Samordna beredskapsplan for anløp av reaktordrivne fartøy til Haakonsvern orlogsstasjon

Samordna beredskapsplan for anløp av reaktordrivne fartøy til Haakonsvern orlogsstasjon Oppfølging etter Øving Hordaland 2015 Fagsamling beredskap Fredrik Arnesen Voss, 27. oktober 2016 1

Om Os kommune frå Midtsiden.no 2

Tilbakeblikk og systematikk Felles plan utarbeidd før øvinga Øving gjennomført 27. oktober 2015 Evaluering gjennomført Konkrete tiltak knytt til scenarioet Generelle utfordringar /erfaringar Rapport av 16. februar 2016 Oppfølging av læringspunkt Endringer i ROS-analyser og planverk Øving, evaluering osb 4

Konkrete tiltak knytt til scenarioet (utdrag frå 13 konkrete tiltak) Utfordring 3 Det er vanskeleg å få kommunane til å utarbeide/revidere atomberedskapsplanverket når det er kjent at planmalen er under revisjon. 5

Konkrete tiltak knytt til scenarioet (utdrag frå 13 konkrete tiltak) Utfordring 6 Det er behov for ytterlegare å tydeleggjere Samordna beredskapsplan for å unngå tvil om rutinar og ansvar. 7

Konkrete tiltak knytt til scenarioet (utdrag frå 13 konkrete tiltak) Utfordring 7 For mange aktørar er for dårleg budd på atomulykker, noko som vil resultere i suboptimal handtering når ting hender. 8

Konkrete tiltak knytt til scenarioet (utdrag frå 13 konkrete tiltak) Utfordring 11 Kommunane har behov for effektive tiltak som kan setjast i verk relativt raskt ved ei atomulykke. Det krev førebuing i forkant av ei hending. 9

Døme på tiltakskort for kommunane 10

Konkrete tiltak knytt til scenarioet (utdrag frå 13 konkrete tiltak) Utfordring 13 Det er ei utfordring å få til eit samordna og eins respons hjå alle aktørane, noko som er viktig for ikkje å spreie unødig frykt i befolkninga. 13

KUs tiltak vs kommunal beredskaplikt Kriseutvalets tiltak (Kgl. res av 23. august 2013): Kriseutvalget skal med støtte fra rådgiverne gi samordnede pålegg i henhold til strålevernloven 16 annet ledd med sikte på å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser Strålevernloven 16: I akuttfasen av en hendelse som beskrevet i første ledd, kan Kongen, uten hinder av myndighetstildeling i andre lover, pålegge statlige og kommunale organer å gjennomføre evakuering, adgangsbegrensning til områder, samt tiltak knyttet til sikring av næringsmidler, herunder drikkevann og beskyttelse av dyr. Kongen kan videre pålegge private og offentlige virksomheter å gjennomføre analyser og innhente opplysninger for vurdering av situasjonen. Etater med oppgaver i atomberedskapen plikter å følge samordnet planverk. 14

Generelle utfordringar /erfaringar (utdrag frå 10 konkrete tiltak) Utfordring 3 Befolkningsvarsling er ei utfordring. Ikkje alle har løysingar, løysingane som finst er ulike osb. 15

Generelle utfordringar /erfaringar (utdrag frå 10 konkrete tiltak) Utfordring 5 Rapporteringskrav (skriftleg og munnleg) er forstyrrande og tidkrevjande, særleg i ein akuttsituasjon, men og lenger ut i ei hending. Det meste av informasjonen finn ein likevel i media. 16

Generelle utfordringar /erfaringar (utdrag frå 10 konkrete tiltak) Utfordring 7 Manglande krav til responstid (og nærvær) gjer at ein ikkje veit når ein kan rekne med at sentrale aktørar er på plass. Det gjer m.a. at ein må nytte unødvendig mykje ressursar på oppfølging av aktørane i den innleiande fasen. 17

Generelle utfordringar /erfaringar (utdrag frå 10 konkrete tiltak) Utfordring 8 Manglande krav til vaktordningar hjå viktige aktørar, m.a. Fylkesmannen og kommunane, gjer at det kan vere vanskeleg å oppnå kontakt, og ikkje minst rask nok kontakt. 18

Oppfølging etter øvinga Viktig at aktørane sjølv følger opp funn og gjer naudsynte endringar i planverk Masteroppgave i risikostyring og sikkerhetsledelse Bjørn Pollestad og Tommy Steinnes. 19

Overføringsverdi til andre scenarioer 20

KUs beredskapsnivåer (nye) Beredskapsnivåer og trinnvis beredskap Prinsippet om trinnvis beredskap benyttes. Trinnvis beredskap betyr at man følger situasjonen, vurderer risiko for konsekvenser og gradvis mobiliserer og responderer avhengig av omfang og alvorlighetsgrad. Tydelige beredskapsnivåer er definert for å sikre at ressursene som brukes i håndtering av en atomhendelse skal være best mulig tilpasset omfanget og alvorlighetsgraden av hendelsen. Beredskapsnivået bestemmes av lederen i KU i samråd med sekretariatet. Det er 3 beredskapsnivåer for atomhendelser. De er som følger: 23

KUs beredskapsnivåer (nye) Nivå 0 På nivå 0 er sannsynligheten for og omfanget av konsekvenser ved en hendelse minimale eller lik null. Hendelsene eller mulige hendelser er av lav alvorlighetsgrad og mindre omfang. Disse vil håndteres og følges opp av Statens strålevern som fagmyndighet gjennom sine respektive fagseksjoner og som sekretariat for KU. Dette som en del av det løpende beredskapsarbeidet til sekretariatet. Den daglige beredskapen utøves gjennom Strålevernets internasjonale nettverk, aktive målestasjoner og døgnbemannet kontakttelefon. KU-etatene holdes orientert og involveres ved behov. 24

KUs beredskapsnivåer (nye) Nivå 1 På nivå 1 er det økt sannsynlighet for konsekvenser av større alvorlighetsgrad og/eller omfang. Situasjonen er uforutsigbar. Det er behov for å øke ressursbruken. Det betyr at Strålevernet som sekretariat for KU bemanner funksjoner i egen stabsorganisasjon med ressurser etter behov. KU holdes orientert og involveres. KU kan bli innkalt ved behov. 25

KUs beredskapsnivåer (nye) Nivå 2 På nivå 2 er sannsynligheten stor for at hendelsen kan resultere i konsekvenser av et større omfang eller en større alvorlighetsgrad. Eventuelt er det allerede kjent at hendelsen får konsekvenser for liv, miljø, helse eller andre viktige samfunnsinteresser. Strålevernet som sekretariat for KU bemanner alle funksjoner i stabsorganisasjonen. KU er involvert og innkalles. 26