Innholdsfortegnelse: Revidert utgave: 12.september 2007.

Like dokumenter
Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

SPOR HANDLINGSPLAN 2009 FOR OMRÅDESATSINGEN VEITVET OG SLETTALØKKA. Veitvet + Sletteløkka Handlingsplan for områdesatsingen 2009 Side 1

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

HVORDAN ARBEIDES DET MED UTFASINGEN AV EKSISTERENDE OMRÅDELØFT I FORHOLD TIL Å FÅ VIDEREFØRT TILTAK MED GODE RESULTATER ETTER SATSINGEN?

OMRÅDELØFT. Veitvet - Sletteløkka

Underveisevaluering av Fjell 2020

Samarbeid og medvirkning i byutvikling

Saker til behandling Sak 29/09 Groruddalssatsingen - handlingsplan Sak 30/09 Deichmanske bibliotek i Bydel Grorud...3

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Bydel Bjerke. Veitvet + Sletteløkka

Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen

Oslo kommune Bydel Grorud. Møteinnkalling 05/09

Informasjon fra bydelsdirektøren Bydelens kommentarer til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om konsekvenser av byrådets budsjettforslag

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

Oslo kommune. Protokoll 2/08

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Groruddalssatsingen. Hva lærte vi og hva vil vi dele?

Dato: Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:

Fagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare

Innhold. Kontakt Norges første kjøpesenter Velkommen til nye Veitvet Senter. s. 12. s. 4. Beliggenhet Sentralt i Groruddalen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 7/13

Økonomiske virkemidler og områdesatsing

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Protokoll 5/13

1 Innledning. Stedsutviklingsprosjekt Hjellum Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Innhold. 1 Innledning

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 7/13

SAMARBEIDSAVTALE. mellom

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/12

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/12

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Lokalsamfunnsmodellen Kort historikk:

Et bidrag til bedre fattigdomsbekjempelse

Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft. Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/12

Prosjektplan Boligsosialt utviklingsprogram i Sandefjord kommune Innhold

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 4/13

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 5/12

Strategisk plan

Thor-Ingar Aasheim (H), Lars Erik Fuglesang (A), Torstein Winger (A), John Olala Omollo (H), Iver Aastebøl (R)

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

MANDAT FOR PROSJEKTGRUPPER NORE OG UVDAL FOR FREMTIDEN

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Handlingsprogram fylkesveger Oppstartmøte 26.November 2015 Anne Karin Torp Adolfsen fylkesråd

Sentrumsutvikling på Saltrød

Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Fjell Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK

Åpent møte om Stedsutvikling Veggli

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 3/12

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 4/13

Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim sammenfatning v/programleder Hilde Våbenø Markussen.

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/13

Region Viken. Ny folkevalgt region?

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Protokoll 1/13

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Møteinnkalling 4/08

Handlingsdel

Om Groruddalssatsingen og medvirkningsprosesser

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

Tiltak/prosjekt Søker Kostnad EK Søkt om Kommentar/begrunnelse/vurdering Innstilling Vedtak ,-

SYKKELBYEN ALTA. Prosjektbeskrivelse

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/12

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Arne Strømøy Arkivsaksnr.: 14/65. Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet

Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Pilar 3 Trivsel og integrasjon Damsgårdssundet

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2012/108 Martin Svingen Refseth 56

Husbanken mars V/ Mary A. Økland Bergen kommune. Kunnskapsreisen

Erfaringer fra Brøset

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Sykkelbyen Jessheim. Handlingsplan Ullensaker kommune Vedtatt i Hovedutvalg for eiendom og teknisk drift 25.

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 4/12

Underveisevaluering av Fjell 2020 Presentasjon for formannskapet 19.september 2017

Åpent møte om Stedsutvikling Rollag

Rapport Følgeevaluering av områdeløft i Groruddalen Underveisrapport

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 5/13

Hvordan sikre grøntstruktur og god uteromskvalitet?

KOMMUNENES OG FYLKESKOMMUNENS ARBEID MED LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING - Hva er fylkeskommunens rolle og hva kan den bidra med? Foto: Inger Johanne Strand

Akkvisisjon av virksomheter til Hamarregionen Søknad om støtte- Nettverk- og klyngeutvikling

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 7/13

Groruddalssatsingen : Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo

Uteområder på Sletteløkka. - Oppsummering av medvirkningsprosess - Prioritering av tiltak - Beskrivelse av utvalgte tiltak - Budsjett og finansiering

Detaljert reguleringsplan for del av Åssiden idrettsanlegg Drammen kommune. Gnr 117 del av bnr 6016 samt 956 og 957

Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/3 Morten Nordlie Kultur- og nærmiljøkomiteen Bydelsutvalget

1. Fylkestinget tar fondsstyrets årsrapport til etterretning 2. Fylkestinget støtter søknad om et nytt VRI program for perioden 2011 til 2014.

Han understreket at det ikke er et spørsmål om staten skal ha en rolle, men hvilken rolle staten skal ha i fremtidige områdesatsinger.

Områderettet arbeid i Trondheim kommune; Områdeløft Saupstad-Kolstad - status og utfordringer - hva bør regjeringen bidra med?

Transkript:

Revidert utgave: 12.september 2007. Innholdsfortegnelse: 1 Innledning:...3 1.1 Områdesatsing...3 1.2 Områdesatsingen på Veitvet-Sletteløkka...3 1.3 Veitvet Sletteløkka; Historie og fakta....4 1.4 Hvorfor Veitvet - Sletteløkka? utfordringer...4 1.5 Behov for mer kunnskap om området...5 2 Mål og mandat:...5 2.1 Overordnet målsetning...5 2.2 Mandat...5 2.3 Organisering...6 2.4 Finansiering...8 3 Innsatsområder:...9 3.1 Kunnskap og informasjon...9 3.2 Demokrati og deltakelse...9 3.3 Utvikling av fire hovedområder:...10 3.3.1 Veitvet aktivitetsområde...10 3.3.2 Sletteløkka...11 3.3.3 Veitvet senter...12 3.3.4 Trafostasjonen...12 3.4 Miljø, sikkerhet og tilgjengelighet...13 3.5 Arrangementer...13 4 Prosjekt og tiltaksliste...14 Bydel Bjerke 2

1 Innledning: 1.1 Områdesatsing Sentralt i Groruddalssatsingen innenfor det området som betegnes som Bolig- by- og stedsutvikling (Programområde 3) står en helhetlig områdesatsing i et område i hver bydel. De utvalgte pilotområdene er valgt av hver bydel, etter politisk behandling i bydelsutvalgene. Fokus i disse fire områdene skal være på opprusting av utearealene i boligområdene og deres nærområder, etablering og opprusting av møteplasser, rehabilitering og modernisering av lokalsentra samt oppbygging av lokal kompetanse og kapasitet innenfor temaet nærmiljø og stedsutvikling. Prosjektperioden settes i første omgang for perioden 2007-2010, og hvor intensjonen er at man skal holde på i 10 år til 2016. Hensikten med områdesatsingens strategi er å konsentrere ressursinnsatsen innenfor et geografisk avgrenset område. En forutsetning for at en områdesatsing skal bli vellykket er lokalt eierskap, forankring og reelt ansvar. Det vil i arbeidet bli lagt betydelig vekt på klare organisatoriske rammer og ansvarsforhold. Husbanken vil være hovedinvestor i en slik satsing og har inngått rammeavtaler med hver enkelt bydel. Rammeavtalene skisserer økonomiske rammer, organisatoriske forhold og overordnede strategiske føringer for arbeidet. Bydelene vil være sentrale drivere ved en slik satsing. Ved gjennomføring av enkeltprosjekter er det en forutsetning å benytte linjeorganisasjonen i Oslo kommune, dvs. at budsjettmessig og operativt ansvar for gjennomføringen vil ligge i den enkelte etat eller i en bydel ut fra gjeldende administrative og politiske delegasjons- og styringssystem. Innenfor områdesatsingen er det utviklet tre delstrategier som legger føringer på hva slags tiltak som skal prioriteres og på hva slags prosesser som ønskes brukt i satsingen. Fokus skal være på tiltak som kan gjennomføres raskt (2007), samtidig som det arbeides langsiktig. 1. Utvikling av gode møtesteder og sentra/næringsarealer i de utvalgte stedene 2. Utvikling av bo- og oppvekstmiljøer 3. Utvikling av lokal kunnskap og ledelseskapasitet for bærekraftig utvikling av delstrategi 1 og 2 1.2 Områdesatsingen på Veitvet-Sletteløkka I Bjerke bydelsutvalgs møte den 14. desember 2006 ble Bydel Bjerkes pilotområde innenfor helhetlig områdesatsing vedtatt. Veitvet og Sletteløkka med utvidelse mot Linderud i programperioden ble valgt ut som geografisk område. Under dette møtet ble også organiseringen av områdesatsingen fastsatt. Det ble vedtatt å nedsette en prosjektgruppe som vil bestå av ressurspersoner fra områdene Veitvet og Sletteløkka, representanter fra organisasjoner som har sitt virke i disse områdene, samt politikere valgt av bydelsutvalget. Bydel Bjerke 3

1.3 Veitvet Sletteløkka; Historie og fakta. Sletteløkka: På oversiden av Trondheimsveien mellom Linderud og Tonsenhagen på vestsiden, og Rødtvet på nordsiden ligger Sletteløkka. Sletteløkka er et boligområde bestående i hovedsak av blokkbebyggelse. Blokkene ble bygget i siste halvdel av 1950-tallet, i starten av den store boligutvidelsen i Groruddalen. Området ligger inntil marka og Krigsskolen ligger i dette området. Til sammen bor det 2108 personer (1.1.2006) på Sletteløkka. Det har foregått et generasjonsskifte og stort skifte av beboere i området, noe som har resultert i endringer i befolkningsstrukturen. Spesielt ser man endringer i antall barn i området og en stor økning i antall personer med annen kulturell bakgrunn. Det har blant annet flyttet mange inn fra Sri Lanka. Veitvet: Området som regnes som Veitvet strekker seg mot øst til friområdet på Bredtvet, mot Tronheimsveien og Sletteløkka mot nord, Østre Aker vei mot sør og Linderud mot vest. På begynnelsen av 1950-tallet bygde Selvaag ut hele området med 1523 leieligheter fordelt på blokker og rekkehus. Selvaags tenkning var revolusjonerende i norsk sammenheng. På Veitvet fikk Selvaag demonstrert sine ideer om rasjonell boligbygging. Han beviste at det var mulig å bygge mange rimelige hus såkalt seriebygging. I 1958 ble Veitvet senter åpnet. Dette ble også bygget av Selvaag. Planen var at det skulle innholde kultur og foretningsdrift i et og samme bygg, noe som også var tilfelle i årene etterpå. Her var det kirke, samfunnshus, bibliotek, ungdomsklubb, og ikke minst en musikkskole. I dag er senteret overtatt av Malling & Co Eiendom, og bare ungdomsklubben og musikkonservatorium er igjen av de nevnte institusjonene. Veitvet opplever også de samme endringene av befolkningssammensetningen som Sletteløkka, noe som har blitt synlig på skolen der andelen med annet morsmål enn norsk har steget enormt de siste årene. I tillegg har man hatt en stor befolkningsøkning uten at det kan begrunnes med utbygging av nye boliger. 1.4 Hvorfor Veitvet - Sletteløkka? utfordringer De store endringene i befolkningssammensetningen som er nevnt har skapt store utfordringer til både skolen, kommune, bydel, frivillige foreninger og til nærmiljøet. I skolen stiller dette store krav til språkundervisning og foreldresamarbeid, og hos bydelen, som blant annet er ansvarlig for primærhelsetjenestene, barnehage, SFO og lokalt kulturarbeid. Dette stiller helt nye krav til organisering, faglige tilnærminger og kompetanse. For aktører i nærmiljøet stiller dette nye betingelser for hvordan man skal og bør organisere borettslag, sameier, idrettslag og andre frivillige organisasjoner. En annen stor utfordring som Veitvet og Sletteløkka står overfor, og som er aller tydeligst for Sletteløkka er behov for nye eller opprustede møteplasser av både fysisk og sosial, samt av formell og uformell karakter. På Sletteløkka er det knapphet på utearealer og lokaler til kultur og foretningsdrift, og det er relativt få områder som kan utnyttes til større møteplasser innendørs eller utendørs. I tillegg mangler Sletteløkka alt av kommunale funksjoner som blant annet skole, barnehage, helsestasjon osv i sitt boligområde. Bydel Bjerke 4

På Veitvet er situasjonen litt annerledes enn på Sletteløkka. Her finnes det både skole, idrettshall, utendørs idrettsplass, SFO og et stort friareale nederst på Veitvet. Også i og rundt Veitvet senter og t-banestasjon er det foretningsdrift, kommunale tjenester og annen aktivitet. Utfordringene på disse stedene er å oppruste og eventuelt omforme disse plassene slik at de samsvarer med de behov og ønsker som dagens befolkning og næringsliv har. En tredje utfordring som Veitvet og Sletteløkka deler er problemer knyttet til miljø- og fremkommelighetsforhold knyttet til dagens trafikksystem. Trondheimsveien skiller Sletteløkka og Veitvet fra hverandre og er både en fysisk og mental barriere. I tillegg genererer Trondheimsveien mye forurensning og støy til de tilliggende boligområdene på begge sider av veien. På Veitvet er det også store utfordringer knyttet til det lokale veinettet. Veitvetveien som går tvers igjennom Veivet er sterkt trafikkert og brukes blant annet som gjennomkjøring mellom Østre Aker vei og Trondheimsveien, noe den tydelig ikke er dimensjonert for. Dette skaper problemer til de nærliggende blokkene og rekkehusene, samt skaper farlige situasjoner for gående. 1.5 Behov for mer kunnskap om området Selv om vi har kunnskaper på flere felter om Veitvet - Sletteløkka, er det behov for å få en mer detaljert kunnskap om området, dets beboere, institusjoner, dets næringsliv og de potensialene og mulighetene som finnes innefor det avgrensede området. Bydel Bjerke ønsker derfor å få til en bredere kartlegging og analyse av området Veitvet og Sletteløkka, gjennom en utvidet stedsanalyse. 2 Mål og mandat: 2.1 Overordnet målsetning Målet er å utvikle et levende bomiljø på Veitvet og Sletteløkka slik at beboerne kan takle utfordringer og problemer som eksisterer eller kan oppstå. Dette skal gjennomføres ved et aktivt stedsutviklingsarbeid basert på lokal forankring og eierskap. 2.2 Mandat Delstrategiene i områdesatsingen utgjør prosjektets mandat: 1. Utvikling av gode møtesteder og sentra/næringsarealer i de utvalgte områdene. Det skal arbeides med utvikling av nærings-, senterfunksjoner og boliger lokalisert til nærkollektivknutepunkt og stasjoner og opprusting av eksisterende og etablering av nye møteplasser, både formelle og uformelle, private og offentlige. Videre skal det innenfor denne strategien arbeides sammen med eierne, kommunale etater og lokalmiljøet om i nødvendig grad å redefinere sentrenes rolle og funksjon og å sikre et mer variert service-, rekreasjons- og kulturtilbud. Flerfunksjonalitet og arealeffektivisering skal vektlegges i sentra og stasjonsnære områder. Teknisk og estetisk opprusting og modernisering av uterom/plasser, bygninger og parkeringsanlegg samt sikring av gode atkomster for gående og syklende skal settes i fokus. I første omgang må det satses på signalprosjekter som fort kan bli synlige. Tiltak som iverksettes skal ha universell utforming. Bydel Bjerke 5

2. Utvikling av bo- og oppvekstmiljøer Innenfor denne strategien skal det arbeides med opprusting av nærmiljøet i boligområdene, dvs. områdene mellom husene og i deres umiddelbare nærområder. Videre utvikling av fellesområder i borettslag/boligsameier er viktig. Grønne ørkener og dårlig vedlikeholdte områder nær husene omgjøres til vakre og mer brukervennlige utearealer for ulike aldersgrupper. Andre aktuelle tema er merbruk av skoler, sikre funksjonelle parkeringsløsninger og skape gode lokale møteplasser. Ved gjennomføring av tiltak skal det vektlegges universell utforming. Det må organiseres bærekraftige drifts- og vedlikeholdsordninger for områdene mellom husene og i nærområdene. Arbeidet må utføres i gode samarbeids- og medvirkningsprosesser mellom beboere, og eierorganisasjoner, jfr delstrategi 1. 3. Utvikling av lokal kunnskap og ledelseskapasitet for bærekraftig utvikling av delstrategi 1 og 2 Grunnleggende for en bærekraftig stedutvikling over tid er at tiltak forankres på bydels-/lokalt nivå og at det utvikles lokal ledelseskapasitet. Lokale ressurspersoner må derfor identifiseres, engasjeres og sikres nødvendig kompetanse. Det må etableres rasjonelle medvirkningsprosesser mellom eiere, brukere og det offentlige for å sikre rask fremdrift. 2.3 Organisering Husbanken er hovedinvestor for områdesatsingen i Groruddalen og har etablert et partnerskap med Bydel Bjerke ved bydelsdirektøren for områdesatsingen i bydelen; Veitvet - Sletteløkka. Bjerke bydelsutvalg vedtar områdesatsingens mål, strategier og handlingsprogrammer, rapporterer til Husbanken og er øverste ansvarlige for områdesatsingen. Bydelsdirektøren har øverste ansvar for koordinering av Groruddalssatsingen generelt og for områdesatsingen spesielt i bydelen. Leder av Resultatenhet for kultur- og miljø er prosjektansvarlig for områdesatsingen og det er engasjert egen prosjektleder med ansvar for operativ iversksetting og gjennomføring av handlingsprogrammet. Husbanken finansierer denne stillingen i første driftsår, for deretter en gradvis nedtrapping av finansieringsandel og overføring av stillingen til bydelen. Bydelsutvalget i Bydel Bjerke har oppnevnt og fastsatt mandat for en egen prosjektgruppe for områdesatsningen. Sammensetningen av prosjektgruppen er valgt ut fra behovet for å skape nødvendig lokal forankring/ partnerskap og bidra til å mobilisere og ansvarliggjøre sentrale lokale aktører i satsingen. Bydel Bjerke 6

Bydelsutvalget Direktør Prosjektgruppa (ledes av prosjektansvarlig resultatsjef kultur og miljø) Prosjektleder: P1 P2 P3 P4 Px Organisasjonskart for områdesatsingen Veitvet Sletteløkka Prosjektgruppa har følgende sammensetning våren/ høsten 2007: Olaug Sortland, beboer Veitvet Shawan Hama, beboer Veitvet Bjørn Håvard Nielsen, Sletteløkka Boligsameie Erik Bjelde, Bjerke storvel Arild Holand, kultur- og oppvekstkomiteen Tom Arvid Fredriksen, miljø- og samferdselskomiteen/ vara; Håvard Pedersen Tove Heggen Larsen, Bydel Bjerke (leder) overtatt av Synøve Bystøl fra høsten 2007. Tron Myrén, Bydel Bjerke, prosjektleder og sekretær for møtene. Observatør er Trude Lund fra Husbanken Bydel Bjerke 7

Prosjektgruppen skal i følge mandatet: a) Lage forslag til handlingsprogram 2007, med tilhørende budsjett b) Hjelpe til med god gjennomføring av tiltakene 2007, herunder bidra til mobilisering av aktuelle aktører og miljø c) Legge til rette for tilfredsstillende informasjon om områdesatsingen i 2007 d) Lage forslag til handlingsprogram 2008 med: Analyse av nåsituasjonen for området Visjon for området Strategier / innsatsområder Prosjekter og tiltak Budsjett Gjennomføringsorganisasjon, herunder vurdering av sammensetning og funksjon til prosjektgruppen. Handlingsplanen 2008 skal være bydelsutvalget i hende innen 7. november 2007 e) Prosjektgruppen skal rapportere fremdriften til bydelsutvalget og avgi rapporter innen de tidspunkter som bydelsutvalget setter Prosjektgruppen kan knytte til seg andre aktører og personer etter behov. Det vil være aktuelt med ulike referansegrupper innenfor enkelte temaer og prosjekter. 2.4 Finansiering Finansieringen av avtalen mellom Husbanken og Bydel Bjerke består av fire deler: 1. For år 2007 bevilger Husbanken en ramme på inntil 4 millioner kr til Bydel Bjerke for gjennomføring av prosjektet områdesatsing Veitvet - Sletteløkka. a. Inntil 1 mill kr vil bli stilt til rådighet til gjennomføring av utvikling av handlingsplan. b. Inntil 3 mill. kr vil bli stilt til umiddelbar rådighet etter at Husbanken har gjennomgått forslag til handlingsplan. 2. Husbanken bevilger i tillegg til rammebevilgningen fullfinansiering av prosjektlederstillingen i prosjektet første driftsår. Bydel Bjerke vil gradvis overta finansieringen av stillingen og vil i fjerde driftsår finansiere stillingen i sin helhet. (Husbanken 67%, 33% og 0%) 3. Husbanken vil i tillegg til rammebevilgningen også finansiere utvikling og gjennomføring av opplegg knyttet til a. prosesstøtte og erfaringsformidling b. prosjektledelse c. følgeevaluering 4. Husbanken vil i tillegg til overnevnte økonomiske ramme til den spesifikke områdesatsingen i Veitvet - Sletteløkka, disponere en økonomisk ramme i størrelsesorden 10-15 mill. kr som kan benyttes etter søknad til medfinansiering av større investerings- og utviklingsprosjekter i områdesatsingene i alle de fire bydelene. a) I tildelingen av midler fra denne rammen vil det bli lagt vekt på prosjektenes kvalitet og ikke likefordeling mellom bydelene. b) Det vil fra Husbanken sin side bli fastsatt faste søknadsfrister for søknad om midler fra denne fellespotten. Bydel Bjerke 8

3 Innsatsområder: Bydel Bjerke har laget en inndeling bestående av 6 temaer eller innsatsområder. Disse vil utgjøre prosjekter med en egen prosjektorganisering. 3.1 Kunnskap og informasjon Beskrivelse En viktig forutsetning for å lykkes med en helhetlig områdesatsing er å få fatt i all tilgjengelig kunnskap om området, samt innhente ny kunnskap. I den sammenheng ønsker man å få gjennomført en omfattende kartlegging av både fysiske, kulturelle, sosiale sider med området og dets omgivelser, beboere og andre aktører som virker i området. Det vil derfor bli gjennomført prosessorientert og deltakerfokusert stedsanalyse. (Se egen beskrivelse og bestilling av stedsanalyse). I tillegg er det enkelte andre tiltak som også skal være med på øke kunnskapen om området og kunnskap andre områder med liknende utfordringer. En annen viktig forutsetning for å lykkes med dette prosjektet er at beboerne og andre interessenter blir informert om områdesatsingen, og enkeltprosjektene i satsingen. Det er derfor viktig å ha en systematisk og gjennomtenkt strategi for dette informasjonsarbeidet. I dette arbeidet bør det også gjøres et arbeid for å vise fram resultater av tiltakene i områdesatsingen. Dette er ikke minst viktig i det langsiktige arbeidet med omdømmebygging for Veitvet - Sletteløkka og Groruddalen som helhet. Mål: Bydelen har oppdaterte kunnskaper, som grunnlag for valg av gode strategier for utvikling av området, herunder valg av strategi for informasjon og kommunikasjon. Tiltak 2007: Prosessorientert stedsanalyse Studietur Utviklings av informasjonsstrategi og markedsføring Informasjons- og mobiliseringsarbeid + materialer. 3.2 Demokrati og deltakelse Beskrivelse: Beboernes engasjement, innflytelse og deltakelse er sentral del i både områdesatsingen og Groruddalssatsingen. Økt demokratisk delaktighet er både et mål og et middel i den helhetlige områdesatsing for Veitvet og Sletteløkka. For å lykkes i dette arbeidet er det behov for å knytte sterke bånd til lokale ressurspersoner. Disse blir viktige for å kunne mobilisere alle grupper i befolkningen. Sentralt i arbeidet med å skape engasjement og deltakelse er det store foreningslivet som eksisterer i Bydel Bjerk og Veitvet Sletteløkka. Flere av foreningene og lagene opplever for tiden store utfordringer i forhold til drift og eksistens. Dette kommer av at rammebetingelsene har blitt endret som følge av den generelle samfunnsutviklingen og lokale endringer knyttet til endringer i befolkningssammensetning i området. I den sammenheng er det nødvendig å se på rammebetingelsene og organiseringen av foreningene og lagene for å finne mulige løsninger på de utfordringene man står ovenfor. Bydel Bjerke 9

Å bryte ned de barrierer man finner mellom forvaltningen (bydel), politikerne og beboerne er et viktig mål og resultat av økt engasjement, innflytelse og deltakelse fra beboere i området. Å nå disse målene blir viktig for å skape et godt tillitsforhold til områdesatsingen som prosjekt og de som jobber med det. Dette er igjen en suksessfaktor for hele satsingen. Mål: Økt demokratisk deltakelse, engasjement og ansvarstaking blant alle befolkningsgrupper i området Tiltak 2007: Stikk-innom ; Prosjekt- og foreningskontor Kurs- og opplæringsvirksomhet for beboere og foreninger Demokrati- og valgkonferanse Etablere kvinnenettverk Ungdomskonferanse Mulige tiltak for 2008: Kulturtolker 3.3 Utvikling av fire hovedområder: Prosjektet ønsker å fokusere spesielt på fire konkrete områder eller bygninger. Dette er områder som har spesiell funksjon i området, stort potensial som møteplass, eller som har konkrete utfordringer og behov. De fire er Veitvetparken, Sletteløkka boligområde, Veitvet senter og trafostasjonen ved Veitvet skole. Mål: Kort sikt: Iverksatt og gjennomført oppryddingsarbeid, vedlikehold og mindre nye tiltak, samt igangsatt arbeid for større prosjekter med mulighetsbeskrivelser og utviklingsplaner. Lang sikt: Skape nye og utvikle nye møteplasser i løpet av prosjektperioden, som gir en varig heving av bo- og nærmiljøet. 3.3.1 Veitvet aktivitetsområde Beskrivelse: Veitvet aktivitetsområde er et parkdrag som strekker seg på nedsiden av Veitvet skole. Området består av en turvei D6 med friarealer på siden. I den vestlige enden ligger Veitvet Sporstsklubbs idrettsanlegg bestående av kunstgressbane, tennisbaner og et nedbrent klubbhus/garderobeanlegg. I den østlige delen finner man en lekeplass en større gresslette og lokalene til Veitvet kulturhus og SFO. For noen år siden ble det satt i gang et medvirkningsarbeid mellom beboere, skole, idrettslag, Kultur- og idrettsetaten og Bydel Bjerke. Resultatet var at det ble dannet en forening kalt Veitvetparkens venner og det ble gjennomført tiltak som blant annet et større lekestativ, benker, grillplass, treplanting med mer. Mange av tiltakene ble gjennomført på dugnad. I tillegg til de konkrete tiltakene er det blitt utarbeidet en helhetlig plan for hele parken. I de siste årene har både Veitvetparkens venner og samarbeidet ligget nede. Siden arbeidet md Bydel Bjerke 10

Veitvetparken ble påbegynt ser man en del forfall på det som da ble utført. Hovedoppgaven for 2007 vil være å ta unna dette vedlikeholdsetterslepet, samt påbegynne arbeidet for å sluttføre de planene som foreligger, med eventuelle endringer som viser seg nødvendig. Seinere i arbeidet er det et stort behov for å oppgradere idrettsanleggene på området. I den sammenheng må eiendommen Østre Aker vei 100 som ligger inntil parken knyttes til den helhetlige utviklingen av området. Tiltak 2007: Generell opprustning og vedlikehold. Grillplass Lekeplassutvidelse; 1 6 år Ny samdvolleyballbane Revisjon av den helhetlige planen for område og detaljprosjektering Mulige tiltak for 2008 eller senere: Vinterlekeplass Nytt klubbhus/ forsamlingshus Lysmaster til fotballbanen Ny flerbrukshall/ opprusting av gammel hall 3.3.2 Sletteløkka Beskrivelse: På Sletteløkka er det knapphet på utearealer og lokaler til kultur og foretningsdrift, og det er relativt få områder som kan utnyttes til større møteplasser innendørs eller utendørs. I tillegg mangler Sletteløkka alt av kommunale funksjoner som blant annet skole, barnehage, helsestasjon osv i sitt boligområde. Disse funksjonene ligger spredt omkring i bydelen. Barna i området er fordelt på tre skoler: Veitvet, Tonsenhagen og Rødtvet. Området har heller ingen tilgjengelig idrettsplass eller idrettshall. Dette eksisterer inne på Krigsskolens område. Et samarbeid med Krigsskolen om bruk av eksisterende fasiliteter kan være en mulighet, men også muligheten for frigjøring av areal innefor Krigskolens område kan være aktuelt. Sletteløkka har også en annen stor utfordring som nærmiljø. Boligområdene er fysisk atskilt med en veisperring, hvor en del av boligområdene ligger utenfor bompengeringen. I første omgang foreslås det tiltak som ser på mulighetene som ligger på sameiets område og mindre arealer som kommunen forvalter. I tillegg foreslås det å fokusere på tilgjengeligheten til og fra Sletteløkka. Fokus blir derfor det første året på innkjøringen fra Linderud og undergangen mellom Veitvet og Sletteløkka under Trondheimsveien. En viktig oppgave for å få til gode prosesser både i prosjektet og ellers, er at alle grupper av befolkningen deltakere i utviklingen av nærmiljøet sitt. Med sin høye andel med annen kulturell bakgrunn foreslås det å opprette en nærmiljøkoordinator i midlertidig stilling. Målet er at oppgavene til nærmiljøkoordinatoren blir overtatt av frivillige i området. Bydel Bjerke 11

Tiltak i 2007: Minipark porten til sletteløkka ; ved atkomst til Sletteløkka Vedlikehold og oppgradering av uteområdene Opparbeide leke-/møteplassplass hos sameie Beplantning Mulige tiltak for 2008 eller senere: Møte og rasteplass i tilknytning til markainngangen Aktivitetssenter på Sletteløkka Barnehage(r) på Sletteløkka Skole på Sletteløkka Nærmiljøkoordinator på Sletteløkka Leie /disponere arealer og fasiliteter av Krigsskolen 3.3.3 Veitvet senter Beskrivelse: Veitvet senter har behov for både en oppgradering og en utvikling etter at senteret har store utfordringer som følge av stor konkurranse fra flere større sentre i området. En strategi er å gå forhandlinger med Malling & Co for å se på muligheter for utvikling av Veitvet senter til en sentral møteplass for kultur og nærmiljø og offentlige tjenester. Tiltak 2007: Mulighetsstudie om Veitvet senter Samarbeid med sentereier og andre interessenter om utvikling av senteret. Mulige tiltak for 2008 eller senere: Vedlikehold, oppgradering og utvikling av senteret. 3.3.4 Trafostasjonen Beskrivelse: Like ved Veitvet skole står en trafostasjon som ikke er i bruk. Dette er en veldig spennende bygning med mulighet for utvikling av en møteplass ikke minst for barn og unge. Første skritt blir å gå i samtaler/ forhandlinger med eier om kjøp eller leie av trafostasjonen ved Veitvet skole, for å utvikle bygget til et aktivitetshus. I tillegg er det behov for å komme i kontakt med Veitvet skole og utdanningsetaten for et mulig samarbeid. Tiltak 2007: Mulighetsanalyse av trafostasjonen Gå i samtaler/ forhandlinger med eier om kjøp eller leie Mulige tiltak for 2008 eller senere: Leie eller kjøpe trafostasjonen Pusse opp og bygge om for bruk Fylle opp med nye aktiviteter Bydel Bjerke 12

3.4 Miljø, sikkerhet og tilgjengelighet Beskrivelse: Området Veitvet Sletteløkka har tydelige miljøutfordringer knyttet til trafikk. Den største utfordringen finnes i Trondheimsveien som deler Sletteløkka og Veitvet. Så lenge det ikke foreligger noen tidsplan for nedbygging av Trondheimsveien til lokalvei, er det store behov for støyskjermingstiltak langs veien. I tillegg til denne veien er det også store utfordringer på den lokale veien Veitvetveien. Dette er skolevei med til tider smale og dårlige fortau, og som forbindelsesvei mellom riksveiene Trondheimsveien og Østre Aker vei. Her er det behov for trafikksikkerhetstiltak. Veitvet og Sletteløkka har relativt god tilgjengelighet til kollektivtransport. Derimot er det stor slitasje på bussholdeplasser og Veitvet t-banestasjon. Det er klare behov for en opprustning av alle holdeplasser i området og gjøre de tilgjengelige. Universell utforming eksisterer ikke i dag og må ligge til grunn. Tilgjengeligheten til friområder og marka er ikke de beste for alle steder i satsingsområdet. Dette gjelder spesielt for områdene på nedsiden av Trondheimsveien. Både fysiske og mentale barrierer må bygges ned. Arbeidet må sees i sammenheng og koordineres med Programområde 1; «Miljøvennlig transport» og Programområde 2; «Alna, grøntstruktur, idrett og kulturmiljø» i Groruddalssatsingen. Finansieringen vil i de fleste prosjektene og tiltakene ligge hos ansvarlige etater i kommune og stat gjennom Programområde 1 og 2. Mål: Ivareta områdets og beboernes krav til trafikksikkerhet, tilgjengelighet og bærekraftig miljø. Tiltak 2007: Ingen konkrete tiltak i 2007, men skape god kontakt og samordning med andre etater. Mulige tiltak for 2008 eller senere: Tilgjengelighet til t-banen og holdeplasser Undergangen mellom Veitvet og Sletteløkka Økt tilgjengelighet til Bredtvetområdet Turvei/ undergang mellom Veitvet og Rødtvet Tilgjengelighet til marka Miljøtiltak langs Trondheimsveien Trafikksikkerhetstiltak i Veitvetveien Opprustning av friområder i borettslagene på Veitvet 3.5 Arrangementer Arrangementer er et viktig virkemiddel i områdesatsingen for å kunne nå de overordnede målene i områdesatsingen. Hensikten er tredelt: 1. Virkemiddel for å kunne mobilisere lokalbefolkningen og andre aktører i området, som igjen vil kunne føre til bedre samarbeid mellom bydelen, lokale foreninger, næringsliv og beboere. Bydel Bjerke 13

2. Å skape arrangementer som vil kunne profilere Veitvet Sletteløkka som noe positivt. 3. Å markere begivenheter og resultater av Områdesatsingen og Groruddalssatsingen. Tiltak 2007: Veitvetuka Veitvet kulturkafé Vinteraktivitet Fest på løkka 4 Prosjekt og tiltaksliste I listen under er prosjekter, delprosjekter og enkelte konkrete tiltak listet opp. Listen innholder Gds-nummer som er prosjektnummer i Groruddalssatsingen, prosjektleder for det enkelte prosjekt, budsjett for de enkelte kostnadsstedene/ prosjektene, samt budsjett for enkelte delprosjekter og tiltak. Prosjektoversikt Områdesatsingen Veitvet - Sletteløkka: Prosjektnavn Gds-nummer: Kostnadssted Prosjektleder Budsjett Budsjett for delprosjekt og tiltak Områdesatsingen - program 3.2. 77496 Tron 650 000 Stedsanalyse 3.2.1. 77500 Sidsel 850 000 Demokrati og deltakelse 3.2.2. 77499 Tron 900 000 Delprosjekt: "Stikk innom" 3.2.2.1. 77499 Tron 725 000 Tiltak: Kvinnenettverk 3.2.2.2. 77499 Tron 15 000 Tiltak: Ungdomskonferanse 3.2.2.3. 77499 Arild Sørum 15 000 Tiltak: Kurs og opplæring - frivillige 3.2.2.4. 77499 Tron 100 000 Tiltak: Valgkonferanse 3.2.2.5. 77499 Tron 45 000 Veitvet aktivitetsområde 3.2.3. 77497 Sidsel 1 250 000 Sletteløkka 3.2.4. 77498 Sidsel/Tron 650 000 Delprosjekt: Minipark 3.2.4.1. 77498 Sidsel 100 000 Delprosjekt: opprustning og møteplass 3.2.4.2. 77498 Sidsel/Tron 550 000 Veitvet senter - utvikling 3.2.5. 77501 Tron 0 Trafostasjonen 3.2.6. 77502 Sidsel 0 Arrangementer 3.2.7. 77503 Trude Mette 300 000 Delprosjekt: Veitvetuka 3.2.7.1 77503 Trude Mette 200 000 SUM 4 600 000 Bydel Bjerke 14