Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov?

Like dokumenter
Forholdet til annen lovgivning: Overordnet lov?

Naturmangfoldloven. Ole Kr. Fauchald 1

Byggesaksbehandling. Læringskrav ikke spesielt nevnt! Når trenges byggetillatelse?

Rettsmidler. Domstolsprøving. Forvaltningsklage. Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage. Ole Kr. Fauchald 1

Rettsmidler. Domstolsprøving. Forvaltningsklage. Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage. Ole Kr. Fauchald 1

Sakens opplysning Bringe på banen andre interessenter Tvinge til eksponering og å presentere alternativer Refleksjon over kompenserende tiltak

Saksbehandling i miljøsaker

Rettsmidler. Domstolsprøving. Forvaltningsklage. Nemd, Sivilomb. Internasjonal klage. Ole Kr. Fauchald 1

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Fylkesmannen i Nordland Naturmangfoldloven kap V - Områdevern. Kjell Eivind Madsen 1

Forurensningsloven. Ole Kr. Fauchald 1

Vannressursregulering

Besl. O. nr ( ) Odelstingsbeslutning nr Jf. Innst. O. nr. 100 ( ) og Ot.prp. nr. 52 ( )

Lov om forvaltning av naturens mangfold

Naturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Plansamling, Hamar,

INNHOLD. LOV nr 100: Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

FAST EIENDOMS RETTSFORHOLD

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Fylkesmannen i Hedmark. Åkersvika naturreservat grensejustering, forvaltningsplan

Ny naturmangfoldlov. Presentasjon av hovedpunktene i lovforslaget. Prosjektleder Torbjørn Lange, Miljøverndepartementet Vettre,

Erstatningsreglene ved områdevern etter naturmangfoldloven. Seljord, 20. september 2010 Adv. Christian Reusch

Artsforvaltning, prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Kristin Thorsrud Teien, MD Halvdagsseminar

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Forurensningsloven. Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» Ole Kr.

Informasjonsskriv om naturmangfoldloven

Mineraler vår nye oljealder?

Kapittel I Formål og virkeområde mv. Kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Vannressursregulering

Innst. O. nr ( ) Innstilling til Odelstinget fra energi- og miljøkomiteen

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Oversikt over forelesningene

Nasjonale rammer for forvaltning av verneområder sentrale føringer. Kompetansedager Dombås april 2016, Arnt Hegstad

Rammer for forvaltning av verneområder. Kompetansedager Sogndal 4. april 2016, seniorrådgiver Hege Langeland

Vannressursregulering

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Oversikt over forelesningene

Hjemmel for skjøtsel av verneområder og tilbakeføring/retting i naturmangfoldloven. Tone Standal Eriksen, Trondheim

Oversikt over forelesningene

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

3) Kompetanseplassering

Del 2: Juridisk, administrativ og økonomisk vurdering

Lovstudier hva er formålet?

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Vannressursregulering

Forelesningsoversikt. I dag: Virkemiddelperspektivet og forurensningsloven

Vannressursloven. Læringskrav: Hovedtrekkene ved rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av vassdrag med særlig vekt på miljøhensynet

Seniorrådgiver Morten Gluva

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 5: Vassdragsforvaltning og prosessuelle temaer, samt oppsummering av overordnede temaer

Lovstudier hva er formålet?

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

Lovstudier hva er formålet?

Vedtak etter naturmangfoldloven og verneforskrifter. Grotli 10. juni 2013 Line Novstad og Marte Eliasson

Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven


Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Storsalamander og virkemidler

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Opplegget videre. Generelle temaer. Spesielle temaer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Innhold. Forord til første utgave Forord til femte utgave... 6

Grunneiers rolle i forbindelse med vern

Litt generelt. Litteratursituasjonen:

Artsforvaltning, fremmede organismer og utvalgte naturtyper. Kristin Thorsrud Teien, MD Bondelaget, Gardermoen

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Artsforvaltning, høstbare arter. 28. april Christian Geving Fylkesmannen i Vestfold

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Opprettelse av verneområder etter naturmangfoldloven

Vernet natur? Hva er det og hvorfor er den det? Hva må vi passe på? Olav Thøger Haaverstad Klima- og miljøvernavdelingen

Forord Kapittel 1 Innføring i miljøforvaltningsrett Kapittel 2 Ti «grunnproblemer» i miljøretten

Ot.prp. nr. 52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Arbeidet med naturmangfoldloven er det største og mest spennende lovarbeidet jeg har vært med på.

Forvaltningsrett: Enkeltindividet møter offentlig myndighetsutøvelse Fokus på:

2) Inndeling i soner. Ole Kr. Fauchald 1

Naturmangfoldloven. LOV , nr 100. Om politianmeldelser etter naturmangfoldloven tips til anmeldelser, og konkrete eksempler.

Virkemiddelperspektivet

Forelesningsoversikt. Dag 1: Begrepsavklaring, plan- og bygningsloven. Dag 2: Plan- og bygningsloven. Dag 3: Naturmangfoldloven

Områdevern og markaloven. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015

Forelesning i miljørett

Læringskrav: «Rettslige virkemidler og rammer for kontroll med utslipp av forurensning, herunder klimagasser» (ikke avløp og avfall)

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Litt generelt. Pensum: Opplegget:

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Restriksjoner overfor igangværende virksomhet - i reguleringsplan / kommuneplan

Rammeverket, naturmangfoldloven og verneforskrifter. Storjord 23. mai 2016 Marit Doseth

Kurs i forvaltningsrett. Av Marius Stub

Ny naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.

Hva er naturmangfold?

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Reguleringsbestemmelser

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I NATURMANGFOLDOVEN OG NATUROPPSYNSLOVEN

Høringsuttalelse til NOU 2004:28 Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold

Naturmangfoldloven og vurderinger etter 7-12

Transkript:

Naturmangfoldloven Læringskrav Rettslige virkemidler og rammer for forvaltning av naturmangfold gjennom områdevern etter naturmangfoldloven Hovedtekkene i reglene om artsvern etter naturmangfoldloven Forholdet til annen lovgivning: «Overordnet» lov? Virkemiddel for å sikre nasjonale og langsiktige mål De generelle prinsippene og aktsomhetsplikten i kap. II Kvalitetsmål i 4 og 5, hjemmel for kvalitetsnormer i 13 Pbl: koordinerende og politisk verktøy, nml: retningsgivende Anvendelsesområde: Marin tematikk, nml 2 Legalitetsprinsippet Krav om hjemmel for å gripe inn i privat eiendomsrett Aktsomhetsplikten i 6 Ole Kr. Fauchald 1

Verneområder Ikke «speilvending» (automatisk vern) Må ha positivt vedtak om vern av konkrete områder Bruk av verneplaner for å identifisere og prioritere mellom aktuelle områder (barskogplanen, marine verneområder) Fritt skjønn når minstevilkår er oppfylt Men kap. VI om utvalgte naturtyper Forholdet til annen lovgivning overlapp Pbl: 41, 2. ledd landskapsvernområder og hensynssoner, 53(4) utvalgte naturtyper Hvordan gå fram når man søker tillatelse? 48 tredje ledd All lovgivning: 49 Alternative rettsgrunnlag for områdevern Reguleringsplan (pbl 12-5 nr. 5), marint vern (havressursloven 19), skogvern (skogbruksloven 13) Ole Kr. Fauchald 2

Opprettelse Vernekategorier 35-39 Nasjonalpark, landskapsvern, naturreservat, biotopvern, marine verneområder Forholdet til IUCN-kategoriene Ikke fritt velge hva slags type vern, avhengig av områdets karakter og vernets strenghet Domstolsprøving lovtolkning/subsumsjon, Rt. 1986/199, 1995/1427 Lovfestede rammer for aktiviteter i områdene Vernevedtak: Forskrift og enkeltvedtak ( 34 første ledd) Generelle rammer i målbestemmelsene, prinsippene i kap. II og 34 Konkrete rammer i spesialbestemmelsene: forvaltningspraksis og retningslinjer for skjønn Rettet mot grunneiere, rettighetshavere og allmennheten Ole Kr. Fauchald 3

Forvaltning «Verneplan», «forvaltningsplan» og «skjøtselsplan» Hvilken rolle har planene? Skjøtsel 47 Grenser for skjøtselstiltak i forhold til grunneierinteresser Ikke påleggshjemmel overfor private, se 47 Dispensasjonsadgang 48 Dispensasjon fra vernevedtak, supplert av unntaksadgang Adgang til å stille vilkår Status og utfordringer I ca. 2 av 5 verneområder er verneverdier truet Lokalforvaltningsreform Utarbeidelse av forvaltningsplaner Internasjonalt vern 40 Verdensarvkonvensjonen, Ramsarkonvensjonen, Bern-konvensjonen Ole Kr. Fauchald 4

Erstatning Adgang til erstatning, 50 Vesentlig endret og et klart unntak fra Grl. 105 «eier eller rettighetshaver» «vanskeliggjøring av igangværende bruk» (Rt 1988/890) Forholdet mellom «igangværende» og «påregnelig» Grunnvilkår: Årsakssammenheng Vesentlighetskrav? Totalvurdering av eiendommen? Utmåling Betydningen av prosessuelle regler, 51 Tap for «igangværende bruk» Utgangspunkt i bruksverdi. Tilpasningsplikt? (Rt 2006/720) Salgsverdi og differanseprinsippet Særregelen i pbl 15-3 Ole Kr. Fauchald 5

Summegrupper Er det lov å samle kvist og skjegglav til juledekorasjoner i et naturreservat? Kan ferdsel forbys i deler av en nasjonalpark? Ole Kr. Fauchald 6

Artsvern «speilvending»? Ikke automatisk vern: 15 og prioriterte arter Skille «ramme» for / «fordeling» av uttak Nml som rammelov? Spesialitetsprinsipp? Spesiallovgivning: viltl., havressursl., skogbruksl., fiskerilovgivning Forvaltningsmålene i 4, 5 og 15 generelle Noen arter som ikke er «verdige»? Kunnskap, «skadelige» organismer, fremmede arter «Høstingsverdig overskudd»: vilt, laks, ferskvannsfisk ( 16) + hvis skade «Truer bestanden»: virvelløse dyr, sopp, viltlevende planter ( 15, 20 og 21) + hvis skade Ikke regulert: marine organismer ( 15 i.f.) Ole Kr. Fauchald 7

Prioriterte arter «Rettsfakta» ( 23) Vilkår for å bruke hjemmelen? Pliktige hensyn? Prosessuell plikt enkeltvedtak? Konstruere handlingsplikt? «Rettsfølge» ( 24) Hvor stor grad av skjønn 1. ledd a), b) og c) Virkninger i relasjon til annen lovgivning parallell til områdevern? Funksjonsområder: «vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk» Dispensasjonsadgang 5. ledd Klage eller domstolsprøving? Ole Kr. Fauchald 8

Traktatforpliktelser CBD: generelle forpliktelser Bernkonvensjonen Hvilke arter må vi sikre Når kan vi felle skadedyr? CITES: handel med truede arter Konvensjonen om migrerende arter Spesifikke beskyttelsesforpliktelser Protokoller og «soft law» vedtak Ramsar-konvensjonen Er vår form for «speilvending» tilstrekkelig? Ole Kr. Fauchald 9