Utvikling av priser og teknologi

Like dokumenter
Energi, klima og miljø

WEO-2011 Energitrender til februar 2012 Marita Skjæveland

The new electricity age

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Hvorfor er Norge en klimasinke?

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

ENERGIX Batteri. Andreas Bratland

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Fremtidens energikilder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

LOs prioriteringer på energi og klima

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Endring av ny energimelding

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Christine Molland Karlsen

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Energy Roadmap Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Solenergi- en lønnsom affære?

GLOBALE ENERGITRENDER OG NORSKE MULIGHETER. Statkrafts Lavutslippsscenario Kjetil Lund

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Enova som bidragsyter i utviklingen av offshore vindkraft. Energirådet 12. november 2007

Uttak av energi fra tidevann og havstrøm

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Elektrisitetens fremtidsrolle

Gass er ikke EUs klimaløsning

Fornybardirektivet et viktig redskap

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Framtiden er elektrisk

our values predictable driving results change makers working together May 2013 page 1

Offshore vindkraft og elektrifisering: Nordlege Nordsjø som pilotområde? Førde,

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen

ofre mer enn absolutt nødvendig

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Det grønne skiftet er i gang. Martin Kirkengen, IFE 25/2 2014

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Hydrogen Den neste norske suksesshistorien? Martin Kirkengen IFE

Trenger vi CO 2 -håndtering for å takle klimautfordringene?

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Statkraft Agder Energi Vind DA

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

MOT LYSERE TIDER. Solkraft I Norge Fremtidige muligheter for verdiskaping

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

IEAs rapport til G20 om Hydrogen. Jostein Dahl Karlsen CEO, IEA Gas and Oil Technology Collaboration Programme, IEA GOT

Det Grønne Skiftet Hva er det, når kommer det og hva innebærer det

BIODRIVSTOFF OG MATVARESIKKERHET, SYSSELSETTING I LANDBRUKET OG ANDRE EFFEKTER

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Behov for (elektrisk) energilagring

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk"

Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet

Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017

Bærekraftig og klimanøytral

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi

CO 2 -håndtering har den en fremtid?

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen

Energilandskapet i endring

Fremtidens fornybare energikilder hva gjør Statkraft?

SET konferansen 2011

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

Finansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway

Ny fornybar kraftproduksjon

Kjelde: Senter for fornybar energi, NTNU-ife-SINTEF J. Hals, Fornybar energi frå havet

Klimaproblemer etter min tid?

Smartgridkonferansen Lars Erik Olsen Teknisk sjef ASKO VESTBY

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Sol på norske tak, skal vi stimulere til det? Norges Energidager Jan Bråten, sjeføkonom

NVE s VINDKRAFTSEMINAR

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Transkript:

Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009

Status fornybar energi 2008 2

Installert effekt fornybar kraft i 2008 Total i 2008: 280 GW 75% økning siden 2004 Ny kapasitet i 2008: 80 GW I USA og EU ble det i 2008 installert mer ny fornybar kraft enn nye fossile kraftverk. Historisk milepæl 3

Mulig scenario for energimiks frem til 2100 4

Hvor kommer energien fra? devann Vind geoenergi rnekraft Bio kke fornybart {29A025FD-5D06-44F9-B59D-8F69C753775E} {25331B06-A3A3-41C7-B828-6C452BBF357C} Sola {883ACB06-C6EC-4421-9467-F698CEA3B707} {76D3EEE5-2430-4A4E-94A3-D8BC52192EEC} Jorda {DBB4129B-03D3-4D25-A115-A02E11D96F37} {20CA0871-29BA-4082-9BE6-4E145D0D55A8} Nukleær {B7449695-3416-46D0-8128-710EE7BD7CE4} Månen Nukleær {5108D0F3-2BB5-4CEA-89B7-690E2AFA7A14} {2A74C049-BE9E-40AE-A0DD-192AC04036F5} Fornybart {537E6B7A-77E9-49C5-893D-1A05ED4EA18B} Fornybart Fossil {A2FABC38-8439-48CB-B8A5-395752E6B8D6} {44FEC8E4-6A27-44F9-92F3-1937A9F0EF93} Sol {49D90920-7B54-48DA-A463-A8377DF35B2F} Bølger Kull {98442ED3-7F7F-4015-BA65-695EFE896456} Olje Gass 5

Solenergi til varmeformål Installert kapasitet 2008: 145 GWth 15 % økning fra 2007 Kina står for ca. 70% I Tyskland ble det installert ca. 200 000 anlegg i 2008 Mål for Europa (ETP-RHC): - 1 m2 per innbygger i 2030 Priser ifølge IEA 2007 Sør Europa: 5-12 ct/kwhth Sent. Europa: 7-16 ct/kwhth www.kanenergi.no 6

Solceller (PV) Installert effekt for nettilkoblede anlegg økte med 70 % fra 2007 til 2008. Totalmarked vil øke med 20 % Prisen vil falle ytterligere i 2010 Trender: Flere bygningsintegrerte anlegg Andel tynnfilm solceller vil øke Storskala PV kraftanlegg Modultype, opprinnelse / Wp Utvikling fra jan til aug Krystallinsk, Europa 2,16-32,3% Krystallinsk, China 1,79-39,3% Krystallinsk, Japan 2,18-31,0% Tynnfilm CdS/CdTe 1,55-26,2% Tynnfilm a-si/µ-si 1,63-26,2% 7

Soltermiske kraftverk - CSP Soltårn: Virkningsgrad på ca. 20 28 % Parabolske trau: 15-22 % Ved utgang av 2008: 420 MWel installert Parabolske trau er utprøvd teknologi Soltårn anlegg er under rask utvikling Mulighet for energilagring Er i dag rimeligere enn PV Produksjonskostnader i dag: 0,15 0,23 /kwh Desertec industrisamarbeid: www.desertec.org Målsetning: 15% av elektrisitetsbehov i EU En del av en helhetlig energiløsning mellom EU og Nord-Afrika 8

Potensielle markeder for soltermiske kraftverk Første anlegg i Egypt i 1914 9

Vindkraft Største bidrag til ny fornybar kraft (uten stor vannkraft) Har økt med 29 % de i 2008 Installert kapasitet har økt fra 48 GW i 2004 til 121 i 2008 Installert vannkraft i Norge ca. 28 GW Forventet årlig vekst på 15-20 % de neste fire årene. 12000-15000 kr/kw installert effekt Produksjonskostnader i Norge 40-50 øre/kwh (Enova 2007) Investeringskostnader økte med ca. 40% fra 2005-2007 deretter stabilisert. Skaper konflikter mange steder 10

Vind - havbasert To hovedtyper: Bunninstallasjon Flytende UK leder offshore sektor Installert kapasitet i 2008 i EU 1500 MW I 2008 5 nye vindparker på 341 MW. Flere land kommer etter Norge første i verden med fungerende fullskala demo (Hywind utenfor Karmøy, StatoilHydro) 11

Biodrivstoff Etanol (eks. E85) Biodiesel Produksjonsøkning på 34 % for 2008 Produksjonsøkning på 34 % for 2008 En seksdobling siden 2004 Biogass Oppgradering fra biogass til biometan Annen generasjons biodrivstoff Etanol BTL 12

Biodrivstoff fra alger Stort potensial Mange prosjekter Foreløpig kostbart 13

Energi fra havet Bølgekraft Portugal har verdens første kommersielle bølgepark Tre Pelamis P-750 maskiner som produserer 2,25 MW I neste fase skal parken utvides til 25 MW Mange ulike konsepter, men få kommersiell utprøvd. Tidevann Potensial anslått til 3000 GW, men kun 3% i områder hvor forholdene ligger til rette for kraftproduksjon. I UK planlegges verdens største anlegg med 2 GW gjennomsnittlig effekt 14

Energibruk i historisk perspektiv Bruk av fossil er kun en kortvarig periode Behov for utnyttelse av nye (gamle) energiformer 15

Hvorfor er vi så avhengig av energi? Eksempel 1: 1 fat olje = 6725 MJ eller 1868 kwh Et menneske yter ca. 0,06 kw. 1500 arbeidstimer per år = 90 kwh Ergo det trengs ca. 20 årsverk Som råolje koster denne energimengden ca. 70 $ eller ca. 400 kr Eksempel 2: For å løfte en bil til toppen av Eifel tårnet kreves 1 kwh = 50 øre! Eksempel 3: 1 kg norsk torsk 0,35 liter drivstoff til fiskebåten 16

Energiforbruk og verdiskapning Det er stor forskjell: Med samme energibruk er verdiskapningen i Japan ca. dobbelt så stor som i USA. 17

En lys idé Bruk energi mer effektiv Hvor mye kull kan man spare ved å bytte ut en vanlig glødepære med en energisparepære? Hele denne haugen med 250 kg kull! Markedspris for 250 kg er ca. 16 US$ eller 90 kr 18

Men dette er utviklingen - Kina Før Nå Kina passerte USA som verdens største bilmarked i 2009 DN 14.10.2009: Kina produserer 1 mill. biler i måneden 19

IEA World Energy Outlook 2009 Referanse scenario Verden fortsetter som den gjør i dag til 2030 Temperaturstigning på minst 6 450 Scenario Verdens nasjoner gjør tiltak for å begrense CO2 i atmosfæren til 450 ppm. Bruk av fossil energi må nå en topp før 2020 Energirelaterte CO2 -utslipp kan bare være 6 % høyere i 2020 enn i 2007 Pris: 10.000 mrd. dollar i perioden 2010 2030 Gir samtidig en innsparing på 8600 mrd. dollar 20

Fornybar energi investert kapital Først og fremst innen vind, PV og biodrivstoff Investert kapital i 2008: 120 mrd. US$ (720 mrd. kr) Fordobling siden 2006 For å nå 450 ppm scenario anslår IEA investeringsbehov til ca. 500 mrd. US$/år 21

Sluttanker oppsummering Det er mulig å få mye mer ut av hver kwh. Det er nok fossil energi igjen til å dekke etterspørsel i minst 100 år til, men begrensning pga. miljøkonsekvenser. Når billig tilgang til våre energislaver (Kåre Kull, Ole Olje og Gunnar Gass) begrenses vil betalingsvilligheten for fornybar energi øke betydelig. Vi bør se på fornybar energi som en tørst turist på Galdhøpiggen,han/hun betaler nesten hva som helst for en kald øl..vi bør ikke nødvendigvis tenke så mye på hvor mye det koster i dag, men mer på hvor mye det koster å la være og hvor raskt kan vi få til ny fornybar energi! 22

Kilimanjaro, Tanzania 1993 2000 Takk for oppmerksomheten. 23

Miljøkonsekvenser av fossil energibruk År 2000 År 0 Dagens CO2 nivå er på rundt 380 ppm 24

Kull Kull reserver er anslått til å holde i rundt 250 år med dagens forbruk. 25

Reserver og produksjon Olje Mye tyder på at maksimal olje produksjon Er nådd eller vil nås om kort tid. Ifølge IEA vil etterspørsel etter olje øke til over 100 mill fat per dag. I den største økonomiske krise de siste 50 år er oljeprisen på ca. 60-70 US$. Hva skjer når produksjon faller med 10-15 %, eller når økonomisk vekst øker etterspørselen igjen? 26

Priser per kwh 27