- Åpen Rapport Hoved- og delfunksjonsprogram for ny kontorfløy, NLSH Bodø Undertittel Forfatter(e) Marte Lauvsnes Hilde Tradin Pål Ingdal SINTEF Teknologi og samfunn Sykehusplanlegging 2013-11-22
SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 93070800 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Rapport Hoved- og delfunksjonsprogram for ny kontorfløy, NLSH Bodø Undertittel EMNEORD: Emneord 01 DATO 2013-11-22 FORFATTER(E) Marte Lauvsnes Hilde Tradin Pål Ingdal OPPDRAGSGIVER(E) Nordlandssykehuset HF OPPDRAGSGIVERS REF. Terje Arthur Olsen ANTALL SIDER OG VEDLEGG: 21+ vedlegg SAMMENDRAG Overskrift sammendrag Sammendragstekst UTARBEIDET AV Marte Lauvsnes SIGNATUR KONTROLLERT AV Knut Bergsland SIGNATUR GODKJENT AV Randi Reinertsen SIGNATUR Rapportnr ISBN ISBN-nummer GRADERING Åpen GRADERING DENNE SIDE Åpen 1 av 21
Historikk DATO SBESKRIVELSE Skriv versjonsnr Velg dato [Tekst] 2 av 21
Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 5 2 Bakgrunn... 5 2.1 Forutsetninger fra modernisering NLSH Bodø... 5 2.2 Idefasen... 6 2.3 Beslutninger... 6 2.4 Prosess og brukermedvirkning... 6 3 Mål og rammer... 7 4 Dagens virksomhet... 7 4.1 Kontorfunksjoner... 7 4.2 Apotek... 7 5 Fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov... 8 5.1 Kontorfunksjoner... 8 5.2 Apotek... 9 6 Prinsippmodeller for kontorfunksjoner... 10 7 Referanser til andre utbyggingsprosjekter... 11 8 Alternativer... 12 9 Arealstandard og beregning av fremtidig arealbehov... 12 9.1 Kontorområder... 12 9.2 Apotek... 12 9.3 Datasentral... 12 9.4 Sammenstilling arealbehov... 12 10 Delfunksjonsprogram... 13 10.1 Kontor... 13 10.1.1 Funksjonsbeskrivelse kontorområder... 13 10.1.2 Romtyper... 13 10.1.3 Avfallshåndtering... 15 10.1.4 Nærhetsbehov... 15 10.1.5 Spesielle krav til miljø, bygninger, innstallasjonsteknikk og utstyr... 15 10.2 APOTEK... 15 10.2.1 Funksjonsbeskrivelse apotek... 15 3 av 21
10.2.2 Avfallshåndtering... 20 10.2.3 Nærhetsbehov for sykehusapoteket... 20 10.2.4 Spesielle krav til miljø, bygninger, innstallasjonsteknikk og utstyr... 20 10.3 Øvrige servicerfunkjsoner... 21 10.3.1 Personal og varelogistikk... Feil! Bokmerke er ikke definert. 10.3.2 Garderober... Feil! Bokmerke er ikke definert. 10.3.3 Avfallshåndtering... Feil! Bokmerke er ikke definert. 10.4 Romprogram... 21 10.5 Romliste... 21 4 av 21
1 Sammendrag Dette hoved- og delfunksjonsprogram for ny kontorfløy ved NLSH Bodø er laget av Sintef Teknologi og samfunn i samarbeid med ansatte i de berørte funksjoner og med prosjektledelsen. Programmet bygger på Idefaserapport fra mai 2012. Programmet beskriver hvilke forutsetninger for dimensjonering som er lagt til grunn og de funksjonelle og arealmessige behovene og kravene til bygget. 2 Bakgrunn Nordlandssykehuset er i gang med modernisering av bygningsmassen og både plan- og byggearbeider pågår i flere faser. I løpet av en slik lang planperiode har det oppstått endringer i forutsetningene og man har igangsatt revisjoner av dimensjoneringsgrunnlaget. Etter en påvist underdekning av kontorarbeidsplasser ble det i 2012 gjort idefaseutredning av et nytt kontorbygg. I dag er sykehusapoteket lokalisert i bygg L og det er forutsatt en rehabilitering av dette bygget i fase 4. Dette på grunn av byggets konstruksjon og tilstand, samt at bassenget i underetasjen ikke er i drift. Et nytt kontorbygg vil gjøre det mulig for en alternativ plassering av sykehusapoteket. 2.1 Forutsetninger fra modernisering NLSH Bodø I delfunkjsonsprogram for nye NLSH Bodø fra 2006 var det forutsatt et behov på 576 kontorplasser i sykehuset. I løpet av plan- og byggeperioden har det skjedd vesentlige endringer i aktivitet. Sykehuset er tillagt nye arealkrevende funksjonsområder. Antall liggedager og behov for sengeplasser har blitt redusert mens antall polikliniske konsultasjoner har økt betydelig. Dette er tilsvarende utvikling som i andre helseforetak. Antall ansatte og behov for kontorplasser har økt til 825 plasser jmf tabell 2 i Rapport Dimensjonering kontorer, NLSH Bodø, Revisjon av dimensjoneringsgrunnlaget, datert 21.09.2012 Klinikk Personlig kontor/arb plass Flerpers 1 pers kontor 2 pers kontor kontor/ landskap 1 pers kontor Ikke-personlig arb.plass 2 pers kontor Flerpers kontor/ landskap Totalt antall kontorarb. plasser Medisinsk klinikk 40 38 34 0 0 0 112 Hode-bevegelse klinikk 75 17 63 6 0 17 178 Akuttmedisinsk klinikk 12 12 2 0 2 4 32 Kvinne-barn klinikk 15 28 15 0 0 9 67 Kir og ortopedi klinikk 30 8 15 0 0 16 69 Prehospital klinikk 9 2 0 0 0 2 13 Diagnostisk klinikk (radiologi) 10 11 5 0 0 14 40 Diagnostisk klinikk (lab, stab, smittevern, No 31 16 20 3 0 0 70 Psykisk helse og rusklinikk 0 0 0 0 0 0 0 Apotek 13 0 0 0 0 5 18 Administrasjon 121 4 0 0 0 25 150 Ikke medisinsk service 7 3 14 5 0 6 35 Totalt antall personer med kontorarb plass 363 139 168 14 2 98 784 Antall kontorplasser planagt i nær fremtid 41 Totalt kontorbehov 825 5 av 21
2.2 Idefasen Idefaserapporten fra mai 2012 bygger på at det var avdekket en underdekning av rundt 209 kontorplasser basert på de foreliggende planer fra forprosjektet av 2007 når byggetrinn 2 ved somatikk Bodø står ferdig i 2018 og Nordlandssykehuset ble bedt om å redegjøre for ulike alternativer for et nytt kontorbygg Det ble redegjort for fire alternativ: Alternativ 1 - Nybygd kontorfl0y nord for fløy AB. Alternativ 2 - Nybygd kontorfl0y vest for fløy B. Alternativ 3 - Nybygd kontorfl0y ser for tl0y N. Alternativ 4 - Ombygging tl0y R. Rapporten oppsummerer med å anbefale at dersom det skal gås videre med prosjekt Ny kontorfløy, så må det gjøres en konseptutredning av alternativ 2 og 3 før endelig valg av alternativ. 2.3 Beslutninger Styret i Nordlandssykehuset HF; styresak 50-2013, behandling av idefaserapporten gjorde slikt vedtak: 1. Styret ved NLSH tilrår at styret for Helse Nord godkjenner det fremlagte idefaseprosjektet for Bygg for kliniske arbeidsplasskapasiteter som grunnlag for videre utarbeidelse av konseptrapport 2. Styret ved NLSH ber om at netto økt investeringsramme på inntil 71,6 mill. kr. for realisering av prosjektet 3. Styret ber om lånefinansiering på inntil 61,6 mill. kr. for dekning av netto likviditetsbehov 2.4 Prosess og brukermedvirkning SINTEF Teknologi og samfunn er av senter for utbygging ved NLSH engasjert som rådgiver for å bistå i arbeidet med gjennomføringen av konseptfase for ny kontorfløy. Konseptfasen er gjennomført i henhold til veileder for tidligfaseplanlegging (utgitt av Helsedirektoratet) og tilpasset prosjektets omfang. Hoved- og delfunksjonsprogram er således slått sammen i et dokument. Prinsipprogram for kontorer er utarbeidet av Sintef i samarbeid med prosjektorganisasjonen og har vært forelagt en referansegruppe bestående av representanter fra ansatte/tillitsvalgte og verneombud. Det er avholdt to møter med prosjektleder fra Helse Nord IKT For Apoteket er det avholdt 3 arbeidsmøter. Følgende personer har deltatt i møtene: Navn Funksjon Organisasjon Hans Jørgen Sevatdal Sykehusapoteker Sykehusapoteket Bodil Stien Haugene Avdelingsleder produksjon Sykehusapoteket Kristin Larssen Sykehusapoteket Per N. Sørensen Rådgiver Avdeling for nye sykehusbygg Eivind Solheim Avdelingsleder Avdeling for nye sykehusbygg Terje Winter Prosjektleder Senter for utbygging 6 av 21
Pål Ingdal Rådgiver Sintef Hilde Merete Tradin Rådgiver Sintef 3 Mål og rammer Mål og rammer for Hoved- og delfunksjonsprogram ny kontorfløy er gitt i styresak "50-2013 Idefaserapport Bygg for kliniske kontorarbeidsplasser" Prosjektet har en arealramme på 3850 m2 brutto, hvorav 2350 m2 er til kontorfunksjoner. Idefaserapporten legger et bruttoareal på 750 kvm til grunn for et nytt sykehusapotek. Prosjektkostnadene inkluderer råbygg/rominndeling samt normal infrastruktur. Den øvrige innredningen/infrastrukturen inklusiv sluser, inventar og produksjonsutstyr forutsettes finansiert over budsjettet til Sykehusapoteket Helse Nord. I løpet av konseptfasen har Helse Nord IKT meldt at funksjon og arealbehov for datasentral vært til vurdering på nytt og det er usikkerhet om hvilke funksjoner som kan bli tillagt dette prosjektet. Det er derfor ikke tatt inn delfunksjonsprogram for datasentral i denne rapporten. 4 Dagens virksomhet 4.1 Kontorfunksjoner Areal for kontorarbeidsplasser i ferdig utbygd løsning er i hovedsak tillagt det kliniske arealet både i den planlagt ombygde AB blokka og i den nye K blokka. Det er stor variasjon i typer arbeidsplasser, celle/delekontor 1-2 personer, teamkontor med 3-10 plasser, noen større kontor med møteplass, noen kontor med konsultasjonsplass og arbeidsplasser i ekspedisjoner. Det er både faste og ikke faste arbeidsplasser. Tidligere rapporter påpeker midlertid at plasseringen av kontorarbeidsplasser ikke er optimale. Prioritering av viktige behandlingsfunksjoner har vært førende. Utviklingen går i retning av at det er økende behov for klinikknære arbeidsplasser men at dette primært ikke er personlige arbeidsplasser. Det er et behov for fleksible PC arbeidsplasser i grupper eller team, og at funksjonen eller arbeidsoppgavene i de klinikknære arbeidsplassene er dokumentasjon og støtte for raske (tverrfaglige) beslutninger. Ca. halvparten av den beregnede underdekningen av kontorplasser representerer slike kliniske arbeidsplasser. I dagens sykehus og videre inn i mellomperioden benyttes flere midlertidige lokaler til kontorarbeidsplasser, også til klinisk personell. Disse er lokalisert på området men har relativt lang avstand til kliniske områder. Flere funksjoner, bla økonomi, lønn, personal og kvalitets- og fagutvikling er i dag lokalisert utenfor sykehusområdet. For noen funksjoner slik som personal og fagutvikling medfører det ulemper. De har jevnlig møter med ledere og ansatte, og bruker mye tid til transport mellom kontorområdet og sykehuset. 4.2 Apotek Apoteket ligger i dag i L fløya ved Nordlandssykehuset i Bodø. Det er 4 avdelinger. Salgsdel publikum, salgsdel sykehus, rådgivning og produksjon. Per i dag er det 23 ansatte i Bodø. I tillegg har apoteket overordnet ansvar for 6 ansatte fordelt på avdelinger i Lofoten, Vesterålen, Mo i Rana og Sandnessjøen/Mosjøen. 7 av 21
Publikumsavdelingen Publikumsavdelingen selger reseptmedisiner, og har et variert utvalg av reseptfrie legemidler og handelsvarer. Kundegruppen er hovedsakelig sykehusets pasienter og ansatte, men apoteket er også åpent for andre. Avdelingens mål er å gi kundene faglige råd og individuell veiledning. Avdelingen er daglig bemannet med 1 sykepleier, 2 farmasøyter og 4 apotekteknikere. Produksjonsavdelingen Avdelingen produserer legemidler til den enkelte pasient og til sykehusets avdelinger. Dette er preparater som ikke er kommersielt tilgjengelig fra legemiddelindustrien, da markedet ikke er stort nok eller preparatet har kort holdbarhet. Preparatene som produseres kan deles inn i tre grupper; Cytostatika (cellegift), andre sterile produkter (smerteblandinger, antibiotika pumper, total parenteral ernæring (TPN) etc.), og noen enkle ikke- sterile produkter. Avdelingen samarbeider tett med Nordlandssykehusets avdelinger for å kunne tilby sykehuset og pasientene et best mulig tilbud. Produktene er ofte spesialtilpasset til den enkelte pasient, og avdelingenes spesielle behov. Avdelingen er daglig bemannet med 2 farmasøyter og 3 apotekteknikere. Sykehusekspedisjonen Hovedansvaret til sykehusekspedisjonen er leveranse av legemidler til Nordlandssykehuset Bodø. Transporten utføres manuelt i forseglede medisinkasser ved hjelp av portør. Leveranse fra apoteket er daglig. I tillegg har avdelingen ansvar for varelogistikk for hele apoteket. Institusjonene i Helse Nord deltar i det nasjonale legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS), som gir institusjonene store besparelser på kjøp av legemidler. Sykehusekspedisjonen deltar i arbeidet med disse avtalene, og sørger også for oppfølging av inngåtte innkjøpsavtaler. Ansatte i sykehusekspedisjonen leverer også varer til flere av sykehusets avdelinger med aktiv forsyning (ASL). Avdelingen er daglig bemannet med 1 farmasøyt og 3-4 apotekteknikere. Avdeling for farmasifaglig rådgivning Farmasøytisk rådgivning inngår som en del av internkontrollsystemene til statlige helseforetak (sykehusavdelinger) og til kommunale helsetjenester (sykehjem, hjemmetjeneste med mer). Farmasøytene i avdelingen underviser om legemidler og legemiddelbruk til helsepersonell og enkeltpasienter/pasientgrupper. De deltar også i aktuelle legemiddelrelaterte utvalg. Farmasøytene samarbeider i tverrfaglige team for å optimalisere pasienters legemiddelbruk. Avdelingen i Bodø har 4 ansatte. 5 Fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov 5.1 Kontorfunksjoner I Delfunksjonsprogram fra 2006 var det forutsatt et behov på 571 kontorplasser i sykehuset. I løpet av planog byggeperioden har det skjedd vesentlige endringer i aktivitet. Antall liggedager og behov for sengeplasser har blitt redusert mens antall polikliniske konsultasjoner har økt betydelig. Dette er tilsvarende utvikling som i andre helseforetak. 8 av 21
Grunnlaget for fremtidig aktivitet er redegjort for i rapporten "Dimensjonering kontorer, NLSH Bodø, revisjon av dimensjoneringsgrunnlaget, SINTEF 21.09.2012" og er oppsummert slik: Antall kontorplasser i nye NLSH Bodø, per DFP sept. 2006 571 Antall kontorplasser i nye NLSH Bodø, faktisk prosjektert 546 Antall kontorplasser i nye NLSH Bodø, revidert sept. 2012 755 Beregnet behov nytt kontorbygg 209 Beregnet behov er fremkommet ved å kartlegge den gang dagens behov inklusive nært forestående endringer men ikke videre fremskrevet. Utviklingen har det siste tiåret gått i retning av mer åpne kontorløsninger som har en høy arealeffektivitet. Men åpne kontorløsninger etableres ikke bare for å gi høyere arealeffektivitet. Åpne løsninger kan også understøtte og bidra til kompetansedeling, informasjonsflyt, mer samhandling og bedre læring. Nærhet til kolleger som arbeider med tilsvarende saker kan gi muligheter for raskere oppdatering og avklaring av problemstillinger. Flere store organisasjoner har en gått bort fra faste eller personlige kontorplasser for grupper av personell. Oppbygging med cellekontorer på den ene siden og åpne kontorområder på den andre, representerer på mange måter ytterpunktene på en skala med mange ulike kontorutforminger. Undersøkelser den senere tid viser at store åpne landskap kan virke godt men krever en rikelig tilgang til stillerom og små møterom, noe som kan gjøre at arealgevinsten likevel blir liten. Ikke faste plasser passer best til ansatte som er lite tilstede på kontoret. Erfaringene fra andre sykehus som har innført åpne landskap er delte men et hovedtrekk for sykehus er at det blir problematisk å overholde konfidensialitet. Gruppen mennesker som jobber i samme team med samme pasienter blir for små slik at flere slike team blir sittende samme og overhøre hverandre i store landskap. Her går trenden mer mot mindre teamkontor hvor det er mer skjerming mellom teamene, i tillegg er det støtterom for konfidensielle samtaler. Det å tilpasse hver arbeidssone til hvem som skal arbeide der og hvilke oppgaver de skal utføre kan bli en suksessfaktor 5.2 Apotek Publikumsavdeling Publikumsavdelingen må plasseres sentralt i forhold til poliklinikker og sykehusets hovedinngang. Publikumsutsalget er sykehusapotekets ansikt utad og ansees viktig for sykehusets besøkende ettersom svært mange kunder avslutter sykehusbesøket med å hente ut resept. Bedret tilgjengelighet i nytt apotek, vil sannsynligvis medføre betydelig økt kundetrafikk. Dette betyr at arealet av selvvalgsområdet i publikumsavdelingen må økes. Dette for blant annet å øke antall selvvalgsreoler og bedre diskresjon samt tilgjengelighet for rullestolbrukere. Det er i dag ca. 97 hyllemeter i selvvalget. Det framtidige behovet er beregnet til ca. 150 hyllemeter. Produksjon Avdelingen produserer årlig ca. 4000 cytostatikakurer til kreftbehandling. Disse leveres i hovedsak til Nordlandssykehuset, men det leveres også kurer til pasienter (via hjemmesykepleie eller legekontor) ute i distriktene. Denne andelen forventes økt i fremtiden. Antallet smerteblandinger ligger på ca. 600 per år, mens antallet antibiotikapumper til pasienter med cystisk fibrose ligger på rundt 1500 i året. Av TPN lages 9 av 21
det i dag ca. 200 poser årlig til private kunder. Sykehusavdelingene blander i dag dette selv, men en forventet forskriftsendring kan føre til skjerping av krav til slik type utblanding på avdeling. Konsekvensen av dette kan bli at apoteket må overta denne type produksjon. Det vil medføre en betydelig økning i TPN-produksjon. Medisinrommene i AB blokka er per i dag planlagt med avtrekksskap. Av ikke-sterile produkter lages det mindre nå enn tidligere grunnet mer sentralisert produksjon. Større sykehusapotek produserer slike legemidler for videresalg til andre sykehusapotek. Apoteket produserer fortsatt enkelte miksturer til barn, samt noen få andre enkeltprodukter. Apoteket foreslår å avvikle apotekets produksjonslab for ikke-sterile produkter. Sykehusekspedisjon Det forventes ikke store endringer i legemiddelforbruk på sykehuset. Hvilke konsekvenser samhandlingsreformen og vridning fra døgn til dagbehandling får er usikker. Elektronisk resept medfører at pasientene kan hente sine resepter på hvilket som helst apotek. Sykehusapoteket vil være i konkurranse her med andre apotek. Framtidig legemiddelforsyning internt vil være avhengig av sykehusets valg av logistikkløsning. Denne forventes avklart i løpet av 2013 Rådgivningsavdeling En av apotekets viktigste oppgaver er å bidra til riktig legemiddelbruk. Det er dokumentert stor samfunnsgevinst ved å ha farmasøyt med i tverrfaglige team. Vi forventer at sykehuset vil bruke farmasøyt i større grad enn i dag, slik at det må planlegges med noe økt kontorkapasitet. 6 Prinsippmodeller for kontorfunksjoner Idefaserapporten gir behov for flere typer kontorplasser. Ved å bygge opp kontorarealene i fleksible moduler understøtter man viktige prinsipper som generalitet (funksjoner/avdelinger kan flytte rundt i bygget uten større ombygginger), fleksibilitet (vegger og møblering skal være lett å endre) og elastisitet (områdene kan vokse og krympe etter skiftende behov). En modul vil bestå av flere typer arbeidsplasser men er utformet slik at antallet av de ulike typene kan konfigureres etter ulike behov innenfor samme areal og kan lett endres over tid. I tillegg til selve kontorarbeidsplassene inneholder modulene nødvendig støtteareal nært til arbeidsplassen og flere moduler kan dele på ytterligere felles areal som ekspedisjoner og større møteareal i et kontorområde. Tekniske installasjoner må også bygges opp slik at det har innebygde «muskler» til å tilfredsstille alle aktuelle kombinasjoner av rom ved f.eks. grid løsninger, klimatak el. Dette gir mulighet til å rokkere og omgruppere rom og avdelinger uten at rør og kanaler eller lys og ventiler må endres 10 av 21
Pinsippskisse oppbygging av kontorområder med fleksible moduler I eksempelet over med eksempelvis 1 cellekontor, 1 to-person kontor og 1 teamkontor med 8 plasser, gir hver grunnmodul 11 plasser. Men grunnmodulen kan varieres fra bare enekontor (7 plasser), bare åpne plasser i teamkontor (12 plasser) eller bare to-personkontor (12 plasser) og ulike kombinasjoner av disse. 7 Referanser til andre utbyggingsprosjekter St. Olav hadde i byggefase 1 en del større åpne landskap opptil 40 plasser, men disse ble etter en tids bruk omgjort. I dag er det en blanding av noen få enekontor, en stor andel to-persons kontor og en del teamkontor i størrelsen 4-8 personer. AHUS ble planlagt med en del større kontorlandskap, i ettertid har de hatt problemer med for mye fortetting, da de har satt inn flere arbeidsplasser enn først planlagt og "kontorisert" støtterommen. Fortettingen med kontor i alle små rom gjorde det vanskelig med den konfidensielle telefonsamtalen og konsentrert arbeid. Dette ble de pålagt å rette på av Arbeidstilsynet. Ellers er erfaringene, spesielt fra legene, at kontormiljøer er sosialt, lett å konferere med en kollega for råd etc. Tett på klinikken. Kontormiljøene ligger stort sett langs glassgaten enten i behandlingsbygget eller sengebygget. 11 av 21
8 Alternativer I idefasen ble 4 alternative utbyggingsløsninger utredet og to av disse er videre utredet i forbindelse med konseptfasen. Prinsippmodellen for kontorarealer er lagt til grunn i begge disse alternativene og gir lik utforming av kontorarealene i to-korridorsystem. Et alternativ med enkeltkorridorsystem ble vurdert tidlig i prosessen men ble etter hvert forkastet. To-korridorsystem er bedre egnet til kontorområder hvor man ønsker større fleksibilitet i typer arbeidsplasser og støtterom. Midtkjernen kan både benyttes til ulike støtterom uten å gå på bekostning av fasadeareal med dagslys og gi dypere volumer som egner seg godt til større åpne kontorarealer. For Apoteket er de to utredede alternativene ulike i det de ligger på hver sin side av sykehuset. Nærhet til hovedadkomst og til publikum/trafikkstrøm er fremhevet som spesielt viktig for apoteket. Alternativ 3 ligger godt synlig fra hovedinngangen med gode muligheter for eksponering mot publikum. Alternativ er 2 litt lenger bort fra hovedinngang men fortsatt beliggende i glassgaten ved andre publikumsområder. Det er gode muligheter for eksponering ut i glassgaten for å være synlig for publikum også i dette alternativet. 9 Arealstandard og beregning av fremtidig arealbehov 9.1 Kontorområder Arealstandarden er i idefaserapporten satt til 7,5 m2 netto per arbeidsplass. Dette er en nøktern arealstandard og inkluderer areal til selve arbeidsplassen og de støtterom det er behov for. Dimensjonerende antall arbeidsplasser er 209. Antatt b/n faktor for et typisk kontorbygg er 1,5 slik at brutto arealbehov er beregnet til 2350 m2. Bruttoareal dekker trafikkareal som korridorer, trapper, heiser og areal for tekniske installasjoner. 9.2 Apotek Arealbehov er beregnet ut i fra dagens størrelse (tilsvarer arealet som ble programmert i HFP) pluss et tilskudd på 118 m2 som ble gitt i forbindelse med skjerpede krav til produksjonslokaler for legemidler. Arealrammen er i idefasen satt til 529 m2 for apoteket. 9.3 Datasentral Arealbehovet til datasenter er utledet av en kravspesifikasjon utarbeidet for Helse Nord IKT av COWI i 2012 og er i idefasen satt til 750 m2 brutto. 9.4 Sammenstilling arealbehov Samlet for ny kontorfløy gir dette følgende arealbehov Delfunksjon Netto areal Brutto areal Beregnet b/n faktor Kontorfunksjoner 1567 2350 1,5 Apotek 529 750 1,42 Datasentral 265 750 2,83 Sum ny kontorfløy 2361 3850 1,63 12 av 21
10 Delfunksjonsprogram 10.1 Kontor 10.1.1 Funksjonsbeskrivelse kontorområder Sykehusene har de senere årene endret virksomheten betydelig ved reduksjon i liggetid, og derav behov for rask beslutningskompetanse nært sengeområdene. Det er også økt poliklinisk aktivitet og dagbehandling. Antall studenter som personell i opplæringsstillinger øker. Samhandling eksternt øker behov for tilgjengelig veiledningskompetanse fra spesialisthelsetjenesten. Disse faktorene gir behov for tilgang på kontorplasser, men ikke nødvendigvis private plasser. Ny kontorfløy planlegges i utgangspunktet som rent kontorareal med generelle løsninger uavhengig av de kliniske arealene. Det vil på et senere tidspunkt i prosjektet være aktuelt å se på kontorløsningene samlet. Aktuelle problemstillinger kan være: Vurdere på nytt de ulike avdelingenes nærhetsbehov ift kontorer Flytte møteromskapasitet ut i kontorbygg fra kliniske arealer mot flere arbeidsplasser inn Flytte flere ikke-faste arbeidsplasser til kliniske arealer mot faste plasser i kontorfløy I kontorområdene skal det være fokus på arbeidsplassløsninger som tilrettelegger for rasjonelle arbeidsprosesser, god informasjonsflyt, erfaringsdeling og bistand og støtte. Det er behov for flere typer arbeidsplasser og god fleksibilitet til å endre og tilpasse funksjonen mot en stadig skiftende sammensetning av personell. Kontorområdene bygges opp ved hjelp av fleksible moduler med arbeidsplassen som minste byggestein. Sammensetningen av en-personkontor, to-personkontor og teamkontor kan variere innenfor en modul men antall arbeidsplasser er det samme. Flere moduler grupperes sammen og får felles støtterom slik at de danner et helhetlig kontorområde. Felles for flere kontorområder legger man større fellesareal som store møte- eller seminarrom. Se prinsippskisse i kap. 7 10.1.2 Romtyper Arbeidsplasser Cellekontor Arbeidsplass i små rom for en person eller to personer når arbeidsoppgavene tilsier dette. Kriteriene for tildeling av cellekontor og vurdering om et cellekontor kan deles av to personer skal være: Funksjon som utøves (ikke profesjon eller stilling) Mengden av konfidensialitet ift personer på samme kontor Grad av tilstedeværelse Teamkontor Grupperte arbeidsplasser fra 4 til 10 personer samlet i et rom. Skal i størst mulig grad plasseres i skjermede soner, slik at det dannes grenser mot andre arbeidsplasser og mot lokale fellesareal, toaletter, åpne møteplasser, gang og ankomstsoner etc. Låsbare skap, hyllesystem, skjermvegger, grønne planter og annen hensiktsmessig innredning skal skape skille mellom arbeidsplassene 13 av 21
Støtterom felles for et kontorområde Stillerom Små rom for telefonsamtaler eller samtaler mellom noen personer. For konfidensielle samtaler eller for å begrense støy mot øvrige arbeidsplasser i teamkontorene. De skal ha god lydisolering og ha høye krav til akustikk. Plass til enkel møblering som f. eks lite arbeidsbord og stol, eller lenestol og småbord Prent/Kopirom Lukket rom med printer og kopimaskin samt lagring av diverse rekvisita. Skjermet for støy mot arbeidsplassene Toalett Toaletter skal være i forhold 1 per 15 kvinner og 1 per 20 menn og alle etasjer skal ha HC toalett Åpen møteplass I et kontorområde skal det etableres soner som både sosiale og faglige samlingspunkter som ligger noe skjermet fra arbeidsarealene gjerne i nærheten av kaffestasjon/minikjøkken. Møbleres med sittegrupper. Minikjøkken Enkel kjøkkenløsning med kum, lite kjøleskap og stillegående oppvaskmaskin. Skap for noe oppbevaring Møterom Til et kontorområde tilhører et standard møterom beregnet på 10-12 personer. Alle møterom utstyres med AV-løsninger og noen utstyres med videokonferanse til felles bruk i bygget. Felles for flere kontorområder Større møte/konferanserom Flere kontorområder deler et antall større møterom felles i bygget. AV-utstyr og mulighet for videokonferanse Garderobe Det etableres ikke egne garderober i tilknytning til kontorområder.unntak er cellekontor som vi ha egne garderobeskap. Besøkende kan henge av seg yttertøy på stumtjener eller lignende på egnede steder i fellesarealene. Pauserom Det etableres ikke egne pauserom. Små korte pauser gjøres i kontorområdenes fellesareal. Kantine benyttes for spisepauser Resepsjon De fleste kontorfunksjonene vil i liten grad være rettet ut mot pasienter og pårørende i sykehuset slik at det ikke vil være behov for egen resepsjon i bygget. For noen funksjoner vil det være noe besøk, mest internt, men noe eksternt. (f.eks. lønning, utdeling av adgangskort etc.) Noen av disse kan ha behov for en ekspedisjon/henvendelsespunkt men det planlegges ikke foreløpig med slike funksjoner. 14 av 21
10.1.3 Avfallshåndtering Det produseres lite avfall i kontorområdene. Ved arbeidsplassene benyttes vanlig avfallskurv for restavfall og papiroppsamling. Konfidensielt papir til makulering samles opp i kontainere i kopi/print rom eller i kjeller. Restavfall oppsamles av renholdsavdelingen. 10.1.4 Nærhetsbehov Ved de fleste sykehus er det en diskusjon om kontorarealenes beliggenhet, dvs. hvorvidt de skal være integrert/ligge nært til den funksjonen de betjener, eller om en større andel av arealene skal være samlet. Felles kontorarealer med andre faggrupper øker sosial trivsel og bidrar til tverrfaglig kommunikasjon. Dette er også et kostnadsspørsmål, da arealene vil få en høyere kostnad når de er integrert i de kliniske arealene. Disse to hensyn vil måtte veies opp mot hverandre. I det nye Nordlandsykehuset er det planlagt en god del klinikknære arbeidsplasser men ikke tilstrekkelig. Nærhet mellom kontorfløy og kliniske arealer er derfor viktig. Samtidig er det behov for å ha en relativt stor andel generelle kontorer som kan benyttes fleksibelt uten at de er låst til en avdeling. Dette taler for en mer generell nærhet og ikke en direkte nærhet mellom disse kontorene og inn i en spesifikk avdeling. Nærhet til hovedkommunikasjonsveier i anlegget er derfor høyt prioritert. Internt i kontorarealene vil det være nærhetsbehov mellom kontorarbeidsplasser og støtterom som stillerom, kopi/printer rom etc. 10.1.5 Spesielle krav til miljø, bygninger, innstallasjonsteknikk og utstyr På grunn av ønsket om stor fleksibilitet og elastisitet er det ønskelig med en enkel oppbygging av innvendige romskiller med f.eks. systemvegger og minst mulig teknikk i rominndelingen slik at det er enklest mulig og endre utformingen av et areal. Kontorområdene og spesielt teamkontor med flere arbeidsplasser må ha gode lyd- og akustikkforhold. Alle kontorområder må ha adekvat infrastruktur ift ventilasjon, elektrisitet/lys og datatilkobling. I noen møterom vil det være behov for å kunne ha videokonferanser. 10.2 APOTEK 10.2.1 Funksjonsbeskrivelse apotek Publikumsavdeling Apotekets utsalgsdel er åpen for pasienter og besøkende på sykehuset og publikum forøvrig. Åpningstider p.t er mandag-fredag kl 9-16. Utsalgsdelen skal bestå av en selvvalgsdel med hyller, reoler og kjøleskap for varer der kunder selv henter det de skal ha. Det er egen betalingskasse i denne delen. Kunder med resept trekker kølapp for ekspedering av resepter. 15 av 21
Antall direkteresepturer økes til 4. Diskresjon må ivaretas i forhold til lyd og innsyn. Noen kunder har behov for å sitte mens de venter på tur eller på utlevering av varen. Det bør beregnes areal for 6-8 sitteplasser. I tillegg er det behov for informasjonsrom med en 5. direktereseptur for kunder med spesielle behov for diskresjon. Dette rommet brukes hyppig av sykepleier som jobber spesifikt med sykepleieartikler som for eksempel sår og stomi. Apoteket betjener også kunder som handler i større volum. Dette kan være både privatpersoner og andre institusjoner. Disse kundene betjenes i skranke eller per telefon men varer utleveres i egnet vareutlevering. Bakreseptur må inneholde 1 skjermet arbeidsstasjon for større resepter, samt tilstrekkelig arbeidsbenk med 2 arbeidsplasser for elektronisk kontroll av dette. Det må også settes av 1-2 soner for bla mottak av telefonresepter, kundetelefoner og dialog med forskrivere. Det skal anskaffes lagerrobot for lagring av legemidler felles for sykehusekspedisjonen og publikumsavdeling. Det må settes av hyller og kjøleskap til ferdige resepter, samt areal for kjøleskap til varer som ikke kan oppbevares i lagerrobot. Det må være nærhet til lagerreol for forbruksmateriell som inkontinensutstyr og stomi samt legemidler som ikke kan lagres i robot. Arealet for reseptekspedering (bakreseptur) kan muligens reduseres noe sammenlignet med dagens areal forutsatt lagerrobot og moderne og mindre plasskrevende direkteresepturer. Vær oppmerksom på Statens Legemiddelverk sine krav om tilrettelegging for diskresjon og bevegelseshemmede (veileder til søknad om driftskonsesjon til apotek, Statens legemiddelverk 2009): Tilrettelegging for diskresjon: - Avstanden fra ekspedisjonspunkter til reoler for selvvalg, brosjyrer mv. skal være minst to meter - Avstanden fra kundenes venteplasser til ekspedisjonspunkter skal være minst tre meter - Ekspedisjonspunkter med mindre avstand enn tre meter skal atskilles med skillevegger slik at diskresjonen ivaretas ved samtidige ekspedisjoner. Høyden på skilleveggene skal være minst 1,80 meter, dybden fra skranken minst 0,50 meter. Ved sittende reseptur er det tilstrekkelig at høyden på skilleveggene er 1,50 meter. Skilleveggene skal være lydadsorberende. Tilrettelegging for bevegelseshemmede: Det stilles krav om automatiske døråpnere og terskelfri adkomst. Bevegelseshemmede må ha tilgang til alle selvvalgshyller i apoteket, dvs. at ingen passasjer må være smalere enn én meter. Det innebærer også at det må være tilstrekkelig plass til å snu en rullestol (1,5 x 1,5 meter). Dersom mulig ønskes gjenbruk vinduer som står i dagens publikumsutsalg ettersom de er spesielt utsmykket! Produksjonsavdeling Det produseres Cytostatika, smerteblandinger, antibiotika ballonger til hjemmebehandling og noe TPN. Produksjon foregår i spesiallaboratorier med høye krav til renhet. Elektroniske bestillinger (rekvisisjoner og resepter) kontrolleres av farmasøyt og det genereres arbeidssedler og etiketter på arbeidsstasjoner. Det er ulike programmer for cytostatika og andre typer sterile legemidler. 16 av 21
Forberedelse for produksjon gjøres ved fremplukk fra lager og kontroll av en person i tillegg til den som plukker frem. Fremplukking skal foregå i eget rom med adskilte soner for deretter å sluses inn til produksjonsrom. Produktet tillages så i egne produksjonsrom. Ferdig produkt tas ut via gjennomstikkskap (varesluse). Deretter gjøres sluttkontroll av farmasøyt i egen sone. Etter kontroll klargjøres produkt til henting/levering eller sending til andre institusjoner/legekontor. Det er et behov for en sone for direkte kontakt med sykehusets ansatte og privatkunder for utlevering av varer, og uten at dette går via sykehusekspedisjon eller publikumsavdeling. Rombehov produksjon: 3 produksjonslab'er (1 Cytostatika, med mulighet for 2 isolatorer, 2 sterile laber med mulighet for 2 isolatorer i hvert rom) Sluser til hver produksjonslab, stor nok til å frakte isolator ut/inn. Eget rom for pakkemaskin Egen sone for kontroll og fremplukk Egen sone for arbeidsstasjoner med PC Flytskjema produksjon Sykehusekspedisjonen Varer fra sykehusekspedisjonen bestilles i dag manuelt fra avdelingene eller ved at apotektekniker tar opp bestilling (ASL). Rekvirering vil i fremtiden skje elektronisk. I sykehusekspedisjonen pakkes og klargjøres legemidler for intern og ekstern forsendelse. Det er ikke avklart om apoteket skal forsyne sykehuset med pasientbundne legemidler fra egen pakkemaskin. Utredning pågår og det er laget flere rapporter på legemiddelhåndtering i regionen, bla Fellesrapport for 17 av 21
NLSH 2009 og en nyere for Vesterålen. Det pågår risikovurderinger av alternativene for NSLH Bodø og det forventes konklusjon på dette i løpet av året. Resultatet herfra vil ha konsekvenser for programmet. Ved avslutning av denne rapporten er sannsynlig utfall at NLSH Bodø anskaffer egen pakkemaskin. Denne skal pakke personbåren unidoser for ca. 70 % av medisinene. I tillegg anskaffes automatkabinett for gruppe A+B medisiner og disse kan også brukes for eventuelt øvrige medisiner. Lagerrobot anskaffes for lagring av legemidler til sykehusekspedisjonen og publikumsavdeling. Nærhetsbehov Dersom en lagerrobot har tilstrekkelig kapasitet til å dekke begge avdelingene så må denne plasseres hensiktsmessig i forhold til disse. Denne bør også plasseres med nærhet til varemottak. Pakkemaskin med tilhørende renrom plasseres i tilknytning til produksjonslokaler, og med nærhet til sykehusekspedisjonen. Det er et behov for direkte kontakt med sykehusets ansatte for utlevering og utkjøring av varer, og uten at dette går via publikumsavdeling. Varemottak Varer ankommer i eget varemottak med varebil (1 til 3 paller hver morgen). Her foregår utpakking, sortering og evt. tilleggsmerking. Varemottaket må ha plass til avemballering, oppstillingsplass for retur av paller og papp. Papp presse kan vurderes. Det skal være egne soner for de varene som skal ut og de varene som skal inn i apoteket for videre lagring og distribusjon. Varene distribueres herfra til de ulike lagrene. Varer som har behov for kjøling oppbevares i kjøleskap lokalisert i hver enkelt avdeling. Varemottak fungerer også som område for egen forsendelse til kunder. Det er her daglig forsendelse fra publikumsavdeling, produksjonsavdeling og sykehusekspedisjon. Varene hentes bl.a. av varetaxi eller privatkunder som handler større kvanta og med egen bil. Nærhetsbehov Varemottaket bør ha en sentral lokalisering i apoteket, og nærhet til innmatingsenhet i lagerrobot. Se flytskjema varer neste side 18 av 21
Flytskjema varemottak Administrasjon/personal Rådgivningsavdelingen har i dag 4 ansatte linkl enhetsleder. Dette må dimensjoneres med mulighet for økt antall ansatte her. Publikumsavdelingen har flere ansatte med midlertidige behov for kontorplass. Kontorbehovet foreslås dekket med ett større kontor i direkte tilknytning til publikumsavdelingen. Dette dekker en fast kontorplass for avdelingsleder og en åpen kontorplass for resterende ansatte. Produksjonsavdelingen har flere ansatte med behov for kontorplass. Kontorbehovet er cellekontor til enhetsleder og de øvrige med arbeidsplasser i arbeidssone. Sykehusekspedisjon har behov for ett cellekontor til enhetsleder. I tillegg arbeidsplasser i selve sykehusekspedisjonen. I tillegg til kontorarbeidsplasser er det behov for støtterom som møterom, pauserom med minikjøkken, kopi etc. Disse funksjonene kan deles mellom avdelingene. Videokonferanse benyttes i dag hyppig og dette behovet er økende. Dette må være skjermet og uten gjennomgangstrafikk, og kan vurderes som kombinasjon møterom. 19 av 21
Administrasjon: Ett kontor for merkantilt personell. Fast kontorplass, med mulighet for å øke til kontorplass for 2. Apoteker: Fast kontor, med mulighet for møter med inntil 5 personer. Nærhetsbehov Kontor bør ligge i eller i umiddelbar nærhet til apoteket. Pga arbeidsmåte er det ønskelig at kontor ikke deles av mer enn 2 personer. Behov: 3 kontor med plass til 2 personer. Garderober Det behov for garderober ifm skifte til hvitt tøy. 10.2.2 Avfallshåndtering Det vil produseres ulike type avfall i forbindelse med leveranse av varer, avemballering og produksjon av legemidler. I hovedsak vil følgende type avfall produseres: Spesialavfall-/risiko avfall som cytostatika, antibiotika. (Ca. 2 dunker à 60L per uke.) Retur medisiner Plast Papp/papir Restavfall Glass Avfall vil i hovedsak plasseres på eget avfallsrom hvor de ulike fraksjonene hentes av portør ved NLSH etter fastlagt system. Grovpapp/emballasje bør oppbevares ved varemottak inntil det blir hentet derfra. I tillegg til avfall oppbevares det opp mot 60 liter desinfeksjonssprit i apoteket. 10.2.3 Nærhetsbehov for sykehusapoteket For apoteket er det følgende nærhetsbehov: Salgsavdeling: Tilknytning til hovedinngang og publikumsstrøm er viktig for salget i Apotek og et lett tilgjengelig utsalg er også et viktig tilbud til pasientene. Intern nærhet mellom avdelingene er viktig ift personalflyt mellom avdelingene men dette kan også være vertikal nærhet (avdelingene kan ligge over hverandre i forskjellige etasjer). Både sykehusekspedisjon og reseptur har nærhet til lagerrobot. Nærhet til Kreftavdelingen pga en del fysisk levering av poser etc. som ikke kan gå i rørpost Nærhet til øvrige avdelinger med transport av det som ikke går i rørpost 10.2.4 Spesielle krav til miljø, bygninger, innstallasjonsteknikk og utstyr For produksjon av legemidler gjelder spesielle bygningsmessige krav og en rekke lover og forskrifter regulerer dette Det er nødvendig tidlig i detaljprosjekteringen at man skaffer seg oversikt over og hensyntar disse. bla nevnes EU's GMP for legemidler og PIC/S retningslinjer for Apotek. 20 av 21
Spesielle bygningsmessige krav Krav til produksjonslaboratorier Med korrekt type isolator (bl.a. HEPA filter) vil det være et minimumskrav med rentrom klasse D Punktavsug for avspriting i alle rene rom (steril, cot og sluser) Trykkluft (pga isolator teknologi) Ikke behov for egne kjøl- og fryserom, det benyttes skap. For Apotek gjelder også spesielle krav til sikring mot tyveri og innbrudd 10.3 Øvrige servicefunksjoner Det er i konseptfasen ikke tatt stilling til hvilke øvrige servicefunksjoner som skal legges til bygget og hvilke som er dekket opp i andre bygg. I forprosjektfasen må det avklares behov for- og eventuell plassering av følgende funksjoner: - Garderober for ansatte med kontorplass i bygget - Logistikk rundt personaltøy - Logistikk rundt avfallshåndtering 10.4 Romprogram Se vedlegg 10.5 Romliste Se vedlegg 21 av 21
Teknologi for et bedre samfunn www.sintef.no