Nasjonal retningslinje for rusbehandling Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet Eva Karin Løvaas evlo@bergensklinikkene.no
2016 nas.retn. Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer 2016 nas. retn. Avrus. 2013 6 veiledere,sammen om mestring, foreskriv.vane.med, fengsel, tvang, sub.utenfor LAR og bruk av opioider 2012 nas.retn. ROP, rev. Prioriterings-veileder for TSB (2008) 2011 nas.retn. gravide i LAR 2010 nas.retn.lar 11 veiledere og retningslinjer I tillegg er der er en rekke nasjonale retningslinjer og veiledere, også utenfor rusfeltet, som er gjeldende på individnivå når pasientens helhetlige behov skal ivaretas
Felles ansvar Erfaring fra arbeidet med retningslinjen Helsedirektoratet svært lydhør Ansvarlig: Brittelise Bakstad Bredt sammensatt arbeidsgruppe Gode rammebetingelser - god tid - fleksibilitet Rådslag Høring Kjenner vi vår «besøkelsestid» og gir vi nok tilbakemeldinger til styringsinstansene? Implementering og retningslinjenes betydning for videre arbeid Pakkeforløp
Føringer for utforming av retningslinjen Ikke lærebok Faglig innhold omhandler i hovedsak kun kort tekst direkte relatert til anbefaling Kun elektronisk Utstrakt bruk av lenker til: andre retningslinjer/anbefalinger, veiledere, oversiktsartikler og bakenforliggende tekst Helsedirektoratets intensjon: søkeord uttrekk av tilknyttete anbefalinger fra alle retningslinjer og veiledere Gjennomgående brukerfokus
SKAL BØR/ANBEFALES KAN/FORESLÅS Sterk anbefaling «skal» hjemlet i lov «bør» og «det anbefales» - sterk anbefaling mot et tiltak: «det anbefales ikke» I en sterk anbefaling er det vurdert som klart at fordelene veier opp for ulempene. Pasienter og helse- og omsorgspersonell vil, i de fleste situasjoner, mene at det er riktig å følge anbefalingen. Svak anbefaling (enighetsanbefaling) «kan» og «det foreslås». mot et tiltak: «det foreslås ikke at/å». I en svak anbefaling vil det være uklart om fordelene veier opp for ulempene. 58 anbefalinger: 2 skal, 37 bør/anbefales og 19 kan/foreslås
Må vi følge anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer? Ikke rettslig bindende, men har allikevel stor rettslig betydning gjennom kravet om faglig forsvarlighet. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger skal dette dokumenteres (jf. journalforskriften 8, bokstav h.) En bør være forberedt på å begrunne sine valg i eventuelle klagesaker eller ved tilsyn.
INNHOLD Brukermedvirkning i rusbehandling (4 anbefalinger 1 skal og 3 bør) Oppstart, gjennomføring, avslutning og evaluering i rusbehandling (10 anbefalinger 10 bør) Kartlegging og utredning i rusbehandling (5 anbefalinger 4 bør og 1 foreslå) Terapeutiske tilnærminger i rusbehandling (13 anbefalinger 3 bør og 10 foreslå) Behandlingsnivå i rusbehandling: Avbrudd, døgn-/dag-/ambulerende behandling, somatikk og straffegjennomføring (6 anbefaling 4 bør og 2 foreslå) Psykososiale forhold i rusbehandling: Familie, bolig, økonomi, utdanning, arbeid og nettverk (5 anbefalinger 4 bør og 1 foreslå) Unge, eldre og gravide i rusbehandling (7 anbefalinger 4 bør og 3 foreslå) Selvmords- og dødelighetsrisiko i rusbehandling (2 anbefaling 2 bør) Kjønnsspesifikk tilnærming, minoriteter og seksuell orientering i rusbehandling (4 anbefalinger 1 skal, 2 bør og 1 foreslå) Oppfølging av spilleavhengige. Kartlegging av anabole androgene steroider (2 anbefalinger 1 bør og 1 foreslå) Refleksjoner over egen praksis utfordringer i forløp Metode og tilgrensning til andre retningslinjer og veiledere Ulike tjenestenivå på rusfeltet: Oppgaver, roller og sentrale prinsipper Forkortelser, sentrale begreper og forslag til begrepsbruk på rusfeltet
Ulike tjenestenivå på rusfeltet ACT-modellen (Assertive Community Treatment) Beregnet på personer med alvorlig psykisk lidelse alene eller i kombinasjon med rusmiddelbruk. Behandling flyttes ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. Skal være teambasert og omfatte et bredt spekter av tjenester. For en utvidet målgruppe er FACT-modellen (Flexible Assertive Community Treatment) en egnet måte å organisere tjenesten på.
Begrepsbruk personer/pasienter med rusmiddelproblemer personer/pasienter med skadelig bruk av rusmidler personer/pasienter som er rusmiddelavhengige personer berørt av annens bruk av rusmidler bør omtales som barn/pårørende til de som har et rusmiddelproblem.
10 Hva mener vi med brukermedvirkning
Hvem skal virke med hvem?
12 Brukermedvirkning Individnivå: Brukeren medvirker til helsehjelpen gjennom valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder, og får den informasjonen som er nødvendig for å medvirke. Systemnivå: Brukerne som gruppe/organisasjon deltar i og påvirker planleggings- og beslutningsprosesser som angår politikkog tjenesteutvikling. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk og andre relevante aktører i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud.
Brukerstyring Brukerstyring kan defineres som: Bruker styrer egen endringsprosess der hjelpers annerkjennelse og medvirkning er sentrale påvirkningsfaktorer. Brukerstyring forutsetter to gjensidige elementer, både en holdningsog handlingsside: Bruker erkjenner eget ansvar for eget liv og endringsprosess Bruker anerkjennes for sin kunnskap, sine ønsker, behov, ressurser og sitt funksjonsnivå, samt sitt ansvar for egne valg og handlinger. Bruker foretar valg i forhold til hva han/hun mener skal til for å leve ønsket liv Hjelper medvirker med sin profesjonelle innsikt, kompetanse og fagutøvelse for å hjelpe brukeren dit han eller hun vil. I brukerstyrt tilnærming har bruker anledning til selv å styre sin behandlings- og rehabiliteringsprosess så langt det lar seg gjøre innen rammeverkets fleksibilitetsområde. (f.eks brukerstyrt innleggelse)
Hver og en som leder i eget liv 14 med støttepersoner som bidrar til å nå ulike mål
RECOVERY BEDRINGSPROSESSER
16 Recoverys tredeling Personlig prosess Fokus på den enkelte som ønsker endring og på hva han/hun mener må til for å nå egne målsettinger Sosial prosess bidrar til å heve blikket fra personen selv til tjenestenes og lokalmiljøets evne og egnethet til å samarbeide med den enkelte i recoveryprosessen. Klinisk prosess objektive resultatmål og behandlingseffekt. Recoveryorientert praksis psykisk helse, 2013. Nasjonalt kompetansesenterfor psykisk helsearbeid (NAPHA). Marit Borg, Bengt Karlsson, Anne Stenhammer
Når gode intensjoner slår feil Å komme seg fra ulike krenkende konsekvenser av det å ha rus- og psykisk helseproblemer, som stigma, inhumane tjenester, ikke kunne bestemme selv, negative erfaringer med arbeidslivet og knuste drømmer
Hvem avgjør ved uenighet, bruker eller utøver? Tjenesteutøver skal gi faglig baserte råd og nødvendig og tilstrekkelig informasjon om tjenestetilbudet, slik at bruker er kjent med eventuelle konsekvenser av valgene. Tjenesteutøver må være lydhør overfor brukeres ønsker, mål og oppfatning av situasjonen. Målet er at bruker og tjenesteutøver enes om hva som er et egnet tjenestetilbud. Tjenestene har plikt til å yte faglig forsvarlige tjenester, og ved uenighet har forsvarlighetskravet forrang. Brukeren skal like fullt få anledning til å medvirke underveis, og tjenestene må ikke ytes uten samtykke. Sammen om mestring
Faglig forsvarlighet 20 Ikke bestemte og entydige kriterier Varierer over tid med faglig utviklingen, endringer i faglige normer, verdiendringer mm. Oppdaterte nasjonale faglige retningslinjer setter en norm for hva som er faglig forsvarlig til enhver tid. 2-2.Plikt til forsvarlighet Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. 4-1.Forsvarlighet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) b.den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, 4.Forsvarlighet - Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
Lager vi noen ganger forsvarlighetskravet for trangt?
Har forsvarlighetskravet noen ganger skjult agenda?
23 Hva gjør vi med tilbakemeldinger og uttrykte behov fra pasient og pårørende? Hvor stort er vårt fleksibilitetsområde?
Systematisk brukerevaluering Anbefaling 1: Sterk anbefaling For å sikre at behandlingen er individuelt tilpasset bør det tilrettelegges for systematisk og kontinuerlig tilbakemelding/evaluering av behandlingsutbytte fra bruker. Fokus på evaluering av behandlers bidrag og relasjonen til brukeren i vel så stor grad som på evaluering av brukeren
25 Hva og hvem skal endres? Brukere, fagpersoner, organisasjoner, kulturer, system, samfunn
26 BRUKERMEDVIRKNING GIR BEDRE TJENESTER (sammen om mestring) Kvalitetsforbedring er en kontinuerlig prosess hvor målet er å utvikle og forbedre tjenestene Kun brukeren kan bedømme om tjenesten eller behandlingen fungerer tilfredsstillende Resultater på gruppenivå er nødvendigvis ikke virksommepå individnivå
Følgeforskning 19 anbefalinger