Sammen skaper vi vekstmiljø for alle! Trygge voksne storsamling 18.8.2015
Christoffer 8 år «gutten som ble usynlig» FOTO: PRIVAT/ PER ANNAR HOLM
Monica 8 år Foto: HANDOUT / NTB scanpix
Odin 13 år
Når ting blir vanskelig, hva gjør vi? Snakke sammen Gjennomføre Avtale
Hvordan skaper vi vekstmiljø for alle? Å gjøre alt som står i vår makt Vi er alle mennesker (med følelser!) Alle påvirker hverandre (følelser smitter!) Alle kan ha det vanskelig Alle kan gjøre feil Alle gjør sitt beste Og noen ganger er vårt beste ikke godt nok for menneskene rundt oss og i ulike situasjoner Derfor er det så viktig at vi er sammen om alle utfordringer Vi gjør det som skal for å løse utfordringene Vi utvikler oss faglig og personlig Vi er ansvarlige og kompetente i våre møter med den andre
«Trygge voksne!» Birkenes kommune 18.08.15 Barnepsykolog Anette Andersen Seniorrådgiver Pål Solhaug
Programmets målsetting: Barn og unge i Birkenes skal sikres en trygg oppvekst gjennom å møte voksne som er tydelige i kommunikasjon og trygge i samhandling. Birkenes skal ha tjenester med felles faglig plattform hvor traumebevisst forståelse og tilnærming skal bli en del av arbeidskulturen. Med traumebevisst mener vi blant annet at vi ønsker å forstå barn i lys av hva de har opplevd. Vi møter barn og unge med omsorg selv når de utfordrer oss. Smerte kan forstås og lindres. Voksne kan gjøre en forskjell.
Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen formes av bruken Oppmerksomhet på egen sårbarhet og hvordan egen utviklingshistorie inneholder ressurser og sårbarheter i menneskemøter Oppmerksomhet på barnas utviklingsmessige sårbarhet
BARNESYN Slik vil vi forstå barn og unge i vår kommune: Barn er ikke vanskelige, de kan ha det vanskelig. Uforståelig atferd kan være uttrykk for smerte. Tidlige livserfaringer påvirker barns utvikling, på godt og vondt.
Barnesyn
Tiltak Metode Teori Kultur
Traumebevisst praksis Et rammeverk og en forståelsesmodell mer enn en metode (Bath 2006/2008) Det kreves at hele organisasjonen, eller hele miljøet barnet er en del av har en forståelse av traumenes betydning og bidrar til en delt forståelse med traumet som grunnpilaren. Harris/Fallott (2009) Verdier og holdninger
Adverse Childhood Experiences (ACE S) Krenkede barn blir syke voksne Å gjøre gull til bly (V. Felitti) Kaiser Permanente and the Centers for Disease Control Robert F. Anda, M.D. Vincent J. Felitti, M.D.
Ace og psykoemosjonelle vansker
ACE og rusmisbruk
Childhood experiences are powerful determinants of who we become as adults (Jennings, 2010)
Sammenheng..PROBLEMET ER LØSNINGEN Mot hvilke nivå bør intervensjoner rettes?
ACE i Birkenes Antall barn 0-16 år: 1235 Antall barn med barneverntiltak: Drøye 50 barn (4,2%) Antall barn med innvandrerbakgrunn 0-16 år: 129 Opplevd fysisk vold eller krenkelse fra foreldre;; ca 320 barn (26 %) Psykisk vold: 160 barn (13%)
TRAUMER. En traumatisk belasting: «..er en opplevelse som er overveldende og utenfor det vanlige begrepsapparatet»
Ikke alle traumatiske hendelser er traumatiserende, men innebærer en overveldende psykisk påkjenning Traumatiske hendelser utløser en sterk overlevelsesreaksjon i nervesystemet vårt, nærmere bestemt i stress- respons systemet
Vi reagerer instinktivt ved fare Da sloss vi Eller løper Eller overgir oss Eller skriker Eller stivner på hjelp
Tre opplevelsesdimensjoner: 1. Utrygghet og angst 2. Hjelpeløs 3. Ensomhet (NKVTS)
Hva skjer ved traumatisering Sanseinntrykk/følelser/kroppslige reaksjoner lagres dysfunksjonelt og fragmentert. Sammenhengen mellom hendelsen og reaksjonen på hendelsen koples vekk = dissosiering. Traumet skjer ved at hendelsen ikke blir integrert. Trauma = sår, skade (gresk)
Psykologisk traume Ekstern plutselig og sjokkpreget psykisk påvirkning av overveldende omfang som: etterlater personen i en tilstand av midlertidig hjelpeløshet setter vanlige mestrings- og forsvarsmekanismer helt eller delvis ut av funksjon bryter ned personens eksisterende måte å strukturere verden på L. Mehlum 2014
Utviklingspsykologien: Det er sannsynligvis den viktigste funksjonen ved den tidlige omsorgen Nevrobiologisk forskning: Reguleringsstøtte er helt avgjørende for en normal hjerneutvikling. REGULERING Traumepsykologien. De mest skadelige traumene: De som skjer i barndommen, og hvor barnet er overlatt til seg selv, og selv må regulere seg i forhold til intens frykt F. eks vold i nære relasjoner. D.Ø. Nordanger 2013.
Komplekse traumer Single- event traume Hjernens organisering og utvikling Gjenopplevelse av traumet Unngåelse, Nummenhet, følelsesmessig avflatning, og distanse til andre mennesker Økt kroppslig aktivering; søvnvansker, irritabilitet, Sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, overdreven Vaktsomhet, skvettenhet, økt reaksjonsberedskap
Komplekse traumer er gjentagende eller vedvarende eksponering for traumatiske hendelser, kombinert med sviktende reguleringsstøtte
«Frykten for det forutsigbare uforutsigbare» Det handler ikke så mye om grusomme enkelthendelser i barns liv, men mest om fravær av trygghet. Hvordan er mamma i dag? Kommer pappa til å drikke? Blir det krangel? Får mamma bank? Blir jeg slått i dag? Kommer pappa inn i natt? Osv, osv Det handler mest om en konstant uro og usikkerhet, redsel, eller frykt for hva som kan komme. Som de vet at kommer, men bare ikke når.. Det er denne lufta de puster i, hver eneste dag, som lager de største skadene.
«The brain is built more for war than for love» (Stan Tatkin, 2013)
Van der Kolk & Pynoos, 2009
Reguleringsvansker Vi må se etter mønster av generelle reguleringsvansker, ikke diagnoser! Fordi reguleringsvansker går på tvers av diagnoser Derfor får disse barna mange diagnoser som ikke alltid er strukturerte og oppdaterte etter den nye kunnskapen D. Ø Nordanger 2012
Vi må redefinere hva slags kompetanse disse barna trenger! Komplekst traumatiserte barn trenger først og fremst høyt spesialisert hjelp! Komplekst traumatiserte barn trenger først og fremst vanlig omsorg! bare en overdose av det! D.Ø. Nordanger 2012
HJERNEN
The capacity to care, to share, to listen, value and be empathic develops from being cared for, shared with, listened to, valued and nurtured (Perry, 2007).
Smart Langsom Kaptein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen Maskinist (Det limbiske system) Følelseshjernen «Dum» Rask Fyrbøter Lillehjernen, øvre del av ryggmargen Den autonome, selvstyrte hjernen
Heine Steinkopf, RVTS Sør
Stress-respons
Slange
Hallo! Jeg sitter jo trygt her på forelesing i Birkenes Det var visst bare ett litt sært pedagogisk virkemiddel! Trussel! Falsk alarm! Prefrontal cortex Amygdala Hippocampus Stressrespons systemet Erfaringer fra tidligere i livet tilsier at slanger ikke utgjør noen trussel så lenge de er på film HPA-aksen Utskilling av adrenalin m.m. Fight, flight og freeze Binyrene Utskilling av kortisol Dag Ø. Nordanger, 2012
Underkastelse
Heine Steinkopf, RVTS Sør
Smerteuttrykk Vi kaller uforståelig atferd og følelsesmessige reaksjoner hos traumatiserte barn for smerteuttrykk 57
Smerteuttrykk Global stress respons Alder
Den traumatiserte hjernen Hva når den traumatiserte hjernen blir trigget? Aktivering av orienteringsrefleks når cortisol renner inn, renner vettet ut
Hukommelse
Eksplisitt Semantisk hukommelse Episodisk hukommelse Implisitt Prosedural (automatisert) Hukommelse (sanse-motorikk)
Heine Steinkopf, RVTS Sør
Hva oppleves farlig? Avhengig av tidligere erfaringer Hvordan vil din tilstand være? Rolig Årvåken Alarm Frykt Livredd
Tilstandsavhengig fungering Tids- opplevelse Langt frem Dager/ timer Timer, minutter Minutter, sekunder Uten tids- opplevelse Primære/ sekundære hjerneområ der Neocortex Subcortex Subcortex Limbisk Limbisk Midbrain Midbrain Brainstem Brainstem Autonom Kognisjon Abstrakt Konkret Emosjonell Reaktiv Refleksiv Mental tilstand Rolig, Calm Våken, alert, aktiv Alarm Fear Sterk frykt Terror All rights reserved 2006-2011 Bruce D. Perry and The ChildTrauma Academy
Tilpasset etter D. Siegel 1999
Tilpasset etter D. Siegel 1999
Vi ser symptomene hos oss også.. For høy aktivering: Når pasientene befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme dem Hyperarousal Window of Tolerance * Optimal Arousal Zone Hypoarousal For lav aktivering hos pasienten: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999)
Hva får DEG ut av «Toleransevinduet»? Fortell om en situasjon der du handlet på refleks og ikke refleksjon i jobben din?
Å jobbe på flere plan Summeoppgave! Kjenn deg selv! Å arbeide med traumatiserte barn og unge innebærer at vi også må jobbe med oss selv! Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg når jeg blir såret, er redd eller fortvilet. Hva er jeg mest sårbar på? Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?
Å ville vel (verdier/holdninger)
Til neste gang! Gå inn på www.traumebevisst.no Traumebevisst skole, Trygge voksne se filmene og les artikkelen Gjør refleksjonsoppgaven.