GEODATAPLAN FOR AUST-AGDER OG VEST-AGDER 2017-2020 Side 1 av 44
Innhold 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN... 4 2 NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER... 4 2.1 Bakgrunn... 4 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet... 4 2.2.1 Geodataloven... 5 2.2.2 Plan og bygningsloven... 5 2.2.3 Matrikkelloven... 5 2.3 Mål med geodataplanen... 6 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt... 6 2.5 Organisering av Norge digitalt i Agder... 7 2.5.1 Geodatautvalget... 7 2.5.2 Geodatautvalgets medlemmer... 8 2.5.3 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene... 9 2.5.4 Geodataplanens årssyklus... 9 2.6 Geodatasamarbeid... 10 2.6.1 Status/beskrivelse av nåsituasjon... 10 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Agder... 10 3 TILGANG TIL OG BRUK AV GEODATA... 12 3.1 Bruk av geodata... 12 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter... 12 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget... 12 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet... 13 3.5 Metadata... 13 4 GEODATAGRUNNLAGET... 13 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner... 13 4.2 Geodetisk grunnlag... 13 4.2.1 Horisontalt grunnlag... 13 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000... 14 4.2.3 Posisjonstjenester... 16 4.3 Basis geodata... 17 Side 2 av 44
4.3.1 Geovekst... 17 4.3.2 Omløpsfoto... 24 4.3.3 Matrikkelen... 26 4.3.4 Administrative grenser... 31 4.3.5 Kretsgrenser... 31 4.3.6 Stedsnavn... 31 4.3.7 Nasjonale kartserier... 32 4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon... 33 4.3.9 Kystkontur... 33 4.4 Plandata... 34 4.4.1 Kommunalt planregister... 35 4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen)... 36 4.4.3 Reguleringsplaner... 37 4.5 Temadata... 38 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget... 38 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett... 38 4.5.3 Fremme bruken av temadata... 40 5 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD... 41 5.1 Forvaltning av Felles Kartdatabase (FKB)... 41 5.2 FDV-avtalene... 41 5.3 Vedlikehold... 42 6 KOMPETANSE... 42 7 HANDLINGSPLAN... 43 Side 3 av 44
1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden En forutsetning for å lykkes med Norge digitalt vil være om det finnes et fullstendig og pålitelig datagrunnlag. Datagrunnlaget skal kunne brukes til partenes prioriterte oppgaver som næringsutvikling, sysselsetting, bosetting og i planprosessene innenfor plan- og bygningslovens område m.v. Det vil si at alle faktaopplysninger som det er behov for, finnes her, og at de er tilrettlagt slik at de enkelt kan brukes som et middel for effektive og åpne planprosesser og en god gjennomføring. Norge digitalt-samarbeidet, GEOVEKST-samarbeidet og andre felles tiltak skal sikre et smidig samarbeid og en rasjonell organisering. Ved hjelp av standarder og etablerte strukturer blir det mulig å utnytte den digitale informasjon i alle deler av forvaltningen. De viktigste hovedgrepene for Norge digitalt i Agder i denne planperioden er: Bidra til gjennomføring av sentral lagring av FKB. Være pådriver for å få oppdaterte og kvalitetssikrede forvaltningsbaser for basis geodata i alle kommuner. Ajourhold av FKB-Ledning i samarbeid med ledningseiere skal ha spesiell fokus. Etablere god tilgjengelighet og sikker forvaltning av plandata. Sørge for at tilgjengelige temadatasett blir kjent og brukt i planprosessen. Være pådriver i arbeidet med Det offentlige Kartgrunnlaget. Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygninger i FKB og Matrikkelen Bidra til et ensartet adressesystem ved oppfølging av arbeid med overgang til vegadresser, samt gode rutiner for adressetildeling i kommunene 2 Norge digitalt-samarbeidet i Agder 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom kommunale, regionale og nasjonale virksomheter som har ansvar for å fremstille geodata eller er store brukere av slike data. Samarbeidet er etablert for å bygge og drive en nasjonal geografisk infrastruktur som skal sikre alle brukergrupper i samfunnet tilgang til gode geodata. Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. 2.2 Sentrale lover for Norge digitalt-samarbeidet Dette kapitlet gir en oversikt over lover som er sentrale for Norge digitalt samarbeidet; geodataloven, plan- og bygningsloven og matrikkelloven. Side 4 av 44
2.2.1 Geodataloven Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i sin helhet i kraft fra 1. mai 2012. Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august 2012 og trådte i kraft samme dag. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å styrke samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Geodataloven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen gjennom Stortingets godkjenning. 2.2.2 Plan og bygningsloven Plandelen i lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71 trådte i kraft 1. juli 2009. I plan- og bygningsloven 2-2 er det stilt krav om at den enkelte kommune skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Dette kravet er utdypet i forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) av 26. juni 2009 nr. 861. Kart- og planforskriften trådte i kraft den 1. juli 2009, og krever at alle vedtatte arealplaner skulle føres i en planoversikt i henhold til forskriftens 13. Fra 1. januar 2010 skal kommunen ha et digitalt planregister. Det digitale planregisteret skal i henhold til forskriften 12 inneholde alle nye digitale arealplaner, dispensasjoner, mindre endringer, m.m. Endelig vedtatte arealplaner skal framstilles i henhold til reglene i kart- og planforskriften 9 til 11, og Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister (NPAD). Kravene til framstilling skal sikre at alle arealplaner kun kan utarbeides med arealformål og hensynssoner som er hjemlet i plan- og bygningsloven, og dermed sikre ensartet bruk av arealer i hele landet. Dette gir derfor mulighet til å lage statistikk om bruk og vern av arealene våre. Statistikk til bruk i Norge, samt sikre våre forpliktelser som er nedfelt i geodataloven. 2.2.3 Matrikkelloven Lov om eigedomsregistrering (matrikkelloven) trådte i kraft 1. januar 2010. Loven skal sikre tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelige register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet, og at grenser og eiendomsforhold blir klarlagt. Bestemmelsene om gjennomføring av saker i matrikkelloven skal blant annet være konfliktforebyggende og dermed i størst mulig grad hindre grensetvister m.m. For å nå formålet med matrikkelloven er det nødvendig å videreutvikle gode matrikkelfaglige miljøer med tilstrekkelig kapasitet til å overholde tidsfristene i loven. Side 5 av 44
2.3 Mål med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Aust-Agder og Vest-Agder. Målgruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. Geodataplanen skal være en konkret, handlingsrettet plan preget av klare prioriteringer, realistiske mål, fornuftige tiltak og konkrete resultatmål. 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni 2012. Formålet med Geovekst-samarbeidet er å gjennomføre samordnende kartleggings-prosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med de rettigheter som er beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekst-parter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 6 av 44
2.5 Organisering av Norge digitalt i Agder Utvalgsstrukturen for det nasjonale nivået ser slik ut: I Agderfylkene er det opprettet utvalg slik: Norge digitalt-samarbeidet i Agderfylkene SEKRETARIATET (STATENS KARTVERK KRISTIANSAND) GEODATAUTVALGET (fylkesgeodatautvalg for Agderfylkene) Underutvalg for Basis geodata Ad-hoc faggrupper Underutvalg for Plan- og temadata Ad-hoc faggrupper - representasjon - NORGE DIGITALT-PARTENE I AGDER 2.5.1 Geodatautvalget Det er etablert et felles geodatautvalg for Aust-Agder og Vest-Agder. Utvalget samordner geodataplanleggingen i Agderfylkene og utarbeider geodataplan med handlingsplan. Utvalget deles i underutvalg for hhv basis geodata og plan- og temadata etter behov. Til geodatautvalget er det oppnevnt medlemmer fra kommunene, øvrige geovekstparter, fylkesmennene, fylkes-kommunene, samt regionale statsetater. Kartverket Kristiansand leder utvalget og er sekretariat. Side 7 av 44
2.5.2 Geodatautvalgets medlemmer Representanter til geodatautvalget er oppnevnt av Norge digitalt-partene/geovekstpartene. Kommunenes representanter er oppnevnt av KS. I utgangspunktet ble medlemmene oppnevnt til basisgeodatautvalget og/eller til plan- og temadatautvalget. Tabellen nedenfor viser medlemmene, hvilken part de representerer og hvilket underutvalg de er oppnevnt til: Virksomhet/representant Basisgeodatautvalget Plan- og temadatautvalget Kommunene Agnar Tore Vaaje, Heidi Liv Tomren, Vegårshei kommune Arendal kommune Kommunene Steinar Aas, Marit Henriksen, Birkenes kommune Valle kommune Kommunene Eva Høksaas, Håkon Heddeland, Kristiansand kommune Mardardal kommune Kommunene Odin Refsnes, Terje Nuland, Åseral kommune Søgne kommune Fylkesmennene/landbruksparten Rolf Inge Pettersen, Rolf Inge Pettersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmennene/landbruksparten Una Glende Janson, Lene Halling, Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkeskommunene Øystein Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune Fylkeskommunene Bård Lassen, Vest-Agder fylkeskommune Øystein Bujordet, Vest-Agder fylkeskommune Øvrige geovekstparter Kirsti Høgevard Kirsti Høgevard Statens vegvesen Region sør Statens vegvesen Anne Helene Ruud, Agder Energi Nett Geir Bjørnsen, Telenor Regional stat o.a. Alfred Vidar Omdal, Fiskeridirektoratet Signe Tønnesen, Fiskeridirektoratet Kystverket Stian Åmot, Kystverket Side 8 av 44
2.5.3 Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region (se nærmere om regioninndelingen under punkt 2.6.2). Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Dette møtet gjennomføres fortrinnsvis i februar. Møtet skal fungere som årsmøte for FDV av geodata, og vil i tillegg behandle tema som prosjektstatus, geodataplanlegging, kompetanseutvikling og representasjon til utvalgene. 2.5.4 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitaltmøte i fylket tidlig i nytt år. I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. Side 9 av 44
2.6 Geodatasamarbeid 2.6.1 Status/beskrivelse av nåsituasjon Norge digitalt-partene i Agderfylkene samarbeider gjennom utvalgene nevnt i kapittel 2.5, gjennom geodataplanleggingen og gjennom de enkelte prosjekter og tiltak. Innen flere av regionene er det i tillegg etablert egne geodatasamarbeidsutvalg som møtes noen ganger gjennom året for å diskutere utfordringer med samarbeid innen den enkelte region. Fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle overfor kommunene innen sine fagfelt. Kartverket har i tillegg en veilednings- og koordineringsrolle for alle Norge digitaltpartene. 2.6.2 Interkommunalt geodatasamarbeid i Agder I Agderfylkene pågår det i dag en god del samarbeid mellom kommuner om vedlikehold, presentasjon og bruk av geografisk informasjon. Både Kartverket, fylkeskommunene og fylkesmannsembetene støtter opp om slikt samarbeid. Side 10 av 44
Lindesnesregionen (Lindesnes, Mandal, Åseral, Audnedal og Marnardal) har anskaffet felles systemer for kartforvaltning, planlegging etter PBL, matrikkelarbeid etter matrikkelloven og felles internettpresentasjon av informasjonen. Nærmere samarbeid om oppgaveutførelsen blir det sett på fremover Knutepunkt Sørlandet (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes, Iveland og Lillesand), har både felles internettpresentasjon og felles GIS-utvalg, og arbeider jevnlig med felles kompetansetiltak og erfaringsutveksling mellom partene Arendal, Grimstad og Froland samarbeider på flere områder, bl.a. gjennom IKT-Agder, hvor også Aust-Agder fylkeskommune er med. Her er det blant annet samarbeid om felles plandatabase. Det også gjennomført et Geointegrasjons-fyrtårnsprosjekt hvor man har iverksatt nylig utviklede grensesnittspesifikasjoner for kommunikasjonen mellom ulike fagsystemer i kommunene. Samarbeidet er formalisert via en felles forvaltningsorganisasjon, der en av flere forvaltningsgrupper er Kart- og plan. Alle relevante prosjekter initieres og kjøres via forvaltningsgruppen. Setesdal-regionen, med kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle, samarbeider om felles presentasjon av kartdatabasene, matrikkelinformasjon og planinformasjon, og videre om felles IKT-struktur og programvare Østregionen, som består av Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli, samarbeider på flere områder, bl.a. om teknisk utstyr for oppmålingsarbeid, om IKTstruktur og programvare, om rutiner for mottak, kontroll og forvaltning av data, om etablering av digitalt planregister, og om felles internettpresentasjon av kartdatabasene og etter hvert planinformasjon Listerregionen, som består av Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal, samarbeider om internettpresentasjon av kartbasene i regionen og planinformasjon(planregister) Norge digitalt-samarbeidet skal støtte de interkommunale geodatasamarbeidene i å oppnå en mer effektiv informasjonsflyt, og en optimal dekning og kvalitet på den geografiske informasjonen som den offentlige forvaltningens ulike sektorer og nivåer bruker som beslutningsunderlag. Løpende føring av matrikkelen, kontinuerlig ajourhold av Felles kartdatabase (FKB), samt føring av digitale planregistre aktualiserer ytterligere samarbeidsløsninger. Side 11 av 44
3 Tilgang til og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utvikling i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig for at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se http://www.kartverket.no/geonorge/ Denne portalen driftes av Kartverket på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitalt-part. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitaltpartene registrere seg for å kunne laste ned data og benytte tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Det offentlige kartgrunnlaget Plan- og bygningsloven 2-1 og kart- og planforskriften 5 beskriver at kommunene i samarbeid med staten skal organisere tilgang til et offentlig kartgrunnlag for de formål som er omtalt i loven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) er offentlige og kvalitetssikrede geodata som skal gi et nødvendig geografisk informasjonsgrunnlag for oppgaver etter plan- og bygningsloven. Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) var ute på offentlig høring sommeren 2012 basert på en rapport utarbeidet av Kartverket. 1. juli 2014 publiserte departementet en revidert veileder til forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og digitalt planregister (kartforskriften). De viktigste endringene er knyttet til DOK. 1.januar 2015 ble det offisielle innholdet i DOK publisert for første gang. Videre vil godkjente DOK-data bli offentliggjort av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 1. januar hvert år. Listen viser alle datasett som er foreslått som en del av DOK, og er gruppert som godkjent, i prosess og ikke godkjent. Oversikten over datasett i det offentlige kartgrunnlaget er også å finne i den nasjonale geoportalen. Det er viktig å påpeke at arbeidet som nå er startet opp vil være en prosess som går over flere år, med stadige flere godkjente datasett. Dette er et arbeid som vil være i stadig utvikling. Det er KMD som har ansvar for å vurdere og godkjenne datasettene som skal inngå i DOK. Vurderingen baseres på et sett av tekniske, innholdsmessige og oppfølgingsmessige kriterier. Kartverket som nasjonal geodatakoordinator bistår departementet i dette arbeidet. Det er viktig at datasettene tilfredsstiller vedtatte spesifikasjoner, og at tilhørende metadata Side 12 av 44
omtaler bl.a dekningsområde, kvalitet og fullstendighet til det enkelte datasett på en måte som setter brukerne i stand til å forstå og bruke dataene. Kartverket har ulike oppgaver knyttet til det offentlige kartgrunnlaget: Oppfølging av nasjonale etater. Dette samordnes med Norge digitalt/oppfølging av Geodataloven Oppfølging av kommunene. Dette samordnes med oppfølgingen av Geovekst/Norge digitalt. Fylkeskartkontorene samordner dette med den øvrige oppfølging av FDVarbeidet gjennom FDV-avtalen. Revisjon av liste med datasett som er del av DOK. Revisjonen bygger blant annet på innspill gjennom nasjonale og regionale Norge digitalt-utvalg. Frist for innsending av forslag til revidert kandidatliste og krav til KMD er 1. november. Dataeiere og geodatautvalg må sende sine innspill til Kartverket innen 1. oktober. 3.4 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med 1.januar 2011 har Kartverket etablert en egen formidlingstjeneste og overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Data fra Geovekst-samarbeidet kan også selges av den enkelte kommune. 3.5 Metadata Metadata er data om data i vår sammenheng informasjon om geografiske data. Metadata kan ha en helt overordnet karakter og inneholde opplysninger om navn, eier og dekning av et datasett, eller kan inneholde detaljert informasjon for teknikere som forvalter og oppdaterer datasett. Metadata skal vise status for data som finnes - metadata er deskriptive og viser hvordan geografiske data er. Dette er vesens forskjellig fra datasett-spesifikasjoner, som er normative og som viser hvordan data bør være. Metadata over FKB-basene og FKB-produktene: http://www.kartverket.no/metadata/ Metadata over andre geografiske datasett og tjenester: www.kartverket.no/geonorge 4 Geodatagrunnlaget 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKBdata og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-standarden. Alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet skal følge de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Geodetisk grunnlag 4.2.1 Horisontalt grunnlag EUREF89 UTM (Universal Transversal Mercator-projeksjon) er fra 1994 vedtatt å være Norges offisielle, horisontale grunnlag. UTM-projeksjonen har en målestokksfaktor på 0,9996 Side 13 av 44
i sentralmeridianen. Dette innebærer at en avstand målt i terrenget, må korrigeres med inntil 400 ppm eller 4 cm/100 meter, avhengig av avstand fra sentralmeridianen, for å omregnes til en avstand i kartplanet. I noen sammenhenger kan dette være et praktisk problem. For å bøte på de praktiske problemene er det etablert EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) med sonene 5-30, som følger: 1 grads sonebredde Sentralmeridian hver halve grad, 5º30, 6º30, osv. Målestokk 1.0000 i sentralmeridianen (tangering) 1 000 000 i falsk offset nord (N=1 000 000 ved B=58º ) og 100 000 i falsk offset øst. Samme geoide- og ellipsoide-modell som EUREF89 UTM. Projeksjonen EUREF89 NTM har en maksimal målestokkskorreksjon innenfor sonebredden på 11 ppm i Sør-Norge, noe som vil reduseres til 5 ppm lengst nord. Dette tilfredsstiller de fleste praktiske formål hvor konvensjonelt måleutstyr benyttes. Dersom kartdata i NTM benyttes under prosjekteringen, antas det at de fleste utfordringene knyttet til denne problemstillingen vil være løst. 4.2.2 Vertikalt grunnlag NN1954/ NN2000 Kartverket, i samarbeid med Geovekst, arbeider nå med å innføre et nytt høydesystem, NN2000. Alle målinger som benyttes til å realisere systemet, er korrigert til år 2000. Det betyr at all landheving fremover blir korrigert med moderne beregningsteknologi (landhevingsmodell). Det innføres nå et høydesystem som vil vare i mange år, uten behov for endringer. NN2000 muliggjør også bedre utnyttelse av satellittbasert måleteknologi (GPS/GNSS). Referansen må til enhver tid være bedre enn oppmålingsteknologien. Utgangshøyden er hentet fra fundamentalpunktet Normaal Amsterdams Peil. Dette fundamentalpunktet er også benyttet i det nye europeiske vertikale datumet EVRF2007. Fastmerker som utgjør referanserammen i NN2000, vil få nye høydeverdier. Eksisterende geografisk informasjon som er høydebestemt i NN1954, eksempelvis byggehøyder, veghøyder og høyder på VA-anlegg, vil bli overført til det nye høydesystemet Side 14 av 44
I 2012 gikk Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Lindesnes, Birkenes og Iveland over til nytt høydereferansesystem (NN2000) I mai 2015 gikk kommunene i Lister og Lindesnesregionene over til NN2000. Dette omfatter de 11 kommunene Mandal, Farsund, Flekkefjord, Marnardal, Åseral, Audnedal, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal. Våren 2016 gikk resten av Aust-Agder og Setesdal over til nytt høydereferansesystem. Alle kommunene i begge Agderfylkene har nå gått over til NN2000. Side 15 av 44
Oversikt over endringer i høyde ved overgang til NN2000 i Agderfylkene. Størst avvik er det havet utenfor Flekkefjord hvor endringen er på -15 cm. 4.2.3 Posisjonstjenester Status Det er full dekning med CPOS på Sørlandet. Svak mobildekning i enkelte områder gjør det imidlertid vanskelig å benytte CPOS til direkte måling der. Side 16 av 44
4.3 Basis geodata Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for til mange ulike formål, blant annet til hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge (Norge 1:50 000), detaljerte FKB-data, samt til en oversikt over eiendommer, eiendomsgrenser, adresser og bygninger (matrikkelen). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata. Norgeskart.no er Kartverkets innsynsløsning for kartdata. 4.3.1 Geovekst I Geovekst-samarbeidet etableres og forvaltes de mest detaljerte FKB-dataene, ortofoto og terrengdata i Norge. Etablering og periodisk ajourføring gjennomføres i egne prosjekter, mens det kontinuerlige vedlikeholdet reguleres gjennom FDV-avtalen (se kapittel 5.) 4.3.1.1 FKB-prosjekter Mål og tiltak - Ajourføre situasjon i FKB-C fra omløpsfoto i forbindelse med prosjektene, samt sørge for full dekning av FKB-C overalt - Gjennomføre regionvise prosjekter i større grad enn før - Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i minst ett pågående prosjekt hver år. Følgende prosjekter er planlagt med oppstart i 2017 Side 17 av 44
4.3.1.2 Arealressurskart (AR5) Geovekst-partene er rettighetshavere til FKB-AR5 på lik linje med andre FKB datasett. Norsk institutt for skog og landskap har det faglige ansvaret for datasettet. Forvaltning av FKB-AR5 reguleres i FDV-avtalen. Side 18 av 44
Status Alle kommuner i Aust-Agder og Vest-Agder har fullført gårdskartprosessen. Gjennom prosessen er det gjort en betydelig kvalitetshevning på innmarksdelen av AR5. For å beholde kvaliteten, må AR5 inngå som en naturlig del av kommunenes FKB ajourføring. Vest-Agder Aust-Agder Tabellene viser plan for gjennomføring av periodisk ajourhold Side 19 av 44
Mål Målsettingen er at FKB-AR5 skal oppdateres kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunene. Periodisk ajourføring skal avtales mellom Geovekst-partene. For periodisk ajourføring er målsettingen et omløp hvert 7. år, og grunnlaget for dette vil primært være bilder fra omløpsfotograferingen. For Agderfylkene er målsettingen at alle kommunene oppdaterer AR5 kontinuerlig og leverer iht FDV-avtalene. 4.3.1.3 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank (NVDB) som driftes av Statens vegvesen. Statens vegvesen foretar oppdatering av hovedvegnettet (europa-, riks- og fylkesveger). Ajourføring av øvrige veger (kommunale-, private- og skogsbilveger) er regulert i FDV-avtalen. Normalt er det kommunene som gjennom saksbehandling registrerer endringer i disse vegene og sender «manus» til Kartverket som oppdaterer NVDB. I FKB-prosjekter får firmaene med en kopi av vegnettet og skal konstruere ny geometri når eksisterende geometri avviker fra gjeldende kvalitetsmål. Status Kvaliteten på FKB-vegnett er relativt god. Fullstendigheten er god etter at geometriforbedringsprosjektet ble avsluttet sommeren 2013. Mål Samtlige kommuner leverer endringsdata gjennom FDV-rutinene. Tiltak - Endringsdata etterspørres gjennom FDV-rundene - Geometrien i FKB-Vegnett ajourføres der det er geovekstprosjekter med konstruksjon - Lokale kurs og fagmøter med vektlegging av prosedyrer og rutiner 4.3.1.4 Ortofotoprosjekter Ortofoto er målestokksriktige flybilder. Etter at omløpsfotograferingen fra og med 2012 gjennomføres med 25 cm oppløsning og bedre nøyaktighet, er det naturlig at nye ortofotoprosjekter i regi av Geovekst-samarbeidet dekker mindre områder med høyere krav til nøyaktighet, bakkeoppløsning 10 cm og bedre. Alle ortofoto lagres og forvaltes i, samt formidles fra Norge i bilder. Side 20 av 44
Mål Hensiktsmessig dekning av ortofoto 10 i aktuelle områder (tettbebygde strøk/kystsonen) med omforent omløp i Geovekst regionalt. Tiltak Gjennomføre ortofoto10 prosjekter iht handlingsplanen Koordinere med omløpsfotoplanene. Side 21 av 44
4.3.1.5 Laserskanningsprosjekter Terrengform er tradisjonelt beskrevet med høydekurver. Dagens metode for etablering av terrengform er laserskanning, noe som gir terrengmodell, overflatemodell og data til bruk i skogtaksering i samme operasjon. Nye høydekurver genereres ut fra laserdataene. Det er under utarbeidelse en nasjonal forvaltningsløsning for laserdata. Figuren nedenfor viser status for laserskanning pr 25.10.2016. Side 22 av 44
Figuren nedenfor viser status for datafangst pr 01.10.2016 i forhold til ny nasjonal høydemodell. Områdene med oransje farge i Grimstad og Arendal samt områdene i Gjerstad ble skannet med 5 punkts oppløsning i 2016. Områdene som er merket med rosa/rød farge er reservert og planlagt skannet i perioden 2017 2019. I disse områdene er det viktig å avklare nærmere med partene om det er behov for mer enn 2 punkt pr m2. Kostnaden ved å øke fra 2 punkt pr m2 til 5 punkt pr m2 må dekkes av de lokale geovekstpartene. De grå områdene er områder hvor eksisterende laserdata fra tidligere Geovekst- prosjekter tas inn i Nasjonal høydemodell. Dvs prosjekter som er fra 2011 eller nyere. Det gjøres oppmerksom på at det i figuren er noen områder i fjellheimen som er markert med grå farge, hvor det vil bli benyttet bildematching i stedet for laserskanning. Mål Etablere gode høydedata basert på laserskanning, med høy punkttetthet i tettbebygde områder og områder med mye endringer, og lavere punkttetthet i skog- og fjellområder. Side 23 av 44
Tiltak Drøfte behov for å øke punkttettet fra 2 til 5 punkt pr m2 i laserskanningsprosjekter knyttet til nasjonal høydemodell. Koordinere med andre parter utenfor geovekstsamarbeidet som kan ha behov for laser Landbruksparten ønsker at det blir etablert større sammenhengende laserprosjekter (slik at det blir billigere å gjennomføre kontrollmålinger) og at laserskanningsprosjektene knyttet til nasjonal høydemodell legges så nært opp mot omløpsfotograferingen som mulig. 4.3.2 Omløpsfoto Omløpsfoto er et kontinuerlig program for fotografering av hele landet i løpet av en 5- årsperiode. Programmet finansieres av Norsk institutt for skog og landskap, Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) på vegne av fylkesmennene, og Kartverket (rettighetshavere) og Norge digitalt-partene. Fra og med 2012 er all fotografering bestilt med 25 cm oppløsning (tidligere 35 cm), samt signalering av et antall passpunkter for bedre nøyaktighet. Ekstrakostnaden ved bedre oppløsning og nøyaktighet finansieres av Geovekst-partene (størrelsesorden kr 40/km 2 netto landareal). Den største utfordringen for omløpsfotograferingen er været, dvs forhold til å fotografere relativt store sammenhengende områder. Størstedelen av Sørlandet er dekket av 2009-fotograferingen. Deler av Setesdal er fotografert i 2010. Nord-vestre deler av Vest-Agder og Setesdal er dekket av 2012 fotograferingen som delvis ble gjennomført i 2013. Størstedelen av Sørlandet ble fotografert på nytt i 2014. Østre deler av Valle ble fotografert 2015. Side 24 av 44
Det planlegges ny fotografering i Flekkefjord, Sirdal, Bykle og deler av Valle kommuner i 2017. Øvrige deler av Agder (bortsett fra en del i Valle kommune) blir fotografert igjen i 2019. Mål - Heldekkende kommunevise ortofoto 50 ut fra nasjonal omløpsfotografering, med 25 cm bakkeoppløsning overalt. - Felles datasamling etter avtale med N50 miljøet. Tiltak Påvirke arronderingen av omløpsfotograferingen ortofoto 50 slik at den gjenspeiler regionale og lokale parters behov, bl.a. ved utvidelser som medfører kommunedekkende bildedata pr omløp, herunder: o Følge opp plan for 2017-fotograferingen slik at den gir heldekning av de aktuelle kommunene Side 25 av 44
4.3.3 Matrikkelen Kartverket er sentral og kommunene lokal matrikkelmyndighet. Kommunene som lokal matrikkelmyndighet har ansvar for å utføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skal sørge for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kartverket veileder kommunene i arbeidet med å føre matrikkelen og fører også tilsyn med kommunenes arbeid etter matrikkelloven. Status I begge Agder-fylkene fører den enkelte kommuner matrikkelen. Det er således ikke etablert noe førings- eller matrikkelsamarbeid mellom kommuner. Gjennomgående har føringen av nye enheter god kvalitet. Dessverre er det fortsatt en del feil og mangler med bakgrunn i tidligere registreringer i GAB, Digitalt eiendomskartverk (DEK) og Økonomisk kartverk (ØK). Med en lettere tilgang til matrikkelinformasjon på nettet for eiere/publikum (bl.a. via Se eiendom), har dette gitt en merkbar økning i henvendelser og ønsker om avklaringer på forhold i matrikkelen som særlig har sin bakgrunn i tidligere registreringer. Mål Stor troverdighet knyttet til datainnholdet totalt i matrikkelen Tilstrekkelig kompetanse og kapasitet hos lokal matrikkelmyndighet Gode rutiner i kommunene som sikrer god og fullstendig datakvalitet ved føring av nye matrikkelenheter, bygg og adresser innenfor gjeldende tidsfrister Effektiv håndtering av henvendelser om feil og mangler i matrikkelen med kommunene som førsteinstans Tiltak Ut over den lovpålagte opplæring i matrikkelføring, oppfordre til deltakelse på sentrale fagkurs og samlinger for å sikre god kompetanse på fagområdet Gjennomføre fagsamlinger for kommunene i regi av Kartverket Kristiansand innenfor alle deler av matrikkelen Side 26 av 44
4.3.3.1 Matrikkelenheter Status Med en gjennomgående god kvalitet på nye matrikkelenheter, er utfordringen de mange enheter som mangler kartrepresentasjon, eventuelt er bare angitt med fiktiv flate (fiktiv åttekant). Dessuten de mange teiger hvor matrikkelnummer mangler. I tillegg viser statusrapporter svært ujevnt antall ikke-fullførte oppmålingsforretninger (jf. Matrikkelforskriftens 25), hvilket kan tyde på ulik praksis mellom kommunene. Ikke fullførte oppmålingsforetninger pr: 01.10.2016 Fylke Kommune Totalt antall Antall frist løper Sum 430 355 75 10 VEST-AGDER Sum 430 355 75 10 VEST-AGDER 1001 KRISTIANSAND 125 125 0 10 VEST-AGDER 1002 MANDAL 20 20 0 10 VEST-AGDER 1003 FARSUND 23 23 0 10 VEST-AGDER 1004 FLEKKEFJORD 4 4 0 10 VEST-AGDER 1014 VENNESLA 57 38 19 10 VEST-AGDER 1017 SONGDALEN 6 5 1 10 VEST-AGDER 1018 SØGNE 12 12 0 10 VEST-AGDER 1021 MARNARDAL 2 2 0 10 VEST-AGDER 1026 ÅSERAL 5 5 0 10 VEST-AGDER 1027 AUDNEDAL 1 1 0 10 VEST-AGDER 1029 LINDESNES 5 0 5 10 VEST-AGDER 1032 LYNGDAL 32 32 0 10 VEST-AGDER 1037 KVINESDAL 6 5 1 10 VEST-AGDER 1046 SIRDAL 132 83 49 Antall frist utløpt Fylke Kommune Totalt antall Antall frist løper Sum 293 252 41 09 AUST-AGDER Sum 293 252 41 09 AUST-AGDER 0901 RISØR 11 11 0 09 AUST-AGDER 0906 ARENDAL 135 115 20 09 AUST-AGDER 0914 TVEDESTRAND 65 57 8 09 AUST-AGDER 0919 FROLAND 6 6 0 09 AUST-AGDER 0926 LILLESAND 39 36 3 09 AUST-AGDER 0928 BIRKENES 4 4 0 09 AUST-AGDER 0929 ÅMLI 1 1 0 09 AUST-AGDER 0935 IVELAND 4 4 0 09 AUST-AGDER 0937 EVJE OG HORNNES 15 11 4 09 AUST-AGDER 0940 VALLE 1 1 0 09 AUST-AGDER 0941 BYKLE 12 6 6 Antall frist utløpt Side 27 av 44
Mål Troverdighet og fullstendighet på datainnholdet for de enkelte matrikkelenheter Tiltak Følge opp kommunene i bruken av ikke-fulllførte oppmålingsforretninger slik at regelverket blir fulgt. 4.3.3.2 Adresser Kommunen er adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser etter regelverket i matrikkelloven og lov om stadnamn med forskrifter. Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet. Status Den fortløpende tildeling av adresser som nevnt ovenfor er gjennomgående god, selv om adressene tidvis blir tildelt noe forsinket iflg. tilbakemeldinger fra folkeregisteret. Som det ellers fremgår av tabellen nedenfor, gjenstår det pr. 06.09.2016 ennå en god del arbeid i flere kommuner med å overføre eksisterende matrikkeladresser til vegadresser (se Prosent vegadr.). Oversikten gir imidlertid ikke det fulle bilde i situasjonen, da mye av det innledende arbeidet med inndeling i adresseparseller, tildeling av adressenavn (vegnavn) og tildeling av adressenummer kan være gjennomført, men er ennå ikke blitt ført i matrikkelen. Side 28 av 44
Kommunevis status for vegadresser pr 06. sept 2016 Mål Vegadresser i alle kommuner Troverdighet og fullstendighet på datainnholdet for de enkelte adresser. Tiltak Gjennom og sammen med kommunene markedsføre vegadresser som det gode adressesystemet, både effektivitetsmessig innenfor transportnæringen og sikkerhetsmessig i nødsituasjoner. Side 29 av 44
4.3.3.3 Bygning Status Også på bygg er det en gjennomgående god kvalitet for de enkelte enheter. Det fins imidlertid ennå en del bygg med bygningspunkt som ikke faller innenfor bygningskroppen. En annen vesentlig utfordring er å få ført bygg innenfor gjeldende frist på 5 dager. Se oversikt nedenfor som viser en prosentvis fordeling av bygg ført innen tidsfristen og utenfor tidsfristen i de enkelte kommuner. Oversikten viser status pr 08.07.2016 Side 30 av 44
Mål Troverdighet og fullstendighet på datainnholdet for de enkelte bygg. Tiltak Særlig følge opp kommuner med hensyn til matrikkelføring innenfor gjeldende tidsfrister. Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygninger i FKB og Matrikkelen 4.3.3.4 Kvalitetsheving Det vises her til omtale ovenfor når det gjelder kvalitetsforbedrende tiltak. 4.3.4 Administrative grenser (riks-, fylkes- og kommunegrenser) Når kommunene skal føre inn i matrikkelen opplysninger om grenser som også utgjør administrativ grense må det tas særskilte hensyn. Mål Kvalitetsheving av administrative grenser ved at føring gjøres på korrekt måte. Kommunene skal gjøres kjent med rutinene for endring av grenser som også utgjør administrativ grense og utføre endringer i tråd med disse. Tiltak Utarbeide og gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av administrative grenser i matrikkelen. 4.3.5 Kretsgrenser (grunnkrets, kirkesogn, skolekrets, valgkrets, postnummerområde og tettsted) Mål Sikre at alle offisielle adresser er oppdatert med korrekte kretsopplysninger i matrikkelen. Tiltak Gjøre kjent rutiner for korrekt forvalting av kretser i matrikkelen. 4.3.6 Stedsnavn Lov om stadnamn, som trådte i kraft 1.7.1991, regulerer arbeidet med stedsnavn. Loven gjelder først og fremst skrivemåten for bruk av stedsnavn i offentlig sammenheng, ikke selve navnsettingen. Kartverket v/ fylkeskartkontorene er vedtaksmyndighet for skrivemåten av størstedelen av stedsnavnene, herunder naturnavn, nedarvete gårds- og bruksnavn, og navn i statlig virksomhet dersom ikke annet er fastsatt i lov eller forskrift. Kommunene har vedtaksrett for navn på tettsteder, grender, boligfelt, bydeler, kommunale anlegg, gater/veger og adresser (unntatt gårdsnavn og bruksnavn). Fylkeskommunen har vedtaksretten for fylkeskommunale anlegg. Sentralt stedsnavnregister (SSR) forvaltes av Kartverket på vegne Side 31 av 44
av Kulturdepartementet. Det er et nært samarbeid mellom Kartverket, kommunene og Stedsnavntjenesten (SNT) i Språkrådet. Status En økende grad av henvendelser (bl.a. via Rett i kartet og yr.no), har vist at det er behov for å avklare skrivemåten til atskillige stedsnavn gjennom formell navnesak. I tillegg er det mye kontroll og oppretting som skulle vært gjennomført i SSR. Dette er det i liten grad kapasitet til, særlig da det pågående adresseprosjektet legger ytterligere press på saksbehandlingskapasiteten. Enn så lenge bør en i offentlig bruk velge skrivemåten med status «godkjent og tilrådd» (se fotnote, og faktaark i www.sestedsnavn.no). SSR inneholder nå alle navn fra Norge 1:50.000 og fra Økonomisk kartverk, foruten en rekke andre offentlige kartprodukter og databaser. Det er automatisk vasking av navn mellom SSR og mange av Kartverkets databaser, og arbeid pågår for å få dette komplett. Det foreligger såkalt dypinnsamlede navn for noen kommuner (innsamlet gjennom historielag og lignende). For Agder-fylkene kan det gis følgende tall fra SSR: Antall stedsnavn 60794 58249 Antall skrivemåter totalt 67010 64440 - hvorav godkjent [1] 49036 52120 - hvorav vedtatt [2] 2895 655 - hvorav forslag [3] 11597 10527 Antall stedsnavn 60794 58249 Mål En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig bidra til høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. Tiltak Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Benytte regionalt stedsnavneansvarlig ved fylkeskartkontoret i spørsmål om stedsnavn. I nødvendig grad må Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. 4.3.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1:50.000 og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Agderfylkene. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Informasjon om N50 Kartdata finnes her: http://www.kartverket.no/kart/kartdata/vektorkart/n50/. [1] Godkjent dvs. var i offentlig bruk pr. 1.7.1991 [2] Vedtatt dvs. har vært gjennom en formell navnesak [3] Forslag dvs. er uten formell behandling, gjerne massivinnsamlet. Kan ikke benyttes i off. sammenheng. Side 32 av 44
4.3.8 Sjøkart og dybdeinformasjon Statens kartverk Sjø har ansvaret for vedlikeholdet av sjøkart i Norge. Sammen med andre ND-parter samler de også inn informasjon om forholdene under havoverflaten. Les mer: http://www.kartverket.no/om-kartverket/kartverket/sjodivisjonen/ Nytting informasjon om vannstand og tidevann finnes på linken: www.sehavniva.no Status Hele kysten av Agder ble nymålt i forbindelse med kvalitetssikringen av landets sjøkartdata. Utdrag av dataene publiseres i Norge digitalt som et forenklet dybedatasett i vektorformat. Sjøkartene i hovedkartserien er også tilgjengelige i rasterformat, og videre som wms for Norge digitalt. Mål Relevant sjøbunnsinformasjon brukes som en del av Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) Kartverket holder alle sjødatabaser, inkludert rastersjøkartbasen og felles kystkontur oppdatert Tiltak Statens kartverk jobber etter en kartplan for å stadig erstatte gamle usikre målinger med nyere og sikrere data. Tilrettelegge for lokale parters deltakelse i kartleggingsprosjekter i kystsonen med Geovekst-lignende organisering og finansiering 4.3.9 Kystkontur Fra og med 2012 er det etablert en felles kystkontur som skal benyttes i både land- og sjøkart. Det er etablert to versjoner av kystkonturen, primærdatabasen (de mest detaljerte dataene) og generalisert kystkontur (benyttes i sjøkart og i N50). Det pågår et arbeid med å ta inn felles kystkontur i produktene på land og sjø. For landproduktene (FKB og N50) benyttes i dag felles kystkontur for store områder, mens for sjøkart vil utskiftingen av eksisterende kystkontur med ny felles kystkontur bli utført i årene som kommer. Status Primærdatabasen kystkontur er tatt inn i FKB data for hele Agder kysten. Vi oppdaterer primærdatabasen i forbindelse med nye geovekstprosjekter, og eventuelt ved kontinuerlig ajourhold. Vi har gjennomgående god kvalitet på kystkonturen, minimum FKB-C standard. Den sømløse rasterbasen ajourholdes i månedsintervaller, etter hvert som nyutgivelser av sjøkartene i hovedkartserien publiseres. Mål Etablering og ajourhold av kystkontur følger vanlig FKB rutiner og prosedyrer. Samme kystkontur skal inngå i land- og sjøkart slik at man får en sømløs overgang mellom land og sjø. Side 33 av 44
Kystkonturen skal holdes kontinuerlig à jour. Periodisk ved flyfotografering eller sjømåling. Kontinuerlig gjennom saksbehandling i kommunen, Kystverket og Kartverket. Relevant sjøbunnsinformasjon brukes som en del av Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) Kartverket holder alle sjødatabaser, inkludert rastersjøkartbasen og felles kystkontur oppdatert Tiltak Ajourføre primærdata kystkontur gjennom Geovekst-kartleggingsprosjekter Sikre at kommunene varsler om endringer i kystkonturen (for eksempel ny molo og ny kai) Tilrettelegge for lokale parters deltakelse i kartleggingsprosjekter i kystsonen med Geovekst-lignende organisering og finansiering 4.4 Plandata Fram til 2017 er det en målsetting i Norge digitalt-samarbeidet at alle relevante arealplaner etter plan- og bygningsloven skal være ført inn i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre, se Plankartsiden. Målsettingen går ut over kravet gitt til kommunene i Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften), som ikke stiller krav om at eldre, vedtatte planer skal føres inn i det digitale, kommunale planregisteret. I Norge digitalt er det imidlertid enighet om at plandata skal være obligatorisk datasett for partene i perioden 2012-2017. Samarbeidets intensjon er å få en komplett, nasjonal planportal over gjeldende og planlagt arealbruk. I geodataplanperioden skal arbeidet følge disse prioriteringene ved tilgjengeliggjøring av plandata i Norge digitalt: 1) Kommuneplanens arealdel 2) Planområder reguleringsplaner 3) Reguleringsplaner fullt planinnhold Det skal arbeides mot å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner raskest mulig. I det videre arbeidet prioriteres etablering/komplettering av datasettet med gjeldende planområder, hvis ikke etablering av reguleringsplandata med fullt planinnhold er gjennomførbart i første runde. Leveransenivåer Det er utviklet en leveransemodell for plandata inn i Norge digitalt som baserer seg på tre nivåer for plandata-leveranser: Leveransenivå 1: planområder (uten dokumenter) Leveransenivå 2: komplette plandata med tilgang til hoveddokumenter Leveransenivå 3: komplett planregister med alle dokumenter tilgjengeliggjort Side 34 av 44
En videre beskrivelse av leveransenivåene er tilgjengelig på plandataområdet på Norge digitalt-sidene: leveransenivåer 4.4.1 Kommunalt planregister Kart- og planforskriften stiller krav om at digital arealplan som kommunen har hatt ansvar for å fremstille eller som den har krevd levert inn i digital form skal føres inn i digitalt planregister. Videre skal plandata fra digitalt planregister være tilgjengelig som tjenester og kunne lastes ned via den nasjonale planportalen til Norge digitalt. Portalen SePlan (www.seplan.no) viser statusoversikt over hvilke planer som er tilgjengelige for nedlastning. Status Kartoversikten viser tilgjengelige planregistre i Aust-Agder og Vest-Agder. Mål Samtlige kommuner har ajourholdte digitale planregistre. Alle plandata er tilgjengelige for offentlig forvaltning, næringsliv og innbyggere til enhver tid. Tiltak Veiledning om og bistand til etablering av planregister og utvikling av ajourholdsrutiner Veilede om kravspesifikasjon til digitale plandata for reguleringsplanforslag Bidra til utvikling av rutiner for teknisk kontroll av plandata når planen legges ut til offentlig ettersyn Samarbeide om kvalitet for digitale plandata og tilgjengeliggjøring og distribusjon av innholdet i de kommunale planregistrene Kurs og seminarer Side 35 av 44
4.4.2 Kommuneplaner og kommunedelplaner (arealdelen) Kommuneplanen er styrende for all planlegging i en kommune. Arealdelen i kommuneplanen er et juridisk bindende dokument (kart) som anviser framtidig arealbruk i hele eller deler av kommunen. Arealdelen i kommuneplanen er hjemlet i plan- og bygningsloven og skal rulleres (tas opp til vurdering) hvert fjerde år. Kommuner med store arealer som ikke er bebygd, kan nøye seg med å utarbeide delplaner for de bebygde områdene. Områder som ikke inngår i en delplan, vil da måtte ansees som avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift. Status Kommune(del)planer sendes inn til Kartverket for teknisk kontroll mot gjeldende standard, og lastes deretter opp som kopidata til en nasjonal planbase. Mål Generelt skal alle gjeldende kommuneplaner og kommunedelplaner være tilgjengelige i digitalt format etter gjeldende standard, både via den enkelte kommunes nettsider og gjennom den nasjonale infrastrukturen. Visningstjenesten i www.seplan.no i funksjon for de planområder og vektordata som er lagt inn for Aust-Agder og Vest-Agder Tiltak Framskaffe og vedlikeholde en oversikt over kommuneplaner i fylket: o Leveransenivå på leverte data o Planlagt levering av neste nivå og årstall o Vedtaksår for gjeldende kommuneplan o Planlagt rulleringsår Innhente kommuneplan/-delplaner på digitalt format fra gjenstående kommuner. Side 36 av 44
4.4.3 Reguleringsplaner Reguleringsplanen viser bruk, vern og utforming av arealer på et mer detaljert nivå enn kommuneplanen. I arbeidet med tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner i Norge digitalt vil prioriteten være på planområder, mens datasettet over reguleringsplaner med komplett planinnhold vil bygge seg opp fremover. Status Noen av kommunene har plandata for all gjeldende regulering etablert eller kvalitetshevet til gjeldende SOSIstandard. Øvrige kommuner etablerer nye data etter gjeldende standard, mens de har eldre planer tilgjengelige digitalt i rasterformat. Mål Generelt skal alle gjeldende reguleringsplaner være tilgjengelige i digitalt format etter gjeldende standard, både via den enkelte kommunes nettsider og gjennom den nasjonale infrastrukturen. Visningstjenesten i www.seplan.no i funksjon for de planområder og vektordata som er lagt inn for Aust-Agder og Vest-Agder. Tiltak Bistå kommunene med kvalitetskontroll av plandata Bistå kommunene i å utvikle forvaltningsrutiner for reguleringsplandata Initiere og bistå i prosjekter for kvalitetsheving av eldre plandata Holde kurs og bidra til andre former for kompetanseutvikling Side 37 av 44
4.5 Temadata Bruk av temadata er grunnleggende for å kunne løse viktige samfunnsoppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Økt satsning på bruk av temadata vil gi store samfunnsmessige gevinster. De overordnede målene i en slik satsning i Aust- Agder og Vest-Agder vil bestå i å: øke kunnskap om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser bedre tilgangen til tematiske geodata gjennom at viktige, lokale datasett blir systematisk etablert og forvaltet supplere nasjonale temadatasett med detaljerte, lokale registreringer der dette er nødvendig for at regionen skal ha et best mulig kunnskapsgrunnlag i sine beslutningsprosesser 4.5.1 Temadata i Det offentlige kartgrunnlaget Kommunene skal årlig ta stilling til hvilke DOK-datasett som skal være det offentlige kartgrunnlaget i kommunen. DOK-listen vil være en sammensetning av nasjonale DOKdatasett og kommunens egne DOK-data. Til hjelp i dette arbeidet vil Kartverket utarbeide oversikter over dekning. Planer og tiltak knyttet til DOK-arbeidet skal beskrives i geodataplanen. For tiltak som resulterer i nye DOK-datasett forutsettes det at datasettene inngår i FDV-avtalen. Dette vil regulere det videre ajourholdet av kommunale datasett, evt. regionale eller nasjonale datasett hvor kommunal ajourføring skal gjennomføres. Tiltak: Komplettere nasjonale forvaltningsløsninger med detaljerte, kommunale data der slike finnes (eks. grunnboringer) Sammenstille, kvalitetsheve og standardisere eksisterende kommunale temadatasett som skal bidra til en forenklet plan- og byggesaksbehandling. Listen over temadatasett i DOK gjennomgås i møter og samlinger for Norge digitalt-partene i Agder. Oversikten inneholder datasett som er en viktig del av datagrunnlaget i saksbehandling etter plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven innen offentlig forvaltning. 4.5.2 Innsamling og tilgjengeliggjøring av lokalt etablerte temadatasett Temadata som er etablert kommunalt og regionalt, og av interesse for en eller flere regionale parter, bør tilgjengeliggjøres for Norge digitalt. I dette kapitlet beskrives status, mål og tiltak for temadata som partene vil ha tilgang til gjennom Norge digitalt. Temadataene innarbeides da i FDV-avtalen. Side 38 av 44
4.5.2.1 Tur- og friluftsruter Tur- og friluftsruter organiseres av mange kommuner, men har tidligere manglet et felles forvaltningssystem. Kartverket har etablert og skal forvalte en nasjonal database for tur- og friluftsruter i samarbeid med Miljødirektoratet med sikte på ferdigstilling i løpet av 2016. Dataene i Nasjonal database for tur- og friluftsruter er å betrakte som temadata, og de vil være fritt tilgjengelige i et standardisert format. Nasjonal database for tur- og friluftsruter skal: sikre god forvaltning av friluftsområder sikre at redningsetater kommer raskt frem om uhellet er ute dekke behov knyttet til kommunenes rapportering og søknad om spillemidler fra Kulturdepartementet, der en må rapportere på skjøtselsinformasjon knyttet til stier og løyper være viktig basisinformasjon i arbeidet med kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder være viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt være svært relevant informasjon til publikum Det er viktig at produktspesifikasjonen for Nasjonal database for tur- og friluftsruter følges når man skal registrere ruter i databasen. I produktspesifikasjonen kan du også lese mer om definisjon av ruter og hvilke objekter og egenskaper som kan og skal registreres. Fylkeskartkontorene har også tilgang på en veileder for forvaltning av tur- og friluftsruter som kan brukes i arbeidet ut mot alle kommuner. Status Mange kommuner og friluftsråd i Aust- Agder og Vest-Agder har samlet inn og systematisert tur- og friluftsruter i hele eller deler av sitt område. Det er varierende hvordan dataene er registrert og hva slags type informasjon som er registrert på objektene. Dataene er i ulik grad gjort tilgjengelig for andre. Mål Tiltak Kommunalt registrerte tur- og friluftsruter skal lagres og kunne distribueres via Kartverkets forvaltningssystem Fremtidig registrering skal følge samme registreringsinstruks. Presentasjonsregler for friluftsinformasjon skal være standardisert Rutene skal henge sammen på tvers av kommunegrenser Kartverket gjennomfører teknisk kontroll av de lokalt registrerte tur- og friluftsrutene, og lagrer disse i Kartverkets forvaltningsdatabase Innsamling av lokale data skal utføres i henhold til den nasjonale spesifikasjonen for friluftsliv Opplæring av kommuner, konsulenter m.fl. i datainnsamling i iht. standard Innlemme datasettet i FDV-avtalen Side 39 av 44
4.5.3 Fremme bruken av temadata Alle partene i Aust-Agder og Vest-Agder vil ha nytte av at temadata brukes aktivt innenfor oppgaver knyttet til miljø, klima, risiko og beredskap, planlegging og forvaltning. Dette gjelder både for kommuner, og for regionale og statlige etater. Status Det er stor variasjon mellom kommuner/etater hva angår bruk av temadata i saksbehandling og planlegging. Mål Øke kunnskapen om de mest sentrale temadatasettene innenfor saksbehandlingen, spesielt i kommunale planleggingsprosesser. Side 40 av 44
5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 Forvaltning av Felles Kartdatabase (FKB) Nytt forvaltningsopplegg for FKB er utviklet, og blir i første omgang testet i Søgne kommune og i Malvik kommune. Det nye forvaltningsopplegget baserer seg på at kommunene oppdaterer data direkte i en sentralt lagret database, der dataene synkroniseres tilbake til kopier i kommunen. Dette er det samme forvaltningsprinsippene som brukes i Matrikkelen. De kommunale GIS-løsningene (WinMap og GIS-LINE) vil bli utviklet til å støtte dette. Det legges opp til en økonomisk støtte til kommuner som tar i bruk direkte oppdatering i sentral base gjennom FDV-avtalene som kompensasjon for kostnader knyttet til tilpasning av programvare. Innføring av nytt forvaltningsopplegg starter for fullt for de første kommunene våren 2017. Flest mulig kommuner bør ta i bruk nytt forvaltningsopplegg i løpet av året. En nærmere plan for innføring i Agderfylkene er utarbeidet i samarbeid med kommunene. Status Søgne kommune har gått over til sentral lagring av FKB og tester ut teknologien høsten 2016. Mål Flest mulig av kommunene i Agder har gått over til sentral lagring, eller synkronisering av FKB i løpet av 2017. Kommunene i Setesdal har tatt i bruk «Sentral lagring av FKB» innen utgangen av februar 2017. Kommunene i Lindesnesregionen går over til «Sentral lagring av FKB» innen utgangen av april 2017. Tiltak Utarbeide planer for implementering av løsninger for «Sentral lagring av FKB-data». Følge opp kommunene og systemleverandørene. Sikre god koordinering av arbeidet med sentral lagring. 5.2 FDV-avtalene Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Status Det foreligger FDV-avtaler for alle kommunene i Agder. Det utføres vedlikehold av kartdatabasene i FKB med 1-2 runder pr år for alle kommunene. I kommuner som går over til sentral lagring planlegges det et årlig vedlikehold. Side 41 av 44
I de fleste kommunene holdes databasene for bygninger kontinuerlig oppdatert gjennom saksbehandlingen i kommunene. Det holdes et formelt årsmøte pr. avtale, men gjennomført regionvis, der rettigheter og plikter, herunder økonomi avtales. Ut over dette vil det være løpende uformell kontakt så langt det gjelder forståelsen av avtalen. Mål Fungerende avtaler i alle kommuner og revisjon av vedlegg til disse. Tiltak Bidra til gjennomføring av gode årsmøter og følge dem opp Organisere møtene slik at samarbeidskonstellasjoner har felles årsmøte (Lister, Lindesnesregionen, Knutepunkt Sørlandet, Østregionen, Setesdal, Arendal-Grimstad- Froland) og får anledning til å møte fylkespartene (e-verkene, Telenor, Vegvesenet, fylkesmennene og fylkeskommunene) 5.3 Vedlikehold Status Det er inngått FDV-avtale for samtlige kommuner i Aust-Agder og Vest-Agder. De fleste kommunene fører fortløpende endringsdata på bygg og tiltak. Det er mer variabelt med kontinuerlig føring av endringer i veidata og AR5. Mål Gjennomføre 1-2 FDV-runder pr kommune pr år, med FKB-produkter, generering av N5- raster og oppdatering av tjenester. Tiltak Gjennomføre kurs, veiledning og oppfølging 6 Kompetanse Status Norge digitalt-medlemmene i Agder har variabel kompetanse. For tiden er det særlig aktuelt å bedre kompetansen i dataetablering etter gjeldende standarder, samt kontinuerlig ajourhold av geodatene. Mål Tilstrekkelig kompetanse i etablering og ajourhold hos ansvarlige dataforvaltere. Oppdaterte og tilgjengelige data for alle datasett som inngår i Norge digitalt. Tiltak Veiledning Kurs Eksempelsamlinger Side 42 av 44
7 Handlingsplan Handlingsplanen inneholder aktiviteter som er beskrevet i geodataplanen for hele perioden. For alle prosjekter som samfinansieres skal kalkyle for kostnader innarbeides. Handlingsplanen er også tilgjengelig i Excel-format med tilhørende kalkyler. Side 43 av 44
Side 44 av 44