Utviklingsavdelinga SAKSPROTOKOLL Sakshandsamar: OMR Arkivsaknr: 2012/5 Arkiv: 143 - Utvalsaksnr Utval Møtedato 31/14 Formannskapet 11.02.2014 21/14 Kommunestyret 27.02.2014 KOMMUNEDELPLAN FOR HERØY - HELSE OG OMSORG 2013-2020 - SLUTTHANDSAMING Tilråding frå rådmannen: Møtebehandling: Rådmannen si tilråding vart samrøystes vedteken. Tilråding i Formannskapet - 11.02.2014 Møtebehandling: Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak i Kommunestyret - 27.02.2014
Særutskrift: Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, 6404 MOLDE Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset, 6404 MOLDE Seksjon for rehabilitering i barn-, familie- og helseavdelinga her Eldrerådet i Herøy kommune her Råd for menneske med nedsett funksjonsevne her Side 2 av 5
Vedlegg 1 Kommunedelplan for Herøy - helse og omsorg 2013-2020, 17.1.2014 2 Innspel ved offentleg ettersyn Saksopplysningar: Arbeid med Kommunedelplan for helse og omsorg 2013-2020 vart starta opp i kommunestyret 17.11.2011, sak 150/11, med utlegging av planprogram til offentleg ettersyn. Planprogrammet låg til høyring i perioden 25.11.2011 20.1.2012 og vart stadfesta av Formannskapet 11.4.2012, sak 130/12. Forslag til kommunedelplan vart handsama i formannskapet 1.10.2013, sak 168/13, sendt på høyring og lagt ut til offentleg ettersyn i perioden 11.10.2013 22.11.2013. I perioden kommunedelplanen låg ute til offentleg ettersyn kom det inn totalt fem merknadar frå; Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, seksjon for rehabilitering i Herøy kommune, råd for menneske med nedsett funksjonsevne og eldrerådet. Fråsegn frå fylkesmannen i Møre og Romsdal datert 21.11.2013: I høve til arealplanlegging saknar vi i planen at det ikkje er set mål for korleis ein bør drive arealplanlegging i kommunen. Å vere liberal i høve til spreidd busetnad kan ha stor innverknad på folkehelsa, då dette ofte medfører at folk bruker bil til alle gjeremål. Vi meiner difor det bør vere naturleg å sette seg mål for fysisk planlegging også Fylkesmannen har merka seg under pkt. 4.6.2 om personleg assistanse mv., at det står at det er opp til kommunen sjølv å avgjere kva tenester den enkelte brukar skal få tilbod om. Dette gir ikkje eit heilt korrekt bilde av rettstilstanden, då det i kommunen si vurdering skal leggast stor vekt på kva brukaren meiner ved utforminga av tenestetilbod etter helse og omsorgstenesteloven Plandokumentet kunne avslutningsvis gjerne hatt med ei samla vurdering og oppsummering av korleis planen er tenkt følgd opp. Dette omfattar m.a. koplingar til overordna kommuneplan og til andre tilgrensa kommunedelplanar. Eit eksempel på det siste er kommunens arbeid med ein eigen kommunedelplan for trafikktrygging. - Kommunedelplan for Herøy helse og omsorg 2013-2020 held seg til innhaldet i helse- og omsorgstenestelova og er bygd på lova sitt ansvarsområde. «Folkehelse» er eit svært vidt tema som rører ved alle sider av den kommunale forvaltninga. Som det står i planen er den utarbeidd primært for dei avdelingane i kommunen som brukar helse- og omsorgstenestelova i sitt daglege virke. Vi har derfor ikkje teke inn enkeltelement som påverkar folkehelsa til innbyggjarane, men det vil vere relevant for avdelingane då arbeid med folkehelse er heimla i bla. kommuneplanen sin samfunnsdel. Innspelet vert også sendt som innspel til kommuneplanen sin arealdel og drøfta vidare der. - Vi har teke inn i avsnittet at det skal leggast stor vekt på kva brukaren meiner ved utforming av tenestene. - I kap. 1.1 om oppbygging av planen står det at konkretisering av overordna mål, strategiar og tiltak vert å innarbeide i budsjett og økonomiplan. Vi har i tillegg valt å ta inn eit avsnitt om «plan til handling» om korleis planen er tenkt Side 3 av 5
nytta vidare. Kopling mot KDP Trafikktrygging er ikkje veldig relevant for oss på grunn av at denne planen tek utgangspunkt i innhaldet i helse- og omsorgstenestelova og ikkje «folkehelse» generelt. Fråsegn Møre og Romsdal fylkeskommune datert 20.11.2013: Møre og Romsdal fylkeskommune har ut frå sine ansvarsområde ingen merknader. Uttale frå råd for menneske med nedsett funksjonsevne datert 25.11.2013: RFF viser til RFF-sak 15/13 og vil i tillegg peike på at det er viktig med tverrfagleg arbeid og tidleg førebygging heilt frå førskulealder. Tverrfagleg arbeid og tidleg førebygging er ein del av kommunedelplan for helse og omsorg og er omtala i kap. 4.1. Dette er også forankra i kommuneplanen sin samfunnsdel som omtalar samhandling som eit av våre styringsprinsipp i den kommunale forvaltninga. Uttale frå eldrerådet 23.9.2013: Brukarråda ynskjer at brukarrepresentantar får vere aktivt med i delplanarbeidet. Råd og komitear for dei ulike interessegruppene har vore invitert inn til å delta i utarbeiding av helse og omsorgsplanen ved fleire høve. Ein har gjennom dialogmøter forsøkt å involvere dei ulike gruppene til å bidra inn i planarbeidet. Vi vil sikre medverknad frå barnerepresentanten i det vidare arbeidet med ulike temaplanar. Uttale frå seksjon for rehabilitering i barn-, familie- og helseavdelinga datert 26.11.2013: Punkt 4.5: Nosituasjonen: I 1 setning etter sjukeheimane må det stå: I tillegg har ergoterapeuten og kommunefysioterapeuten funksjonsvurdering, oppfyljing og eventuell behandling i heimane. Og i siste setning i første avsnitt: Dei private fysioterapeutane tilbyr behandling til alle innbyggjarane i Herøy kommune i institutta og ved behov i heimen. Punkt 4.6.1: Nosituasjonen. Eg vil skrive om heile første avsnittet om det skal beskrive helsetenester i heimen: Herøy kommune har ei godt utbygd heimeteneste. Heimesjukepleia i samarbeid med helsetenesta (legane, psykiatrien, ergoterapien og fysioterapeutane) og spesialisthelsetenesta bidrar til at innbyggarane kan vere heime med sjukdommen sin. Det vert til dels utført avansert behandling i heimen. Det har vore ei jamn stigning i brukargruppa siste åra, og dette gir ei kapasitetsutfordring. Dette er i hovedsak knytt til raskare pasientflyt tilbake frå sjukehus, aukande demens blant eldre og aukande behov for palliative tenester. Begge innspela er tekne inn i kommunedelplanen. Vurdering og konklusjon: Konsekvensar for folkehelse: Planen er ein viktig del av folkehelsearbeidet i kommunen. Den førebyggande tankegangen har vore styrande for arbeidet med planen innanfor dei ulike Side 4 av 5
tenesteområda. Mange av dei foreslegne tiltaka vil kunne få særs positiv konsekvens for folkehelsa. Konsekvensar for beredskap: Temaplan for krisehandtering psykososial krisegruppe reviderast etter planen. Konsekvensar for drift: Nokre av tiltaka i planen legg opp til ei ny, utvida eller endra drift. Dette må ein komme tilbake til og konkretisere ved innarbeiding i budsjett og økonomiplan. Rådmannen rår til at kommunestyret vedtek i medhald av plan- og bygningslova 11-15 Fosnavåg, 17.01.2014 Erlend Krumsvik Rådmann Jarl Martin Møller Avd.leiar Sakshandsamar: Ole Magne Rotevatn Side 5 av 5