ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE NR 3-2014 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE NR 3-2014 SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

LEDER Å HOPPE ETTER WIRKOLA 2 Et år er gått siden jeg ble valgt til landsgildekasserer. Hva har dette året gitt meg? Jeg hadde lang betenkningstid før jeg takket ja til dette vervet. Det var litt skummelt å ta over regnskapet etter Thormod. Det måtte bli som å hoppe etter Wirkola. Jeg føler at jeg har lært mye dette året. Det er stor forskjell å føre dette regnskapet sammenlignet med regnskapet i lokalgildet. Men alt kan læres. Det har også vært mange saker å sette seg inn i. Den nye speiderloven har vært et stort tema på møtene i Landsgildeledelsen (LGL). Det har også vært debatt om de store fellesarrangementene våre. Hva er «god nok» standard for St. Georgs Gildene? Må vi bo på hotell? Skal vi beholde reisefordelingsprinsippene? Disse sakene vil bli tatt opp på gildemestermøtet på Sanner. Hotelt på KFUK-KFUM speidernes landsleir i Asker nå i august har også vært et tema vi har befattet oss med. Håper jeg en gang i fremtiden får anledning til å delta på «Blå på leir». Det kunne vært spennende for meg som aldri har vært speider. Jeg har også funnet en i LGL som har samme fritidssyssel som meg. Vivi er også quilter, sammen skal vi ha workshop på Sanner. Ivan har også laget en gruppe på Facebook til oss gildemedlemmer som driver med håndarbeid og lignende. «BPs Blå tråder» heter gruppen. Det har vært litt stille der, men håper at den blir mer brukt når den blir bedre kjent. Selv om jeg aldri har vært speider har jeg vært medlem i 3. St. Georgs Gilde i Molde i 22 år. Det var en kollega/ venninne som fikk meg med. Takk til Eli. Jeg har ikke angret på at jeg den gang avga gildeløftet mitt. Mange nye venner har jeg fått. Vi har holdt et stabilt medlemstall på ca. 40 i disse årene. Noen har sluttet, men nye har kommet til. Vi har vært heldige i gildet mitt, i disse 22 årene har vi «bare» fulgt tre av våre medlemmer til graven, men det har vært tre for mye. Den første for mange år siden og de to siste nå det siste året. 3. gildet i Molde er det «unge» gildet i Molde, selv om vi feiret 30 års jubileum i 2012. De yngste av våre medlemmer er under 60, og de eldste er over 80, men det er bare tall. Aldersforskjellen merker vi ikke. I vårt gilde har vi hvert år et tema for møtene våre. I år har temaet vært «det lekende menneske». Det har vært spennende å se hvordan komiteene har løst dette temaet. Vi har lekt oss med glass. Vi fikk lage våre egne glasskåler i resurstjenestens lokaler. Kjempekjekt for meg som elsker å kunne skape noe. Vi har fått se bilder fra den store Kenya turen. Da har vi andre også liksom fått være med på turen. Det første møtet nå i høst blir på speiderhytta. Der skal vi leke oss både ute og inne. Vårt gilde har også arrangert det årlige småspeiderløpet. I skrivende stund er vi i sluttinnspurten på forberedelsene til distriktstreffet for Møre og Romsdal og Trøndelag fylkene som skal være i helgen 6. 7. september. Dette er det 1., 2. og 3. gilde i Molde som er vertskap for denne gangen. Et annet stort fellesarrangement vi har sammen med speiderne er den årlige speidermessa. Vi arrangerer også St. Georgsdag, Fellowship og fredslysmesse sammen. Et stort løft for speiderne og gildene i Molde har de siste årene vært renoveringen av Speidernes Hus. Alt har vært gjort på dugnad. Et stort arbeid, mange tusen timer har vært lagt ned. Vi har byttet møterom med speiderne, så nå har vi fått et ny fin gildesal, og et nytt lite møterom. Til stor glede er gildesalen tilgjengelig med rullestol. Å se Aase sitt strålende ansikt over at hun kunne bli med på møtene igjen var stort. På det private plan har også dette året «Håper jeg en gang i fremtiden får anledning til å delta på «Blå på leir». Det kunne vært spennende for meg som aldri har vært speider. gitt meg mye. I mai ble jeg mormor til to tvilling jenter. Fra før er jeg mormor til en jente på 9 og en gutt på 7. Å få følge med på deres oppvekst er stort. I sommer feiret vi 260 års jubileum på et fantastisk sted langt ute på landsbygda i Italia. Jeg var 60 i desember, min datters svigerfar var 60 i februar, min svigersønn 40 i juni, min datters svigermor ble 60 i august og til sist min datter blir 40 i september. Med stort og smått var vi 13 stykker som reiste til Italia i en uke. Kort oppsummert har dette året som har gått siden jeg tok på meg den nye hatten min vært et begivenhetsrikt år. Jeg gleder meg til å treffe mange av dere på Sanner. Astrid Heen Lillebostad Landsgildekasserer

PÅ TUR I RONDANE Tekst: Jan Petter Bergan Foto: Einar Haugland Vann i fjellet. Vann som renner. Vi tar vann som en selvfølge og drikker gjerne rett fra fjellbekken. På turen i Rondane fikk vi se vann, både i rennende og i fast form. Med utgangspunkt fra Spranget har åtte gildemedlemmer trosset vann i ulike former i løpet av fem dager. En herlig tur, passe krevende, i et spennende og vakkert fjellterreng. Selv om vi ikke akkurat nådde de høyeste topper, så ble det en topptur likevel med solid god speiderstemning og vennskap. Dagstur fra hytte til hytte byr på noen utfordringer. Særlig hvis været viser oss noen varianter som krever skiftende antrekk hele tiden. Snø kan forekomme j juni og på turen andre dagsetappe fra Nedre Dørålseter stod været midt imot og la seg i et hvitt dekke over sti og stein. Det betyr at steinene blir glattere og vi må være nøyere med hvor du tar neste skritt. Høgronden nådde vi aldri. Ingen hensikt heller da alle topper lå innhyllet i tåke. Været får ofte betydning for turens suksess eller ei. Foto: Rune Sandbakken Men for oss gildemedlemmer er turens innhold, humør og opplevelser like så viktig som snø eller regn. Her teller viljen til å nå fram til målet. Når en nærmest tilfeldig kopla gruppe sammen skal tilbakelegge drøye syv mil på fem dager, så er fellesskapet viktigst. Speidergrunnlaget ligger som basis. Gleden over å se turisthytta. Ta av støvler og sekk, vri våte sokker, ta en dusj og endelig sette seg ned til middagsbordet og nyte god mat og godt drikke. Dagens mål er nådd. Vi får liksom som fortjent, der vi endelig kan strekke ut ømme føtter og bein i ei god seng. Men ikke lenge. Neste morgen er turleder Inger klar til å purre oss opp til frokost og Scouts Own. Vi er jo (gamle) speidere må vite. Underveis på turen har vi flere felles refleksjoner og aktiviteter. Det gjør at fjellturen ikke bare er en tur der vi går fra hytte til hytte. Vi må øke kunnskap om fjellet, være i aktivitet og dele tanker og opplevelser. Baden Powell sa visstnok at alt friluftsliv, alle turer, skulle ha mening og aktivitet. Det kan vi jo følge. Under oppsummeringen ute ved Rondvassbu ble fjelltur som årlig aktivitet for gildemedlemmer vedtatt som en årlig aktivitet. Dermed har vi startet litt forsiktig med å planlegge en fjelltur neste år. Vi velger Hardangervidda og tar kanskje utgangspunkt fra Finse. Velkommen med neste år! 3

TANKER I TIDEN «ORGANISERT MORD» I VALMUEÅKRENE Tekst og foto: Ivan Chetwynd 4 «Denne krig, i all sin grusomhet, er fortsatt en storslått og vidunderlig ting» skrev Max Weber for hundre år siden. Fire år senere lå minst 8,5 millioner unge menn døde under valmueåkrene i Flandern og andre steder rundet om i verden. 21 millioner var såret. Nå fikk pipen en litt annen lyd: Den nettopp avsluttede krigen var «the war to end all wars»; det ville ikke lenger være mulig for nasjonene å føre krig mot hverandre, mente man. Men oppgjøret i Versailles sådde frøene til en ny konflikt, og «Den store krigen» fikk et nytt navn: «Første verdenskrig». Og krigene har fortsatt siden. Når dette skrives har også stormaktene igjen begynt å rasle med (økonomiske) sabler mot hverandre. Speiderbevegelsen var slett ikke upåvirket av opptakten til krigen i 1914. Noen har hevdet at Baden- Powell hadde forberedt seg for krigen, og at han ønsket den velkommen som en anledning for speiderne å vise hva de dugde til. Det er ikke sant. Det var flere organisasjoner som trente barn og ungdom for krig, men BP hadde ikke mye til overs for dem. «Kadett-trening påtvinger guttene kollektive instrukser utefra, mens speiderbevegelsen fremmer personlig utvikling innefra», skrev han. Han hadde kontakt med The Boys Brigade, men mente at den var for ensidig opptatt av det militære. I en tale til en av deres samlinger i 1905 oppfordret han brigaden til å satse mer på å lære guttene å bli hjelpsomme og hensynsfulle. «Jeg ville gjerne se alle verdens nasjoner løftet til et høyt nivå av brorskap, slik at det ikke lenger ville versere rykter om krig», tilføyde han. Men da krigen brøt ut i 1914, var det fare for at regjeringen ville innføre tvungen kadett-trening for alle gutter over 14 år. Da ville speiderbevegelsen bli tvunget til å registrere seg som en kadettorganisasjon for å overleve. Dette hadde allerede skjedd i Australia, Canada og Sør-Afrika fire år tidligere. I Australia ble resultatet en splittelse i bevegelsen mellom «militære speidere» og «fredsspeidere». Baden-Powell besøkte landet i 1912 og høstet storm i pressen da han nektet og være med på en samling med 800 militære speidere og erklærte at han bare ville inspisere fredsspeiderne. Men da krigen kom, var det klart at speiderne måtte gjøre sitt for landet. 250 000 britiske speidere gjorde tjeneste i militæret under krigen, og 10 000 mistet livet. De britiske myndighetene fryktet sabotasje og ba speidere om å overvåke telefon- og telegraflinjene mellom London og Dover. Snart fikk speidere også i oppdrag å overvåke reservoarer, være budbringere på offentlige kontorer, sykehus og Røde kors-senter og hjelpe kystvakten. Man regner med at 23 000 speidergutter var engasjert i kystvakt i sør-øst England i løpet av krigen. BP besøkte skyttergravene i Frankrike. En gang hørte han hundrevis av soldater «synge som skolegutter i sine badestamper» på en desinfiseringssenter. Det slo ham at «disse vidunderlig skapte kropper» snart ville «råtne i markene rundt nettopp dette badehuset». I 1912 hadde han beskrevet krig som «vitenskapelig henrettelser» og «organisert mord». BP hadde også hatt god kontakt med tyske speidere før krigen, og næret ingen personlig hat til fienden. Likevel, som tidligere offiser var han fascinert av selve krigføringen, og som engelskmann ønsket han seier over Tyskland. Speiderbevegelsen har alltid vært en fredsbevegelse! Og det er all god grunn til å holde fast ved dette midt i alle krigene som fyller mediene for tiden. «Vennskap» var jo det ordet som dominerte, da utvalget som jobber med speiderloven undersøkte hva speiding betyr for speidere i dag. Og det vennskapet bør overskride grensene mellom nasjoner, folkeslag, religioner og livssyn. Og snart kommer Fredslyset, vårt skjøre, uanselige symbol på at alle mennesker er bundet sammen med hverandre, slik som flammen som har brent i over tusen år og brenner hvert år i mange av verdens land. Valmuen ble et symbol på Første verdenskrigs offer. Hvert år i november går engelskmenn med en valmue på kjolen eller jakkeslaget for å minnes de døde i krigen. Så mange som 16 000 nordmenn deltok i krigen, på begge sider. Mange ligger begravd i valmueåkrene i Flandern. I tillegg druknet nesten to tusen norske sjømenn som følge av krigshandlinger.

HOTELT OG BLÅ PÅ LEIR Tekst og foto: Sidsel Gotaas I år var St. Georgs Gildene aktive med å drifte Hotelt på landsleiren i Asker. Vi var ca 14 aktive medlemmer som hadde oppgaver. Alle lavvoene var satt opp av Speidersport og ble tatt ned igjen av dem (hvis de ikke ble solgt til halv pris etterpå.) Dessuten hadde vi fått satt opp et stort mastetelt. Dette var vårt samlingssted og ga et fint samhold mellom deltagerne og alle gjestene som kom på besøk. Vi som kom fredag innredet masteteltet og satte sammen campingsengene til lavvoene. Under leiren tok vi på oss forskjellige oppgaver. Noen hadde sine fast hele tiden, mens andre oppgaver ble fordelt hver dag. Det ga oss også fritid der vi kunne gå rundt i leiren eller ta en utflukt. De oppgavene vi hadde var: Å ta i mot gjester og holde styr på hvilke telt som folk reiste fra, og hvilke telt nye gjester skulle ha med riktig antall senger. Feie teltet og vaske vaskevannsfatene etter dem, da de var reist. En hadde ansvar for å hente mat og å holde oversikt over hva vi trengte. Vi satte frem frokostbuffé til oss alle. Vi satte frem mat som kunne grilles til middag. Alle laget sin egen grillmat. Kaffe og vafler ble laget rett som det var helt til kl 2245. Var det noen som kom innom, pratet vi med dem. En hadde ansvar for å sysselsette de lederbarna som var under 9 år. I forhold til landsleiren i Stavanger, var vi i år færre gildemedlemmer og fikk dermed også bedre kontakt med hverandre og med gjestene våre. Vi var også mer sosiale fordi vi var mer i masteteltet da alle måltidene ble inntatt her. Alt i alt ble det en hyggelig leir med god åndelig føde også. Foto: Ivan Chetwynd Foto: Ivan Chetwynd 5

GILDETREFF KFUK-KFUM LANDSLEIR ASKER 2014 Tekst: Vivi Heine-Hansen og Karin R. Thompson Foto: Ivan Chetwynd 6 56 gildevenner, inkludert leirens gildetropp, samlet seg under masteseilet søndag 3.august. «Blå på leir»-leder Inger-Lise Echoldt foretok tradisjonell åpning. Liv Karin Simensen, 3. Fredrikstad St. Georgs Gilde hadde valgt å ta utgangspunkt i BP-heftet i sine refleksjoner under 5 minutter St. Georg. Sanger som passet inn var kopiert og delt ut. Svein Roald Hansen er stortingsrepresentant fra Østfold, medlem av stortingets presidentskap og speider med lang fartstid i Metodistkirkens speiderkorps. Han var leirsjef på Norges speiderforbunds landsleir «2001 Urban» i Fredrikstad og tok utfordringen og besøkte gildetreffet på årets landsleir. Han holdt et informativt og aktuelt foredrag om 1814 og Grunnloven. Bakteppet for hendelsene i 1814 var Napoleonskrigene, der Danmark Norge var på Napoleons side og tapere. Sverige var på Englands side, og ved freden i Kiel, ga England Norge til Sverige, som takk. England ønsket ikke at Norge skulle være en selvstendig stat. Men Christian Fredrik, som var stattholder og tronarving og norske embetsmenn og forretningsfolk, ville det annerledes. Riksforsamlingen, som hadde vedtatt Grunnloven, valgte Christian Fredrik til konge. Men det ble krigshandlinger i Østfold utover våren, som endte i fredsforhandlinger med Christian Fredrik på Spydeberg prestegård og med Karl Johan i, Konvensjonsgården i Moss. Resultatet var klart, den 15.august, da undertegnet Karl Johan fredstraktaten i Kommandantboligen i Fredrikstad. Norge beholdet sin Grunnlov. Høsten 1814 samlet stortinget seg og endret den slik at den ble tilpasset unionen med Sverige. En løs union med felles konge og felles utenrikspolitikk. Grunnlaget var lagt for løsrivelsen i 1905 og Norge som en selvstendig nasjon! Svein R.H. sa at grunnloven av 1814 var en av datidens mest moderne, inspirert av den amerikanske, franske og den spanske grunnloven. Andre viktige resultater av 1814 var stadfestingen av at kongen var «Konge av folkets nåde» (Ikke «av Guds nåde», slik det hadde vært fra middelalderen). Dette bygget på Georg Sverdrups resonnement: «Når den danske kongen frasa seg tronen, gikk den tilbake til folket. Riksforsamlingen valgte Christian Fredrik og senere Karl Johan til konge. Det var også lagt grunnlag for et representativt demokrati, som etter hvert ble utvidet til å gjelde alle. Så fikk vi en kort innføring i hvilken betydning Grunnloven har. Grunnloven er fundamentet,-ingen lov må stride mot den. Vår grunnlov handler om hvem som skal styre landet og hvordan det skal gjøres: Stortinget er lovgivende og bevilgende makt, kongen og regjeringen er den utøvende makt og domstolene er den dømmende makt. Grunnloven inneholder sivile rettigheter (som at ingen kan dømmes uten ved lov og dom) og sosiale rettigheter (f.eks. menneskerettigheter og retten til arbeid). Endringsforslag til Grunnloven må behandles av to storting, slik at folket får mulighet til å påvirke resultatet. I virkeligheten er det lite debatt, og uklart hvilke partier som støtter hva, sa Hansen. Det har vært foretatt mange endringer i tidens løp; Ca. 1/3 av loven er uendret og endringene er blitt fler etter hvert. Det ble foretatt fem endringer fram til 1850, 29 mellom 1850 og 1903 og 11 mellom 1903 og 2012. Det har vært hevdet at de nyeste

grunnlovsendringene blant annet var et stort løft for menneskerettigheter og klima. På spørsmål om de nyeste endringenes betydning, sa Hansen at Norge allerede var bundet av en rekke internasjonale avtaler. F.eks er FN s menneskerettighetserklæring og Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, overnasjonale rettsprinsipper vi har implementert i vårt lovverk. I Grunnlovens paragraf 92, står det f.eks;» Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» Svein Forsell fra leirens kafeteria kom med en stor kjele rømmegrøt med Vi fikk dessverre avslag fra Sparebankstiftelsen DNB, men er optimistiske og søker igjen. I tillegg sender vi av gårde en søknad til Gildestiftelsen. 2015 er Friluftslivets år og et klatretårn må være midt i blinken med tanke på dette. På årets samling på Sanner, vil Speider-Sport selge byggesett med mulighet for å gi et ekstra beløp til tårnet vårt. ditto tilbehør. Det smakte fortreffelig en varm augustdag. Det varslede regnet holdt seg unna. Praten gikk uten forstyrrelser på teltduken. Utenfor var det full aktivitet i Globalløpet. Lise Storås Høyem orienterte kort om LGT og ønsket velkommen til Hamar 2015. 2014 er også Prøysenår. Han jobbet som svinedreng i Asker og det falt naturlig å synge «Du skal få en dag i morrå» og lytte til en kort historien om Katastrofe. Treffet ble ikke rammet av det. Svein og hans hjelpere serverte sveler til kaffen. En liten loddtrekking av blå/røde hjerter, slukking av lys og speiderbønnen avrundet arrangementet. KLATRETÅRNET PÅ KVERNMOEN Dag har jobbet jevnt og trutt gjennom sommeren som har hatt utleie til flere mindre leire. En kuriositet kan nevnes at Kvernmoen har fått sin egen vals. Komiteen vet at noen gilder har sendt inn støtte og vi oppfordrer alle gilder til å gjøre sitt for at tårnet blir en realitet. Iherdige arbeidshender vil komme til god nytte i 2015. Sett av kvelden 24. november til fredslyssamling i Oslo! Stedet bekjentgjøres senere i en e-post til gildestyrene, på www.fredslyset.no og på Facebooksidene til gildene og fredslyset. Her kan man hente flammen for å la den brenne hos deg og gi den videre. Tradisjonen tro holdes en speidergudstjeneste med fredslyset i Hamardomen tirsdag 25. november kl. 18.00. Gildene kan få følgende som pdf-fil eller i posten: Bokmerke som reklamerer for fredslyset, lapper som kan henges på / stilles ved lykter o.l. for å forklare at det er fredslyset som brenner, en fredslyssang. I løpet av høsten vil SpeiderSport få inn noen pene, praktiske lykter som kan brukes til fredslyset. 7

SKAPERVERKETS DAG Tekst og foto: Sidsel Gotaas På Skaperverkets dag fikk vi en flott friluftsgudstjeneste på Speiderhuset på Hamar. Mer enn 53 personer kom bilende, syklende og gående til speiderhuset vårt som ligger like ved Hamar flyplass. Mari Stende Zani forrettet gudstjenesten som også hadde natverd. Strålende sol og fuglene som sang i trærne, ga en flott ramme rundt arrangementet som ble avsluttet med en lang og hyggelig kirkekaffe. Takk til alle som deltok og hjalp til der det trengtes uten å være blitt spurt på forhånd. Da gikk alt som smurt! LANDSGILDETING 2015 Vi i 1. Hamar St. Georgs Gilde vil gjerne ønske dere velkommen til Hamar 12.-14. juni 2015 på Landsgildeting. Vi har avtale med Victoria hotell som ligger midt i sentrum, nær jernbanen til å ha alle drøftingene og festmiddagen der i tillegg til overnatting. Men vi kan også tilby billigere overnatting på speidervis i eller utenfor vårt speiderhus som ligger ca 3 km fra sentrum på Stavsberg. (Kommer du i eget fly, kan du spasere bort!) Fredag kveld legger vi opp til hyggelig samvær der oppe ved grillplassen. Ellers blir det midnattsgudstjeneste i Hamardomen ved eget gildemedlem tidligere domprost Ole-Elias Holck etter festmiddagen lørdag kveld. Et hyggelig ledsagerprogram er foreløpig i planleggingsfasen. Vel møtt til Mjøsområdet i juni 2015! Gildehilsen fra Sidsel Gotaas Gildemester 8

FULL FART I KRISTIANSAND Tekst og foto : Yngve Andersson I Kristiansand har vi ca. 50 aktive medlemmer, fordelt på to gilder: 1. Kristiansand, stiftet i 1974, og 2. Kristiansand Blå Kors, stiftet i 2009. Vi møtes til felles gildefrokost i Blå Kors lokalene i Kristiansand, etterpå går vi til gudstjeneste i Domkirken. Samlet til gildefrokost. Fra venstre: Gildemestere, Leif Johannessen, Blå Kors og Kay Simonsen, 1. Kristiansand. MJØSGILDENE PÅ MINIPILEGRIMSTUR Tekst og foto: Sidsel Gotaas På en nydelig solskinnssøndag den 27. april, arrangerte 1. Hamar St. Georgs Gilde distriktsgildetreff for 31medlemmer i Mjøsområdet. Eks. domprost Ole Elias Holck (medlem i 1.Hamar ) forrettet gudstjenesten i Hamar domkirke. Kirkekaffen ble holdt i den ærverdige bispegården og derfra startet vi på en minipilegrimstur ned til Mjøskanten og langs denne et stykke bortover med Lise Storås Høyem som guide. Deretter hadde vi en hyggelig middag i speiderhuset på Stavsberg. Deltagerne ved Mjøskanten. Lise Storås Høyem med pilegrimstaven foran steinen som skal bli 200- års minnet for grunnloven. Vi drøftet hvordan distriktsgildet skal drives videre og sluttet oss til forslaget fra Anne-Lise Høgvoll som går ut på at vi skal la ansvaret for alt gå på rundgang mellom de forskjellige gildene hvert år. Det vil si at de skal arrangere et treff for gildemestrene og et distriktsgildetreff for alle medlemmene en gang i året. Lillehammer gildet har ansvaret først. 9

GRUNNLOV OG EDELSTENER MS-gildet besøker Eidsvoll og smaragdgruvene Tekst og foto Ivan Chetwynd Moses fikk beskjed om å ta av seg skoene da han nærmet seg den brennende tornebusken, det var hellig grunn. Ca. 25 medlemmer av MSgildet måtte ta på seg sokker over skoene da de besøkte et av Norges viktigste signalbygg, Eidsvollsbygningen, 13. juni. Så mange har besøkt bygningen i løpet av jubileumsåret at de nyrestaurerte gulvbeleggene kunne ta skade. Restaureringen har ført bygningen tilbake til den stand den var i da eieren Carsten Anker åpnet dørene i april 1814 for 112 edsvorne menn som skulle lage en grunnlov og trosse stormaktene ved å velge en egen konge for et selvstendig Norge. Her er det mange vakre detaljer: tapet, bilder, lamper med mye mer. Én liten detalj er annerledes: Besøkende som sitter benket langs veggene i salen der forhandlingene fant sted blir ikke plaget av barnåler som drysser i hode på dem. Dagens granbar er kunstige. Guiden gjorde historien om 1814 levende med kunnskap og humor og som i 1814 dannet vi en vennskapskjede og sverget: «Enig og tro til Dovre faller». (Vil du se en ungdommelig versjon av historien om Eidsvoll 1814, se tv.nrksuper.no og søk på «Til Dovre faller».) Noe av det spennende som skjedde under restaureringen var at de opprinnelige kjellerne ble gravd frem. Her kunne man få et inntrykk av hvordan forsamlingen ble forsynet med mat og drikke. Og i restauranten kunne man konstatere at eidsvollsmennene led ingen nød. Her serveres en «1814-tallerken» med utsøkte retter etter datidens oppskrifter. (Oppskriftene finnes på www.eidsvoll1814.no.) Foto: Hege-Brit Randsborg Restauranten er i et besøkssenter med portretter av eidsvollsmennene, kareten som grev Wedel Jarlsberg reiste i (til stor glede for gildemedlemmer fra Tønsberg) og flere gjenstander fra den gangen, som for eksempel krittpiper, øreskjeer og solbriller. I en spennende og tankevekkende film spør vår tids ungdom hva honnørordene som «demokrati» og «frihet» betyr i praksis i dagens Norge. Etter lunsj gikk turen videre til Byrud gård ved Minnesund hvor man finner Nord-Europas eneste smaragdgruver. Smaragder er blant verdens sjeldneste og mest kostbare edelstener, og nesten hele verdens forsyninger kommer fra Colombia. Smaragdene ved Byrud ble oppdaget nesten ved en tilfeldighet. Gruvene var i drift fra 1899 til 1909. Fra 1960-tallet har gården og gruvene vært en turistattraksjon. (Vil du vite mer, se www.smaragdgruvene.no.) Vannstanden i Mjøsa var så høy denne søndagen at det ikke var mulig å gå til gruvene langs vannkanten. I stedet gikk turen opp i åssiden langs et tråkk som var for smalt og bratt for noen i forsamlingen. De som nådde ned til gruvene, kunne lete og finne de små grønne edelstenene. En historisk perle og naturlige smaragder en innholdsrik søndag fra Norges skattkiste. 10

Bergensgildenes turgruppe har hatt TUR MED INNLAGT DUGNAD TIL GULDSTØLEN Tekst: Jan Helge Støve Foto: Grethe W. Eide Guldstølen er Hordaland krins eiendom, og ble gitt av statsminister/ politiker og skipsreder Christian Michelsen i 1923. På den tiden stod det en stor hytte på eiendommen, men den ble revet på 1960-tallet på grunn av forfall. I dag er Guldstølen et populært turmål for lokalbefolkningen, i tillegg til å være mål for flere speideraktiviteter. Bergensgildenes turgruppe har hatt Guldstølen som sitt mål på flere av sine turer, stedet kan nåes fra flere utgangspunkt. I dag er det kun ruiner av grunnmuren som står igjen etter hytten. I tillegg står det en flaggstang og det ble for en del år siden satt opp en grindabu, som er fin å søke tilflukt under på regnværsdager. Flaggstangen har stått der i mange år og var svært rusten, selv om det var brukt grove dimensjoner både på flaggstangstativet (foten) og selve stangen, ante man en fare for at den kunne rase sammen. Den var også blitt umulig å vedlikeholde og fremstod nå mer som en rusten stake enn en stolt flaggstang. Kort fortalt så kjøpte speiderkretsen ny flaggstang og Bergensgildenes turgruppe påtok seg arbeidet med å sette opp den nye flaggstangen. Turen/dugnaden gjennomførte vi 27. august i strålende vær. Det var litt disig på morgenkvisten, men da disen forsvant steg temperaturen og solen varmet godt. Det var 17 gildemedlemmer som deltok på turen/ dugnaden. Vi hadde med egnet utstyr, aggregat til strøm for elektrisk utstyr, boremaskin og vinkelsliper. Den nye flaggstangen og mange liter tjære. Alt ble båret opp av gildemedlemmene, som en del av onsdagstrimmen. Det viste seg å få ned den gamle flaggstangen var en vel så stor jobb som å sette opp den nye. Men det gikk greit, med god innsats og mye kløkt og klokskap. Grindabuen ble tjæret og ser nå veldig fin ut. Det står igjen å tjære taket - det vil bli gjort senere. Til lunsj spiste vi medbrakt niste, men fikk også servert nystekte pannekaker med rømme og syltetøy. Det var 17 fornøyde gildemedlemmer som spaserte hjem etter dagens økt. Tjære smøres på grindabuen på Guldstølen. Gamle flaggstangen rives ned og den nye flaggstangen skrues sammen dette krevde sine menn. Studering av monteringsanvisning og diverse medfølgende skruer. 11

Planlagt og vel gjennomført: ST. GEORGSDAG I MOSS FOR HUNDREDE GANG Tekst og fotos: Finn Saugestad Onsdag 23. april ble St. Georgsdagen feiret i Moss for hundrede gang, i hvert fall teoretisk. Byens første speidertropp, 1. Moss, ble stiftet høsten 1913, og allerede året etter kom Høyden speidergruppe og 1. Jeløy tropp til. Over hele verden feires 23. april til minne om speidernes skytshelgen, ridderen St. Georg, og i Nesparken i Moss deltok nærmere 100 speidere i arrangementet, som ble planlagt og gjennomført av 1.Moss St.Georgsgilde. Feiringen ble innledet med oppmarsj og flaggborg. Gildemester Jørn Injar ønsket vel møtt og understreket speidingens felles basis i hjelpsom livsholdning, praktisk friluftsliv og vennskap over landegrensene. Lars Erik Echoldt leste speidersjefens budskap, ti speidere leste hver sin paragraf fra Speiderloven, og samtlige tilstedeværende speidere fornyet sitt speiderløfte overfor gruppeleder Helge Sagen. Sognepresten på Jeløy, Bjørn Tore Pettersen, holdt en kort speiderandakt hvor han understreket speidingens kristne forankring. I det fine været ble det en riktig trivelig kveld i Nesparken med tilberedning av grillmat og servering av kaffe og kaker. Både speidere og gildemedlemmer deltok i et patruljeløp med praktiske speideroppgaver. 16 patruljer deltok, og vinnere ble fire friske jenter i Bamse, 1. Jeløy, Ann Iren Kvam, Henriette Næsje, Ingrid Berg og Amalie Askerød Larsen. Samtlige tilstedeværende speidere benyttet anledningen til å fornye sitt speiderløfte. < Gildemester Jørn Injar og sogneprest Bjørn Tore Pettersen var to av forgrunnsfigurene under feiring av St. Georgsdagen i Nesparken. F.v. Ann Iren Kvam, Henriette Næsje, Ingrid Berg og Amalie Askerød Larsen i Bamse, 1. Jeløy, vant patruljeløpet. < Gammel og ung speider, begge med fornavn Oddvar, var med og feiret St. Georgsdagen i Nesparken. Den gamle med navn Günther, den unge med navnet Espenes. 12

Alle som har ivret for bedre kontakt mellom gildene i Østfold kan glede seg over at en årlig fellestur for gildemedlemmer fra Østfold er i ferd med å bli en tradisjon. GILDETURER STYRKER FELLESSKAPET Tekst og fotos: Finn Saugestad Nær 30 gildespeidere fra hele Østfold nøt en hyggelig lunsj i det fri ved speiderhytta «Bjørnelia» i Tistedal. En lørdag i slutten av april var nemlig 30 gildemedlemmer fra ulike deler av fylket med på Halden-gildets fellestur til speiderhytta «Bjørnelia» i Ertemarka syd for Halden, og hadde en flott formiddag i det fenomenale vårværet. Det var tredje året på rad at gildene i Østfold arrangerte fellestur. Det begynte i 2012 med Fredrikstadgildenes spennende tur til Kjøkøy fort med befaring av Skams klove, gravhauger fra bronsealderen og forsvarsanlegg bygget av tyskerne under andre verdenskrig. I 2013 fulgte Våler-gildet opp med fellestur til DNT Vansjøs nyrestaurerte hytte ved Ravnsjø i Svinndal, og under årets tur i Ertemarka var det særlig jettegrytene mellom Ertehytta og Bjørnelia, ryddet og bevart av entusiaster fra Tistedal friluftslag, som tiltrakk seg oppmerksomhet. Jettegrytene, hvorav den største er over fire meter dyp og et par meter i diameter, er formodentlig dannet av vann og stein under siste istid. Det var gildemester Borge Kristoffersen som var turleder og organiserte det hele under gildetreffet i Ertemarka. Han fikk god hjelp av Ottar Aksmo, Metodistspeiderleder i Halden i en menneskealder, som også fortalte historien om hvordan metodistspeiderne i Halden i sin tid skaffet seg «Bjørnelia». Etter en hyggelig lunsj i det fri var det en utlodning til inntekt for lokalt speiderarbeid, og etter nok en vellykket gildetur i Østfold går stafettpinnen nå til 1. Smaalenenes gilde i Rakkestad som får i oppgave å arrangere neste års fellestur i Østfold. Turid Simensen fra 1. Moss måtte selvsagt utforske den største jettegryten i Ertemarka fra innsiden. > Borge Kristoffersen fra Halden, Roar Løken fra Våler og Tore Hoell fra Tistedal bidro alle til en vellykket gildetur i Ertemarka. Speiderleder Ottar Aksmo fortalte om hvordan metodistspeiderne i Halden i sin skaffet seg «Bjørnelia». 13

1. Asker og Bærum St. Georgs Gilde PÅ TUR MED VENNSKAPSGILDET aktivitetene på Emma Hjort, er det alltid praktisk å overnatte (godt og rimelig) på Emma Gjestehus så også denne gang. 14 Morsøgildet fra Nykøbing i Danmark besøker Asker og Bærum Gilde og overnatter på Spåting Sports Hotel. Foto: Eva-Elisabeth Amlie-Morud For ca. 10 år siden ble muligheten for å få et vennskapsgilde, diskutert i 1. Asker og Bærum St. Georgs gilde. Tankene gikk til våre naboland, og henvendelser ble sendt til utenlandskontaktene i Sverige og Danmark. Responsen lot ikke vente på seg, og blant de mange henvendelsene plukket vi ut Sct. Georgs Gildet på Morsø i Limfjorden i Danmark. Vårt første møte fant sted på Morsø i 2005, og siden den gang har vi hver eneste høst (bortsett fra i 2010) besøkt hverandre med stor glede og smittende humør. Som det sies det er delig å være norsk i Danmark, men jeg er sikker på at våre danske venner synes det er like fint å være på besøk hos oss her i Oslo-området. Gleden av å møtes og det gode samværet har virkelig satt sitt preg på alle, og vi har blitt riktig gode venner. Fjorårets besøk fra Morsø strakte seg over en langhelg i midten av august, og til en forandring ønsket vi å gi våre danske venner et annet inntrykk av Norge enn hva de hadde opplevet tidligere, da fokus hadde væt på Osloområdet med severdighetene som de fleste av oss hadde sett så mange ganger tidligere. Siden vårt gilde har nær og god kontakt med Dissimilis og Kistefoss Derfra gikk turen videre til Kistefos-museet, etablert rundt A/S Kistefos Træsliberi på Jevnaker - et industrieventyr med produksjon av tremasse fra 1889 til 1955. Det aller meste av maskiner og utstyr står fortsatt på plass, og gir derfor et godt innblikk i datidens produksjonsutstyr og arbeidsforhold. Virksomheten var langt forut for sin tid også når det gjaldt de sosiale forhold for arbeiderne. Museet er også kjent for sin store skulpturpark som står i sterk kontrast til de gamle industribygningene. Herfra gikk turen videre langs Randsfjorden til Dokka i Nordre Land for en benstrekk, før vi tok fatt på siste turen opp til Spåtind Sport Hotel der de to neste nettene ble tilbrakt. For våre danske venner var det spektakulært å våkne til en strålende lørdags morgen og se ut over fjellheimen og Synnfjorden som blinket nedenfor hotellet. For de mest «gangføre» gjorde det godt med en fottur oppover mot Skjæringsfjell, mens biltur innover fjellviddene ble løsningen for de med mindre ganglag. Lunch med spekemat og rømegraut, kaffe og klining ble inntatt på Nashaugsetra,

en av svært få setre i Synnfjell med fortsatt drift så lenge eierne Marie og Arvid holder ut. Arvid fortalte levende om historien bak setra som har vært i drift helt fra 1600-tallet og avsluttet med trivelige trekkspill-toner. Søndagen tok vi fatt på hjemturen nordover innover fjellet, ned i Etnedal med stopp ved den fredete Lunde bru som sannsynligvis er Nord Europas største tørrmurte bru i naturstein. Det er dejlig å være norsk og BLÅ PÅ KØKKENET Tekst: Ivan Chetwynd Foto: Tove Arntzen Når en leirstab skal få mat, er et gilde godt å ha! Metodistspeidere fra Norge og Danmark holdt korpsleir på Trevæld spejdercenter nær Holstebro i Jylland 28. juni til 5. juli. Og for å forhindre at staben gikk sulten gjennom uken, ble MS-gildet engasjert. Fire gildemedlemmer stilte opp og klarte å mestre gasskomfyr, enorm stekepanne og lynhurtig oppvaskmaskin i tillegg til å dekke på frokostbordet med rød dansk pølse og sjokoladepåleggsplater. i Danmark De 300 leirdeltakere kunne nyte idylliske omgivelser og fint vær det eneste regnvær kom etter at speiderne hadde kommet hjem fra haik og før kveldsarrangementet. Metodistkirkens biskop Christian Alsted var gjest på leiren, og som biskop for både Danmark og Norge fikk han en spesiellsydd to-farget speiderskjorte. Andre gjester var kirkens grunnlegger John Wesley (med offisiell utreisetillatelse fra himmelen) og speiderbevegelsens grunnlegger Baden Powell. Lunde bru (Wikipedia) For riktig å gi våre danske venner en forståelse av bratte, svingete veier, ble turen videre lagt på tvers av fjellryggene, ned til Bagn i Valdres. Neste stopp og med glimrende omvisning var Hedalen stavkirke, der det også ble tid til en matbit før ferden gikk videre til Nes i Ådal, Hønefoss, Sandvika og Oslo med fergen tilbake til Danmark. Våre danske venner ble fulgt helt til landgangen på danskebåten, der de kunne fordøye inntrykkene og starte planleggingen av vårt neste besøk i deilige Danmark, som finner sted i september måned 2014. 15

MUSEET Gildebladet 50 år siden: Speidersak - samfunnssak Vi var nok ikke klar over hvilke verdier den organiserte «speiderleken» ga oss den gang vi som gutter kom med i den, men vi vil alltid være takknemlig for hva den ga oss. Det var aktiviteten gjør tingene selv. Fra attesten for å ha strøket skjorten vår, til ansvaret for planlegging av tur eller leir, var det et utmerket prinsipp om «Iearning by doing». Det var samkjenslen patruljeånden, hvor guttegjengen på 6-8 stykker fikk felles ansvar, felles oppgaver, felles mål. Det var speiderloven høyverdige moralske krav til rett liv i tanke, ord og gjerning. Det var idealer fra gammel riddertid som kunne fange guttefantasien til kamp for det gode. Det var speiderløftet om å gjøre sin plikt mot Gud og fedrelandet, hjelpe andre og adlyde speiderloven, som var en stadig påminnelse i guttedager og ungdomsår. Det var brorskapstanken som bandt oss sammen med gutter av andre folk og raser i et verdensbrorskap og la grunnen i guttesinnet for praktisk fredsarbeid mellom folkene. Det er dette og mange andre ting som gjør at vi i dag ser speiderarbeidet som noe av det beste gutter kan bli med i, en bevegelse som fullt ut fortjener samfunnets støtte. Stortingets St. Georgs Gilde den 7. april 1964. Jakob Pettersen odelstingspresident Otto Lyng stortingsmann Torkell Tande stortingsmann 100 ÅR MED LANDSLEIR 3. juli var det 100 år siden den første landsleiren ble arrangert i Norge. Hvilken leir var lengst øst, høyest over havet eller våtest? Se vår oppsummering av 100 år med landsleirmoro på speidermuseet.no Den 3. juli 1914 startet Norsk Speidergutt-Forbunds landsleir på Hovedøya i Oslo. Lite ante deltagerne at dette var startetn på en lang tradisjon med landsleirer i Norge. Da KFUK-KFUM-speiderne var samlet i Asker i sommer var dette landsleir nummer 65 arrangert i Norge! < Patruljeliv: Speidere på landsleir på Hamar i 1924. Dette var første leiren da speiderne laget maten selv, og dermed en av de første landsleirene som ligner ganske mye på de speidere av i dag opplever. Norsk Speidermuseum gjør speiderhistorien levende Besøk museet på www.speidermuseet.no eller kom til Storgata 3 (4. etasje) i Oslo. Museet er åpent tirsdag kl. 10-15 og ellers etter avtale. *Telefon 22 42 29 85 (post@speidermuseet.no) 16

NATUR FILTKONGSLYS Verbascum thapsus L. Tekst og foto: Olav B. Denne planten har du aldri sett, sier du. Jo, de fleste har sett den, men ikke visst hva det var. For dette er en høy, grålodden plante som vokser i veiskråninger og andre tørre steder hist og her i store deler av Sør-Norge. Den kan bli opp til to meter høy og er derfor høyere enn de fleste tørrbakkeplanter. Vi har to viltvoksende kongslysarter i Norge: Filtkongslys og mørk kongslys. Begge har gule blomster og vokser på omtrent samme slags lokaliteter, men mens den ene er grålodden og høy, er den andre mørkegrønn med rødbrun blomsterstilk og er sjelden over meteren. Her skal vi konsentrere oss om den store og grålodne, filtkongslys. De store, gule blomstene vokser i ett stort aks i toppen. Under blomstringen skjer det noe rart. Vanligvis vil blomstene i et aks begynne å blomstre nederst. Men her starter blomstringen litt sånn hist og her i akset. Enkeltblomsten blomstrer av i løpet av et døgn, men så kommer det ganske raskt en ny blomst tilsynelatende på samme sted i akset. Det viser seg at akset er sammensatt av små blomsterknipper, og det er enkeltblomstene i knippene som blomstrer. Rekkefølgen av blomstrende knipper er ikke regulert som vanlig i blomsteraks, nemlig nedenfra. Blomstene til filtkongslys har ikke nektar, selv om de lukter søtt som honning. Når insektene kommer til blomsten, er det for å høste og spise pollen. I blomsten er det fem støvbærere, men de tre øverste er uten pollen og er ullhåret. Det kan være at disse har som formål drive reklame. De to nedre støvbærerne har godt med pollen, men siden blomstene er selvsterile, må insekter til for å overføre pollen fra en blomst til en annen. Filtkongslys er en gammel medisinplante, og det er helst blomstene som har vært brukt til te. Teen ble brukt mot lungesykdommer, så som bronkitt, halsbetennelse og halskatarr. Det er slimstoffene i blomstene som her er nøkkelen. Hele planten har også vært brukt til te, men da må teen siles før bruk, for ullhårene kan være sterkt irriterende. Denne teen kan brukes mot kramper i fordøyelsessystemet og som svettedrivende middel. Planten stod før 1900 i farmakopeen (apotekenes oversikt over medisinplanter), men er nå tatt ut. Henrik Smith skriver, «at de stiller piinen induaartis oc uduaartis». Han kaller den både «kongelius» og «liusebrand», og anbefaler å bruke roten og blomstene mot «kaaldesiuge» og mot «bugens daglige flydelse» (diaree). Når planten er avblomstret, visner den ikke ned, men blir stående som en tørr stake. Denne har blitt dyppet i tjære og brukt som fakkel. Ullhårene på planten har blitt skavet av og brukt som knusk for å fange opp gnister når du slår stål og flint. Opphavet til det latinske slektsnavnet verbascum er litt usikkert, men Scribonus Largus og Plinius hadde dette navnet på kongslys. Det kan være at navnet er omdannet fra barbascum, etter latin barba = skjegg. Artsnavnet thapsus kan komme fra det greske thapsos, som var betegnelsen på en plante som ble brukt til gulfarging i oldtiden. Så har du lært noe du ikke visste fra før. 17

Norsk kandidat til Verdenskomiteen Når representanter for International Scout and Guide Fellowships avdelinger i 61 land samles i Sydney, Australia, til Verdenskonferanse 10.- 16. oktober, må de velger fire nye medlemmer til Verdenskomiteen. Komiteen skal lede virksomheten de kommende fire år, og blant de ni kandidater finnes en nordmann, Alf Runar Bakke. Alf Runar er godt kjent i speiderkretser blant annet fra hans fire år som speidersjef i Norges speiderforbund. I disse årene høstet han mye erfaring fra internasjonal speiding, og var leder for NYE MEDLEMMER Varne Svein Jarle Lilledahl Knut Kristiansen Oddvar Olsen Bodil Skarsbø Carl Inge Svenungsen Karin Rånman Nornes Harald Nilsson vertskomiteen da WOSM holdt sin verdenskonferanse i Oslo i 1996. I dag er Alf Runar gildemester i 2. Drammen SGG. Hans kandidatur støttes av de andre nordiske land. Konkurrentene til medlemskap i komiteen kommer fra Nigeria, Saudi Arabia, Australia, Bangladesh, Tunisia, Uganda, India og Indonesia. 2. Drammen Direkte medlem 3. Molde 4. Horten 1. Porsgrunn 1. Porsgrunn OM ST. GEORGS GILDENE Vi er en bevegelse for voksne både med og uten speiderbakgrunn. Sammen er vi en del av et internasjonalt felleskap som bygger på de samme verdier som speiderbevegelsen. Vårt mål er å arbeide for speidersaken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Vi er også et tilbud til aktive speiderledere. For i tillegg til hyggelig samvær, får du støtten du trenger i din daglige ledergjerning hos oss. Sammen har vi lang erfaring fra det meste, og om du trenger hjelp til tiltak i din speidergruppe stiller vi opp. Betegnelsen «gilde» stammer fra middelalderen og ble brukt om sammenslutninger til gjensidig hjelp og beskyttelse, dannet av mennesker med felles interesse. Lokale Gildegrupper finnes over hele landet. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med mer informasjon, samt hjelper deg med å finne din nærmeste Gildegruppe. Besøk også nettsiden vår www.sggn.no. Ragnar Gunneklev Arne Müller Karl E. Hammarbäch Ragnhild Hungnes 1. Porsgrunn 1. Høvik 1. Molde 1. Molde Tidl. landsgildemester i Sverige: Margareta Fromholz SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 18

AKTIVITETER 2014 10. 16. oktober Verdenskonferanse, Sydney, Australia 25. oktober Fellowshipdagen 24. november Fredslyssamlingen i Oslo 25. november Fredslyssamling i Hamardomen 7. desember Lysmesse i Birkeland kirke, Bergen Vi ønsker flere kreative medlemmer på Facebook. Det viktigste er at du liker å være kreativ innen ulike områder. På Sanner vil Astrid og Vivi kjøre en enkel workshop. 2015 22. februar Tenkedagen 23. april St. Georgsdagen 12. 14. juni Landsgildeting, Hamar September Tur til Svalbard ST. GEORG NR. 1-2014 (62. årgang) er medlemsbladet til ST. GEORGS GILDENE I NORGE Landsgildemester: Karin R. Thompson pethomps@online.no 90 92 54 99 Viselandsgildemester: Trond Walstad tr-wals@online.no 22 46 71 22 Kasserer: Astrid Heen Lillebostad astridhl53@gmail.com 71 11 11 33 Øvrige styremedlemmer: Vibeke S. Gordner vibeke@sandefjordscout.no 33 45 01 55 Inger E. Merli merli@start.no 66 88 04 35 Vivi Heine-Hansen vivhei@online.no 95 91 38 38 Speiderforbundenes representanter i styret: Dag Espolin Johnson KFUK KFUM speiderne 22 74 39 22 Christen A. Larsen Norges speiderforbund 95 05 33 43 Kontoret er åpent torsdager kl. 10.00 15.00. Besøksadresse: SGGN, Norges speiderforbund, St. Olavs gate 25 i Oslo 22 20 16 95 post@sggn.no Postadresse: Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Bankkonto 8200 06 04980 IBAN NO58 8200 0604 980 SWIFT DNBANOKK Bankkonto St. Georgsfondet 8200 06 04999 Bankkonto Kvernmoen 8200 06 05014 Sekretær Ivan Chetwynd, mobil 415 72 729 Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no. St. Georg bladet@sggn.no Redaktør: Arve Urlin Ansvarlig redaktør: Karin R. Thompson Redaksjonen: Finn Saugestad, Ivan Chetwynd Stoff til neste nummer senest: 16. oktober 2014 Nettredaktør: Toril S. Nicolaysen web@sggn.no Omslagsfoto: To førstereis på Rondane. Foto: Inger Merli. Sats: Brødteksten i Garamond. Overskrifter og støttetekster sitter i FF DIN (Open Type) Trykkeri: UnitedPress Trykkeri, Latvia Papir: Multiart Silk Opplag: 1600 Takk til 1. Asker og Bærum St. Georgs Gilde som hjelper til med adressering og sending av bladet. 19

Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO FREDSDIKT FRA SPEIDERE I 1. LØRENSKOG 3 Som en hvit due svever der hvor glade folk lever der hvor intet vondt hender der hvor alle er venner der rettferdighet har vunnet der de trygghet har funnet der hvor alle sammen har grunn til å le men vil dette noen gang virkelig skje? Fred er kjærlighet mellom mennesker. Fred er ly og trygghet. Fred er å respektere andre mennesker som de er. Fred at ingen er fattige og rike. Fred er frihet og forståelse mellom mennesker. Fred er at alle er ærlige og pålitelige. Frihet er bra. Frihet er godt. Frihet er liv uten krig. Alle medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge er også med i International Scout and Guide Fellowship. (ISGF) For mer informasjon, se www.isgf.org