SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE

SMITTEVERNPLAN FOR FAUSKE KOMMUNE Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 1

Innhold 1. INNLEDNING...4 1.1 Hensikt med planen... 4 1.2 Målsetting... 4 1.3 Lovverk... 4 1.4 Definisjoner... 4 1.5 Kommunens oppgaver... 5 1.6 Økonomi... 6 1.7 Revisjon av smittevernplanen... 6 2. LOKALE FORHOLD...7 2.1 Demografiske forhold... 7 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester... 7 3 PERSONELL OG MATERIELL...8 3.1 Smittevernlege... 8 3.2 Allmennleger... 8 3.3 Helsestasjon og skolehelsetjeneste... 8 3.4 Materiell... 8 3.5 Eksterne samarbeidspartnere... 9 4. SMITTEVERN I EN NORMALSITUASJON...10 4.1 Helseopplysning... 10 4.2 Vaksinasjon... 10 4.3 Meldesystem for smittsomme sykdommer... 11 4.4 Avløp... 11 4.5 Næringsmidler... 11 4.6 Drikkevann... 11 4.7 Avfall... 12 4.8 Dyr... 12 4.9 Andre virksomheter... 13 4.9.1 Skoler og barnehager...13 4.9.2 Sykehjem, og helsetjeneste utenfor institusjon...13 4.9.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler...13 4.9.4 Bassengbad...13 4.9.5 Friluftsbad...13 4.9.6 Frisørsalonger, hudpleie-, tatoveringsvirksomheter, solarier m.v...13 4.9.7 Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol...13 5. SMITTEVERN I EN BEREDSKAPSSITUASJON...14 5.1 Generelle retningslinjer og organisering... 14 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd... 15 5.2.1 Vannbåren infeksjon...15 5.2.2 Vannbåren kjemisk forurensning...15 5.2.3 Matbåren infeksjon...16 5.2.4 Infeksjon med dråpesmitte...16 5.2.5 Meningitt...17 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte...18 5.2.7 HIV/AIDS-infeksjon...18 5.2.8 Seksuelt overførbar sykdom...19 5.2.10 Håndtering av stikkskader...19 5.2.11 Melding om smittsom sykdom fra skip...20 6 BEREDSKAPSPLAN INFLUENSAEPIDEMI OG PANDEMISK INFLUENSA...21 6.1 Målsetting... 21 Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 2

6.2 Ansvar og oppfølging... 21 6.3 De forskjellige faser i en pandemisk epidemi... 21 7 TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM...23 7.1 Ansvar... 23 7.2 Risikogrupper... 23 7.3 Rutiner og tiltak... 23 8. VEDLEGG...25 8.1 Telefonliste varsling... 25 8.2 Oversikt over apotek... 25 8.3 Kommunens krise-beredskapsgruppe... 26 8.4 Oversikt over forskrifter... 27 8.5 Allmennfarlige smittsomme sykdommer... 28 8.6 Melderutiner for smittsomme sykdommer... 29 8.7 Fordelingsliste... 31 8.8 Nyttige nettadresser... 32 8.9 Journaler... 33 8.9.1 Journal for førstegangs helseundersøkelse av innvandrere i Fauske kommune...33 8.9.2 Helsekontroll av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa...35 8.9.3 Journal for helseundersøkelse av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa:...36 Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 3

1. INNLEDNING 1.1 Hensikt med planen Planen er forankret i Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernplanen) i 1994 som skal sikre befolkningen mot smittsomme sykdommer. Loven har som et virkemiddel at alle kommuner skal lage en smittevernplan basert på lokale forhold. Smittevernplanen knyttes til kommunens kriseplan, sosial beredskapsplan, ROS-analyse for Fauske kommune og Sikkerhets- og beredskapsplan for vannforsyning. 1.2 Målsetting Smittevernarbeidet skal sikre befolkningen et vern mot smittsomme sykdommer ved å forebygge utbrudd av smittsomme sykdommer og motvirke smittespredning i befolkningen. Denne planen skal beskrive de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer, sikre minst mulig smittespredning og for å organisere smittevernarbeidet både i det daglige rutinearbeid og i beredskapssituasjoner. 1.3 Lovverk Lov om vern mot smittsomme sykdommer - smittevernloven Lov om helsetjenesten i kommunene kommunehelsetjenesteloven Lov om matproduksjon og mattrygghet, mv - matloven Lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om spesialisthelsetjenesten Lov om vern mot forurensning og om avfall - forurensningsloven Oversikt over forskriftene til smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven finnes i vedlegg pkt 8.4. 1.4 Definisjoner Smittsom sykdom: En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme, eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. Allmennfarlig smittsom sykdom: En sykdom som er særlig smittsom, som kan opptre hyppig, har høy dødelighet og/eller kan gi alvorlige eller varige skader som vanligvis fører til langvarig behandling, eventuelt sykehusinnleggelse, langvarig sykefravær eller rekonvalesens, eller kan få så stor utbredelse at sykdommen blir en vesentlig belastning for folkehelsen, eller utgjør en særlig belastning fordi det ikke fins effektive forebyggende tiltak eller helbredende behandling for den. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 4

Alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom: Et utbrudd eller fare for utbrudd som krever særlig omfattende tiltak. Folkehelseinstituttet kan i tvilstilfelle avgjøre når det foreligger et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Smittevernlege: Kommunelege eller kommunelegens stedfortreder (se pkt 3.1) er også tillagt ansvar for smittevernarbeidet, jfr 7-2, og som i loven omtales som kommunelegen. 1.5 Kommunens oppgaver Smittevernloven 7-1 Kommunen skal sørge for at alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon og pleie i sykehjem eller annen kommunal helseinstitusjon. Kommunen skal også utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her eller bestemmelser i medhold av loven, herunder 1. Skaffe seg oversikt over art og omfang av de smittsomme sykdommer som forekommer i kommunen. 2. Drive opplysning om smittsomme sykdommer og gi råd og veiledning om hvordan de forebygges. 3. Sørge for at individuelt forebyggende tiltak blir satt i verk. 4. Sørge for at andre tiltak etter denne loven eller kommunehelsetjenesteloven blir satt i verk. Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunenes helsetjeneste. Helsetjenesten i kommunen skal samarbeide med myndigheter som har oppgaver av betydning for tiltakene. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for at reglene i loven blir overholdt og at vedtak i medhold av loven blir gjennomført. Ved iverksetting av tiltak etter paragrafene 3-1 og 3-8 kan kommunen mot vederlag bruke og om nødvendig skade andres eiendom. Smittevernloven 7-2 Kommunelegen er i henhold til kommunehelsetjenesteloven medisinsk- faglig rådgiver for kommunens helsetjeneste. I smittevernlovens 7-2 pålegges kommunelegen å: 1. Utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer herunder beredskapsplan og tiltak og organisere og lede dette arbeidet. 2. Ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen. 3. Utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen. 4. Bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer. 5. Gi informasjon, opplysning og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer. 6. Utføre alle andre oppgaver som vil følge av lov eller bestemmelser i medhold av loven og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Departementet kan i forskrift bestemme at kommunelegen også skal ha andre oppgaver og herunder angi det nærmere innholdet i de enkelte oppgaver. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 5

1.6 Økonomi Smittevernarbeidet dekkes normalt innen ordinær kommunal drift. Personer som har allmennfarlig smittsom sykdom skal ha nødvendig helsehjelp uten begrensinger av eventuell svak kommunal økonomi, og får gratis legehjelp og behandling, jfr. forskrifter om legehjelp m.m. 1.7 Revisjon av smittevernplanen Smittevernlegen er ansvarlig for å ta initiativ til og revidere smittevernplan. Helse- og miljøtilsyn Salten bistår etter behov. Planen skal revideres hvert 4. år eller oftere ved behov. Navnelistene gjennomgås en gang pr år, senest 01.10. Følgende instanser skal høres før revisjon av planen: Enhetsledere, Fauske kommune Planansvarlig, Fauske kommune Mattilsynet, distriktskontor for Salten Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 6

2. LOKALE FORHOLD 2.1 Demografiske forhold Fauske har 9480 innbyggere pr 01.01.08. Kommunen har 3 tettsteder; Fauske sentrum, Sulitjelma og Valnesfjord. Kommunen har et sykehjem (Helsetunet 1 og 2 med 70 plasser), Moveien 1 med 10 plasser og Sagatun med 12 plasser ( boform med heldøgns bemanning. I tillegg er det omsorgsboliger på Helsetunet, Radioskogen og i Valnesfjord. Det er 10 barnehager og 8 skoler. Det er 1 videregående skole. 2.2 Organisering av helse- og omsorgstjenester Virksomheten er organisert i resultatenheter. Helsetjenesten: Enhetsleder Legetjenester Miljørettet helsevern Kommunelege 1 Fauske Legesenter Valnesfjord Legekontor Sulitjelma Legekontor Legevakt Ergo/fysioterapitjenester Fotterapi Service-medarbeidere / Tekniske hjelpemidler Fysak Hørsel/synskontakt Rus/psykiatritjenesten Psykiatrisk miljøtjeneste Psykiatrisk sykepleiertjeneste Psykiatrisk dagsenter Tunet helsestasjon Øk.rådgivning Rusprosjekter Barne- og familieenheten Barneverntjenesten (barnevernkurator) Familiesenteret: o Forebyggende helsetjenester: Oppgaver innenfor smittevern, helsestasjon, helsestasjon for ungdom, skolehelsetjeneste, svangerskapsomsorg, flyktninghelsetjeneste. o Pedagogisk tjeneste (åpen barnehage, olweus-koordinator, skolekurator). Pleie- og omsorgstjenestene er delt inn i 6 enheter: Hjemmetjenesten Nord - Vest (hjemmetjeneste, Paviljongene, nattpatruljen) Helsetunet 2 (Avdeling E4 og E5, Avdeling F rehab, avdeling G, nattjenesten Helsetunet 2) Helsetunet 1 (Avdeling A og B, Avdeling C og D, Nattjenesten Helsetunet 1, Vaskeritjenesten) Hjemmetjenesten Sentrum - Øst (hjemmetjeneste, vikartjeneste, omsorgsboliger, miljø/aktivitetstjeneste, merkantile tjenester, kreftsykepleier, fagutviklingssykepleier) Distrikt Sulitjelma (helse og sosialsenter Sagatun, hjemmetjeneste Sulitjelma) Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 7

3 PERSONELL OG MATERIELL 3.1 Smittevernlege Kommuneoverlege har også funksjon som smittevernlege, jfr. kommunestyrets vedtak sak 62/95 i møte 11.05.1995. Stedfortreder er for tiden legevaktlegen utenom ordinær arbeidstid. Ved ferie og annet lengre fravær skal det utnevnes stedfortreder på dagtid. I hastesaker kan smittevernlegen utøve den myndighet kommunestyret har etter 4-1. For øvrig kan smittevernlegen i samarbeid med helseforetakets smittevernlege fatte visse vedtak som innebærer forbud mot arbeid eller tvungen legeundersøkelse dersom ikke frivillige ordninger har ført fram. Vedtak som ikke vurderes som hastevedtak, behandles av smittevernnenmda jfr. Smittevernlov. 3.2 Allmennleger Fauske har 9 stillingshjemler for allmennleger, samt 2 turnuskandidater, fordelt på 4 forskjellige legesenter/ legekontor. Oversikt over legekontor: - Fauske legesenter - Brygga legekontor - Blekastads legekontor - Valnesfjord legekontor - Legevaktordningen er interkommunal sammen med Sørfold. Det planlegges å inkludere Saltdal kommune i ordningen. 3.3 Helsestasjon og skolehelsetjeneste Fauske har 6,5 helsesøsterstillinger, 1 jordmor og lege. Helsestasjon for barn har lokaler i Fauske Familisenter i Fauske sentrum samt i Valnesfjord og i Sulitjelma. Skolehelsetjenesten har lokaler i Fauske Familiesenter i Fauske sentrum og ved de enkelte skoler. I tillegg er det helsestasjon for ungdom. Fauske kommune har også egen helsestasjon for rusmisbrukere. 3.4 Pleie/ omsorgstjenester Tjenesten driver forebyggende arbeid i henhold til infeksjonsforebyggende plan. Ved smittsom sykdom, som bla. pandemi (kap. 6), vil personellet være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, behandling og vaksinasjon. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 8

3.5 Matriell Folkehelseinstituttet leverer vaksiner til vaksinasjonsprogram, reisevaksiner og vaksiner til utsatte grupper. Aktuelle apotek er Apotek 1 Fokus og Apotek 1 Sjøgata 1 i Fauske og apoteket på Nordlandssykehuset (døgnåpent). Se også Fauske kommune sin plan for helsemessig og sosial beredskap. Adresser finnes i vedlegget, pkt 8.2 3.6 Eksterne samarbeidspartnere Se også vedlegget, pkt 8.8. Mattilsynet er statens tilsyn for planter, fisk, dyr, drikkevann og næringsmidler. Mattilsynets distriktskontor for Salten ligger i Bodø (www.mattilsynet.no). Helse- og miljøtilsyn Salten ivaretar oppgaver på vegne av kommunelege I innenfor miljørettet helsevern; tilsyn, informasjon og veiledning.. Helse- og miljøtilsyn Salten er et interkommunalt selskap med kontor i Bodø (www.hmts.no). Fylkesmannen, helseavdelingen, har tilsyn og klagesaksbehandling med kommunehelsetjenesten og smittevernarbeidet ( 4-2 og 5-8). De er også sekretariat for smittevernnemnda ( 7-5 til 7-7). Det lokale helseforetaket (Nordlandssykehuset, Bodø) er primærsykehus ved innleggelse for diagnostikk og behandling ved smittsom sykdom. Sykehuset har egen smittevernlege og har ansvar for poliklinisk- og sykehusbehandling tilknyttet smittevern og smittebekjempelse. Kompetansesenter i smittevern Helse Nord (KORSN): Regional smittevernlege, har myndighet til å fatte vedtak etter smittevernlovens 7-3 Smittevernnemnda hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ansvar for vedtak om bruk av tvang etter lovens 5-2 og 5-3. Nasjonalt Folkehelseinstitutt ivaretar helseovervåkning, forskning, rådgivning og tjenesteyting. 24-timers smittevernkontakt Tlf. 22 04 23 48. Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS). Politi avgir melding til helsemyndighetene i henhold til fremmedlov/tuberkuloseforskrifter. Toll o.a. off. myndighet bistår helsemyndigheter jfr smittevernlovens 4-10 (informasjonsplikt og bistandsplikt). Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN): Regionsykehus for pasienter med særlig alvorlige eller spesielle sykdommer. Helsetilsynet i Nordland: Tilsyn, klagesaksbehandling etter Smittevernlovens 4-2 og 5-8. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 9

4. SMITTEVERN I EN NORMALSITUASJON 4.1 Helseopplysning Helseopplysning i forhold til smittsomme sykdommer er en del av kommunehelsetjenestens arbeid. Dette utføres av helseenheten og barne- og familieenheten. Helsestasjonene har et spesielt ansvar for: o barn, skoleungdom og flyktninger og er involvert i rådgivning til skoler og barnehager o generell informasjon til skoleungdom omkring seksuelt overførbar sykdom og ved enkelttilfeller av andre infeksjonssykdommer der målrettet informasjon er nødvendig Fastlegene har ansvar for o helseopplysning i forhold til egne pasienter om smittefare og virkemidler for å forebygge smitte o smittevern inngår som en naturlig del av allmennlegetjenesten Hver kommunal helseinstitusjon skal utarbeide et infeksjonskontrollprogram i følge forskrift om smittevern i helseinstitusjoner 2-1. Det vises til håndbok i hygiene og smittevern for sykehjem og langtidsinstitusjoner 2006 (Ullevål universitetssykehus) og håndbok i hygiene og smittevern utarbeidet ved Mikrobiologisk avdeling UNN Materiell. 4.2 Vaksinasjon Se også Folkehelseinstituttets vaksinasjonshåndbok, veiledning om vaksinasjon for helsepersonell (smittevern 14). Barnevaksinasjonsprogram: Helsestasjon og skolehelsetjenesten har ansvar for å tilby alle barn og unge vaksinasjon etter vaksinasjonshåndbokas kap, 1.5 (smittevern 14), det nasjonale barnevaksinasjonsprogrammet (, kap 1.5) Influensavaksine: Tilbys risikogrupper i henhold til folkehelseinstituttets anbefalinger. Utføres i september/oktober ved Familiesenteret, legekontorene og pleie- og omsorgsinstitusjonene. Pneumokokkvaksine: Tilbys risikogrupper i henhold til folkehelseinstituttets anbefalinger. Utføres ved Familiesenteret, legekontorene og pleie- og omsorgsinstitusjonene og kan samordnes med influensavaksineringen. Reisevaksine: Vaksinasjon og rådgivning tilbys ved Familiesenteret sin helsestasjon og ved legekontorene. Hepatitt B-vaksine: Tilbys ved Familiesenteret sin helsestasjon og ved legekontorene til utsatte grupper. BCG-vaksinasjon: Utover barnevaksinasjonsprogram tilbys dette til uvaksinerte i henhold til veileder for tuberkulosekontroll (Folkehelseinstituttet, smittevern 7). Tetanus (stivkrampe): Tilbys ved Familiesenteret sin helsestasjon og ved legekontorene etter retningslinjer. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 10

4.3 Meldesystem for smittsomme sykdommer Fastlegene diagnostiserer og behandler smittsomme sykdommer. Smittevernloven gir den enkelte lege i oppgave å følge opp pasienten med smittsom sykdom, med særskilt vekt på de som har allmennfarlig smittsom sykdom som skal ha gratis legehjelp og medisiner. Det vil normalt være behandlende lege som følger opp pasienten og nærmeste familie med rådgivning og andre tiltak for å beskytte mot videre smitte. Ved alvorlig sykdom vil pasienten bli innlagt på Nordlandssykehuset, og lege der overtar da behandlende leges oppgaver etter smittevernloven. Behandlende lege kan søke hjelp hos smittevernlegen i dette arbeidet. Alt helsepersonell er gitt varslingsplikt ved mistanke om tilfeller av allmennfarlig smittsom sykdom. Det er ulike rutiner for varsling avhengig av type sykdom (se vedlegg pkt 8.6), men prinsippet er at den lege som diagnostiserer meldepliktig sykdom, varsler Nasjonalt Folkehelseinstitutt gjennom MSIS-meldingen og smittevernlegen i pasientens hjemstedskommune (gul gjenpart av MSIS-melding). 4.4 Avløp Kommunens resultatenhet VVA (Vei, Vann, Avløp) har ansvar og driftsoppgaver innenfor drikkevannsforsyning og avløp. De er også kommunal forurensningsmyndighet. 4.5 Næringsmidler Mattilsynet godkjenner og fører tilsyn med at virksomheter som produserer og/eller frembyr næringsmidler (næringsmiddelbedrifter, matvarebutikker, serveringssteder m.fl.), oppfyller de krav som matloven fastsetter. Tilsynet har ansvar for importkontroll av næringsmidler og for kjøttkontroll. Dersom det er mistanke om at mat har vært årsak til sykdom (matforgiftning) deltar Mattilsynet i oppklaringsarbeidet. Forbrukeren kan henvende seg til tilsynet med klager som gjelder næringsmidler/næringsmiddelbedrifter og veiledningsbehov. 4.6 Drikkevann Mattilsynet godkjenner vannforsyningssystemer. Kommuneoverlegen uttaler seg til søknader og har tilsynsansvar. Vannverkseier har ansvar for daglig drift og kontroll og har informasjonsplikt til mattilsynet, helsemyndigheter og forbruker ved svikt som kan medføre fare for smitte gjennom drikkevannet. Dersom drikkevannet fra offentlig vannverk blir forurenset er prosedyren følgende: 1. Mattilsynet Labora AS varsler vannverkseier kommunens VVA enhet og Helsekontoret om kokevarsel. 2. Vannverkseier v/ drift/ teknisk beordrer nye prøver både av råvann, rentvann og nettvann. 3. Dersom resultatet av prøve 2 er av en slik karakter at helsefare kan oppstå, varsles abonnentene snarest gjennom aviser og radio, slik at hver enkelt får nødvendig informasjon om hva de skal foreta seg. Ansvarlig: Kommunelege I, vannverkseier og kommunens VVA enhet. 4. Vannverket påser at internkontrollsystemet fungerer som forutsatt etter Drikkevannsforskriften. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 11

4.7 Avfall I den daglige drift i institusjonsdrift og hjemmetjenester legges rutiner opp slik at det motvirker overføring av smittsomme sykdommer. Noe smittefarlig avfall (humanbiologisk avfall inkludert stikkende/skjærende gjenstander brukt på beboere/pasienter) ivaretas av Salten Forvaltning - IRIS for å sikre forsvarlig destruksjon, ellers som vanlig avfall. Ved større utbrudd av smittsom sykdom vil personell i pleie og omsorgstjenesten være en viktig ressurs i prøvetaking, diagnostikk, vaksinasjon og behandling. Humanbiologisk avfall: Sekreter fra slimhinne- øye, luftveier, munnhule, hud; urin, avføring, blod og vevsdeler. Smitteavfall/risikoavfall: Avfall som inneholder smittestoff/mikrober. Smitteavfallet kommer direkte fra pasienter som for eksempel puss, blod, urin, avføring, oppkast, ekspektorat eller indirekte via bandasje, forurenset engangsutstyr, tekstiler og annet som skal kastes. Stikkende/skjærende gjenstander: Sprøytespisser, veneflon, kniv, saks, hetteglass/glassampuller. Husholdningsavfall Fauske kommune har en interkommunal renovasjonsordning (Salten Forvaltning - IRIS). Det er innført kildesortering. Næringsavfall og spesialavfall Smittefarlig avfall (avfall som inneholder levedyktige mikroorganismer eller deres toksiner som kan forårsake sykdom hos mennesker eller andre levende organismer) fra all helsepersonell/kontorer i kommunen skal leveres til godkjent behandlingsanlegg. Helsepersonellet må påse at dette avfallet til enhver tid under lagring og ved levering til transport er forsvarlig emballert og tydelig merket. Slam og matavfall komposteres av Salten Forvaltning IRIS på Vikan i Bodø kommune. Det er angitt grenseverdier for å begrense mulighet for smitteoverføring. Fylkesmannen har tilsynsansvar. De som vil starte hjemmekompostering av matavfall må søke IRIS om tillatelse. 4.8 Dyr Andre skadedyr/insekter i hus og hytte blir innmeldt til kommunens enhet drift teknisk som løser problemet selv, eller søker hjelp fra firmaer som har dette feltet som profesjon. Det kan i noen tilfeller være nødvendig å fange dyr som duer, måker og katter, for omplassering eller avliving, etter samråd med dyrevernsnemnda og Mattilsynet. Hjemmel for avliving kan være kommunehelsetjenestelovens 4a, smittevernloven, eller dyrevernlovgivning om dyr som lider. Folkehelseinstituttet har oversikt over skadedyrbekjempere, og link hit finnes på http://hmts.no/dyr/ Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 12

4.9 Andre virksomheter 4.9.1 Skoler og barnehager Skoler og barnehager skal drives slik at spredning av smittsomme sykdommer forebygges. De skal bruke helsesøster/smittevernlegen som rådgivere når det oppstår smittsomme sykdommer der tiltak vurderes, og helsetjenesten vil da ha hovedansvar for oppfølging. Kommuneoverlegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) skal føre tilsyn med at generell hygiene ivaretas og godkjenner anleggene ut fra forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager mv. 4.9.2 Sykehjem, og helsetjeneste utenfor institusjon Det er en viktig oppgave å drive institusjoner og hjemmebaserte tjenester slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Det er leder av hver enkelt pleie- og omsorgsenhet som har ansvar for å følge opp dette. Infeksjonskontrollprogrammer skal lages og tilpasses den enkelte langtidsinstitusjon og sykehjem, ansvaret for dette ligger hos institusjonens ledelse. Det er under visse omstendigheter krav om tuberkulosekontroll og i noen tilfeller spesielle bakterieundersøkelser for dem som skal arbeide i helsetjenesten. Kommuneoverlegen (Helseog miljøtilsyn Salten) skal føre tilsyn med at generell hygiene ivaretas. Mattilsynet har tilsynsansvar ved servering av mat. 4.9.3 Overnattingssteder og forsamlingslokaler Mattilsynet utfører tilsyn i overnattingssteder med hensyn på næringsmiddelhygieniske forhold. Kommuneoverlegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas. 4.9.4 Bassengbad Bassengeier har driftsansvar for bassenganleggene. Kommunelegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas. 4.9.5 Friluftsbad Ved behov eller mistanke om smittefare tas vannprøver av badeplasser. Prøvene kan tas av Helse- og miljøtilsyn Salten eller kommunens driftsetat. Kommuneoverlegen varsler publikum dersom normer for badevannskvaliteten ikke er oppfylt. 4.9.6 Frisørsalonger, hudpleie-, tatoveringsvirksomheter, solarier m.v Kommuneoverlegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) fører tilsyn med at generell hygiene ivaretas. 4.9.7 Virksomheter med innretninger som kan spre legionella via aerosol Kommuneoverlegen (Helse- og miljøtilsyn Salten) fører tilsyn med slike (dusjanlegg, kjøletårn, m.m.). Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 13

5. SMITTEVERN I EN BEREDSKAPSSITUASJON 5.1 Generelle retningslinjer og organisering Kommuneoverlegen (smittevernlegen) er hovedansvarlig i en beredskaps-situasjon. I tillegg benyttes helsesøster og leger som første linje i beredskapen. Et tett samarbeid med smittevernlegen og kommunens ledelse vil bli etablert i hht kommunens beredskapsplan for helse- og sosialtjeneste. Eksisterende lokaler (som familiesenter, helsestasjon og legekontor) benyttes. Beredskapsoppgaver prioriteres framfor rutinemessige (normale) oppgaver. Ut fra risikoforholdene og etter hjemmel i smittevernloven skal befolkningen informeres drikkevannforsyning og forsyning av næringsmidler sikres vaksiner tilbys dersom aktuelt behandling tilbys smitteførende personer isoleres dersom nødvendig smittefarlige gjenstander fjernes/destrueres Sjekkliste/råd: 1. Få oversikt over situasjonen og få bekreftet de faktiske forhold. Tilstreb eksakt diagnose. 2. Få kartlagt familieforhold og nærmiljø med henblikk på mulige forebyggende tiltak. 3. Rask skriftlig informasjon til skole eller barnehage. Kan følges opp med klassemøte eller lignende. 4. Legevaktordningen i kommunen skal varsles. 5. Prioriter informasjon til media. Ha klar en skriftlig informasjon som mailes eller bringes til lokalavisen. Informasjonen under punkt 3 over kan gjerne benyttes. Oppdater informasjon jevnlig. 6. Ikke gjem deg bort: vær klar, synlig og tilgjengelig. Uttalelser og råd må være utvetydige. 7. Sørg for at tilfellet er meldt til MSIS. Det er svært viktig med tidlig informasjon til ulike instanser (pkt 5 over). Smittevernlegen har ansvar for informasjon utad etter å ha kartlagt og vurdert situasjonen. Det er viktig å vurdere om informasjon kan gis offentlig, da selv anonymisert informasjon kan komme i konflikt med taushetsplikten. Smittevernlegen kan samarbeide med helsesøster, andre leger, bedriftshelsetjeneste og mattilsyn for å gi rask og korrekt informasjon. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 14

Informasjon til: Helsepersonell; leger, legevakten, aktuelle enhetsledere, smittevernlege ved Nordlandssykehuset Den/de som er syke og nære pårørende Om sykdomsforløp og tiltak for å hindre smittespredning Om behov for å gå ut med offentlig informasjon Institusjoner (skoler, barnehager, bedrifter) Skriftlig og muntlig informasjon bør gis fortløpende Rådmann Ordfører Lokalbefolkning via media (ev pressemelding) For å hindre smittespredning Øke årvåkenhet ved tidlig sykdom Begrense unødig bekymring Folkehelseinstituttet og fylkesmannens helseavdeling Ansvarlig: Smittevernlege Fastlege/sykehuslege Smittevernlege Smittevernlege og helsesøster, evt. bedriftshelsetjeneste Smittevernlege Rådmann Smittevernlege Smittevernlege 5.2 Spesielle sykdomsutbrudd Her omtales noen sykdomskategorier som etter en risikovurdering oppfattes som moderat til svært sannsynlig og samtidig alvorlige enten fordi enkelttilfeller er svært alvorlig eller fordi utbrudd kan bli omfattende. Se også Folkehelseinstituttets smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten (smittevern 12). 5.2.1 Vannbåren infeksjon Infeksjoner som smitter via drikkevann kan medføre store og alvorlige sykdomsutbrudd der svært mange blir syke over kort tid. Dette vil oftest være mage-tarminfeksjoner som salmonella, campylobakter, hepatitt A, giardia lamblia og ulike virusinfeksjoner som Norwalk. Derfor er forebyggende tiltak og rask reaksjon ved mistanke om svikt i de hygieniske barrierer som skal beskytte mot forurensning særdeles viktig. Mattilsynet vil følge opp dette arbeidet. Tiltak: Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll. (Bare aktuelt hvis det finnes reservevannforsyning). Ansvarlig: Vannverkseier etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen. Rette opp svikt eller mangler i vannbehandlingsanlegg eller legge til reserveklorering. Ansvarlig: Vannverkseier/smittevernlege. Informasjon om koking av drikkevann via lokal radio/tv/aviser. Ansvarlig: Vannverkseier. Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Ansvarlig: Vannverkseier. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff. Ansvarlig: Smittevernlegen. Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemelde personer fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over. Ansvarlig: Allmennleger, smittevernlegen. 5.2.2 Vannbåren kjemisk forurensning Dette kan dreie seg om radioaktivt utslipp, kjemikaliutslipp, olje eller annen gift. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 15

Tiltak: Avstengning av vannkilde til hygieniske forhold er under kontroll. (Bare aktuelt hvis det finnes reservevannforsyning). Ansvarlig: Vannverkseier etter pålegg fra Mattilsynet eller kommuneoverlegen. Skaffe alternativt rikkevann til forurensningen er fjernet/nøytralisert. Ansvarlig: Vannverkseier i samråd med kommunen og mattilsynet. Informasjon om koking av drikkevann via lokal radio/tv/aviser. Ansvarlig: Vannverkseier/smittevernlege Prøvetaking av vannforsyningssystemet. Ansvarlig: Vannverkseier. Prøver av den syke for identifikasjon smittestoff. Ansvarlig: Smittevernlegen. Diagnostikk og behandling, informasjon til de syke for å hindre videre smitte, sykemelde personer fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til smittefare er over. Ansvarlig: Allmennleger, smittevernlegen 5.2.3 Matbåren infeksjon Dette vil oftest være mage-tarminfeksjoner. Hyppigst er trolig toksinindusert matforgiftning med bakterietoksiner der mange får en kortvarig sykdom. Dette er sykdomsutbrudd som sjelden blir diagnostisert og der det oftest er for seint å gjøre noe når utbruddet identifisert, men hygiene ved næringsmiddelbedrifter skal følges opp av Mattilsynet når slike utbrudd blir kjent. Dersom det er grunn til å mistenke at en ansatt (næringsmidelpersonell) er årsak til smitten skal smittevernlegen og mattilsynet kreve prøve av vedkommende (smittevernloven og kommunehelsetjenesteloven). Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte, sykemelde fra næringsmiddelbedrift eller helsetjeneste til sikker symptomfrihet. Ansvarlig: Smittevernlegen/allmennleger/sykehus. Kartlegge utbrudd. Ansvarlig: Mattilsynet og smittevernlegen, gjensidig varslingsplikt. Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke. Ansvarlig: Smittevernlegen. Intervju av syke for å identifisere smittekilde. Ansvarlig: Mattilsynet. Kontroll av næringsmiddelbedrifter. Ansvarlig: Mattilsynet. I tillegg til dette kortfattede programmet, bør det utarbeides detaljerte prosedyrebeskrivelser på de enkelte handlingene. Ved større utbrudd av matbårens sykdom/infeksjon foreligger det en avtale om samarbeid mellom Mattilsynet og Fauske kommune v/smittevernlege. 5.2.4 Infeksjon med dråpesmitte Dette gjelder de fleste luftveisinfeksjoner, som er blant de vanligste infeksjonssykdommer av relativt uskyldig art, sjeldnere enkeltstående tilfeller av mer alvorlig, men lite smittsom sykdom. Det har vært utbrudd av kikhoste over flere år, og årlige influensaepidemier som har vært alvorlig for noen. Det tilrådes derfor vaksiner i definerte risikogrupper. Influensa: Det er en reell fare for et mer alvorlig utbrudd av influensasykdom ved endringer i virusegenskaper. Dette vil da sannsynligvis være et utbrudd som dekker større områder slik at vi kan være forberedt via internasjonal infeksjonsovervåking. Ved et slikt utbrudd må vi raskt kunne vaksinere større grupper og ta hånd om flere syke og pleietrengende. I tillegg til Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 16

helsesøster og allmennleger må vi da bruke ressurser i helse- og omsorgsavdelinger med personell, sykehjem og eventuelt overnattingssteder som sykestuer. Det vises for øvrig til Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Se også eget kapittel i planen; beredskapsplan pandemisk influensa. Tiltak: Diagnostikk og behandling, informasjon til de som er syke og familie for å hindre videre smitte. Ansvarlig: Smittevernlege/allmennleger/sykehus. Kartlegge utbrudd. Ansvarlig: Smittevernlege og ev. sykehus, Ved legionella; Kartlegge bevegelsesmønster, intervju av syke m/familie for å identifisere smittekilde. Prøvetaking mulige kilder. Ansvarlig: Smittevernlege og Helse- og miljøtilsyn Salten. Informasjon til publikum og evt. skole, barnehager, bedrifter for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke. Ansvarlig: Smittevernlegen. Legionellose: Legionellabakterien overføres via luftsmitte, dvs at bakterien pustes ned i lungene ved å puste inn aerosoler (bitte små vanndråper) som inneholder bakterien spredd via ulike anlegg eller ved aspirasjon av vann som inneholder legionellabakterier. Bakterien overføres ikke fra person til person. Sykdommen kan ha et alvorlig forløp med betydelig dødelighet hos eldre og immunsvekkede personer. Ved påvist legionellasmitte må det umiddelbart kartlegges hvor pasienten har oppholdt seg den siste tiden og tas prøver fra aktuelle dusjanlegg, m.m. 5.2.5 Meningitt Menigokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse) er en infeksjon som er alvorlig og opptrer relativt sjelden, oftest blant barn og ungdom. Det er i de aller fleste tilfeller enkeltstående tilfeller, og da er det kun antibiotika til nær familie under 15 år og hvis type C, vaksinasjon i nærmiljø som aktuelle tiltak. Ved flere enn ett tilfelle i området kan det bli aktuelt med mer omfattende tiltak med vaksinering, forebyggende antibiotikabehandling og restriksjoner på aktiviteter. Dette bør drøftes med Folkehelseinstituttet. Rask og korrekt informasjon til nærmiljø er svært viktig ved meningokokksykdom. Tiltak: Varsling: Ved innleggelse av sikker eller mistenkt meningitt/meningokokksykdom skal smittevernlegen i pasientens bostedskommune umiddelbart varsles. Hvis det er forsvarlig kan varsling skje om morgenen neste arbeidsdag. Dersom smittevernlegen,eller dennes stedfortreder, ikke kan nås, varsles vakthavende lege. Varsel til legevakten erstatter ikke sykehusets plikt til å varsle smittevernlegen så raskt som mulig. Legevakta skal ha meldingen i anonym form, med angivelse av pasientens alder, kjønn, bosted og type infeksjon. I utgangspunktet meldes alle meningitt/meningokokksykdommer, smittevernlegen skal ha gul gjenpart av MSIS-melding. Smittevernlegen i den sykes bostedskommune varsler umiddelbart smittevernleger i nabokommuner. Hver av smittevernlegene vurderer om allmennlegene i egen kommune skal varsles. Det er bare smittevernlegen i pasientens bostedskommune som eventuelt skal sende pressemelding,etter smittevernlegens vurdering av hvert tilfelle. Profylakse/vaksinasjon: Nordlandssykehuset eller smittevernlegen skal vurdere antibiotikaprofylakse/vaksinasjon til pasientens nærmeste familie.det gjelder også pårørende som oppholder seg nær pasienten på sykehuset over lengre tid. Smittevernlegen har ansvar for å gi informasjon i pasientens Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 17

nærmiljø (barnehage, skole, naboer, idrettslag osv.), og igangsette profylakse/vaksinasjon etter vurdering. Psykososial ivaretaking: Nordlandssykehuset skal vurdere om det er behov for psykososial ivaretakelse/krisepsykiatri for pasientens pårørende. Dette skal meddeles smittevernlegen. 5.2.6 Infeksjon med blodsmitte I denne gruppen er alvorlige sykdommer som Hepatitt B, Hepatitt C og HIV, og i noen grad også Hepatitt A infeksjoner. For tiden er det landsomfattende økning av Hepatitt av ulike typer blant injiserende stoffmisbrukere. Tiltak Diagnostikk, behandling, informasjon til de som er syke for å hindre videre smitte. Tilby vaksine til familie/nære kontakter ved Hepatitt A og B Kartlegge utbrudd, informere helsepersonell Informasjon til publikum og spesielle målgrupper, for å hindre videre smitte og kartlegge antall syke Gi råd om vaksine til større grupper, informasjon via media og kontakter i utsatt miljøer Ansvarlig Allmennleger / Nordlandssykehuset Smittevernlege Smittevernlege Smittvernelege ansvar for informasjon. Vaksinasjoner gjøres av helsesøster/ allmennleger Hepatitt B posteksposisjonell profylakse: Smittevernlege eller allmennlege skal informere om nødvendigheten av profylakse, og evt. skrive ut resept på gammaglobulin (blå resept 4) til medlemmer av pasientens husholdning / seksualpartnere. Disse blir anbefalt umiddelbart å henvende seg til legekontoret. Legekontoret skal ha gammaglobulin. Resepten beholdes av legekontoret, som får medisinen utlevert fra apotek i etterkant. Konsultasjon for slik behandling er gratis. Se også Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) og retningslinjer for immunisering mot hepatitt A og B (Sos- og helsedep. 2000) og MSIS-melding 27/2000. 5.2.7 HIV/AIDS-infeksjon HIV smitter ved direkte kontaksmitte gjennom seksuell kontakt og blodsøl. Inokulasjonssmitte gjennom kontaminerte sprøytespisser og blodprodukter. Risiko for perinatal overføring fra smitteførende mor til barn under svangerskap, fødsel og amming. Spytt, tårevæske, avføring og urin kan inneholde virus, men spiller sannsynligvis liten eller ingen rolle i smitteoverføring. Folketrygden yter full godtgjøring av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, kontroll og behandling. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker Folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i særlig fare for å bli smittet i Norge, se Blåreseptforskriftens 4 punkt 2 og 9 punkt 38. Tiltak: Ved nyoppdaget HIV-positivitet hos pasienten skal allmennlegene gjøre følgende: 1) Gi grundig informasjon om sykdommen. 2) Gi smittevernveiledning. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 18

3) Tilby psykososial oppfølging 4) Henvise pasienten til infeksjonsmedisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset for videre medisinsk antiviral behandling og rådgivning. Pasientens fastlege er ansvarlig for smitteoppsporing samt å melde bekreftet HIV-infeksjon ved nominativ anonym melding til MSIS og Nasjonalt Folkehelseinstitutt. AIDS-sykdom er også meldepliktig til MSIS, Nasjonalt Folkehelse-institutt. I særs vanskelige tilfeller kan smitteoppsporing overlates til smittevernlegen etter skriftlig melding. Den HIV-smittede skal ikke være blodgiver eller giver av annet humant materiale, og må unngå at andre kommer i kontakt med sitt blodsøl. Blodsøl skal desinfiseres med Virkon. Sprøytebrukere skal ikke dele sprøyte med andre. Den HIV-smittede må alltid informere sin seksualpartner om sin HIV-status, og kondom skal alltid benyttes ved seksuell kontakt som medfører smitterisiko. Spørsmål om graviditet må drøftes med sin fastlege. Alle gravide skal tilbys HIV-test. Såkalte levende vaksiner bør generelt ikke gis til HIV-smittede (eksempelvis vaksiner mot gulfeber,tuberkulose og meslinger). Personer over 2 år med HIV-infeksjon bør vaksineres mot pneumokokksykdom, og utgifter til vaksine dekkes av folketrygden (blåresept-forskriften pgf. 4 pkt. 3). HIV-smittede bør årlig vaksineres mot influensa,og vaksine fås til redusert pris ved legekontoret. HIV-smittede og deres partnere kan få gratis kondomer som bestilles fra Statens Helsetilsyn (rekvireres anonymt fra brukerens eller partnerens fastlege/helsesøster. Alle helsearbeidere skal informere publikum om forebyggende tiltak mot HIV-infeksjon der det faller seg naturlig. 5.2.8 Seksuelt overførbar sykdom Dette er i praksis chlamydia som er vanlig, gonoré svært sjelden. Chlamydia meldes nå kun summarisk via laboratorium. Det viktigste ved chlamydiatilfeller er aktiv smitteoppsporing utført av den legen som diagnostiserer sykdom. Informasjons- og smitteoppsporingsarbeidet kan intensiveres av lege og helsestasjon for ungdom. 5.2.10 Håndtering av stikkskader Tiltak: Hva gjøres på skadested? Ved stikkskade grunnet sprøyter og lignende bør en la såret blø, skylle rikelig med vann samt evt. desinfisere med spritløsninger/pyrisept og lignende. Ved eksposisjon av øyne bør de skylles godt med vann. Dernest kontaktes fastlege eller legevakta for vurdering av indikasjon for posteksposisjonell immunisering ift. risikovurdering av HIV- og hepatitt B smitte. Hva gjør fastlegen? Dersom posteksposisjonell immunisering er indisert skal det tas en såkalt 0-prøve, dvs. blodprøve med sjekk av hepatitt B, C og HIV- status (kryss av for stikkskade/blodsmitte på mikrobiologisk skjema). Fastlegen melder telefonisk pasienten til vaksinasjonskontoret som innen 48 timer gir spesifikt hepatitt B-immunoglobulin (Aunativ) og oppstart hurtigvaksinasjon mot hepatitt B med en gang og etter 1 og 2 måneder.resept for Aunativ og Engerix-B (merk for posteksposisjonell profylakse,pgf. 4) skal fylles ut av fastlegen som pasienten tar med seg til vaksinasjonskontoret. Nye blodprøver skal tas ved 6 uker,3 og 6 måneder etter stikkskaden,dels for å sjekke vaksinasjonsstatus av hepatitt B vaksine samt kontrollere HbsAg, hepatitt C og HIV status. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 19

Hva gjør vaksinasjonskontoret? Helsesøster gir Aunativ og starter hurtigvaksinasjon av hepatitt B. Hvis det er mistanke om risiko for HIV-smitte skal infeksjonsmedisiner på Nordlandssykehuset kontaktes. Antivirale midler mot HIV skal kun gis mot stikkskader innen helsevesenet innen 2 timer etter uhellet eller ved andre stikkskader hvor smittepersonen er kjent HIV-positiv. Posteksposisjonell profylakse kan også være aktuelt ved seksuell eller annen eksponering. 5.2.11 Melding om smittsom sykdom fra skip Smittevernlegen kan etter ønske fra skipskaptein begjære medisinsk tilsyn ved sykdomsutbrudd på skipet. Smittevernlegen har ansvar sammen med evt. Mattilsynet for å føre tilsyn med skipet for å avklare alle forhold rundt en epidemi, samt vurdere medisinske tiltak i forhold til dette. 5.2.12: Beredskap mot biologiske våpen Fra høsten 2001 er beredskap mot angrep med biologiske våpen blitt en ny og reell trusselsituasjon som også norske myndigheter må forholde seg til. De agens som er beskrevet som aktuelle er pestbakterier, sporer av miltbrannbasiller, toksiner fra botulismebakterier og koppevirus. Mange av disse agens er påvirkelige av antibiotisk behandling dersom den startes tidlig. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 20

6 BEREDSKAPSPLAN INFLUENSAEPIDEMI OG PANDEMISK INFLUENSA 6.1 Målsetting 1. Redusere sykelighet og død. 2. Ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter. 3. Opprettholde nødvendige samfunnstjenester i et samfunn med meget høyt sykefravær. 4. Gi fortløpende, nødvendig informasjon til helsevesenet og massemedia. 6.2 Ansvar og oppfølging - Smittevernlegen har ledelsesansvar for organiseringen av helsetjenesten i kommunen. - Samarbeid mellom smittevernlegen og annet helsepersonell for varsling, innkalling og møtested for ekstra personell/arbeidsfordeling og endring av vaktplaner. - Opprettelse av massemottak for undersøkelse og vaksinasjon skal avklares raskt ved en pandemi, eksempelvis skoler og overnattingssteder. - Eksisterende MSIS-registrering følges. - Vaksinasjon og evt. profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale vil bli foretatt ved legekontoret/helsestasjon, subsidiært ved en skole/idrettshall. - Influensasyke med alvorlige komplikasjoner innlegges Nordlandssykehuset eller i hht sykehusets kriseberedskap. - Smittevernlegen skal ha fortløpende kommunikasjon med Nordlandssykehuset og AMK (alarmsentralen Bodø). Informasjon til eget personale og befolkning gis i samarbeid med fylkesmannens helseavdeling og Folkehelseinstituttet. - Psykososial omsorg til pasienter og pårørende skal gis av helsepersonell i omsorgsbasert tjeneste (åpen omsorg, psykisk helse etc.). POSOM-gruppe. - Anbringelse av døde gjøres på bårerommet til Helsetunet og på de ulike kirkene. - Sognepresten i Fauske har ansvar for de geistlige tjenester. - Syke- og aldershjem må frigjøre plasser til massemottak og isolasjon (jf. egen ROSanalyse for kommunen og kommunens overordna kriseplan). - Direkte kontakt med Nasjonalt Folkehelseinstitutt for rask forsyning av legemidler (vaksiner med mer) samt organisering av apotekers lagre av legemidler (antipyretika/antibiotika/profylaktika). 6.3 De forskjellige faser i en pandemisk epidemi Se også den nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (2006): http://www.regjeringen.no/upload/kilde/hod/pla/2006/0001/ddd/pdfv/273635- beredskapsplan_pandemi.pdf Fase 0 Interpandemisk periode. Vaksinasjon mot influensa og pneumokokksykdom etter nasjonale retningslinjer. Ordinær beredskap. Revidere beredskapsplaner. Fase 1 ved smitte mellom mennesker bekreftet av ny subtype influensavirus. Smittevernlegen ber virksomhetsleder for helse og sosial innkalle kommunens overordnede kriseteam. Avklare sekretariat og pressekontaktfunksjon lokalt. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 21

Gjennomgang og oppdatering av beredskapsplan og smittevernplan. Fase 2 Utbrudd utenom Norge. Møte i kommunens overordnede kriseteam. Planlegge for eventuelt utbrudd i Norge. Informasjon om sykdommens profil ved smittevernlegen. Planlegge omdisponering av helsepersonell. Hvilke tiltak må gjøres i kommunestyret? Få oversikt over og kontakte lokale frivillige organisasjoner, eventuelt offentlige (Sivilforsvaret) som kan hjelpe til med pleie og stell av syke. Dette gjelder også for medarbeidere i kommunen som ikke er definert som nødvendig samfunnstjenester ut fra at øvrige kommuner / regioner i Norge også er rammet. Diskutere legedekning og legevakt ved sykdom.vurdere om det kan bli nødvendig med samarbeid med nabokommuner. Ta kontakt med Nordlandssykehuset for å forberede samarbeid om bruken av sykehuset mht. innleggelses-og utskrivelsesrutiner. Diskutere lokal bruk av sykehjem og hjemmesykepleie.vurdere muligheter for omdisponering av senger i sykehjem eller fortetting. Forberede informasjonspolitikk i kommunen. Dette gjøres gjennom internett, lokalavis, radio, TV og lokale sambirkelag. Det informeres om lokale, regionale og nasjonale tilstander, sykdommens ytringsformer, når søke lege, behandlingsalternativer, etc. Forberede organisering av registreringsenhet i kommunen. Fase 3 Utbrudd i Norge. Holde møte i beredskapsrådet for at kommunen skal sikre forebygging, diagnostikk, behandling og pleie. Opprette lokal registreringsenhet for daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behov for tiltak). Enheten skal rapportere til lokal nformasjonsansvarlig og til fylkesmannens helseavdeling. Forberede omlegging av sykehjemsdrift og opprettelse av evt. alternative pleiesteder. Planlegge tiltak etter smittevernloven kap. 4 og 5 ved allmennfarlig smittsom sykdom (møteforbud, stengning av virksomheter som barnehager, svømmehaller, begrense kommunikasjon). Gjennomføring av massevaksinasjon etter nasjonal prioritet. Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen spres og oppfattes. Justering av informasjonen etter behov. Fase 4 Første pandemibølge over Norge. Sette i verk planlagte tiltak. Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er friske. Innføre tiltak som nevnt i smittevernlovens kap. 4 og 5. Fase 5 Andre og følgende pandemibølger. Tiltak som i fase 3 og 4 med korreksjon for erfaringer fra fase 4. Fase 6 Postpandemisk periode. Evaluere de tiltakene som ble foretatt og de rammebetingelser man hadde, gjennomføre eventuelle forandringer i rammebetingelsene og oppdatere planen. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 22

7 TUBERKULOSEKONTROLLPROGRAM Fauske er i henhold til Forskrift om tuberkulosekontroll av 21. juni 2002 pålagt å ha et tuberkulosekontrollprogram som en del av smittevernplanen. Tuberkulosearbeidet er detaljert Folkehelseinstituttets veileder Forebygging og kontroll av tuberkulose (smittevern 7). 7.1 Ansvar Kommuneoverlege er ansvarlig for organiseringen av tuberkulosearbeidet i kommunen. Helsestasjonen er ansvarlig for kartlegging av tuberkulinstatus (Mantoux) iht tuberkuloseforskriften. 7.2 Risikogrupper Kommunen har ulike risikogrupper i forbindelse med mulig tuberkuløs sykdom. Dette er flyktninger, asylsøkere, innvandrere, familiegjenforenede og adoptivbarn fra land med høy forekomst av TBC samt rusmisbrukere. 7.3 Rutiner og tiltak Familiegjenforening/ankomst av flyktninger og asylsøkere: - Asylsøkere/ved familiegjenforening skal førstegangsundersøkes hos lege - Alle skal tuberkulintestes. - Alle over 15 år skal undersøkes i lungerøntgen Adekvat undersøkelse av risikogrupper: Alle tuberkulintesting foregår ved helsestasjonene. I forbindelse med utredning skal legene henvise pasienter til tuberkulintesting som ledd i utredningen. Henvisning til spesialisthelsetjenesten : Uvaksinerte personer som ved Mantouxtest vurderes til å være omslagere eller superinfiserte, henvises umiddelbart til videre oppfølging ved spesialisthelsetjenesten ved Nordlandssykehuset. Smitteoppsporing: Kommunelege I og helsesøster har ansvaret for gjennomføring av miljøundersøkelse/ smitteoppsporing etter gjeldende prinsipper (Jfr. Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose, Folkehelseinstituttet). Tuberkulintesting og BCG- vaksinering: Kommunelege I og helsesøster har ansvaret for gjennomføring etter gjeldende prinsipper (Jfr. Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose, Folkehelseinstituttet). Utskrivningsmøte med TBC- koordinator: - Nordlandssykehusets TBC- koordinator varsler kommunelege I ved utskrivning. - Koordinator kaller inn til utskrivningsmøte. - Til stede på møtet er TBC- koordinator, legerepresentant fra sykehuset og kommunelege I/ helsesøster. - Det legges opp en plan for DOT- behandling og evt. andre tiltak (miljøundersøkelse), avhengig av behov i hvert enkelt tilfelle. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 23

Administrering av DOT (direkte observert terapi) DOT- behandling bygger på retningslinjer etter gjeldende prinsipper (Jfr. Smittevern 7, Forebygging og kontroll av tuberkulose, Folkehelseinstituttet). Rett behandling og oppfølging av personer med aktiv tuberkulose: - Helsesøster henviser alle som vurderes som mulige omslagere/ superinfiserte til lege - Legen henviser vedkommende til Nordlandssykehuset - Alle tuberkulosepasienter får direkte observert terapi fra hjemmesykepleien, for å sikre adekvat behandling og oppfølging i løpet av behandlingstiden Melding i henhold til gjeldende meldepliktforskrifter: Kommunelege I sender rapport om resultatet av gjennomført miljøundersøkelse til TBC-koordinator og Folkehelseinstituttet. Mottatte meldinger om tuberkulosepasienter skal føres hos kommunelege I i behandlingsrettede helseregistre. Rapport om tuberkulin- og BCG- status hos elever i 10. kl. sendes årlig til Folkehelseinstituttet. Ansv: Helsesøster Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 24

8. VEDLEGG 8.1 Telefonliste varsling Navn Tlf. kontor Telefax Tlf. mobil Mobiltlf.privat Kst. Kommuneoverlege:Helga Rørvik, faglig ansvar for helsetjenesten, herunder smittevernbekjempelse 75648140 756 48142 91245388 90746117 Stedfortreder for kommunelege I 75646354 75645523 99365787 Terje Blekastad, Blekastad Legekontor Stig Rørvik, Blekastad Legekontor 75646354 90103180 Dagfinn Nilsen, fastlege Brygga legekt 75602480 756 02 481 75691172 95130292 Gaute Jacobsen, fastlege 75602480 756 02 481 75646263 Tommy Andreassen, fastlege, Fauske legesenter 75600990 75648665 47950016 Janne Sund 75600990 408 42666 Espen Skaarn 756 00 990 75564123 415 57094 Helga Rørvik, fastlege 91245388 Valnesfjord legekontor 756 48 140 Reidunn Bjørnådal Storli, ledende helsesøster 75 61 03 00/ 979 82 16 75610301 75645890 470 17 092 Bente Lund Eriksen, sykepleier, 756 10 300/ 75610301 412 97 147 flyktningehelsetjenesten. 416 41 887 Jorunn Medås, helsesøster 75 61 03 00/ 75610301 75646574 992 70 909 907 93 321 Hege Sandslett, helsesøster 75 61 03 00 75610301 906 25 394 Gro Sivertsen, sykepleier 75661300 75610301 92284716 Linda Alstad, sykepleier 75 61 03 00/ 75610301 75647059 97143961 947 81 215 Ingvild Sjødin, helsesøster 75 61 03 00/ 75610301 91596593 918 95792 Hilde Pedersen, jordmor 75610300 75610301 75640680 40245615 8.2 Oversikt over apotek Navn på apotek Telefon Apotek Nordlandssykehusets apotek 75530000 Apotek 1 Fauske 75602770 Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 25

8.3 Kommunens krise-beredskapsgruppe Kommunal kriseberedskap iverksettes av rådmannen. Iverksettelse av tiltak etter denne kriseplanen skjer etter ordre fra rådmannen. Enhetsledere (ev. stedfortredere) varsler underliggende ledd i enhetene. Funksjon Navn Privat adresse Kommunens Ragnar kriseledelse Pettersen Rådmann Kommunens kriseledelse Kommunalsjef Kommunens kriseledelse Kommunalsjef Kommunens kriseledelse Kommunalsjef Enhetsleder barn/fam.enhet Enhetsleder helse Vangsvn.9 8200 Fauske Sissel Alver Linerlevn. 8, 8200 Fauske Siv Johansen Frank Bernhardsen Irene Larssen Siv Johansen Herrmannstolv. 17, 8226 Straumen Leitebakken 24, 8200 Fauske Skjerstadvn 8 8200 Fauske Herrmannstolv. 17, 8226 Straumen Tlf priv Tlf arb Mob. tlf Faxnr. 75646254 75600607 99546245 75600620 75643912 75600604 45079358 75600620 75697341 75600732 47640622 75600620 / 75779724 75644973 75600637 95060027 75600620 75645862 75610300 95054528 75610301 75697341 / 75779724 75600732 47640622 75600620 Kst. Kommune- Helga Rørvik 8215 91245388 75648142 lege I Valnesfjord 90746117 75648120 Enhetsleder P/O Lars Einmovn 22B 75583687 75641064 48959730 75641073 Distr. Sulitjelma Slåteng 8009 Bodø 75641060 Enhetsleder May-Brit 8200 Fauske 75641502 48959698 P/O hjemmetj. Sentrum/øst Paulsen Enhetsleder P/O hjemmetj. Solveig Sjåheiv. 8200 Fauske 75641561 48959729 nord/vest Pedersen Enhetsleder P/O 75641512 48959731 Helsetunet 1 Rune Mangersnes Enhetsleder P/O Ellen Tollånes Bratthaug 22 75648629 75641503 91693354 75641501 Helsetunet 2 8210 Fauske 75641593 Enhetsleder PU Lene Gulstad Hansbk. 3c 75645810 75641507 75641501 8200 Fauske Leder kriseteam Irene Larssen 95054528 Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 26

8.4 Oversikt over forskrifter - 1995.01.01 nr 0100: (HOD) Forskrift om allmennfarlige smittsomme sykdommer. - 2002.06.21 nr 0567: (HOD) Forskrift om tuberkulosekontroll. - 2003.06.20 nr 0740: (HOD) Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Meldingssystem for smittsomme sykdommer og i Tuberkuloseregisteret og om varsling om smittsomme sykdommer (MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften). - 1998.05.06 nr 0581: (HOD) Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. - 2000.12.21 nr 1406: (HOD) Forskrift om skadedyrbekjempelse. - 2005.10.11 nr 1196: (MD) Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. - 1998.04.03 nr 0327: (HOD) Forskrift om transport, håndtering og emballering av lik samt gravferd. - 2005.06.17 nr 0610: (HOD) Forskrift om smittevern i helsetjenesten. - 1997.04.18 nr 0330: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr. - 2005.06.27 nr 0776: (HOD) Forskrift om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. - 1953.05.09 nr 0007: (HOD) Forskrift om vern mot overføring av smittsom sykdom fra utlandet m.v. - 1954.02.01 nr 0001: (HOD) Forskrift om tollvesenets plikter, om plikter for de ansvarshavende for lufthavner (flyplasser) og om godkjenning for utstedelse av rottesertifikater. - 1983.11.23 nr 1779: (HOD) Forskrift om lovbestemt sykepleietjeneste i kommunens helsetjeneste. - 1987.11.18 nr 1153: (HOD) Forskrift om legemiddelforsyningen m.v. i den kommunale helsetjeneste - 2000.04.14 nr 0328: (HOD) Forskrift om fastlegeordning i kommunene. - 2000.12.20 nr 1556: (HOD) Forskrift om tekniske funksjonskrav til kommunikasjonsteknisk utstyr som inngår i helsetjenestens kommunikasjonsberedskap. - 2003.04.03 nr 0450: (HOD) Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. - 2003.04.25 nr 0486: (HOD) Forskrift om miljørettet helsevern. - 2005.03.18 nr 0252: (HOD) Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. - 2005.06.17 nr 0610: (HOD) Forskrift om smittevern i helsetjenesten. - 1995.12.01 nr 0928: (HOD) Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. - 1996.06.13 nr 0592: (HOD) Forskrift for badeanlegg, bassengbad og badstu m.v. - 1998.05.06 nr 0581: (HOD) Forskrift om hygienekrav for frisør-, hudpleie-, tatoverings- og hulltakingsvirksomhet m.v. - 2000.12.21 nr 1406: (HOD) Forskrift om skadedyrbekjempelse. - 2001.12.04 nr 1372: (HOD) Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). - 2005.10.11 nr 1196: (MD) Forskrift om smittefarlig avfall fra helsetjeneste og dyrehelsetjeneste mv. - 1988.10.10 nr 0836: (HOD) Forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt i medhold av lov om helsetjenesten i kommunen. - 2003.12.19 nr 1728: (HOD) Forskrift om dekning av utgifter til transport av helsepersonell m.m. i forbindelse med reise for å foreta undersøkelse eller behandling. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 27

8.5 Allmennfarlige smittsomme sykdommer Botulisme Hepatitt C virusinfeksjon Meningokokksykdom Caphylobakter Hivinfeksjon Poliomyelitt Chlamydiainfeksjon genital Kikhoste Rabies Difteri Kolera Sars Flekktyfus Kopper Shigellose Gonore Legionellose Syfilis Gulfeber Lepra Tilbakefallsfeber Influensa Meningokokksykdom Tuberkulose Hemoragisk feber Miltbrann Tyfoidfeber Hepatitt A virusinfeksjon Paratyfoidfeber Yersinia pestis Hepatitt B virusinfeksjon I tillegg kommer sykdom forårsaket av meticillinresistente gule stafylokokker, av multiresistente pneumokokker, av vancomycinresistente enterokokker og av enteropatogen E. Coli. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 28

8.6 Melderutiner for smittsomme sykdommer Her følger oversikt over melderutiner for sykdommer i gruppe A, B og C. For gruppe C er det kun laboratorier som skal melde chlamydia, og utvalgte legekontor som skal melde influensaen. Gruppe A: Varslingsrutiner: Gjelder enhver lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som får befatning med et tilfelle: Ved alle mistenkte og bekreftede tilfeller skal det gis muntlig melding umiddelbart til smittevernlegen der pasienten bor. Hvis pasienten oppholder seg i en annen kommune enn bostedskommunen, skal det også gis melding dit. Smittevernlegen skal varsle kommunen ved ordfører, rådmann, virksomhetsleder helse, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet (Smittevernvakta tlf 22 04 22 00). Dernest skal legen sende MSIS-melding på vanlig måte. Skriftlig melding sendes samme dag til de samme instansene (gult trykk til smittevernlegen). Kopi av meldingen (grønt trykk) skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes. For tuberkulose skal MSIS-meldingen i tillegg sendes tuberkulosekoordinator ved Nordlandssykehuset. Gruppe A-sykdommer: Difteri, kikhoste, kusma, meslinger, poliomyelitt, røde hunder, systemisk haemophilus influenzae-sykdom, tetanus, tuberkulose, hepatitt A-C, botulisme, campylobacteriose, E.coli-enteritt, giardiasis, lisreiose, salmonellose, yersiniose, brucellose, ekinokokkose, lyme borreliose, miltbrann, nephropathia epidemica, rabies, trikinose, tularemi, flekktyfus, gulfeber, hemorrhagisk feber, kolera, lepra, malaria, pest, shigellose, tilbakefallsfeber, atypisk mykobakterieinfeksjon, legionellose, aids, sars, encefalitt, kopper, paratyfoidfeber, prionsykdommer, systemisk meningokokksykdom/systemisk pneumokokksykdom, systemisk gruppe A streptokokksykdom, systemisk gruppe B streptokokksykdom, tyfoidfeber, MRSA, infeksjoner med penicillinresistente pneumokokker, infeksjoner med vancomycinresistente enterokokker. Gruppe B: Varslingsrutiner: Gjelder leger som i sin yrkespraksis får befatning med et tilfelle: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal meldes enkeltvis og med fødselsnummer skriftlig til smittevernlegen og til MSIS, Folkehelseinstituttet. Stilles diagnosen ved hjelp av laboratorieprøve, benyttes skjema som følger det positive prøvesvaret fra laboratoriet, og kopi sendes til smittevernlegen. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe B-sykdommer: Gonoré, HIV-infeksjon og syfilis. Gruppe C: Varslingsrutiner: Gjelder alle yrkesaktive leger: Mistenkte og bekreftede tilfeller skal meldes enkeltvis uten personidentifikasjon. Meldingen skal bare sendes til MSIS, Folkehelseinstituttet. Meldingskjemaet blir sendt ut fra laboratoriet sammen med prøvesvaret. Kopi av meldingen skal legges i pasientens journal. Feil i en melding skal rettes og meldes. Gruppe C-sykdommer: Genital chlamydiainfeksjon og influensaliknende sykdom. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 29

Annen alvorlig infeksjonssykdom: Sjeldne eller nye alvorlige smittsomme sykdommer som ikke står på lista over meldingspliktige sykdommer kan også meldes til MSlS, Folkehelseinstituttet. Formålet er å oppdage nye infeksjonstrusler. Skjemaet for nominativ melding benyttes, men navn og fødselsdag oppgis ikke. MSIS, Folkehelseinstituttet vil gi beskjed gjennom MSISrapporten dersom bestemte sykdommer ønskes meldt på denne måten. Varsling om utbrudd av meldingspliktig smittsom sykdom, utbrudd av andre særlig alvorlige sykdommer, utbrudd med mistenkt sammenheng med næringsmidler eller særlig omfattende utbrudd utenfor institusjon: Leger varsler smittevernlegen som videre varsler fylkesmannen og Folkehelseinstituttet, eget skjema for utbruddsvarsling bør benyttes (MSIS 30/2003). Varsling om utbrudd i kommunal helseinstitusjon av smittsom sykdom: Utbrudd skal varsles til smittevernlegen og fylkesmannen. Smittevernlegen skal evt. varsle Folkehelseinstituttet. Øvrige varslingsrutiner: Ved mulig smittsom sykdom overført via næringsmidler skal smittevernlegen varsle Mattilsynet. Ved mulighet for smitte via dyr eller til dyr skal smittevernlegen varsle mattilsynet. Ved mulighet for smitte fra medisinsk utstyr m.v. skal legen varsle fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Behandlingsansvarlig lege i helseinstitusjon som finner at en pasient overført fra en annen helseinstitusjon har en smittsom sykdom, eksempelvis MRSA, skal varsle lege ved den andre institusjonen dersom det er nødvendig av hensyn til smittevernet. Mistenkt eller påvist tilfelle av smittsomme sykdommer som kan være forårsaket av overlagt spredning av smittestoffer skal varsles smittevernlegen, fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Den meldende lege har plikt til å informereden meldingen angår om hvem som får meldingen og hva den skal brukes til (jfr. Helseregisterloven). Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 30

8.7 Fordelingsliste Følgende personer / instanser skal ha en kopi av planen: Fauske kommune: Kommuneoverlege /smittevernlege Fauske legevakt Legekontorene Ledende helsesøster Enhetsledere i pleie- og omsorg, helse, barne- og familie og VVA Rådmannen (beredskapsansvarlig) Nordlandssykehuset: Smittevernlege Tuberkulosekoordinator (gjelder kun tuberkuloseprogrammet) Andre: Mattilsynet, distriktskontor for Salten Fylkesmannen i Nordland, helseavdelingen Helse- og miljøtilsyn Salten IKS Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 31

8.8 Nyttige nettadresser Fauske kommue: http://www.fauske.kommune.no Statens Helsetilsyn: http://www.helsetilsynet.no Folkehelseinstituttet: http://www.fhi.no (MSIS, smittevern-veiledere, med mer). Aller lover og forskrifter er å finne på www.lovdata.no (se også kap 1.3 og 8.4 i planen) Mattilsynet: www.mattilsynet.no Helse- og miljøtilsyn Salten miljøtilsyn Salten: www.hmts.no Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa (2006): http://www.regjeringen.no/upload/kilde/hod/pla/2006/0001/ddd/pdfv/273635- beredskapsplan_pandemi.pdf Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 32

8.9 Journaler 8.9.1 Journal for førstegangs helseundersøkelse av innvandrere i Fauske kommune Etternavn Fornavn Fødselsdato Kjønn: Mann Kvinne Tidspunkt ankomst Norge: Familie: Antall pers.: Antall barn: Opprinnelsesland: Etnisk bakgrunn: Språk: Trenger tolk: Ja Nei Status i Norge: asylsøker innvilget opphold (dato): familiegjenforening annet : Sykehistorie: Tidligere fysiske sykdommer: Tidligere psykiske sykdommer: Opplysninger om traumatisering: Nåværende helseproblemer: Faste medikamenter: Status presens: dato utført av: Allmenntilstand: Organstatus: Hud: Luftveier/lunger: Hjerte/kar: Blodtrykk: Abdomen: Bevegelsesapparatet: Nevrologi: Syn: Hørsel: Vekt / Ernæringstilstand: Psykisk status: Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 33

Supplerende undersøkelser: Undersøkelse/Prøve Dato Resultat / kommentar Skjermbilde/rtg. thorax BCG-arr Ja Nei Pirquet Hb SR HBsAg (AntiHBs) (HBEAg) (AntiHBE) TPHA / RPR HIV Avføringsprøver: Urin: Andre prøver: Vaksinasjonsstatus: Bekreftet fra hjemland Iverksatt her (dato) Meslinger Kusma Rubella Polio Difteri Tetanus Kikhoste BCG Hib Hep. B Andre: Helsesøsters notater: Dato/sign.: Plan for videre oppfølging/utredning: Tiltak Ansvarlig Gjennomført Kommentar Jeg gir hermed tillatelse til at journalen overføres lege på mitt neste bosted / I want my medical records to be sent forward to a doctor at my next recidence : Dato/Date: Underskrift/Signature: Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 34

8.9.2 Helsekontroll av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa. Helseundersøkelser og vaksinasjoner skal utføres i samsvar med Helsedirektoratets rundskriv IK- 2595. Barn/adoptivforeldre tar først kontakt med smittevernkontoret på Helsetunet Helsesøster på smittevernkontoret har ansvaret for infeksjonsforebyggende tiltak, råd og veiledning, og henviser videre til familiens faste lege. Smittevernkontoret skal gjøre tuberkulinprøving. Ved positivt utslag uten BCG vaksine henvises barnet til diagnosestasjonen. Tuberkulin negative skal gå inn i ordinært vaksinasjonsprogram. Smittevernkontoret vurderer vaksinasjonsstatus og setter opp individuelt vaksinasjonsprogram utfra dokumenterte vaksiner, opprinnelsesland og faglig vurdering. Barnet skal snarest mulig inn i ordinært helsestasjonsprogram /skolehelsetjenesten. Ved mangel på pålitelig dokumentasjon, starter man vaksinering på nytt. Klinisk undersøkelse skal skje hos familiens faste lege, i samarbeid med smittevernkontoret. Tilgjengelig informasjon om medisinske forhold må vurderes. Man skal ta hensyn til hvor barnet kommer fra, og hvilke forhold det har levd under. Barnets psykiske helse må vies spesiell oppmerksomhet. Den kliniske undersøkelsen skal inneholde vurdering av: allmenntilstand ernæringstilstand, inkl. tegn til anemi / rakitt fysisk og psykomotorisk utvikling hud, med tanke på pyodermier, skabb og lus tannstatus syn og hørsel (obs otoskopi) naturlige funksjoner Ved mistanke om rakitt, eller tvil om barnets alder, rekvireres rtg. venstre hånd. Følgende undersøkelser er aktuelle: Urin: Stix, evtl. mikroskopi og dyrkning Fæces: Parasittundersøkelse. Hvis barnet har diare undersøkes også på patogene tarmbakterier. Ved negative funn og fortsatte symptomer, gjentas prøvene. Blod: Hb, SR eller CRP, eosinofile evtl. diff/utstryk Ferritin, serumjern eller annet mål på jerndepot Luesserologi HBsAg-undersøkelse. Hvis positiv suplere med HBeAg / anti-hbe og levertransaminasestatus. HIV-test. HIV-test utføres i samråd med adoptivforeldre. Ved påvisning av HBsAg bærertilstand skal adoptivfamilie tilbys HB vaksine. Følgende standardjournal skal brukes og returneres til smittevernkontoret som fører inn vaksinasjoner og sørger for at journalen legges i helsekortet. Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 35

8.9.3 Journal for helseundersøkelse av adoptivbarn fra land utenfor Vest-Europa: Barnets navn: Allmenntilstand: Ernæringstilstand: (obs anemi, rakitt) Fysisk utvikling: Psykomotorisk utvikling: Hud: (obs pyodermi, skabb, lus) Tannstatus: Syn: Høyre øye: Venstre øye Hørsel/otoskopi: Naturlige funksjoner: Behandling: Henvisninger: Annet: født Lege: dato: Prøver/vaksiner: Prøve dato tatt Resultat Urin: stix mikro dyrkning Fæces: parasittu.s. bakt.u.s. Blod: Hb SR SeFe WR HBsAg HIV Andre: Pirquet Vaksiner: Smittevernplan for Fauske kommune - januar 2009 Side 36