Landskapsvirkninger av mulig isbryting i Van Mijenfjorden i forbindelse med kulldrift i Lunckefjell Lars Erikstad
Landskapsvirkninger av mulig isbryting i Van Mijenfjorden i forbindelse med kulldrift i Lunckefjell - NINA Minirapport 286. 9 s. Oslo, mars 2010 RETTIGHETSHAVER Norsk institutt for naturforskning TILGJENGELIGHET Upublisert PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) ANSVARLIG SIGNATUR Lars Erikstad (sign.) OPPDRAGSGIVER(E) Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS KONTAKTPERSON(ER) HOS OPPDRAGSGIVER Sveinung Lystrup Thesen NØKKELORD Isbryting, landskap, Konsekvensutredning KEY WORDS Icebreaking, Landscape, Environmental Impact Assessment FORSIDEFOTO Godsbåten Green Alantic i brøytet råk ut fra Svea, mai 2007. Foto: SNSG NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Minirapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjonsdatabase, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søkbare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. 2
Innhold 1 Innledning... 4 2 Områdebeskrivelse... 4 3 Isbryting... 6 4 Landskapsvirkninger av aktuell isbrytning... 7 5 Konklusjon... 9 6 Referanse... 9 3
1 Innledning I forbindelse med konsekvensutredning av mulig kulldrift i Lunckefjell har NINA utført en oppgave med å vurdere konsekvensene for tiltaket for fagfeltene landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster (Hagen m.fl. 2010). I tillegg til dette arbeidet er NINA bedt om å gjennomføre en landskapsvurdering av isbryting i Van Mijenfjorden. I og med at Van Mijenfjorden ligger utenfor det undersøkelsesområdet som er rapportert i i NINAs øvrige konsekvensvurdering er det ikke naturlig å inkludere denne landskapsvurderingen der. Denne minirapporten er ment som et supplement til Akvaplan-nivas konsekvensrapport som omhandler gruvedriftens konsekvenser for Van Mijenfjorden. Fotografier er levert av Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS og fotomanipulasjoner er utført av Grafonaut ved John E Hals. 2 Områdebeskrivelse Svea ligger innerst i Van Mijenfjorden som er en av de store fjordene på vestkysten av Spitsbergen. Fjorden er en typisk terskelfjord der terskelen for en stor del stikker opp over havnivå og former en serie av lave øyer (Akseløya) (figur 1). Figur 1. Landskapskart over indre del av Van Mijenfjorden og Reindalen. Figuren angir to hovedlandskapstyper skilt med en heltrukket svart strek: Fjord og dallandskap angitt med blått skråraster og Fjelltopplandskap angitt med prikket raster (hovesakelig gul farge). Over dette er følgende landskapsdeler vist: Fjord (blått), elveløp (blå strek), aktive deltaområder (sterk blå raster), samt følgende natursystemer av spesiell betydning i landskapet: Snø- og isdekt fastmark (grønt) og isbreforland (mørk grønt). Det nye gruveområdet ved Lunckefjell er angitt med rød sirkel. (Hagen m.fl. 2010). 4
Fjorden er vid og danner et bredt og åpent landskapsrom avgrenset av fjell på begge sider (figur 1, 2 og 3). Isen legger seg erfaringsmessig litt over nyttår i januar/februar (opplysning fra SNSG). Siden fjorden har en så markert terskel er isforholdene stabile. Akseløya fungerer som en barriere som fører til relativt liten utskiftning av vannet og som stenger mye av utløpet av fjorden, slik at ikke isen så lett brytes opp og driver ut når det er østavind. Isen pleier å ligge til ut mot slutten av juni / begynnelsen av juli. Utover våren og forsommeren danner Van Mijenfjorden en stor hvit flate som i godt vær har preg av en jevn isvidde (Figur 2 og 3). Midtvinters gjør mørket sitt til at det visuelle landskapsrommet begrenses og detaljer i landskapsbildet viskes ut. Figur 2. Van Mijenfjorden. Bildet er tatt fra fly i godvær tidlig om våren (mars/april). Bildet er tatt fra fly i lav høyde rett over Langneset. Foto: Tommy Markussen. Figur 3. Van Mijenfjorden fra Reindalen. Bildet er tatt fra fly i relativt stor høyde i godvær tidlig om våren (mars/april). Foto. Roger Lillemæhlum. 5
3 Isbryting Siden oppstarten av Svea Nord i 2001 er det ved enkelte anledninger blitt brutt råk inn til Svea. I 2005 ble det unntaksvis brutt en bred råk (figur 4 og 5). For fremtiden er det ikke aktuelt å bryte så bred råk. Det eneste som kan bli aktuelt er å lage en enkelt råk for enten å få inn en fraktebåt (dette kan være ved behov hele vinteren) eller kullbåt (dette vil være aktuelt kun fra juli, dersom isen ligger uvanlig lenge). Kullskipning er ikke aktuelt om vinteren. Ved noen få anledninger er det behov for å få inn utstyr til Svea i løpet av vinteren/våren. Dette er et unntaksvis behov, siden disse skipningene er svært dyre. Under Lunckefjell vil man søke å unngå dette i sin helhet, men det kan ikke helt utelukkes og utredes derfor. Figur 4. Omfattende isbryting i 2005. Bildet gir et inntrykk av hvordan en råk kan se ut på blank is. I forhold til tiltaket er imidlertid råka for bred. Planene omfatter kun en skipsbredde, ca 20m. Figur 5. Omfattende isbryting i 2005. Bildet gir et inntrykk av hvordan en råk kan se ut på snødekt is. I forhold til tiltaket er imidlertid råka for bred. Planene omfatter kun en skipsbredde, ca 20m. 6
4 Landskapsvirkninger av aktuell isbrytning Isbryting representerer ikke et permanent teknisk inngrep og omfattes derfor ikke av kriterier som brukes på fastlandet for å definere inngrepsfrie naturområder(inon) (Hagen m.fl. Rent prinsipielt kan råka sammenlignes med snøskuterspor, riktignok med en bredde på rundt 20 meter, men kortlivet, særlig ved isbryting helt mot slutten av issesongen. Ved isbryting vil normalt isen som nettopp er brutt, ganske fort fylle igjen råken bak skipet (figur 4 og 5). Oppbrutte isflak vil imidlertid kaste et mønster av skygger i skarpt sollys som vil kunne forsterke synligheten av råka. Nærinntrykket av brøytet råk framgår av figur 4 og 5. Det antas at dette er en betrakningsposisjon som nærmest må oppsøkes for å observeres. Observert fra lav posisjon langs fjorden som er en mer normal betrakningsposisjon, vil råka trolig være lite synlig fordi avstanden langs samme høydenivå er relativt stor (kan ses i de bortre delene av forsidebildet). Observert fra høyder i terrenget vil råka bli mer synlig fordi man ser den mer ovenfra. Avstanden er imidlertid stor, så inntrykket vil neppe bli dominerende. Et linjament som dette som bryter en stor jevn flate vil allikevel representere et spor som stikker seg ut i landskapet. Effekten blir trolig størst ved snødekt mark i skarpt sollys (figur 2 og 3). Da vil råka representere en mørk stripe som bryter den jevne isflaten. På blank is vil råka gi inntrykk av et lyst spor som bryter en mørk isflate. Isflata er imidlertid da ikke så jevn som ved snødekt is. Isflata brytes av sprekker og snøansamlinger som kan dempe inntrykket av råka selv om kontrasten i seg selv kan være vel så store (figur 4). Værforholdene etter isbrytning vil også påvirke synligheten. Er det oppholdsvær over lengre tid, vil råka synes lengre enn om det kommer snøvær og legger seg på fjorden. Idet isen brekker opp, eller ved isbryting helt mot slutten av issesongen når man har drivis i fjorden, vil synligheten bli ytterligere redusert, både ved at isbildet hele tiden endrer seg og ved at isflata er brutt opp i et uregelmessig mønster. Vi har fått laget en visualisering av avstandseffekten av en råk på jevnt snødekket is i solskinn basert på figur 2 og 3 (figur 6, og 7). Den visuelle effekten vil variere med lysforhold, men avstand til råka vil fra slike utgangspunkt være relativt stor (2-5 km) og dette er relativt mye i forhold til råkas bredde på ca 20 m. Råka vil derfor trolig framtre som en tynn, ganske rett linje som bryter isflaten uten å framstå som et dramatisk og sterkt synlig landskapselement. Inngrepet er på denne avstanden så smalt at det er vanskelig å få fram på bilde i en rapport. Ved utskrift av de digitale bildene vil effekten bli redusert og knapt synlig. Visualiseringen betraktes best digitalt med rimelig stor forstørrelse. Vi tror imidlertid at dette representerer en rimelig tilpassing til virkeligheten. Det må understrekes at grunnlaget for visualiseringen har en del usikkerhet og er basert på skjønn ut fra tilgjengelige bilder og opplysninger. 7
Figur 6. Visualisering av enkelt råk sett fra fly over Langneset (Grafonaut) Figur 7. Visualisering av enkelt råk sett fra fly over Reindalen (Grafonaut) 8
5 Konklusjon Isbryting er planlagt kun unntaksvis og kan omfatte enkel råk inn til Svea for fraktebåt hele vinterperioden, samt enkel råk for kullbåt helt mot slutten av issesongen. Isdekket i fjorden er stabilt, men sen isbrytnig for eksempel i juli hvis isen ligger lenge, kan gjerne være i en situasjon med oppsprukket drivis. Synligheten av en råk vil være liten fra fjordkanten når en betrakter landskapet fra havnivå. Fra et høyere utkikkspunkt vil synligheten bli klarere og råka framtre som et linjament som bryter isflaten. Fra slike utkikkspunkter vil imidlertid avstanden være stor og synligheten totalt sett bli liten. Råka vil bare være synlig fra avstand i rimelig godt vær. Synligheten vil trolig være størst på jevnt snødekket is i skarpt solskinn. Den vil være minst ved isbryting i drivis. Inngrepet vil tross en viss synlighet i et villmarkspreget landskap være temporært og forekomme sjelden, ofte også med kort varighet. Verdien på landskapet er stor, men effekten av inngrepet er liten. Konsekvensen vurderes derfor til å være en liten til ingen negativ konsekvens avhengig av reell frekvens og varighet av råka. Ingen konsekvens er knyttet til isbryting helt på slutten av issesongen, kanskje også i perioder hvor isen er i ferd med å gå opp og fjorden er fylt av pakket drivis, eller hvis tidligere brutt råk raskt dekkes av snø slik at synligheten blir kortvarig. Inngrepet vil ikke kvalifisere for å endre en eventuell status som villmarksområdet etter INONkriterier. 6 Referanse Evenset, A. & Nervold, G.G. 2010. Gruvedrift i Lunckefjell på Svalbard: Vurdering av potensielle konsekvenser for marint miljø. Akvaplan-niva rapport nr 4430 1. 76s. Hagen, D., Eide, N.E., Erikstad, L., Coulson, S. & Andersen, R. 2009. Kulldrift i Lunckefjell på Svalbard. Konsekvensutredning for tema landskap, vegetasjon og planteliv, dyreliv og geologiske forekomster/fossiler. NINA-Rapport 521. 70 s. 9
Figur 6 (stor versjon). Visualisering av enkel råk sett fra fly over Langneset. Laget av Grafonaut på bakgrunn av foto av Tommy Markussen.
Figur 7 (stor versjon). Visualisering av enkel råk sett fra Reidalen. Laget av Grafonaut på bakgrunn av foto av Roger Lillemæhlum.