Losbyvassdraget. Grinderen. Start. Grinderen. Børtervann

Transkript

1 Losbyvassdraget Oppdatert: 16. januar 2015, Ånund Kvambekk, NVE, En svært populær skøytetur ved islegging er å gå Losbyvassdraget på langs. En går da fra vann til vann fra Mønevann i nord til Grinderen i sør. Er man heldig blir også Børtervatn skøytbar før det legger seg for mye snø på de mindre vannene, men vannet har mange partier med utrygg is. Turen er lang om en skal utforske hele den 5 mil lange kystlinjen på Børtervann. Starter man tidlig, og går effektivt, rekker man turen inkludert en moderat runde på Børtervann i dagslys, men det er alltid lurt å ta med en god hodelykt. Tørt skift i en vanntett pose er nødvendig på denne turen. Det er farlig langt hjem om man plumper! Flere av vannene er regulert, og har derfor i perioder svakere is i trange sund enn andre vann. Når vannstanden går ned kan is grunnstøte på grunner. Isen brekker da og gir brede sprekker som skøyta kan kile seg ned i. Vær derfor varsom der det er grunt hvis sprekkene er skjult av snø. Start Grinderen Grinderen Børtervann Oversiktskart med områdene som er nevnt som spesielt farlige. Man starter ved Mønevann i nord, og ved høy vannføring er det ofte noe dårligere is ved starten i det trange partiet de 200 første metrene fra demningen ved utløpet. Ved demningen mellom Geitsjøen og Mønevann er det oftest dårlig is, særlig på Mønevannsiden. Gå på land før innløpet. Geitsjøen har spennende partier i øst. Det er noen bekkeinnløp lengst i øst, men stort sett er det Merrasprenga, det trange sundet i syd, som ved høy vannføring og lav vannstand kan ha svekket is.

2 Det klart farligste partiet på turen til Grinderen er det trange partiet ved Knurra hvor varmt vann fra Drettsjøen renner ut. Der er det ganske vanlig at man må gå på land noen hundre meter. Særlig farlig er det ved stor vannføring når Knurra har tynn is, mens det er mer enn 10 cm is langs resten av ruta. Når isen først har lagt seg blir det vanligvis trygt også i Knurra etter hvert, men det er sårbart for understrømmer ved stor vannføring. Kommer man forbi Knurra er neste farepunkt innløpsbekken fra Nordre Krokvannet, men skal man videre går man stien som tar opp skråningen 200 m før innløpet, like før innsnevringen på vannet (som også kan være svekket). Ofte må man følge stien forbi utløpet av Nordre Krokvannet og først gå utpå i hovedbassenget 250 m ovenfor utløpet. Det skyldes gjennomstrømning i et trangt part og dårlig is i fortjernet mot utløpet (lengst vest i Nordre Krokvannet). Videre på resten av Nordre Krokvannet, Tappenbergvannet og Midtre Krokvannet er det bare normale farer ved innløp/utløp. På Søndre Krokvannet er det ofte dårlig is ved det smale utløpspartiet i nordvest. En kommer vanligvis stien opp bakken fra Midtre Krokvannet og ut på isen 100 m ovenfor utløpet, akkurat der utløpskanalen i Søndre Krokvannet snevres betydelig inn. Det viser seg at isen ofte er svekket ytterligere ca 50 m lenger ut på sjøen. Det kan derfor være fornuftig å fortsette på land noen meter til før man går ut på isen. Størst er egentlig faren når man er på vei hjem. En kommer da fra trygg is, og det er fristende å fortsette så langt som mulig på skøyter. Den vanligste ruten til Børtervann er å gå på skøyter til sørenden av vestbassenget i Søndre Krokvannet. Derfra på sti til Dæliseterfjorden i Børtervann. Denne stien er ganske kupert, så et annet lengre men enklere alternativ er å ta seg til Støttumfjorden via Stingsildtjern og Grinderen. Rolf Utgård nevner i På skøyter i Marka at han og andre har observert tynnere is langs land enn utpå på søndre Krokvann i den østre bukta mot Stingsildtjern, men generelt er det små farer på disse vannene. Børtervann er større enn vannene fra Mønevann til Grinderen, det er stedvis dypere og regulert. Derfor islegges Børtervann senere, særlig på de dype vindutsatte partiene. Skøyting på Børtervann innebærer høyere risiko enn det meste av Losbyvassdraget. Ofte er isen bedre innerst i Dæliseterfjorden og Støttumfjorden. Mange har startet på Børtervann, men har måttet snu etter noen hundre meter. Området utenfor Tangentjernet islegges sent, og en må forvente gjennomstrømning i Trangene og Strømmene. I perioder med høy vannføring, og ofte tidlig i sesongen, er området mot innløpet fra Forfoten svekket. Generelt må man være på vakt ved alle innløp og utløp av sjøene, samt der det er trangt med gjennomstrømning under isen. De neste sidene viser detaljkart med noen kommentarer. Har du innspill til steder som er uteglemt, så send gjerne en epost til aask@nve.no! God tur, og ikke glem å sjekke isforholdene på varsom.no!

3 Mønevann Knurra Strekningen fra Mønevann til Knurra er relativt ufarlig. Er isen dårlig på Mønevann er det liten grunn til å fortsette da det trolig er dårlig på resten av vannene også. En må være på vakt ved dammene, mest ved innløpet til Mønevann, men ved stor vannføring svekkes også isen i det trange partiet ned mot utløpsdammen. Ofte må man starte turen langs land til isen blir trygg nok. Turen kan varieres med en runde gjennom Merrasprenga, men vær alltid obs i så trange sund, særlig ved stor vannføring og lav vannstand. Lengst i øst er det noen bekker som kan gi overraskende store innløpsos. Start

4 Knurra Tidlig på vinteren kan en møte åpent vann allerede ved innsnevringen mot Knurra. Området som har dårligst is er markert med helt rødt, mens sirkelen markerer området som ofte har svekket is i starten av issesongen.

5 Knurra - Børtervann Etter Knurra er neste farepunkt innløpsbekken fra Nordre Krokvannet, men skal man videre går man stien som tar opp skråningen 200 m før innløpet, like før innsnevringen på vannet (som også kan være svekket). Ofte må man følge stien forbi utløpet av Nordre Krokvannet og først gå utpå i hovedbassenget 250 m ovenfor utløpet. Det skyldes gjennomstrømning i et trangt part og dårlig is i fortjernet mot utløpet (lengst vest i Nordre Krokvannet). Videre på resten av Nordre Krokvannet, Tappenbergvannet og Midtre Krokvannet er det bare normale farer ved innløp/utløp. Knurra Grinderen På Søndre Krokvannet er det ofte dårlig is ved det smale utløpspartiet i nordvest. En kommer vanligvis stien opp bakken fra Midtre Krokvannet og ut på isen 100 m ovenfor utløpet, akkurat der utløpskanalen i Søndre Krokvannet snevres betydelig inn. Det viser seg at isen ofte er svekket ytterligere ca 50 m lenger ut på sjøen. Det kan derfor være fornuftig å fortsette på land noen meter til før man går ut på isen. Størst er egentlig faren når man er på vei hjem. En kommer da fra trygg is, og det er fristende å fortsette så langt som mulig på skøyter. Den vanligste ruten til Børtervann er å gå på skøyter til sørenden av vestbassenget i Søndre Krokvannet. Derfra på sti til Dæliseterfjorden i Børtervann. Denne stien er ganske kupert, så et

6 annet lengre men enklere alternativ er å ta seg til Støttumfjorden via Stingsildtjern og Grinderen. Rolf Utgård nevner i På skøyter i Marka at han og andre har observert tynnere is langs land enn utpå på søndre Krokvann i den østre bukta mot Stingsildtjern, men generelt er det små farer på disse vannene. Børtervann Børtervann er stort, har dype partier, og er betydelig regulert. Når vannstanden går ned fraktes vann fra de indre til de ytre bassengene gjennom trange sund hvor isen blir utrygg. Sundene har da også navn som Trangene og Strømmene. Foruten de trange sundene hvor det opplagt er dårlig is, er det ofte dårlig is i sundet fra Tangentjernet, ofte et stykke ut i Børtervann. Det skyldes Rausjøvassdraget. Flere andre relativt store bekker renner også inn i Børtervann og gir dårlig is ved innløpet og av og til i trange passasjer utenfor. Innerst i Støttumfjorden, Dælifjorden og Breidsjøen kommer det ut bekker som hovedsakelig gir en innløpsos, mens bekkene fra Forfoten, Sakrastiet og (som nevnt) Rausjøen også gir dårlig is i trange sund og mellom øyer utenfor utløpet. Dype partier islegges senere enn grunne partier. I starten av issesongen kan en derfor møte usikker is i de nordligste fjordene, Støttumfjorden og Dæliseterfjorden. Mange har måttet snu allerede etter et par hundre meter etter å ha startet på tykk is innerst i disse fjordene. Kartet på neste side viser de verste stedene. I tillegg vil en utover vinteren få is som grunnstøtter og sprekker opp. Sprekkene kan være vanskelig å se hvis det er litt snø på isen. Men når forholdene slår til, og Børtervann ligger med blank og tykk stålis, er det få steder som gir en større skøyteopplevelse! Kilder: - Rolf Utgård, 2007: På skøyter i marka, Andresen & Butenschøn. - Diverse turrapporter fra Skiforeningens Turskøytegruppe. - Gjennomlest av Rolf Utgård, skøytebokforfatter og kjentmann.

7 Ofte usikre områder på Børtervann