Skogpolicy. for Statskog SF. DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap. Skogpolicy for Statskog SF. Del 2 Ressursdisponering og ressursregnskap

Like dokumenter
Skogbruk. Møte i Skånland Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: bjo@fmtr.no Tlf

Status skogsveier i Nordland Veilista betydning for skogbruket i Nordland

Verdivurdering skogeiendom

Strategi for langsiktig og bærekraftig forvaltning av skogressursene

Skogbrukstatistikk 2016 og tilskottordingar for 2017.

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

SKOGRESSURSER I SØR-ØSTERDAL

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

Saksbehandler: Anette Ludahl Arkiv: V60 &18 Arkivsaksnr.: 12/956 SØKNAD OM KONSESJON PÅ STALSBERG G/NR 89/3 I ØYER KOMMUNE

Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

Skogbruk i Troms Regionmøte tømmerkaier Finnsnes, Lenvik Brynjar Jørgensen Fylkesskogmester E-post: Tlf.

Skogpolitiske utfordringer. Skognæringa Kyst, Stavanger/Sola, 11. jan 2011 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Nærings- og miljøtiltak i skogbruket

Skogpådriverprosjektet i Namdalen har ført til økt aktivitet. Skognæringskonferansen på HiNT, Namsos den 14.april 2015 Knut Sklett Prosjektleder

TØMMERSALG for dummies

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2019.

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

Foryngelsesplikt og omdisponering av skogareal til beite RETNINGSLINJER

Teig 4, Våttån. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Våttan, Ås 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:

Forynging av skog etter hogst

Strategisk plan for skogbruket i Akershus og Oslo

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/trysil.txt

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Retningslinjer for Nærings og miljøtiltak. Lyngen, Kåfjord, Skjervøy og Nordreisa

Retningslinjer for prioritering av søknader og bruk av skogmidlene (NMSK) i Grong kommune 2016.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

Tiltaksstrategi for nærings- og miljøtiltak i skogbruket Strand kommune

Teig 1, sør for Nea. Verditakst av eiendom. Tydal kommune. Gnr/bnr: 174/4 Ås Østre. Henneset 7590 Tydal. Eier: Tydal kommune Org nr:

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Skogfond. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

Tømmer og marked - industriutvikling. Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Vestfold og Telemark, Bø 28. februar 2018

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV TILSKUDDSMIDLER TIL SKOGBRUKSTILTAK I STEINKJER KOMMUNE 2015.

Skogsamling 2018 Ålesund,

Regionalt skog og klimaprogram

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 033/05 Plan- og næringsutvalg

RESSURSGRUNNLAGET OG POTENSIALET FOR AKTIVITET I SKOGBRUKET I BUSKERUD

Statskog skal ivareta og utvikle alle verdier på fellesskapets grunn

Enebakk kommuneskoger. Mål og retningslinjer for forvaltning og drift.

Skogbruk og klimapolitikk

Overordna retningslinjer for tilskudd til vegbygging, vanskelig terreng o.a. og skogbruksplanlegging Fastsatt av Fylkesmannen den

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/Nannestad%20komm.txt

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Høye ambisjoner for et må produksjonsskogbruk

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Brukerveiledning NORSKOG/Skogkurs

Selbu kommune. Saksframlegg. Hovedplan for skogsbilveger i Selbu Utvalg Utvalgssak Møtedato

Gjerdrum kommune TILTAKSSTRATEGI FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I GJERDRUM KOMMUNE. Vedtatt i Kommunestyret «DATO» (Foto: Lars Sandberg)

2017 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Skogforvaltning for fremtiden sett fra Vestfold. NordGen Ellen A. Finne

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

Hvorfor. SKOG Norge. Skog og Tre 2014 Olav Veum, Styreleder Norges Skogeierforbund

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

KLIMATILTAKENE GJENNOMFØRING OG STATUS

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Regionalt skog- og klimaprogram for Vestfold

Endringer i NORSK PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge 27. mai 2015

Tiltaksstrategi for Nærings- og miljøtiltak i Skogbruket Hjelmeland kommune

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

2015 ÅRLIG MILJØRAPPORT FSC FM SB SKOG AS

Overordnede retningslinjer for forvaltning av søknader om tilskudd til skogkultur, tynning og miljøtiltak i skog i Innherred samkommune 2009

Kolmilbrua - søknad om medfinansiering og overtakelse

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 004/04 Plan- og næringsutvalg

Strategiplan. for skogbruket i Oslo og Akershus

Kontroll og håndhevelse av bestemmelsene om foryngelsesplikt i forskrift om bærekraftig skogbruk - Prosessbeskrivelse

Sertifisering av skog

Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket

FORYNGELSESPLIKT OG OMDISPONERING AV SKOGSAREAL TIL BEITE

Regionalt skog- og klimaprogram for Oslo og Akershus

Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) Presentasjon av utkastet. Grunnlag for innspill på målsettinger og tiltak.

Generelt om skogpolitikken Skogbruksplanlegging Hogst i MiS figurer Kontroll av tilskudd

Infrastrukturprogrammet Jan Olsen

Forvaltning av skogens ressursar

Norsk PEFC Skogstandard

Livsløpsvurdering (LCA) av tømmer - fra frø til sagbruk

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

Retningslinjer for tilskudd til skogbrukstiltak i Trøndelag 2019

REGIONAL RESSURSOVERSIKT. FRAMTIDIG UTVIKLING.

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Ailin Wigelius Innherred samkommune

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Grunneier en samarbeidspart? Stikonferansen Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund

NORSK PEFC SKOGSTANDARD

RETNINGSLINJER FOR NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET (NMSK MIDLER) FOR KOMMUNENE HEMNE, SNILLFJORD OG HITRA

TILSKUDD TIL NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET, NMSK, OVERORDNEDE RETNINGSLINJER PÅ HADELAND

SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER

Eiendommen AREAL da (Hardangervidda) TRESLAGSFORDELING 10 % av kubikkmassen. AVVIRKNING Foryngelseshogst m 3 Tynningshogst m 3

Nordnorsk Bioenergi AS

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket Kommunene i NT

Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite for Miljø og Landbruk Midtre Namdal samkommunestyre

Tildeling av midler til skogkultur, tynning og andre tiltak i skogbruket

Ny Skogbeskatning. Kopirettigheter: Presentasjonen tilhører Skogbrukets Kursinstitutt Kopiering og distribusjon er ikke tillatt.

Tiltaksstrategi for skogbruket i Hallingdal:

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Transkript:

Skogpolicy for Statskog SF DEL 2. Ressursdisponering og ressursregnskap 1

INNHOLD 1 MÅL OG STRATEGISKE FØRINGER... 3 2 LØNNSOMHETSBEREGNING AV ENKELTTILTAK... 3 2.1 Nyanlegg og opprusting av veger... 3 2.2 Enkeltdrifter... 4 2.3 Skogkultur... 5 3 PROGNOSEBEREGNING... 5 4 SKOGBRUK I MULIG KONFLIKTFYLTE OMRÅDER... 6 5 RESSURSREGNSKAP... 6 5.1 Årlig rapportering og statistikk... 6 2

1 MÅL OG STRATEGISKE FØRINGER Innenfor rammene av bransjestandard for et bærekraftig skogbruk og Statskogs policy, skal eiendommenes muligheter for skogproduksjon utnyttes fullt ut som grunnlag for økonomisk verdiskaping, bedriftsøkonomisk resultat og høge skogverdier. Målet skal nås ved gjennomføring av lønnsomme enkelttiltak, i hovedsak med sikte på leveranse av industriråstoff med kvalitetene skurtømmer, massevirke og energivirke. Enkelttiltakene faller i følgende hovedfunksjoner: Ressursdisponering og -forvaltning Avvirkning, tømmersalg, vegbygging/-vedlikehold, foryngelsesplikt. Den enkelte drift regnes som enkelttiltak. Skogkultur i etablert foryngelse og tiltak ut over foryngelsesplikten ved etablering av ny skog. Det enkelte skogkulturfeltet regnes som enkelttiltak Forretningsutvikling Forretningsutvikling kan foregå på alle ledd i verdikjeden; både oppstrøms og nedstrøms. Forretningsutvikling skal konsentreres om deler av verdikjeden som fungerer inoptimalt. 2 LØNNSOMHETSBEREGNING AV ENKELTTILTAK Det offentliges rammevilkår for skogbruket betraktes som myndighetenes virkemiddel for å sikre samsvar mellom privat-/bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske mål for skogbruksnæringen. Økonomiske virkemidler i form av tilskudd og skatteregler behandles som kostnadsreduksjoner/pristillegg i lønnsomberegninger. I beregningene skal sannsynlig varighet av de samfunnsmessige virkemidlene hensyntas. 2.1 Nyanlegg og opprusting av veger Valg i forbindelse med anlegg og opprusting av veger skal skje ved hjelp av en beregningsmodell for vegavkorting. Som utgangspunkt skal man legge til grunn kostnadene ved terrengtransport, inkl. nødvendige kostnader med en enkel traktorveg. Målsettingen er å velge en vegløsning som gir skogbruket de laveste, samlede anleggs- og transportkostnader. Nytten av vegen knyttes til nært forestående avvirkning. Ved beregning av nytten for framtidig avvirkning, skal det benyttes en diskonteringsrente på 4%. I forbindelse med skogbruk knyttes nytten bare til avvirkning i form av foryngelseshogst og tynning. 3

I tillegg til offentlige virkemidler, skal også investeringstilskudd fra andre, både eksterne og interne, tas med og behandles som kostnadsreduksjoner. Regnemodell.. 2.2 Enkeltdrifter Lønnsomheten for de enkelte skogsdriftene beregnes etter følgende mal. Salgsinntekter + Inntekter virkessalg - Salgsomkostninger = + NETTO INNTEKTER Direkte henførbare kostnader Vegkostnader - Nyanlegg/opprusting alle vegklasser - Snøbrøyting - Istandsetting etter drift + Off. tilskudd = - Netto vegkostnader Avvirkningskostnader - Hogst - Kjøring + Off. tilskudd = - Netto avvirkningskostnader Skogkulturkostnader - Kostnader tilsvarende foryngelsesplikten + Off. tilskudd = - Netto skogkulturkostnader - Opprydding og driftsavslutning - Planlegging - Driftsledelse = +/- NETTO DIREKTE HENFØRBARE KOSTNADER + Skattemessige gevinster vedr. direkte henførbare kostnader = DEKNINGSBIDRAG Modellen skal fange opp alle inntekter og kostnader som kan knyttes direkte til den aktuelle drifta. Skogkulturkostnadene omfatter kun de kostnadene som er nødvendig for å overholde foryngelsesplikten og eventuelle offentlige tilskudd som er knyttet til denne. Skattemessige gevinster er knyttet til bruk av skogfondsordningen. Et driftsområde er økonomisk drivbar/lønnsomt dersom kalkylen viser et positivt dekningsbidrag. 4

2.3 Skogkultur Skogkultur gjennomføres i samsvar med kvalitetsstandardene, se del 3. 3 PROGNOSEBEREGNING Vurderinger av lønnsomheten for enkeltdrifter skjer ut fra aktuelle virkespriser og offentlige rammevilkår. Med utgangspunkt i de historiske variasjonene i virkesprisene, viser et anslag at ca 10 % av Statskog produktive skogareal kan betegnes som økonomisk udrivbart, dvs. at en driftskalkyle vil vise et negativt dekningsbidrag selv i en situasjon med spesielt høge virkespriser udrivbare områder. 65 % av arealet vil være økonomisk drivbart selv med lave virkespriser. På 25 % av arealet er et positivt dekningsbidrag avhengig av gunstige virkespriser betinget drivbare områder. KALKYLEMODELL PÅ DRIFTSNIVÅ Salgsinntekter Salgsomkostninger NETTO INNTEKTER Direkte henførbare kostnader Vegkostnader Nyanlegg/opprusting alle vegklasser Snøbrøyting Istandsetting etter drift Off. tilskudd Netto vegkostnader Avvirkningskostnader Hogst Kjøring Off. tilskudd Netto avvirkningskostnader Skogkulturkostnader (tilsvarende foryngelsesplikten) Off. tilskudd Netto skogkulturkostnader Opprydding og driftsavslutning Planlegging Driftsledelse NETTO DIREKTE HENFØRBARE KOSTNADER Skattemessige gevinster Direkte henførbare kostnader TØMMERPRISER Høgt nivå Lavt nivå DEKNINGSBIDRAG <= 0 >= 0 UDRIVBART OMRÅDE BETINGET DRIVBART OMRÅDE DRIVBART OMRÅDE 5

4 SKOGBRUK I MULIG KONFLIKTFYLTE OMRÅDER Gjennomføring av enkelte skogbruksmessige tiltak kan utløse negative reaksjoner fra interesseorganisasjoner og enkeltpersoner, selv om tiltaket gjennomføres innenfor rammer gitt i lover, forskrifter og miljøstandarder. Det vil dermed oppstå en konflikt som må håndteres. Konflikthåndtering i forbindelse med enkelttiltak er en del av de kalkulerte kostnadene knyttet til gjennomføringen. Et høgt konfliktnivå kan dermed resultere i et negativt dekningsbidrag, og tiltaket skal følgelig ikke gjennomføres. Åpne konflikter kan også bidra til å endre Statskogs omdømme i negativ retning, føre til redusert utnytting av skogressursene og ha en negativ økonomisk effekt på kort og lang sikt. Mulige konflikter skal søkes identifiseres i forkant. Statskog skal involveres på et overordnet nivå når det blir avdekket potensielle konflikter som forventes å engasjere nasjonale og regionale interesseorganisasjoner eller som forventes å utløse stor oppmerksomhet fra media. Beslutninger og tiltak knyttet til en mulig konfliktsituasjon følger rutiner som framgår av flytkart Rutiner for skogbruk i mulig konfliktfylte områder 5 RESSURSREGNSKAP Flytkart 5.1 Årlig rapportering og statistikk Ressursrapportering skal skje innenfor følgende tema: Anleggsstatistikk. Nyanlegg og opprusting av veger, bruer og kaier Tømmerkvaliteter. Avvirket volum fordelt på treslag og kvaliteter Hogstformer. Avvirket volum fordelt på hogstformer Foryngelsestiltak etter avvirkning. Foryngelsestiltak etter ordinær avvirkning Kvalitetstiltak. Tiltak for forbedring av virkeskvaliteten Gjødsling av produksjonsskog. Gjødsling av produksjonsskog med vekstøkning som formål Skogreising og treslagskifte. Tiltak med skogreising og treslagsskifte som formål, herunder skogreising på myr i skogstrøk Rapportskjema 6