KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-E2. Funksjonsbeskrivelse NS Oppgradering av veg S7 - S8 i Blåtind skytefelt. Prosjekt Kontrakt

Like dokumenter
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET. Prosjekt Oppgradering veg S7-S8 i Blåtind skytefelt. Totalentreprise NS 8407.

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

3. Tekniske og geometriske krav til bilveier

KOSTNADSOVERSLAG STORE KVALFJORD VEG TIL BIA

Veg fra Elvedammen til Valedalsvatn

Konkurransegrunnlag TEKNISKE TEGNINGER. Prosjekt. Atkomst Flatin massedeponi. Seljord kommune TEKNISKE DATA. Statens vegvesen

Prinsipper for overvannsha ndtering langs gang- og sykkelveg mellom Klampenborg og Leikvoll

3.3 Veiklasse 3 Landbruksbilvei

3.5 Veiklasse 5 Sommerbilvei for tømmerbil

Universell adkomst til rasteplassen ved Rundvannet. Valg av løsning for gjennomføring

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

Utbedring av skogsbilveien Kalvik-Forså-Rørvik-Nevervik parsell: østsiden av Kalvikvannet i Tysfjord

TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK. Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

Vågan Kommune. Forprosjekt Oppgradering Doktorbakken - Kabelvåg. Utgave: 1 Dato:

3.4 Veiklasse 4 Sommerbilvei for tømmerbil

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i Vedlegg 2 fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende vedlegg.

VURDERINGER AV OMLEGGING AV BEKK OG DIMENSJONERING AV KULVERTER

M U L T I C O N S U L T

Oppdragsgiver. Prosjekt. Notat nr

VEIUTREDNING - SØRHOLMEN, KRISTIANSUND

R.1612 Vikåsen vanntunnel - adkomstveg

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NYE VEINORMALER

Forprosjekt fv. 193 Verrabotn Meltingen

ANBUD FOR UTFØRELSE AV SKOGSVEIANLEGG

Bergen Kommune. Sluttrapport Utbedring av Hjellestadvegen. Utgave: 01 Dato:

OMRÅDEPLAN LER - ALTERNATIVE VEITRASEER. GEOTEKNISK NOTAT

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Forsterkningsveiledning. Jostein Aksnes Vegdirektoratet, Vegteknologiseksjonen

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

TEKNISK BESKRIVELSE - BOK 1 ARKITEKT November 2014

Sweco Norge AS Prosjekt: Våla GS Bru - Grunnarbeider og Landkar A0 FELLESKOSTNADER... A-1

Varige veger Teknologidagene

På siste side i rapporten er en oppsummering med blant annet kostnader for utbedring av de mest utsatte partiene.

Notat til VA-ramemplan EK TE RBS REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Tekniske bestemmelser for detaljprosjektering av teknisk infrastruktur og grønnstruktur

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Vi legger til grunn flg tverrsnitt for kjøreveg (figur D.2) - og g/s-veg (figur C.52) - se kopi av 2 sider fra håndbok 017:

OVERVANNSPLAN. Detaljregulering Sletner Brennemoen, deler av gbnr 13/1 Eidsberg. Dagens bekk slik den renner igjennom planområdet under nedbør.

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Deres ref. Vår ref. Saksbehandler Dato Att: Lisa 14/ Lars Martin Julseth

Som grunnlag for vår geotekniske vurdering har følgende notater og rapporter benyttets:

Vurdering av rampeløsning, E6 Soknedal sentrum. Linje for rampe med kostnadsoverslag. E6 Soknedal sentrum Side 1 Maldato: september 10

Vegpakke E6 Helgeland. Orientering om prosjektet. 18. juni 2015

Eksisterende situasjon Trolldalen-Tangen, innspill Overvann

Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer. Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 TEKNISKE DATA

Statens vegvesen. Notat. Rune Galteland Vegteknisk seksjon/ressursavdelingen

Landbruksdirektoratet Eanandoallodirektorektoráhtta

Geoteknikk og geologi

Prosjekt: Bru Side E1.1

Eksisterende private veier som kan benyttes for Modalen-Mongstad

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Grinder - Noret x fv. 407 PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Grue kommune

E18 RUGTVEDT DØRDAL. Omregulering Gjennomgang av planforslagene som ligger ute til offentlig ettersyn Bamble

BERGEN KOMMUNE, YTREBYGDA BYDEL. REG. PLANID VA-RAMMEPLAN.

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN PARKERINGSPLASS FOR IDRETTSPLASS. Sist revidert: Vedtatt av kommunestyret: Planid:

A Prosjektinformasjon A3 Orientering om prosjektet

ARENDAL KOMMUNE. Planbestemmelser for Broneset boligområde

Reguleringsplan E6 - Høytverrelv i Bardu kommune

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering

VANG KOMMUNE BESTEMMELSER FOR PLAN DETALJREGULERING E16 ØYE - EIDSBRU

Dato Sist revidert Plan nr

Veileder for landskapsbilde

Vedtak - Søknad om bygging av landbruksveg - gbnr 67/1 - Halvor Bonesvoll

MANØVEROMRÅDET MED VERNESONER ETC.

BALSFJORD OG TROMSØ KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN FOR E8 LAVANGSDALEN

Det regulerte området er vist med plangrense på plankart med nasjonal arealplan-id , sist revidert i målestokk 1:1000.

Gaustadvegen næringspark, Eidskog Eidskog kommune VVA notat med kostnadsestimat

DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP.

Rundskriv XX/ Krav til utforming av grøfteprofil

Norconsult AS Prosjekt: Beskrivelse, Oppgradering p-plass Buer Side 01-1

RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA

Bakgrunn... 1 Beskrivelse av området... 2 Alternativer til opparbeidelse av sti... 5 Vurdering av de ulike alternativene... 6 Anbefaling...

INNLEDNING HYDROLOGISKE VURDERINGER E39 BETNA-KLETTELVA NOTAT INNHOLD

Forsterkningsmetoder Eksempler fra kommunale veger

Forprosjektrapport side 1 av 11

SKIPTVET KOMMUNE Klart vi kan! Kvalitet Engasjement - Samspill

Adkomstforhold for renovasjonsbiler. Administrativ veileder

Statens vegvesen. Reguleringsplan for fv. 17 Holm fergeleie, Bindal kommune, Nordland Dimensjonering av vegoverbygning og brukbarhet av lokale masser

REGULERINGSPLAN. Bjarkøyforbindelsene. Prosjekt: Parsell: Grytøy - Bjarkøy - Sandsøy ILLUSTRASJONSPLAN. Bjarkøy kommune

LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR FV. 16, G/S-VEG LIERSKOGEN-AKERSHUS GRENSE

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Tillatte verdier

1 Innledning Eksisterende forhold Vannmengdeberegning lokal bekk Vannmengdeberegning eksisterende boligfelt...

Notat RIG04 Riiser, nydyrking og deponi Grunnforhold og innledende vurderinger

Geoteknikk. E6:Kulstaddalen nord - Åkvika Deponiområder. Ressursavdelingen. Nr Region nord. Geo- og laboratorieseksjonen

Planer om utvikling og utbygging. Merka KNT rute (fjordruta)

FAKULTET FOR TEKNOLOGI OG REALFAG E K S A M E N. Faglærer Ephrem Taddesse. Kontakttelefon

Oppsummering kartlegging av kulverter i Karasjok kommune september

ANLEGGSVEI PÅ MYR SØRDALEN, LOFAST PROSJEKTERING, UTFØRELSE OG ERFARINGER. av Arild Sleipnes Ressursavdelingen Statens vegvesen Region nord

SKOGVATNET VINDPARK ADKOMST OG INTERNE VEIER

HELHETLIG HÅNDTERING AV OVERVANN REGULERINGSPLAN HANEKLEIVA

Roger Helgerud Detaljregulering massedeponi Helgerud, gbnr 13/21

NORMALER FOR LANDBRUKSVEGER MED BYGGEBESKRIVELSE. Landbruksdepartementet 2002

Statsbygg. Vabakken, Stord. Grunnundersøkelser Datarapport Oppdragsnr.:

Normaler for landbruksveier - med byggebeskrivelse

Revidert planbestemmelse jfr. vedtak i sak xxxxxxx i Steinkjer formannskap

Statens vegvesen. Reguleringsplan for E39 Volda sentrum: Forprosjekt bru. Utgave: 1 Dato:

Transkript:

KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-E2 Funksjonsbeskrivelse NS 8407 Oppgradering av veg S7 - S8 i Blåtind skytefelt Prosjekt 2455366 Kontrakt 450818

1.1 Innledning Oppdraget lyses ut som totalentreprise, der entreprenøren har ansvaret for de detaljerte løsningene med utgangspunkt i opplysningene i denne funksjonsbeskrivelsen og det øvrige utleverte materialet. Ved detaljprosjektering forutsetter byggherren at entreprenøren finner den mest optimale løsningen, f.eks. med hensyn til linjepålegg, plassering og dimensjon på stikkrenner og møteplasser. Denne beskrivelse og oppgitte, veiledende mengder er ikke komplett, verken med hensyn til omfang av arbeidene eller med hensyn til nøyaktige mengder. Det er totalentreprenørens ansvar å identifisere, utføre og bekoste alle arbeidene. Øvingsfeltet S8 er en feltbane/ stridsskytefelt i en del av Blåtind skytefelt. Dette er det ene av bare 2 områder i Blåtindfeltet der det kan brukes alle typer bakkevåpen i Hæren. Området benyttes mye til samtrening av alle enheter i Hæren. Avdelingene ønsker å bruke dette området mer enn i dag, men på grunn av tilstand til bygninger og dårlig veg mellom S7 og S8, begrenses bruken. Vegen mellom S7 og S8 er 3,7 km lang og er opparbeidet av masser i linja uten tilførsel av fyllmasser, bærelag og dekke. Det medfører at vegen ligger lavt i terrenget og er svært ujevn. I tillegg mangler den i store grad grøfter, og høye torvkanter gjør at den ved regnvær står mye under vann. 1.2 Prosjektering og ba-dokumentasjon Totalentreprenøren har det hele og fulle ansvaret for all prosjektering utover det som leveres som tilbudsgrunnlag. Komplett og ferdig prosjektering skal legges fram for byggherren for godkjenning senest 1 uke før byggearbeidet igangsettes. Alle relevante tegninger skal leveres. Totalentreprenøren får fritt velge de rådgivere han ønsker å bruke i forbindelse med videre prosjektering, også de firma som har deltatt i tidligere prosjektering av dette prosjektet (COWI AS). 1.3 Linjeføring Veiens linjeføring er planlagt på bakgrunn av godkjent forprosjekt hvor to forskjellige vegomlegginger ble vurdert. De største snøproblemene er på den nederste kilometeren, dvs. fra S7 og fram til bru over Skarelva. Ved å flytte trasé lenger opp i lia og samtidig bygge opp i terrenget med 1-0,5 meter, vil snø problematikken bli betraktelig mindre. Ved valg av denne linjeføringen beholdes dagens bru/ kulvert over Skarelva og i tillegg blir det rom for å utbedre vegen hele veien fra S7-S8. Den viste linjeføringa er veiledende og kan fravikes og justeres av entreprenøren etter avtale med byggherren. Angitt høyde over terreng må i hovedsak følges. Ved kryssing av Skarelva bygges eksisterende bru opp med bærelag og dekke. Manglende innmålinger i dette området medfører at høyden tilpasses på stedet. Veianlegget er regulert iht. plan og bygningsloven. 1.4 Standard Veiens standard skal tilfredsstille landbruksveg klasse 2 i henhold til Landbruksdepartementets norm og ha bæreevne tilstrekkelig til å tåle tunge stridsvogner. I følge normaler for landbruksveger er veiklasse 2 helårs bilvei med høy standard som skal kunne trafikkeres med lass hele året. Denne veiklassen skal brukes på grendeveier med blandet trafikkgrunnlag og på skogsbilveier, gardsveier og seterveier med stor trafikkbelastning av tunge kjøretøyer. 1.4.1 Følgende krav/presiseringer gjelder: Dimensjonerende aksellast: Kjøretøyvekt: 10 tonn på veg og 13 tonn på bruer 100 tonn (TT med Leo2) Versjonsdato 14.10.2012 Side: 2 av 6

Veibredde: 5 meter inkludert 0,5 meters skulder på hver side. Maksimal stigning: Skal normalt ikke overstige 8 %. Brattere stigning kan tillates for korte strekninger. Dette avgjøres i samråd med byggherren. Kurvatur: Minste tillatte radius for horisontalkurver er 20 meter målt i senterlinjen. Minste tillatte radius for vertikalkurver er 200 meter. Tverrfall: Takfall 5 %. Tilgjengelighet: Vegen skal kunne benyttes av bruker hele året. Vinterdrift: Vegen skal kunne holdes åpen om vinteren. Møteplasser: Det skal være synskontakt mellom plassene, der det ikke er synskontakt minskes avstand til 300 meter. 1.5 Beskrivelse av strekning for ny veg Det vises til utarbeidet tegningshefte med plan og profiltegninger for veglinje, datert 21.06.13, og forprosjekt. 1.5.1 Profil 0 1050 Vegen legges i ny trasé lenger opp i lia, med vertikalgeometri som ligger 0,5-1,0 meter over terreng. Vegen ligger i nordvestlig skrånende terreng. Det anlegges åpen grøft på høyre side av vegen for å ta opp innkommende vann fra terrenget. Ved profil 555 og 680 er vegen lagt høyt i terreng på grunn av bekker som kommer inn på høyre side. Ved brua/ kulvert i profil 1050 må høyden på veg tilpasses eksisterende situasjon. Fra profil 50-1050 er det en høydeforskjell på ca. 20 meter. 1.5.2 Profil 1050 2850 Her følges eksisterende vegtrasé ved at overbygning legges rett på eksisterende veg. Stein og ubrukbare masser i eksisterende veg må fjernes før videre oppfylling. Terrenget heller ned mot sør-vest og det etableres åpen grøft i hovedsak på venstre side av vegen. Der trasé ligger lavt i terreng legges det også grøft på høyre side. Det er stor stigning i dette i området og det medfører at fra profil 1925-2250 er det stigning på hele 11.88 %. Dette avviker fra normene som har maks stigning 8 %. Før og etter dette partiet er det lagt inn 8 % stigning. Det er vernet sone 100 meter til hver side av Skarelva, her gjøres det minimalt med inngrep utfor veg. Ref. tekniskbeskrivelse. Ved profil 2300 krysser vegen en bekk/elv. Her må det vurderes om eksisterende kulvert/ stikkrenne er tilstrekkelig. Fra profil 1050-2850 er det en høydeforskjell på ca. 140 meter. 1.5.3 Profil 2850-3750 Vegen fortsetter å følge eksisterende vegtrasé med overbygning rett på eksisterende veg. Stein og ubrukbare masser i eksisterende veg må fjernes før oppbygging av ny veg. På denne strekninga skal vegen ikke heves noe mer enn det ny overbygning utgjør. Terrenget heller ned mot sør for så gradvis å gå over til sør-øst. Det legges fortsatt åpen grøft hovedsakelig på venstre side. Stigningen blir slakere her, med bratteste stigning 7,74 % ved profil 3000-3100. Fra profil 2550-3750 er det en høydeforskjell på ca. 30 meter. 1.6 Bruer og rør kryssinger Pga. stort nedslagsfelt og siltige masser i grunnen er det svært viktig at det blir etablert et godt drenssystem langs og gjennom vegen. Versjonsdato 14.10.2012 Side: 3 av 6

Vegtraséen krysser eksisterende kulvert ved profil 1050. Over kulverten bygges vegen opp med bærelag og dekke. Dagens stålkulvert har en diameter på ca. 1,8 meter, samt et overløpsrør med diameter 60 cm. Tilstand på dagens stålrør er noe redusert på grunn av rust, men den vil enda kunne holde i mange år. Ved alle kryssinger av mindre bekker og elver skal det legges nye stikkrenner under ny veg. Ved hvert krysningspunkt skal entreprenøren vurdere dimensjon ut fra beregning av nedslagsfelt. Som alternativ til større dimensjon kan det legges to parallelle rør under veien. Kapasiteten for rør skal baseres på flomberegninger. Ved inn- og utløp av stikkrenner skal det utføres nødvendig plastring for å hindre erosjon. 1.7 Forurensing Det skal vises stor aktsomhet i forhold til akutt forurensning fra anleggsmaskiner og adferd, og det skal varsles umiddelbart dersom forurensningen eller mistanke om det foreligger. Det er totalentreprenørens ansvar å sikre midlertidig og iverksette umiddelbare tiltak dersom akutt forurensning oppstår. 1.8 Reindrift Det skal i anleggsfasen og senere driftsfasen vektlegges særlig hensyn overfor reindriften i området. 1.9 Avkjørsel til terreng Avkjøringsplasser fra veg til terreng skal terrengtilpasses lokalt på stedet. Det er kun registrert to avkjørsler til terreng. Ved profil 3035 og 3075. Hver avkjøring skal ivareta grøfteprofilet for vegens sidegrøft med stikkledninger. Avkjøringer til terreng utføres med overbygningsmasser som for vegen. Standard avkjørsel til terreng utføres som sideveg med samme overbygningsmasser. Lengden på avkjørsel ut i terreng skal være 12m. Bredden ved avkjørsel fra vegen 8m, og bredde 5m ved ende avkjørsel. Ved eventuelle avkjøringer der beltekjøretøy må vri seg slik at grusdekket får for hard påkjenning skal det vurderes å etablere betongdekke. Betongdekket skal utføres som dobbeltarmert betongdekke med lagtykkelse 200mm. Areal pr. betongdekke er antatt 75m2. 1.10 Møteplasser Det er planlagt møteplasser med visuell avstand mellom hver møteplass. Hver møteplass er utformet med vegbredde 7 meter og har lengden 25 meter med 5meter overgang på hver side. Antall møteplasser, på strekningen fra S7-S8, er antatt å være 8 stk. hvorav 4 stk. er utbedring av eksisterende møteplasser. 1.11 Snuplasser, oppstillingsplasser Det skal ikke bygges rene snuplasser langs veglinja. Ved behov for og snu skal møteplasser eller avkjørsler til terreng benyttes. Versjonsdato 14.10.2012 Side: 4 av 6

1.12 Sikkerhet i bruk 1.12.1 Rekkverk Det settes opp rekkverk av Jersey-blokker på hver side av kulvert i profil 1050. Der rekkverk benyttes skal det etableres rekkverksrom, på baksiden av rekkverket, med bredde 0,4m fra Rekkverksstolpene/-blokken. Omfanget av rekkverk skal imidlertid vurderes og avklares med byggherre. 1.12.2 Skilting og merking Ingen skilting lang vegtrasé. 1.12.3 Belysning Det skal ikke etableres belysning på strekningen.. 1.13 Høyfjellsproblematikk Kart fra skrednett viser at vegtrasé ligger klar av utløpsområdet til snøskred. Det eneste området vegen ligger innenfor utløpsområde er ved profil 3600-3750. Terrenget nord for kulvert i profil 1050 er tilstrekkelig bratt til at det kan utløses snøskred i fjellskråningen, men utløpsområde ligger utenfor vegen. 1.14 Massetak Uttak av løsmasser tillates kun utført i veglinja med en begrensning på 15 meter sentrisk om senterlinjen. Masser for underbygning fås hovedsakelig fra skjæring i linja og eksternt. Eventuelle massetak utenfor veglinja er entreprenørens ansvar i forhold til offentlige myndigheter og grunneier. Det vil være mulig å ta ut steinmasser langs sammenbindingsvegen, ca. 5 km fra Akkasæter. Uttak her er avklart med grunneier (Statsskog), men entreprenøren må søke kommunal godkjenning. Kvaliteten på bærelaget og slitelaget skal tilfredsstille klasse B. Versjonsdato 14.10.2012 Side: 5 av 6

Traseområdet består hovedsakelig av morenemateriale med sammenhengende dekke og stedvis med stor mektighet. Materialet er plukket opp, transportert og avsatt av isbreer, vanligvis hardt sammenpakket, dårlig sortert og kan inneholde alt fra leir til stein og blokk. Morene avsetning kan ha tykkelse 0,5 til flere titalls meter. Det er få eller ingen fjellblottinger i området. 1.15 Massedeponi For etablering av massedeponi må det etableres avbøtende tiltak i områder hvor det er fare for avrenning til vann- og naturmiljø. Avbøtende tiltak kan være: Avskjærende grøfter slik at ikke overflatevann renner inn i deponiet. Massedeponiet legges på høytliggende områder slik at overflatevannet reduseres til nedbør på selve deponiet. Tildekking av deponi med duk. Massedeponi legges i god avstand til vannresipient og legges ikke i nedbørsfeltet til vannresipienter som er sårbar for økt partikkelavrenning. Etablering av graskledd og /eller sedimentasjonsdam i buffersone nedstrøms deponi. 1.16 Bergarter Bergartene i det aktuelle området består hovedsakelig av glimmerskifer og i tillegg krysser traséen kvartsitt ved skarelva. En kvartsitt er en metamorf bergart som består stort sett av kvarts. Utgangspunktet for bergarten var sand som bestod av små korn av kvarts. 1.17 Rigg og drift Totalentreprenøren må selv skaffe areal til rigg og han må også sørge for å etablere strøm til rigg samt håndtere avløp fra riggen. Kapitlet skal omfatte all nødvendig rigg, drift og nedrigging foruten utgifter for kapitalytelser. Byggherren stiller til rådighet areal for dagrigg ved begge endene av vegparsellen. 1.18 Prosesskodebeskrivelse Det er utarbeidet en overordnet prosesskodebeskrivelse for arbeidene. Prosesskodebeskrivelsen skal ikke prises, men kan betraktes som arbeidsbeskrivelse og en orientering av arbeidsomfanget for planlagt oppgradering av vei S7-S8 i Blåtind skytefelt. Veg parsellen prises strekningsvis i 3 deler, jfr. prisskjema i konkurransegrunnlaget del I (vedlagt). Mengder, areal og lengder i prosesskodebeskrivelsen er basert på den veglinjekurvaturen som er vist i konkurransegrunnlagets plan- og profiltegninger. Den viste linjeføringa er veiledende og kan fravikes og justeres av entreprenøren etter avtale med byggherren. Angitt høyde over terreng må i hovedsak følges. I forhold til vedlagte veglinjekurvatur vil linjepålegget kunne justeres noe slik: Senkes noe på strekninga pel 300-700 og på strekninga pel 3300-3750. Løftes noe på strekninga pel 1100-1300. Versjonsdato 14.10.2012 Side: 6 av 6