^auø Naturforvaltning AS \ Vår dato.:8.10.08 Vår ref.: hk Deres dato: Deres ref.: Prosjekt Buskerud Handelspark Rapport om biologisk mangfold Oppdragsgiver: Steen og Strøm Eiendomsforvaltning AS, Box 5067, 181 05 Lidingø, Sverige Ved Allan Sønderbæk, Allan.Sonderbaek(?,steenstrom.com Oppdragstaker: Faun Naturforvaltning, 3870 Fyresdal Ved Helge Kiland, h k(?fnat.no Bakgrunn Det vises til privat forslag til reguleringsplan for Krokstad senterområde, forslagsstillere SK Buskerud AS og SK Krokstad AS ved Steen og Strøm Norge AS, datert 27.06.08. Reguleringsforslaget er til behandling i Nedre Eiker kommune, som i den forbindelse har bedt om en utdyping av punkt 7.7 om biologisk mangfold. I notat fra kommunen til Steen og Strøm 24.09.08 blir det foreslått at det foretas en rask gjennomgang av området med "registrering ved fagperson/biolog". Registrering Det er foretatt en registrering av naturtyper og vegetasjon 7.10.08. Registreringen ble utført midt på dagen, i lett overskyet vær og svak vind. Hovedvekten ble lagt på arealene mot Drammenselva. Registrator var Helge Kiland, Faun Naturforvaltning. Området Området tjener i dag som handels- og industriområde for flere forskjellige virksomheter. Foruten Buskerud Storsenter og Krokstad Senter foregår det også lagring av jord, bildeler, oljefat med mer. Grunnen består av 20-25 m tykke avsetninger av leire og sand over fjell. Berggrunnen tilhører Oslofeltets bergarter, som i dette området består av kalkstein. Området har hatt industrivirksomhet siden 1800-tallet, og mye av området nærmest elva har etter hvert også blitt fylt opp av forskjellig skrotmasse inneholdende asfalt, steinbiter, jernskrot osv. En ser ikke bort fra at deler av grunnen kan inneholde miljøfarlig avfall. Biologisk mangfold Drammenselva I Vann - Nett, som er utviklet i forbindelse med gjennomføringen av EU's vannrammedirektiv i Norge, er Avdelingskontor Evje Hovedkontor Fyresdal Avdelingskontor Skien Sentrumsbygget Fyresdal Næringshage Ole Cudriosgt. 25 ØL 4735 Evje 3870 Fyresdal Postboks 116 Sentrum 11 Telefon: 37 93 23 50 Telefon: 35 06 77 00 3701 Skien n I l Telefax: 37 93 23 59 Telefax: 35 06 77 09 Telefon: 976 72 619 E-post: post@fnat.no Telefax: 35 58 82 01 Bankgiro: 2801.08.26952 Org nr: 984 731 604 Internett : www.fnat.no
Side 2 Drammensvassdraget foreløpig karakterisert som en sterkt modifisert vannforekomst (www.vannportalen.no). Grunnen er påvirkning fra tette urbane flater (mye), industri (moderat) og kommunale avløp (moderat). Som vanntype er elva klassifisert som stor kalkrik elv med klart vann. Som en av Norges viktigste lakseelver har elva nasjonal verdi. Elva har mange fiskeslag, bla ål som står på den norske rødlista. Elva er også tilhold for en lang rekke fuglearter, spesielt i tilknytning til evjer, kroksjøer, øyer og bukter. Mange av disse er registrert som egne naturtyper og lagt inn i Naturbasen. For Nedre Eiker kommune finner vi viktige naturtyper like sør for området, ved utløpet av Krokstadelva og i evjer på sørsida av elva. Under min befaring i området 7.10.08 registrerte jeg ca 50 stokkender, 2 storskarv, ca 10 gråmåker og 3 knoppsvaner i den delen av elva som ligger rett ut for det planlagte senterområdet. Kantsoner mot elva Kantsonen mot elva er av varierende omfang og kvalitet. I sør, utenfor Buskerud Storsenter finner vi en smal brem av naturlig elvekant. Vegetasjonen tilhører rikstarrsump, 0 4 (Fremstad 1997). Kvass-starr er dominerende art. Andre innslag som blei registrert var kattehale, vassgro, strandrør, mjødurt, byhøymol, bekkeblom, slyngsøtvier og sverdlilje. I elvekanten vokser det også enkelte trær og busker, som hengepil, gråselje, vanlig selje, trollhegg og istervier. Naturlig kantsone mot elva Skråningen innafor, mot veien inneholder en rekke forskjellige ugras. Først og fremst skvallerkål og en del grasarter. Andre arter er burot, gjerdevikke, fuglevikke, stivdylle, kvitdodre, vanlig knoppurt, oksetunge, vindelslirekne, stornesle, matsyre, skogflatbelg, rødkløver, alsikekløver og legesteinkløver, reinfann, hundekjeks og kvitmaure.
Side 3 Tilsådd skråning utenfor Buskerud storsenter Videre nordover er elvekanten en bratt skråning prega av fyllmasser av noe ulik karakter (asfalt, jord, hellebiter, stein, jernskrap med videre). Området kan betegnes som Vegetasjon på veikanter og annen skrotmark, I 2 (Fremstad 1997). Slike områder kan også være viktige naturtyper, under forutsetning av at det har vært en kontinuitet i forstyrrelse og at artsinventaret ellers er spesielt rikt. Ofte vil slike områder gi grobunn for en del ettårige arter og arter som kan være forvilla fra hager og liknende. I tillegg til artene i veiskråningen registrerte jeg her engklokke, akeleie, moskuskattost, åkertistel, ormehode, sikori, aparges og kanadagullris. Innslaget av trær og busker var sparsomt. En del bjørk helt nord i området. Ellers noe sibirkornell, snøbær og istervier.
Side 4 Jorde nord for riksvei 283 Et område med lettbrukt dyrka jord, ca 5 da ligger på nordsida av riksvei 283. Ingen spesielle arter er registrert. Jordbruksareal vest for Krokstad senter, etter Institutt for skog og landskap, www.skogoglandskap.no Avsluttende vurdering Gunstig klima og kalkrikt jordsmonn vil normalt gi grunnlag for et relativt rikt biologisk mangfold. Slik er det også i det området som foreslås regulert til Buskerud Handelspark. Det er imidlertid lite som taler for at vegetasjonen her er noe rikere og har større diversitet enn mye av de andre arealene langs Drammenselva. Men det er ikke nøyere undersøkt. De vegetasjonskledde partiene dekker bare en liten del av området og er sterkt påvirka av menneskelig aktivitet. Det er viktig å ta vare på kantsoner mot vassdrag. Det er det mange tungtveiende grunner for, bla hensynet til fisk og bunndyr, fugleliv og landskapsestetikk. Kantsonene har også en rik flora, noe den korte feltregistreringen også ga inntrykk av. De utgjør også viktige buffere mot forurensning og annen uheldig påvirkning fra land. Jeg vil derfor anbefale at det settes av rikelig med areal til utvikling av naturlige kantsoner mot vassdraget. Av hensyn til slike arealer bør ikke gang og sykkelveier, parker og lignende føres helt ut til elva. Noe bør stå igjen for fri og naturlig vegetasjonsutvikling. Det gjelder også eventuelle flomvoller, som bør legges et stykke innafor naturlig kantvegetasjon. Det som betegnes som skrotmark bør også gi plass til en mer naturlig vegetasjonsutvikling nærmest elvekanten. Et viktig mål bør være å ikke bryte den eksisterende vannlinjen med nye utfyllinger. Som tidligere nevnt er floraen i slike områder ofte betinga av gjentagne forstyrrelser i jorddekket. Enkelte inngrep vil derfor ikke nødvendigvis være negative, forutsatt at det ikke dreier seg om nedbygging, asfaltering, gruslegging og annen varig omdisponering. I og med årstida var ikke vilkåra for registrering og identifisering av plantearter de aller beste. Undersøkelser tidligere på året vil antakelig kunne komplettere artsinventaret noe. Et søk etter funn
Side 5 innlagt av Artsdatabanken (http://artskart.artasdatabanken.no/) viser at artene asparges, legesteinkløver, stivdylle og moskuskattost ikke tidligere er registrert i Nedre Eiker kommune. Flere av artene er til gjengjeld registrert med flere funn i Lier kommune. En bør derfor ikke legge for mye i at en art ikke er oppført med funn i kommunen tidligere. I følge Vanndirektivet skal den økologiske tilstanden i vannforekomsten bevares/eventuelt forbedres. Tiltak i kantsonene mot vassdrag må også vurderes i lys av dette. Referanser Direktoratet for naturforvaltning 2000. Kartlegging av ferskvannslokaliteter. DN - håndbok 15-2000. Direktoratet for naturforvaltning 2006. Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold. DN - handbok 13-1999. Ny utgave revidert 2007. Fremstad, E. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12; 1-298. Kart/databaser: Naturbasen, www.dirnat.no Artsdatabanken, http://artskart.artsdatabanken.no/ Jord og landskap, www.jordogiandskap.no Vanndirektivet, www.vannportalen.no Fyresdal, 8.10.2008 Helge Kiland
Med vennlig hilsen For Faun Naturforvaltning AS XXXXXXXXXXXXXX Tlf: Epost: