RAPPORT Fra: Nærpolitiutvalget i Norges Politilederlag VEDLEGG SAK 8 Representantskapet 2014 Sak: Forslag til prinsipper for organiseringen av fremtidens nærpoliti Dato: 24.4.2014
Sist oppdatert: 2.5.2014 Innhold Sammendrag... 3 Bakgrunn og mandat... 4 Nærmere om begrepet nærpoliti... 4 Innledning... 4 Politiets grunnprinsipper... 4 Oppgaveportefølje... 5 Kriterier for organisering av fremtidens nærpoliti... 6 Innledning... 6 Borgernes behov for politiets tjenester... 6 Politiets responstid... 7 Avstand til nærmeste politi... 8 Nærpolitiets bemanning... 8 Litteraturliste... 9 2
Sammendrag Vi forstår begrepet nærpoliti som lensmannskontorer og politistasjoner med ansvar for førstelinjetjenesten i politiets ulike oppgaver og gjøremål. Derfor bør nærpolitiet omfatte alle politiets oppgaver og tjenester med en kontaktflate mot publikum. Kort sagt, alt som kan gjøres lokalt bør løses lokalt. De nye politidistriktene må bygges på en enhetlig organisasjonsmodell og organisasjonsstruktur, samtidig som innrettingen av nærpolitiet nødvendigvis må tilpasses geografi, demografi og infrastruktur, kriminalitetsbilde og særlige utfordringer. Målsettingen må være et nært og tilstedeværende politi med en kombinasjon av robust beredskap, nødvendig spesialisering og velfungerende fagmiljøer. Utvalget foreslår at fremtidens nærpoliti organiseres med utgangspunkt i følgende fire perspektiver: Borgernes behov for politiets tjenester Politiets responstid Avstand til nærmeste politi Nærpolitiets bemanning Nærpolitiet må organiseres ut fra borgerens behov for politiets tjenester. Alle politiets oppgaver med en kontaktflate mot publikum bør derfor legges til nærpolitiet. Dette innebærer kunnskapsdrevet forebygging, tilstedeværelse der og når kriminalitet skjer og en effektiv straffeforfølging. Nærpolitiet skal bestå av politigeneralister med ekspertise på de lokale forholdene. Med politiets responstid mener vi, på samme måte som Politianalysen, at en størst mulig del av befolkningen skal nås av politiet innen 45 minutter. En rask respons fra nærpolitiet, og gjenopprettingen av normaltilstanden når kriminalitet eller ulykker har skjedd, skaper trygghet. Forutsetningen for god responstid er robuste politistasjoner og lensmannskontor hensiktsmessig fordelt i distriktene, kombinert med effektivt patruljesamarbeid og god styring. Med avstand til nærmeste politi mener vi at en størst mulig del av befolkningen skal ha en kjøretid til nærmeste politistasjon eller lensmannskontor på maksimalt 45 minutter. Også her støtter vi oss på Politianalysen, men mener antall foreslåtte tjenestesteder er for få. Mange steder i landet kan politienheter innenfor et geografisk område med akseptabel kjøretid slås sammen til en stor og mer robust enhet. Andre steder bør imidlertid lensmannskontoret eller politistasjonen opprettholdes på grunn av geografi, demografi, infrastruktur, kriminalitetsbilde eller andre særlige utfordringer. Nærpolitiet skal utgjøre den lokale politiberedskapen og må derfor ha tilstrekkelig robust bemanning. Vi mener derfor at en politistasjon eller et lensmannskontor må bestå av minst 10 politiårsverk for å være robust nok til å kunne betjene et patruljesone. Med utgangspunkt i målet om 2 polititjenestemenn/kvinner pr 1000 innbygger innen 2020, bør minst 1,5 av disse plasseres i nærpolitiet. Anbefalt bemanning vil ikke passe over alt i landet og må derfor justeres ut fra lokale forhold. 3
Bakgrunn og mandat Landsstyret i Norges Politilederlag nedsatte 19. januar 2014 et nærpolitiutvalg for å utrede forslag til kriterier for organisering av fremtidens lensmannskontor og politistasjoner. Forslagene skal brukes i forbindelse med det videre arbeidet med Politianalysen og de politiske prosesser som vil komme. Utvalget har bestått av: Elisabeth Eldegard Eriksen, lensmann i Orkdal og Agdenes Bjørn Egil Bergundhaugen, politistasjonssjef i Lillehammer Asbjørn Sjølie, lensmann i Vest-Lofoten Geir Krogh, forbundssekretær (sekretær) Utvalget har hatt tre møter, et telefonmøte 23. januar, en todagers samling på Agdenes fyr i Trøndelag, 19. 20. februar og et møte i Trondheim 1. april. I tillegg ble temaet behandlet en samling med lokallagslederne 7. mars, basert på en foreløpig rapport fra utvalget. På det første møte ble vi enige om følgende mandat: Utvalget skal foreslå konkrete kriterier for organisering av fremtidens nærpoliti. Vi har tatt utgangspunkt i hvordan politiet skal virke lokalt og hvilke forventninger borgerne skal ha til sitt lokale politi. Basert på Politianalysens funn og anbefalinger har vi fokusert på tjenester og oppgaver i førstelinjen i politi- og lensmannsetaten og bygget opp organisasjonsstrukturen fra bunnen av. Nærmere om begrepet nærpoliti Innledning Vi forstår begrepet nærpoliti som lensmannskontorer og politistasjoner med ansvar for førstelinjetjenesten i politiets ulike oppgaver og gjøremål. Vi kunne også brukt begrepet lokalpolitiet eller stedlig politimyndighet. Nærpolitiet er politiets førstelinje, der publikum møter sitt politi. Dette kan enten være ved oppmøte på et lensmannskontor, en politivakt eller ved en uniformert patrulje med utgangspunkt i en politistasjon eller lensmannskontor. Målsettingen med nærpolitiet er et politi med nærhet til hendelser og tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Nærpolitiet skal organiseres slik at det sikrer tilstedeværelse av et kompetent og effektivt politi der befolkningen bor. Politiets grunnprinsipper Utviklingen i samfunnet har endret seg etter grunnprinsippene for politiet sist ble utformet, jf St.meld nr 42 (20014-2005). Spesielt er de teknologiske mulighetene for digital samhandling og globaliseringen faktorer som har endret forutsetningene for politiets arbeid. Så langt det passer mener vi imidlertid mange av grunnprisnippene fortsatt bør være førende for utviklingen av fremtidens nærpoliti. 4
Nærpolitiet bør fortsatt og i aller høyeste grad være integrert i samfunnet, ha kunnskap om lokale forhold og gode forbindelser med kommunene og andre samarbeidspartnere. Selv om mange av tjenestene kan være digitalt tilgjengelige, må det fortsatt være fysiske møtepunkter mellom, politi og publikum, enten i form av publikumsmottak eller ulike politipatruljer. Politiets formål er trygghet lov og orden og derfor er det fortsatt viktig å komme når borgerne har behov for det, innen rimelig tid og løse oppdraget med et minimum av maktbruk, i nært samarbeid med borgerne. Like viktig er det imidlertid at borgere, som blir utsatt for kriminalitet, har enkel tilgang til sitt nærpoliti, får anmeldt forholdet, utvekslet nødvendig informasjon og tilgang på en kontaktperson. Organiseringen av nærpolitiet må være enhetlig slik at borgerne får tilnærmet de samme tjenestene og den samme behandlingen i hele landet. En del av politiets tilstedeværelse er å være synelig i lokalmiljøet. En uniformert politibil gir respekt og skaper trygghet, men like viktig er det at politiet tar seg tid til å gå i gatene, på kjøpesentrene og ellers der folk ferdes. Dette er med på å ivareta politiets sivile preg og integrasjon med lokalsamfunnet. Nærpolitibetjenten skal være en generalist med forebygging som hovedmål. Politiet må ha eierskap til det kriminalitetsforebyggende arbeidet i lokalsamfunnene og være en pådriver og samarbeide tett med aktuelle etater og organisasjonen. Nærpolitiet må ha lokalkunnskap og et kontaktnett som gjør det mulig å fange opp og gripe inn ovenfor ungdom som er på vei ut i en kriminell løpebane, enten enkeltvis eller som en del av et negativt miljø. Dette betyr et nærpoliti med en viss grad av desentralisering, med mange ulike oppgaver i samspill med publikum. Publikum må lett kunne få kontakt med sitt nærpoliti, enten det er et spørsmål, et tips eller bare generelle bekymringer for kriminalitet. Oppgaveportefølje Nærpolitiets oppgaver har endret seg gjennom tiden og vi må forvente flere endringer i fremtiden. Politiets kjerneoppgaver, forebygging, vakt- og beredskap og etterforskning vil imidlertid alltid være nærpolitiets berettigelse og hovedoppgave. Tilleggsoppgaver som ulike forvaltningsgjøremål og sivil rettspleie er for det meste lagt til politistasjonene og lensmannskontorene i dag, men vi ser at flere og flere oppgaver sentraliseres i politidistriktene. Eksempler på dette er Vestfold og Østfold politidistrikter som sentraliserer alle forvaltningsoppgavene til et geografisk sted i politidistriktet. Vi skal ikke her drøfte hvilke oppgaver som bør være i politiet i denne rapporten, men vil likevel påpeke at tilleggsoppgavene på flere måter kan understøtte politiets overordnede mål, trygghet, lov og orden. Tilleggsoppgavene er med på å gi politiet et sivilt preg, bidra til å opprettholde en bred kontaktfalte og gi politiet et positivt omdømme. Selv om det isolert sett kan være rasjonelt og kostnadseffektivt å sentralisere enkelte oppgaver i politidistriktene, vil en desentralisert løsning gi synergier for nærpolitiet i form av en bredere kontaktflate og derved bedre kunnskap om lokale forhold. Fremtidens nærpoliti vil være politiets viktigste kontaktflate mot publikum og alle oppgaver, som innebærer publikumskontakt, bør derfor også legges til nærpolitiet. Velger man en sentralisert løsning innenfor politidistriktene kan oppgaven(e) like gjerne flyttes ut av politiorganisasjonen. 5
Kriterier for organisering av fremtidens nærpoliti Innledning Organiseringen av nærpolitiet handler om antall politistasjoner og lensmannskontor og hvor de skal plasseres. Politianalysen foreslår en reduksjon av antall tjenestesteder fra 354 til 203. Kriteriene som legges til grunn i Politianalysen er følgende (Politianalysen:129): - En størst mulig del av befolkningen skal ha en kjøretid på maksimalt 45 minutter til nærmeste tjenestested - Steder hvor der har vært 25 eller flere prioriterte hendelser mellom 2004 2012 skal dekkes av en patruljesone - Flest mulig patruljesoner skal kunne nås fra nærmeste tjenestested innen 45 minutter - Tjenestesteder lokalisert på samme sted som en tingrett skal videreføres - Tjenestesteder med mer enn 100 ansatte skal videreføres - Det må foretas noe manuell tilpasning for befolkningssammensetning og kjøreavstander Utvalget mener Politianalysen metode for organisering av fremtidens politistasjoner og lensmannskontor er god, men det mangler noen viktige elementer. Politianalysen har lagt stor vekt på å dekke områder hvor det er registrert kriminalitet de siste årene og på befolkningens kjøretid til nærmeste tjenesteenhet. Dette kan passe mange steder, men det fanger ikke opp befolkningen subjektive oppfattelse av trygghet og at det noen steder kan være behov for flere tjenestesteder selv om avstandene er korte. For å skape trygghet, lov og orden i distriktene må borgernes behov settes først. Dette dreier seg om mer enn at politiet kommer når folk trenger det. Det må selvfølgelig legges stor vekt både på responstiden og avstanden til nærmeste politi. I tillegg mener utvalget politibemanningen på hver enhet bør få betydning. En vesentlig del av fremtidens politibemanning må derfor knyttes til nærpolitiet. Borgernes behov for politiets tjenester Nærpolitiet må organiseres ut fra borgernes behov for politiets tjenester. Opprettholdelse av trygghet for befolkningen er politiets viktigste oppgave. For mange handler dette om en trygghet for at politiet kommer når de trenger det innen rimelig tid. Dette betinger en tilfredsstillende beredskap, men handler egentlig om mye mer. Politiets tilstedeværelse i lokalsamfunnet, den daglige publikumskontakten gjennom forvaltning og sivile gjøremål og kompetent etterforsking er i høyeste grad med å bygge opp under borgernes trygghetsfølelse. Publikum har behov for et politi som virker og som de fleste derfor kan ha et positivt forhold til. I første omgang dreier dette seg om kjerneoppgavene som kunnskapsdrevet forebygging, tilstedeværelse der og når kriminalitet skjer og en effektiv straffeforfølging. Samtidig handler det også om de øvrige oppgavene som i dag er lagt til politiet. Publikum vil i større grad oppleve nærpolitiet som sitt politi hvis de også får utført de tjenestene som tilligger politiet der. Derfor bør alle politiets oppgaver med en kontaktflate mot publikum legges til nærpolitiet. Nærpolitiet skal være politigeneralister med ekspertise på de lokale forholdene. Den forebyggende strategien må være synlighet og tilgjengelighet i et definert begrenset geografisk område. En av de 6
viktigste oppgavene for nærpolitiet er å sette lokalkunnskapen i system slik at også andre kan få nytte av den, både internt og eksternt. Effektiv straffeforfølging handler om at etterforskningsinnsatsen må være til stede der kriminaliteten skjer. Nærhet til publikum og tillit til lokalpolitiet, kombinert med god lokalkunnskap kan være avgjørende for oppklaring av straffbare forhold. Samtidig er det også behov for mer spesialisert kompetanse for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet og komplisert og alvorlige kriminalitet. Her må det enkelte politidistrikt finne den rette balansen mellom lokale etterforskere og sentraliserte spesialister. Fremtidens nærpoliti vil ikke bare være til stede i en bygning, men kan være en politibil, politi på nett, ja kanskje også via en automatisk politikiosk eller lignende. Vi viser bl.a. til prosjekter med etterforskning på stedet i Vestfold (mer politi på stedet) hvor sakene er ferdig produsert på stedet. Dette er et godt eksempel på fremtidens nærpoliti. Det kan være flere argumenter for å sentralisere ulike oppgaver og tjenester i politidistriktene. Ved organiseringen av nærpolitiet bør imidlertid borgernes behov settes foran kostnadseffektivitet. Desentraliserte oppgaver kan være svært viktig for publikums tillit og politiets omdømme. Politiets responstid I politiets samfunnsoppdrag er det er en grunnleggende forutseting at politiet evner å komme når det er behov for det. Forventingene til responstid varierer avhengig av hvor i landet man bor. I sentrale strøk forventes det at politiet er på plass innen kort tid mens det i mer grisgrendte strøk aksepteres en vesentlig lengre utrykningstid. Det er derfor vanskelig å sette et eksakt krav til responstid. Politianalysen ar tatt utgangpunkt i at flest mulige patruljesoner skal kunne nås fra nærmeste tjenestested innen 45 minutter. Utvalget mener dette kan være et godt utgangpunkt for de aller fleste steder i landet. I tettbebygd strøk er det imidlertid en klar forventing om responstider ned mot 5-10 minutter når det virkelig haster, mens det mange steder i landet aksepteres at politiet kommer i løpet av en times tid. Det er forskjell på by og land og politiets organisering må gi rom for fleksibilitet i forhold til endringer i befolkningssammensetning, sesongvariasjoner, ekstraordinære hendelser, mv. Noen steder, hvor avstandene er store, men befolkningen for liten til å kunne forsvare et eget lensmannskontor eller politistasjon, kan det være nødvendig med avdelings- eller underkontorer for å få en tilfredsstillende beredskap. Det kan være ulike ordninger for bemanning av slike avdelingskontor, alt fra spesialavtaler med enkelte ansatte til tjenestemenn som er utplassert i perioder i såkalte nordsjøturnus. Det må være opp til det enkelte politidistrikt og finne gode ordninger som ivaretar forventingene til beredskap og tilfredsstillende responstid. En patruljesone kan bestå av et eller flere politistasjons- og lensmannskontordistrikter, slik det er mange steder i dag. Dette gir større robusthet og fleksibilitet i oppgaveløsningen og har stor betydning for responstiden. Responstiden vil derfor i større grad være avhengig av god styring og prioritering av ressursene enn lokalisering av politistasjonene og lensmannskontorene. 7
Nærpolitiet må derfor være plassert på en slik måte at en størst mulig del av befolkningen i et patruljesone nås av politiet innen 45 minutter. En rask respons fra nærpolitiet, og gjenopprettingen av normaltilstanden når kriminalitet eller ulykker har skjedd, skaper trygghet. Avstand til nærmeste politi Politianalysen opererer med formuleringen: En størst mulig del av befolkningen skal ha en kjøretid på maksimalt 45 minutter til nærmeste tjenestested. Utvalget er enig i at dette kan være et anvendelig kriterium for plassering av nærpolitiet, men mest anvendelig i grisgrendte strøk. I tettbebygd strøk er det andre kriterier som må være avgjørende for om det skal være et lensmannskontor eller politistasjon. Der det i dag er flere politienheter innenfor et geografisk område med akseptabel kjøretid kan det være bedre å slå disse sammen til en stor og mer robust enhet. Publikum vil akseptere lengre kjøretid hvis tjenestene blir bedre og åpningstiden øker. Andre steder kan det være andre argumenter enn kjøretid for å opprettholde eller opprette et lensmannskontor eller politistasjon. Dette kan være et regionssenter hvor andre offentlige kontorer er lokalisert, sykehus, trafikknutepunkt m.v. Det pågående arbeidet med endringer i kommunestrukturen kan også få betydning for plasseringen av fremtidens nærpoliti. Ved lokalisering av fremtidens nærpoliti må derfor demografien, kriminalitetsutfordringer og lokale forhold har like stor betydning som geografi og infrastruktur. Samtidig bør nærpolitiet plasseres nærmest mulig befolkning og helst der befolkningskonsentrasjonen er størst. Målet om at en størst mulig del av befolkningen skal ha en kjøretid på maksimalt 45 minutter til nærmeste politi, må gjelde innenfor hvert lensmannskontor eller politistasjonsdistrikt og ikke som et nasjonalt gjennomsnitt. Nærpolitiets bemanning Nærpolitiet utgjør den lokale politiberedskapen og må derfor ha tilstrekkelig bemanning. Beredskapsordningene vil variere i landet avhengig av behov og bemanning. Med dagens arbeidstidsbestemmelser krever en døgnkontinuerlig patruljetjeneste 16 18 tjenestemenn (Politianalysen: 167), mens en kombinasjon av aktiv tjeneste og reservetjenesten krever 6 tjenestemenn på turnuslista (2 på vakt hver 3. helg). På de minste lensmannskontorene og politistasjonene må det også være noen årsverk til ledelse, fagstillinger, livsfasepolitikk og for å dekke opp ved fravær. Bemanningen i en patruljesone må derfor bestå av minst 10 politiårsverk for å ha et minimum av vakt- og patruljeberedskap og samtidig være robust nok til å dekke opp ved fravær og løse nærpolitiets øvrige oppgaver og tjenester. Bemanningen i politiet skal økes med et mål om 2 polititjenestemenn pr 1000 innbygger i 2020, jf Politiet mot 2020. En del av økning vil komme sentrale funksjoner til gode, enten nasjonalt eller i de enkelte politidistrikt. Det er behov for politistillinger i Politidirektoratet og særorgan, robuste operasjonssentraler og spesialfunksjoner i politidistriktene. Utvalget mener imidlertid at den største delen av politibemanningen i fremtiden må plasseres i nærpolitiet, på lensmannskontorene og politistasjonene. Med bakgrunn i målet om 2 polititjenestemenn/kvinner pr 1000 innbygger bør derfor minst 1,5 av disse utgjøre nærpolitiet. 8
Anbefalt bemanning vil ikke passe over alt i landet og må derfor tilpasses lokale forhold. For å sikre god rekruttering må arbeidsplassene være attraktive nok. Noen steder vil beredskapsbehovet føre til en større bemanning enn det er egentlig er oppgaver til. I slike tilfelle må det vurderes om lensmannskontoret eller politistasjonen skal tilføres distriktsoppgaver for å gi tilstrekkelig utviklingsmuligheter og opprettholde attraktive arbeidsplasser. Litteraturliste Politiets roller og oppgaver - St. meld. Nr. 42 (2004-2005) Politiet mot 2020 Bemannings og kompetansebehov i politiet, Politidirektoratet 2008 Politianalysen Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer NOU 2013:9 9