RAPPORT FRÅ VERKSEMDA September 2016
Administrerande direktør si vurdering Innan somatisk sektor er aktiviteten høgare enn planlagt hittil i år. Døgnopphald totalt er om lag som i fjor og som budsjettert, Ø-hjelp døgnopphald noko høgare, medan elektive døgnopphald er lågare enn planlagt. DRG indeksen er høgare enn i fjor noko som tydar på at det er meir krevjande inneliggande pasientar enn på same tid i fjor. Ein ser og ei vriding frå døgn-/dagopphald til polikliniske konsultasjonar, i tråd med justering i regelverket. Auken i poliklinikk er mykje større enn nedgongen i dagopphald. Hittil i år har 11.000 fleire fått behandling i våre somatiske poliklinikkar enn på same tid i fjor, det er 5.600 fleire enn planlagt. Det høge talet på polikliniske konsultasjonar og den auka DRG indeksen gjer at inntekta er høgare enn budsjettert. Innan psykisk helsevern for vaksne er tal opphaldsdøgn noko lågare enn planlagt hittil i år, medan dagbehandling er noko over plan. Tal polikliniske konsultasjonar er lågare enn planlagt. Ved psykisk helsevern for barn og unge har aktiviteten hittil i år vore noko høgare enn fjoråret, men lågare enn plan. Dette gjeld både for opphaldsdøgn og polikliniske konsultasjonar, medan tal utskrivingar er noko høgare enn plan. Innan rusområdet er både tal opphaldsdøgn og tal polikliniske konsultasjonar lågare enn planlagt. Ventetidene har synt ei positiv utvikling siste året, og ventetidene ligg under dei nasjonale krava for alle områder. Det økonomiske resultatet i september synte eit negativt budsjettavvik på kr. 6 mill og hittil i år er det eit relativt lite negativt avvik. Både inntekter og kostnadar er høgare enn budsjettert. Det blir vurdert som realistisk å nå det budsjetterte resultatet for året totalt sett og årsprognosa er difor som budsjettert. 1
Innhald 1. Pasientflyt og ventetid... 3 1.1 Ventetid og pasientstraum... 3 1.2 Fristbrot... 7 1.3 Vurderingstid og tildeling av poliklinisk time... 8 2. Utnytting av kapasitet... 10 2.1 Tidsfaktorar i akuttmottak... 10 2.2 Sengekapasitet... 10 2.3 Epikrisetid... 12 3. Behandlingsaktivitet... 13 3.1 Somatikk... 13 3.2 Psykisk helsevern... 15 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling... 15 4. Kvalitet og pasienttryggleik... 16 4.1 Trygg kirurgi... 16 4.2 Trygg pleie... 17 5. Pakkeforløp for kreft... 19 6. Bemanning og HMS... 21 6.1 Bemanning... 21 6.2 Sjukefråvere... 23 7. Økonomisk resultat... 24 7.1 Oversikt... 24 7.2 Økonomisk resultat... 24 7.3 Investering... 25 2
1. Pasientflyt og ventetid 1.1 Ventetid og pasientstraum Gjennomsnittleg ventetid for alle pasientar som fekk starta helsehjelpa i september var innanfor det nasjonale kravet på 65 dagar. Ventelistene er redusert med om lag 800 pasientar i høve til september i fjor. Dette gir seg utslag i lågare ventetider enn på same tid i fjor for alle sektorar med unntak av psykisk helsevern for vaksne. Innan psykisk helsevern var ventetidene i september lengre enn dei regionale krava på 40 dagar for barn og unge og 45 dagar for vaksne. Den markante endringa i lengre ventetid frå juli til august, er knytt til ferieavvikling. 80 70 Dagar venta 60 50 40 30 20 Somatikk Psyk. helsevern vaksne Psyk. helsevern barn Rusmedisin Krav somatikk: 65 dg Krav psyk voksne: 45 dg Krav PBU, Rusmed: 40 dg 10 0 sep okt nov des jan feb mar apr mai juni juli aug sep Figur 1. Utvikling i gjennomsnittleg ventetid for pasientar som har fått starta helsehjelp. Alle fagområde. Når det gjeld dei pasientane som ventar på start helsehjelp ved månadsslutt i september, er ventetidene lågare og dermed betre enn på same tid i fjor. Dette er vist i tabell 1 nedanfor med nærare omtale av kvart fagområde. 3
Tabell 1. Ventetid og tal ventande for nye tilviste pasientar som framleis ventar på start helsehjelp ved periodeslutt. Ventetid dagar (gjennomsnitt) Sep 2015 Sep 2016 Sep 2016 Pasientar med rett til prioritert helsehjelp Sep 2016 Pasientar utan rett til prioritert helsehjelp Tal pasientar Sep 2016 Fagområde Somatikk 65 57 52 425 * 16 541 Psykisk helsevern vaksne 26 29 28 498 ** 386 Psykisk helsevern barn og unge 22 22 22 ingen pasientar 174 Rusmedisin 18 9 9 ingen pasientar 58 * Tal pasientar er 187. Det er ein nedgong på 107 pasientar frå august. ** Det er ein pasient som ventar utan rett til prioritert helsehjelp. Tabell 2. Ventetid og tal ventande. Etter avdeling. Pasientar som ventar på start helsehjelp Pasientar som har fått starta helsehjelpa Ventetid dagar Tal Pasientar Ventetid dagar Tal Pasientar Eining Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 43 16 35 54 Barne- og ungdomsklinikken 39 523 60 358 Hjarteavdelinga 74 893 80 281 Hudavdelinga 118 1 106 94 247 Kirurgisk klinikk 63 1 337 55 523 Kirurgisk serviceklinikk 53 100 56 32 Klinikk for hovud/hals 66 1 951 91 556 Kvinneklinikken 48 1 571 41 963 Laboratorieklinikken 49 243 58 96 Lungeavdelinga 60 384 63 162 Medisinsk avdeling 72 1 295 76 327 Mottaksklinikken 1 1 5 13 Nevroklinikken 69 1 303 85 437 Ortopedisk klinikk 60 1 598 74 508 Augeavdelinga 80 690 83 215 Radiologisk avdeling 43 353 28 248 Rehabiliteringsklinikken 62 300 82 145 Revmatologisk Avdeling 45 921 72 367 Voss Sjukehus 46 780 53 362 Divisjon psykisk helsevern, vaksne 44 338 55 205 Divisjon psykisk helsevern, barn og unge 35 117 55 108 Rusmedisin 8 22 26 38 Yrkesmedisinsk avdeling 68 255 91 93 Samla 64 16 098 65 6 338 4
Somatisk fagområde Det er i september god gjennomstraum av nye tilviste pasientar som får starta helsehjelp. Det gir reduksjon i talet pasientar som ventar og lågare ventetider. Figuren under viser litt høgare tal ventande enn i tabell 1. Figur 2 viser tal for alle ventande pasientar, det vil seie at også dei pasientane som har fått utsett oppstart på behandling, og av den grunn ikkje er talt med i den vanlege ventelista. Talet på pasientar i pågåande forløp (talet på opne tilvisingar) har ein mindre auke sidan i fjor. På same tid er det auke i nye tilvisingar til ventelista. Totalt kan det tyde på god gjennomstraum i pasientforløp som er pågåande. Tal tilvisingar sept 15 sept 16 På venteliste 17 198 16 363 Innstraum 9 473 8 799 Avvikla 10 080 9 455 Pasientar i pågåande forløp 101 220 108 621 Innstraum hittil i året * 75 949 79 529 * Ikkje øyeblikkeleg hjelp tilvising Figur 2. Utvikling av inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Somatiske fagområde. Psykisk helsevern vaksne Talet pasientar som ventar på start helsehjelp er høgare enn det var i fjor på same tid, men har ikkje auka i 2016. Talet på pasientar i pågåande forløp er litt redusert sidan i fjor på same tid. Nye tilvisingar er på om lag same nivå som i fjor. Totalt kan det tyde på god gjennomstraum i pasientforløp som er pågåande. 5
Tal tilvisingar sept 15 sept 16 På venteliste 327 405 Innstraum 333 341 Avvikla 354 338 Pasientar i pågåande forløp 4 600 4 404 Innstraum hittil i året * 2768 2613 * Ikkje øyeblikkeleg hjelp tilvising Figur 3. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern vaksne. Psykisk helsevern for barn og unge Tal pasientar som ventar og tal pasientar i pågåande forløp er er på om lag same nivå som i fjor. I same periode har det vore om lag uendra tal nye tilvisingar. Totalt kan det tyde på god gjennomføring i dei pågåande pasientforløpa. Klinikken arbeider med å få ned ventetidene ved poliklinikkane som har lengst ventetid. Tal tilvisingar sept 15 sept 16 På venteliste 170 180 Innstraum 148 139 Avvikla 140 129 Pasientar i pågåande forløp 2 675 2 834 Innstraum hittil i året * 1302 1241 * Ikkje øyeblikkeleg hjelp tilvising Figur 4. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Psykisk helsevern for barn og unge. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Innan Avdeling for rusmedisin er ventetida relativt kort, som vist i figur 1. Utviklinga i ventetid for pasientar som ventar på start behandling viser god retning med betydeleg reduksjon i høve til i fjor. Talet på pasientar i pågåande forløp er om lag som i fjor på same tid. Hittil i år har det vore noko færre nye tilvisingar til venteliste enn det var i same periode i fjor. 6
Tal tilvisingar sept 15 sept 16 På venteliste 48 54 Innstraum 110 94 Avvikla 107 78 Pasientar i pågåande forløp 1 661 1 781 Innstraum hittil i året * 1033 979 * Ikkje øyeblikkeleg hjelp tilvising Figur 5. Utvikling i inn- og utstraum av nye tilviste pasientar og ventande ved månadsslutt. Avdeling for rusmedisin. 1.2 Fristbrot Utviklinga når det gjeld brot på frist for seinaste forsvarlege start helsehjelp er vist i figur 6. Dette gjeld alle fagområda. Fristbrota ved avdelingane er vist i tabell 3 under. Dei fleste fristbrota er ved Medisinsk avdeling og skuldast i hovudsak etterslep ved Overvektspoliklinikken for barn, på grunn av permisjon. Klinikkane som har flest fristbrot frå månad til månad blir følgde opp i nivå 2/3- leiarmøta. 140 120 100 80 60 Der helsehjelpa har starta i perioden For ventande ved periodeslutt 40 20 0 sep okt nov des jan feb mar apr mai juni juli aug sep Figur 6. Utvikling i tal brot på frist for start helsehjelp. Pasientar som venta ved utgangen av månaden og pasientar som har fått starta helsehjelp. 7
Tabell 3. Fristbrot for start helsehjelp, etter avdeling Fristbrot for pasientar som ventar Fristbrot der helsehjelp har starta Eining Tal Prosent Tal Prosent Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 1 4 % 0 0 % Barne- og ungdomsklinikken 0 0 % 2 1 % Hjarteavdelinga 1 0 % 3 1 % Hudavdelinga 0 0 % 1 0 % Kirurgisk klinikk 7 1 % 10 1 % Kirurgisk serviceklinikk 1 1 % 2 4 % Klinikk for hovud/hals 1 0 % 7 1 % Kvinneklinikken 2 0 % 7 1 % Laboratorieklinikken 0 0 % 0 0 % Lungeavdelinga 1 0 % 10 6 % Medisinsk avdeling 27 2 % 31 6 % Mottaksklinikken 0 0 % 0 0 % Nevroklinikken 1 0 % 1 0 % Ortopedisk klinikk 1 0 % 4 1 % Augeavdelinga 3 0 % 5 2 % Radiologisk avdeling 2 1 % 8 2 % Rehabiliteringsklinikken 0 0 % 1 1 % Revmatologisk Avdeling 1 0 % 2 1 % Voss Sjukehus 0 0 % 0 0 % Divisjon psykisk helsevern, vaksne 0 0 % 0 0 % Divisjon psykisk helsevern, barn og unge 0 0 % 0 0 % Rusmedisin 0 0 % 0 0 % Yrkesmedisinsk avdeling 0 0 % 0 0 % Samla 49 0 % 94 1 % 1.3 Vurderingstid og tildeling av poliklinisk time Tabell 4 og figur 7 viser i kva grad ein oppfyller det nye lovkravet frå 1. november 2015, om vurderingstid og tildeling av time innan 10 dagar. Streikeperioden som starta primo september kan synest å ha påverka vurderte tilvisingar noko. Talet på ikkje-vurderte tilvisingar har auka, og det same gjeld vurderte tilvisingar som ikkje har fått tildelt time. Tabell 4. Tid til vurdering av nye tilvisingar. Verkedagar Tilvisingar Prosent 0-10 dagar 9832 98 % Over 10 dagar 237 2 % Gjennomsnitt vurderingstid: 4 verkedagar Median vurderingstid: 1 verkedag 8
100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 sept okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sept Del tildelt time innan 10 dagar Del direkte tildelt time Figur 7. Utvikling for tilvisingar som har fått tildelt time innan 10 dagar. Tabell 5. Tilvisingar vurderte innan 10 dagar. Tilvisingar som har fått tildelt time innan 10 dagar. Etter avdeling. Tilvisingar mottekne og vurdert innan 10 dagar Tildelt time innan 10 dagar Eining Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 94 % 63 % Barne- og ungdomsklinikken 98 % 88 % Hjarteavdelinga 95 % 69 % Hudavdelinga 99 % 97 % Kirurgisk klinikk 99 % 85 % Kirurgisk serviceklinikk 98 % 92 % Klinikk for hovud/hals 93 % 70 % Kvinneklinikken 100 % 96 % Laboratorieklinikken 99 % 70 % Lungeavdelinga 97 % 66 % Medisinsk avdeling 95 % 77 % Mottaksklinikken 100 % 100 % Nevroklinikken 97 % 73 % Ortopedisk klinikk 96 % 79 % Augeavdelinga 96 % 91 % Radiologisk avdeling 100 % 76 % Rehabiliteringsklinikken 92 % 85 % Revmatologisk Avdeling 96 % 93 % Voss Sjukehus 92 % 80 % Divisjon psykisk helsevern, vaksne * 100 % 94 % Divisjon psykisk helsevern, barn og unge * 100 % 94 % Rusmedisin 100 % 100 % Yrkesmedisinsk avdeling 87 % 81 % Samla 96 % 83 % ** Divisjon Psykisk helsevern samla 9
2. Utnytting av kapasitet 2.1 Tidsfaktorar i akuttmottak Totalt kom det 2 961 pasientar til akuttmottaket i september, noko som er på nivå med tal for august. Det er lite endring i høve til føregåande månad når det gjeld dei ulike tidsfaktorane Figur 8. Tidsfaktorar i akuttmottak 2.2 Sengekapasitet Sengebelegget for virkedagar for kvar behandlingssektor er vist i figur og tabell under. Psykisk helsevern Barn og unge syner ein kraftig auke i beleggsprosent. Dette er grunna høgare aktivitet i september enn i juli og august 2016, då ein stenger deler av sengene om sommaren. Belegget klokka 11 er jamt over høgare enn klokka 7. Årsaka til dette er at nye pasientar vert innlagt på postane i løpet av formiddagen, medan pasientar som skal skrivast ut som regel vert utskrivne seinare på dagen. Beleggsprosenten for begge tidspunkta er vist i klinikkoversikta i tabell 6. 10
Somatikk PHV Rusmedisin PBU Somatikk Psykisk helsevern voksne Rusmedisin Psykisk helsevern Barn og unge Sep 2015 95 % 91 % 72 % 98 % Sep 2016 91 % 85 % 79 % 100 % Figur 9. Utvikling i beleggsprosent, mandag til fredag kl.11. Permisjonsdøgn er ikkje med. Tabell 6. Oversikt beleggsprosent, bruk av korridorplass og epikrisetid. September 2016 Belegg prosent mandag til fredag kl 07 kl 11 Korridor pasientar tal Del epikriser sende innan 7 dagar Eining Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk 81 % 102 % 3 74 % Barne- og ungdomsklinikken 63 % 65 % 0 96 % Hjarteavdelinga 94 % 100 % 24 89 % Hudavdelinga 81 % 92 % 0 96 % Kirurgisk klinikk 85 % 98 % 25 81 % Klinikk for hovud/hals 71 % 86 % 7 87 % Kvinneklinikken 92 % 102 % 0 87 % Lungeavdelinga 90 % 90 % 3 97 % Medisinsk avdeling 97 % 99 % 59 88 % Mottaksklinikken 76 % 75 % 0 95 % Nevroklinikken 83 % 92 % 18 86 % Ortopedisk klinikk 84 % 87 % 18 84 % Rehabiliteringsklinikken 77 % 78 % 0 100 % Revmatologisk Avdeling 57 % 70 % 0 98 % Voss Sjukehus 90 % 97 % 26 89 % Augeavdelinga 109 % 147 % 13 91 % Psykisk helsevern, vaksne 85% * 86% * 8 87 % Psykisk helsevern, barn og unge 85% * 86% * 0 ingen data Rusmedisin 79 % 79 % 0 92 % Samla 83 % 89 % 204 87 % * Divisjon Psykisk helsevern samla 11
Korridorpasientar I september har dei somatiske avdelingane den lågaste registrerte prosentdel på korridor som er registrert sidan målingane starta i 2011. Avdelingane med flest korridorpasientar denne månaden er Medisinsk avdeling, Voss sjukehus og Kirurgisk klinikk, jamfør tabell 6. Innan psykisk helsevern er prosentdelen tilbake til same nivå som i vår. Figur 10. Utvikling i tal pasientar på korridor 2.3 Epikrisetid Tala for epikrisetid er relativt stabile innanfor dei ulike sektorane. Epikrisetala for dei ulike einingane er vist i tabell 6. Figur 11. Utvikling i del epikriser sende innan 7 dagar etter utskriving 12
3. Behandlingsaktivitet 3.1 Somatikk Tabell 7. Oversikt aktivitet somatikk Avdelingsopphald/Polikliniske konsultasjonar September 2015 September 2016 Plan September 2016 Endring vs. plan Hittil per 30. September 2015 Hittil per 30. September 2016 Plan per 30. September 2016 Endring vs. plan DRG-poeng 11 831 11 650 11 965 (315) 99 602 101 945 101 138 807 Døgnopphald elektive 2 700 2 638 2 734 (96) 20 977 20 637 21 389 (752) Døgnopphald ø-hjelp 4 945 4 806 4 915 (109) 43 666 44 138 43 483 655 Dagopphald elektive 2 570 2 390 2 622 (232) 22 504 20 090 21 236 (1 146) Dagopphald ø-hjelp 44 30 38 (8) 402 294 349 (55) Polikliniske konsultasjonar 47 215 46 845 46 107 738 365 494 376 415 370 748 5 667 Dagkirurgi (inngår i tala over) 1 241 1 121 1 136 (15) 9 426 8 996 8 585 411 Antall unike pasienter 138 637 140 891 DRG-indeks Døgnopphald 1,266 1,292 1,273 0,019 Aktivteten i september for døgn og dagopphald er lågare enn planlagt. Dette skuldast omlegging av registreringspraksis frå korte dag- og døgnopphald (under 5 timar, ofte med permisjon) til poliklinisk registrering dag for dag. I tillegg har streiken påverka aktiviteten i sjukehuset. Ved utgangen av september er i alt 829 pasientar råka av streiken, 188 operasjonar er stroke og 641 polikliniske konsultasjonar er avlyst. 9000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2015 2016 Budsjett 2016 Elektive døgnopphald ØH-døgnopphald Figur 12 Døgnaktivitet per månad 2016 og 2015, samt plantal per månad i 2016 13
Aktivitet målt i DRG-poeng I september er talet DRG lågare enn planlagt, men høgare enn planlagt hittil i år. Negativt avvik er innan dagopphald og for H-reseptar. Indeksen for døgnopphald er ved utgangen av september høgare enn planlagt og høgare enn på same tid i fjor. Figuren under syner utviklinga i DRG-poeng per månad 2015-2016, splitta på døgn og dagopphald/poliklinikk samt planlagde DRG-poeng for 2016. 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 2015 2016 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 2015 2016 Budsjett 2016 DRG-poeng dagopphald/poliklinikk DRG-poeng døgnopphald Figur 13. Aktivitet i 2015 og 2016 målt i DRG-poeng, og budsjett 2016. Alt gruppert med 2016 - grupperar. 14
3.2 Psykisk helsevern Tabell 8. Oversikt aktivitet psykisk helsevern, per september 2016 Sep 2015 Sep 2016 Plan sep 2016 Endring vs. plan Hittil per 30. sep 2015 Hittil per 30. sep 2016 Plan per 30. sep 2016 Endring vs. plan Psykisk helsevern for voksne Utskrivingar, døgnbehandling 368 423 361 63 3 488 3 549 3 291 259 Opphaldsdøgn 6 696 6 114 6 193-79 60 137 56 031 57 127-1 096 Opphaldsdagar, dagbehandling 245 260 158 102 2 496 1 949 1 299 650 Polikliniske konsultasjonar 8 036 7 870 7 837 33 63 406 60 332 63 488-3 156 Psykisk helsevern for barn og unge Utskrivingar, døgnbehandling 29 34 25 9 235 219 189 30 Opphaldsdøgn 403 386 384 2 2 731 2 841 2 996-155 Polikliniske konsultasjonar 6 283 6 189 6 624-435 46 378 47 179 49 073-1 894 Innan psykisk helsevern for vaksne er aktiviteten med døgnbehandling litt lågare enn plan og samanlikna med i fjor. Noko av grunnen er mellombels reduksjon av døgnplassar ved Kronstad distriktspsykiatriske senter. Den polikliniske aktiviteten er òg lågare enn plan og i forhold til fjoråret. Aktivitet ved Voss vaksenpsykiatri er inkludert i tala frå 2015, verksemda vart overført til Bjørkeli frå 01.01.2016 og dette forklarar noko av nedgangen frå 2015 til 2016. Utover dette skuldast avviket vakante stillingar og høgare sjukefråvere enn normalt ved nokre einingar. Innan barne- og ungdomspsykiatrien er det negative avviket hittil i år knytt til lågare aktivitet tidlegare i år i hovudsak på grunn av opplæring av behandlarar knytt til program for kvalitet i behandling. 3.3 Tverrfagleg spesialisert rusbehandling Tabell 9. Oversikt aktivitet tverrfagleg spesialisert rusbehandling, per september 2016 Sep 2015 Sep 2016 Plan sep 2016 Endring vs. plan Hittil per 30. sep 2015 Hittil per 30. sep 2016 Plan per 30. sep 2016 Endring vs. plan Utskrivingar, døgnbehandling 23 31 27 4 267 257 254 3 Opphaldsdøgn 1 620 1 582 1 719-137 17 039 13 551 15 692-2 141 Polikliniske konsultasjonar 3 575 4 584 8 599-4 015 26 836 41 358 65 471-24 113 Hovudårsaker til lågare aktivitet enn plan er knytt til mangelfull registreringspraksis, vakante stillingar, omstilling og kulturendring slik det vart gjort greie for i rapport frå verksemda for juli. 15
4. Kvalitet og pasienttryggleik 4.1 Trygg kirurgi Bruken av sjekklista for trygg kirurgi er relativt stabil rett under 80%. Ein ser tendens til at registrert bruk av sjekklista går ned i veker med låg aktivitet. Figur 14. Utvikling i bruk av sjekklista for Trygg kirurgi. Alle hastegradar. - Blå søyle syner alle operasjonar som skal ha registrert sjekklista - Raud søyle syner aktuelle operasjoner som har registrert bruk av sjekklista - Punktlinje syner prosent registrert bruk av sjekklista Fleire einingar etterlev krava for godkjent registret bruk av sjekklista til 100 %, men det er framleis einingar som ikkje registrerer alle tre delane og difor ikkje får godkjent registrert sjekkliste brukt. Det er gjort endringar i uttrekket, og operasjonskodar som ikkje var eigna for sjekklista er fjerna. Poliklinikk plastikkirurgi har låge målingar på bruk av heile sjekklista. Det pågår difor eit arbeid for å tilpasse sjekklista for Poliklinikk plastikkirurgi, som forventast ferdig innan desember 2016. 16
Figur 15. Utvikling for bruk av kirurgisk sjekkliste splitta på dei tre delane. Månadleg for 2015 og 2016. Alle hastegradar 4.2 Trygg pleie Tiltakspakken Trygg pleie registrerer gjennomført screening av pasientar med auka risiko innanfor innsatsområda fall, trykksår og ernæring. Figurane under syner utviklinga. Dei fleste einingane er kome i gang med å dokumentere dette i det pasientadministrative systemet (DIPS). Opplæring i korrekt registrering held framleis fram i nokre einingar. Det er dialog med einingar som har låg score om kva slags tiltak som må setjast i verk for å betre situasjonen. Figur 16. Fall. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. 17
Figur 17. Trykksår. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Figur 18 Ernæring. Utvikling i prosent risikovurderte pasientar. Forklaring til figurane: Blå søyle syner alle pasientar som skal screenast. For «Fall» alle innlagde pasientar over 65 år. For «Ernæring» og «Trykksår» alle innlagde pasientar over 18 år Raud søyle syner aktuelle pasientar som er screena Grøn søyle syner pasientar som er screena og som ein meiner å være i risikosone Punktlinje syner prosent screena 18
5. Pakkeforløp for kreft Figurane under viser status hittil i år for Helse Bergen i forhold til øvrige føretak i Helse Vest, og Haukeland universitetssykehus i forhold til øvrige regionssjukehus. Vedrørande Oslo universitetssjukehus er det å merka seg at dei gjekk over til registrering av pakkeforløpa i DIPS Arena i juni i år. Nedgongen skuldast truleg feil versjon av NPR-meldinga. Pakkeforløpa vert følgd opp månadleg ovanfor dei ulike einingane. I Helse Vest legg ein om til registrering av pakkeforløpa frå DIPS Classic til DIPS Arena i oktober - november 2016. Det er utarbeida opplæringsprogram og lagt opp til ei tett oppfølging i samband med denne omlegginga. Figur 19. Tal nye kreftpasientar i 2016 versus tal inkludert i pakkeforløpa for heile landet og for sjukehusa i Helse Vest (øverst). Tal pasientar i pakkeforløpa som er behandla innan normert tid (nederst) ved dei same sjukehusa. 19
Figur 20. Del kreftpasientar pr månad i 2016 som er inkludert i pakkeforløpa (øverst) og del av dei inkluderte som er behandla innan normert tid (nederst) ved dei 4 regionsjukehusa 20
6. Bemanning og HMS 6.1 Bemanning Tilsette og månadsverk Figuren under syner utviklinga i talet på tilsette og netto månadsverk (som er basert på transaksjonar i lønssystemet). Den langsiktige utviklinga er at netto månadsverk aukar meir enn talet på tilsette. Føretaket jobbar aktivt med å tilsetta nye medarbeidarar i fulle stillingar og figuren under syner at gjennomsnittleg stillingsstorleik i føretaket stadig er aukande, men den har vore stabil det siste året. Figur 21. Utvikling i tal stillingar og netto månadsverk dei siste 25 mnd. Faste og mellombelse stillingar Tal på mellombelse stillingar i føretaket går ned målt mot tidlegare år og talet på faste stillingar aukar. Dette syner at leiarar i føretaket driv god langsiktig planlegging og har fokus på å gje tilsette tilbod om faste stillingar. Om lag en fjerdedel av dei mellombelse er tilsett i Bemanningssenteret, også her aukar delen av faste tilsette. Majoriteten av dei mellombelse tilsette i Bemanningssenteret er tilkallingsvikarar. 21
Figur 22. Utvikling i tal faste og mellombelse stillingar Overtid og meirarbeid Figuren under syner utvikling i overtid og meirarbeid dei siste 5 åra, målt i timar. Tala baserer seg på faktisk utbetalte månadsverk. Overtid er svakt aukande og meirarbeid syner ein nedgong i perioden frå 2011. Dette er ei venta utvikling sett opp mot at tal på tilsette aukar og at tilsette i same periode aukar stillingsstørrelsen (utvikling i stillingar og månadsverk, sjå figur 21). 22
Figur 23. Overtid og meirarbeid dei siste 5 åra. 6.2 Sjukefråvere Totalt sjukefråvere Figuren under syner totalt sjukefråvere dei siste 13 mnd. i Helse Bergen. Figuren har ulike fargar på datapunkt for å indikere forholdet til gjennomsnittsområdet i aktuell månad, målt frå 2011. Den langsiktige trenden (5 år) er at sjukefråvere syner ein svak nedgang. Figur 24. Totalt sjukefråvere siste 13 mnd. 23
7. Økonomisk resultat 7.1 Oversikt Tabell 10. Økonomisk resultat september 2016. Tal i mill. kroner. Rekneskap september 2015 Rekneskap september 2016 Budsjett september Rekneskap pr. 30.09.15 Rekneskap pr. 30.09.16 Budsjett pr. 30.09.16 Avvik 2016 Avvik Stykkprisinntekt 241,8 239,5 246,2-6,7 2 028,4 2 099,5 2 078,3 21,2 Gjestepasientinntekt 21,9 19,3 23,4-4,1 196,9 146,5 209,1-62,6 Polikliniske inntekter/lab.inntekt 53,9 58,5 53,1 5,4 408,3 445,7 428,0 17,7 Anna pasientinntekt 5,9 3,8 4,2-0,4 42,5 43,1 34,8 8,2 Ramme, tilskot, refusjonar 657,3 615,1 604,0 11,1 5 350,9 5 299,9 5 216,8 83,2 Sals-, leie- og anna inntekt 18,8 20,0 23,8-3,8 175,0 191,1 209,3-18,2 Sum driftsinntekter 999,7 956,3 954,8 1,5 8 201,9 8 225,7 8 176,3 49,5 Varekostnad medikament -101,7-113,4-109,1-4,2-886,6-1 000,8-967,6-33,2 Mat, drikke o.a. varekostnader -9,3-8,7-8,9 0,3-75,9-77,4-76,0-1,5 Lønnskostnad -672,1-650,3-659,5 9,1-5 609,0-5 444,5-5 490,1 45,6 Innleie av helsepersonell -1,8-1,9-1,0-0,9-13,3-14,4-8,7-5,7 Kjøp av helsetenester -49,7-23,6-25,6 2,0-247,8-230,8-228,5-2,3 Kost utstyr -14,4-16,2-11,9-4,3-107,2-121,0-106,5-14,5 Kost lokaler -24,8-29,7-22,8-6,9-213,0-250,9-208,5-42,4 Avskrivingskostnad -38,7-37,6-37,6-0,0-333,2-333,6-338,0 4,5 Annan driftskostnad -64,2-69,9-64,3-5,7-540,3-600,4-570,0-30,4 Sum driftskostnader -976,9-951,3-940,7-10,6-8 026,4-8 073,8-7 993,8-80,0 Driftsresultat 22,8 5,0 14,1-9,1 175,5 151,9 182,5-30,5 Netto finansresultat -0,7 1,3-1,8 3,1-12,3-2,0-14,7 12,7 Resultat 22,2 6,3 12,3-6,0 163,2 150,0 167,8-17,8 7.2 Økonomisk resultat Økonomisk resultat per september: Etter ni månader viser rekneskapen eit negativt budsjettavvik. Både sum driftsinntekt og sum driftskostnader er høgare enn budsjettert. Det positive budsjettavviket på stykkprisinntekt er knytt til høgare aktivitet og dermed høgare ISF-inntekt enn budsjettert hittil i år. Det er lågare aktivitet og inntekt knytt til gjestepasientar enn budsjettert hittil i år, i tillegg til bortfall av fylkesdel lab/rtg som utgjer eit vesentleg avvik. Det er eit positivt avvik på refusjonar og tilskot, noko som i all hovudsak har ei tilsvarande kostnadsside. Driftskostnadane er høgare enn budsjettert hittil i år. Avviket på varekostnad medikament er i hovudsak knytt til medisinske forbruksvarer, implantat og laboratorierekvisita. Disse avvika skuldast høgare aktivitet enn budsjettert, ujamne innkjøp samanlikna med budsjetterte innkjøp, samt knytt til positivt avvik på refusjonar og tilskot. Lønskostnad og ekstern innleige viser samla eit positivt budsjettavvik per september. 24
Negativt avvik kost lokalar må delvist sjåast i samanheng med positivt avvik i Ramme, tilskot og refusjonar (sysselsettingsmidlar). Avviket på andre driftskostnadar gjeld i hovudsak konsulenttenester frå Helse Vest IKT. I tillegg er det avvik som må sjåast i samanheng med periodiseringsmessige forhold, samt positivt avvik på inntektssida på refusjonar og tilskot (forsking, sysselsettingsmidlar og andre tilskot). Prognose Aktivitetsnivå somatikk I budsjettet for 2016 er det vidareført eit høgt aktivitetsnivå. Innan somatikk vil inntekta vere sterkt påverka av faktisk aktivitet. Dersom aktivitetsplanen ikkje vert oppfylt kan det på kort sikt vere vanskeleg å justere ned kostnadssida i takt med manglande oppnåing av aktivitetskrav og inntektskrav. Hittil i år er aktiviteten høgare enn planlagt, men i september ser ein at aktivitetsavhengig inntekt er lågare enn budsjettert. Dette er mellom anna knytt til utsette operasjonar og polikliniske konsultasjonar på grunn av streiken. Lønskostnad Kostnad til løn og innleige er noko betre enn budsjettert. Det ser førebels ut til at kostnad som følgje av lønsoppgjeret vil halde seg innanfor gjeve mandat, men lønsområdet krev likevel kontinuerleg overvaking og oppfølging. Varekostnad Varekostnad viser eit negativt budsjettavvik hittil i år. Dette er delvis knytt til høgare aktivitet enn budsjettert, og varekjøp som vert motsvara av høgare tilskot enn budsjettert. Erfaringane frå dei siste åra er at varekostnaden har hatt negativt budsjettavvik. Dette vil bli følgd tett opp mot einingane og med omsyn til innkjøp. Medikamentbudsjettet har vore stramt i fleire år, og fleire einingar melder om eit aukande negativt budsjettavvik på denne posten. I slutten av september vart eitt immunterapeutisk legemiddel (Keytruda) til bruk ved lungekreft godkjent i beslutningsforum. Dette vil føre til ytterlegare press på varekostnaden. Prognose Budsjettavviket etter ni månader er marginalt negativt. Det blir framleis vurdert som realistisk å nå det budsjetterte resultatet for året totalt sett. Årsprognose er derfor i tråd med budsjettert resultat. 7.3 Investering Tabellen nedanfor viser at investeringar knytt til bygg vert høgare enn planlagt i 2016. Dette er forskyving mellom år slik at totalkostnadane per byggeprosjekt likevel vil vere i tråd med budsjetterte prosjektkostnadar samla sett over prosjektperioden, med unntak av Mottaksklinikken. Prognose for 2016 blir løpande vurdert og justert. 25
Tabell 11. Investeringar 2016 Investeringer Bygg: Budsjett 2016 Inntekter 2016 Regnskap pr sept Prognose 2016 Avvik BUS 1 248 000 0 278 264 318 000-70 000 BUS 2 23 000 0 83 731 93 000-70 000 Marie Joys hus 32 259 0 45 411 40 259-8 000 Mottaksklinikk 67 000 0 97 194 110 000-43 000 Andre bygningsmessige investeringer 48 779 0 26 679 48 779 0 Mindre ombygginger Somatikk 15 751 0 11 250 15 752 0 Mindre ombygginger psykiatri 2 000 0 1 580 2 000 0 Mindre ombygginger RUS 2 000 0 8 2 000 0 Sum bygninger 438 789 0 544 117 629 790-191 001 Medisinteknisk utstyr 168 802 300 75 860 119 103 50 000 Vedtatte investeringer Annet: Teknisk infrastruktur 33 905 0 24 995 33 905 0 Avdelingsvise investeringsmidler 26 260 921 9 976 27 181 0 Ambulanser KSK 9 000 0 151 9 000 0 Seksjon for behandlingshjelpemidler 9 000 0 9 158 9 158-158 Diverse annet 35 740 0 21 744 35 739 0 Sum Annet 113 905 921 66 023 114 982-157 SUM investeringer eksl TM 721 496 1 221 685 999 863 874-141 158 Trond Mohn midler 5 484 5 484 5 484 0 Ny Trond Mohn gave 45 500 1 080 1 263 46 763-183 Sysselsettingsmidler 77 700 0 53 903 77 700 0 Når det gjeld sysselsettingsmidlar inneheld forbruk pr september kostnader både til drift og investering. Med omsyn til medisin teknisk utstyr vil ikkje alle planlagde innkjøp vere gjennomført før utløpet av 2016, mellom anna på grunn av forseinkingar hjå Helse Vest Innkjøp. Det er stor investeringsaktivitet og viktig med tett oppfølging i høve til risiko for avvik på tid og kostnad. Tabellen under syner ei enkel risikovurdering for byggeprosjekt med kostnad over kr. 50 mill. 26
Tabell 12. Risikoanalyse av investeringsprosjekt over kr. 50 mill. Investeringer Bygg Total budsjett Forbruk pr 31.12.15 Forbruk pr sept 2016 Prognose Avvik Avsluttes Risikoanalyse Tid Kost BUS 1 1 796 000 1 049 776 278 264 467 960 0 Nov 2016 Grønn BUS 2 3 387 000 128 000 83 731 3 175 269 0 2022 Grønn Grønn Marie Joys' hus 412 000 376 892 45 411-2 303-8 000 Sep 2016 Grønn Mottaksklinikk 330 000 221 226 97 194 54 580-43 000 Juni 2017 Medisinsk teknisk utstyr 2016 168 802 0 75 860 43 243 49 995 Årlig Grønn Akseptabelt Akseptabelt, tiltak ønskelig Tiltak nødvendig/påkrevd BUS 1 Individuell testing av dei ulike faga blir gjort haust 2016, og innflytting planlagt frå november 2016 og utover. BUS 2 Kalkyla er i høve til forprosjekt. Nye entreprisekalkyler blir utarbeidd seinare i detaljprosjektet. Framdrift for detaljprosjekteringa er i høve til plan og skal vere ferdig 4. kvartal 2017. Riving av Barneklinikken og Barnepsykiatrisk er estimert til å starte 2. kvartal 2017. Marie Joys hus Barneklinikken er flytta inn i bygget. Prosjektet vil rekneskapsmessig bli avslutta i desember. Totalt for prosjektet vil det bli ca kr. 8 mill i meirkostnad. Avviket er knytt til omlegging av gangveg og høgspentforsyning, samt at det har kome til noko ekstra kostnader etter innflytting. Mottaksklinikken Mottaksklinikken vil ferdig utbygd ha ein meirkostnad i forhold til opphavleg budsjett på omlag kr. 44 mill. Byggjeprosjektet starta med etappe 1 (Korttidsposten) i mars 2014. Den totale byggje/ombyggjingstida er forlenga med 14-16 månader. Viktige kostnadsdrivarar som har påverka prosjektet er forlenga rigg-tid frå entreprenørene, endringsordre for å imøtekome nye, men relevante brukarbehov. I tillegg skal komplisert ny infrastruktur tilpassast gamle anlegg i ombyggjingsarealer, og dette har gitt større utfordringar enn føresett i prosjekteringa. Driftsomsyn knytt til pågåande klinisk verksemd i Akuttmottaket har også gitt uføresette etappekostnader. På arkitekt- og rådgjevarsida er det brukt rammeavtaler med leverandørar lokalisert i Oslo-området. Dette har vore ein kompliserande faktor og ført til høgare kostnader i prosjektet. 27