Møteprotokoll Reisa nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Ishavsstudio, Haltibygget Dato: 19.02.2015 Tidspunkt: 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hilde Anita Nyvoll Leder SAMETINGET Sigrund Hestdal Nestleder NORDREISA Lidvart A. Jakobsen Medlem NORDREISA Anne Merete Siri Fyhn Medlem SAMETINGET Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Geir Sagelv Medlem TROMS FYLKESKOM Karin Karlsen Medlem TROMS FYLKESKOM Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Merknader Lidvard Jakobsen måtte forlate møtet kl 14.00 Fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Rune Benonisen Forvalter Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. PROTOKOLLEN ER GODKJENT ELEKTRONISK
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 2/15 Referatsaker 2003/5716 RS 1/15 DS 1/15 Revidering av vedtekter for nasjonalpark- /verneområdestyrene, samt stillingsinstruks for forvalter. Tillatelse etter verneforskrift til bruk av helikopter for samling og driving av rein i Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO høstvinteren 2014 - reinbeitedistrikt 36 ST 3/15 Drift og vedlikehold av infrastruktur i Reisa NP - ansvar og organisering ST 4/15 ST 5/15 Høringsuttalelse til fagrapport - Forenkling av utmarksforvaltning Søknad om dispensasjon for frakt av personell med snøscooter til Nedrefosshytta for branntilsyn. DNT - Troms Turlag. 2014/7222 2014/6615 2015/864 2014/7223 2014/6611 ST 6/15 Årsmelding 2014 2015/865 Drøftings- og informasjonsaker; Presentasjon av nytt informasjonsverktøy. Multitouch skjerm. Halti NP senter har fått utviklet en digital informasjonsmodul som har til hensikt å gi overordnet og grunnleggende informasjon om vern, verneområder, natur, kultur og service. Løsningen er nå utvidet til å omfatte også de øvrige forvaltningsknutepunktene og verneområdene i Troms. All informasjon vil være tilgjengelig på alle løsningene samtidig. Utviklingen vil fortsette utover året. Vi forventer å ha i gang en førsteutgave til 1. juni 2015. Samarbeidsmøte med Statskog SF v/ Kåre Rasmussen Styret hadde invitert Statskog for å drøfte samarbeid og samhandling på flere fronter, men særlig knyttet til utvikling og drift av infrastruktur for friluftsliv og næring i verneområdene. Kåre Rasmussen gav en grundig presentasjon av Statskog som organisasjon, eierskap og de ulike rollene som de har. Statskog fremsatte også ønsker om en tettere dialog med verneområdestyrene i Troms. De vil ta initiativ til dette. Viste til de mulighetene som ligger i Troms mht finansiering av prosjekter. Dette gjennom samarbeidsavtalen med Troms Fylkeskommune. Verneområdestyret anmoder spesielt om bedre samarbeid på utviklingsarbeid der Statskog og styret har felles mål, dvs særlig tilrettelegging for friluftsliv og herunder tilrettelegging for næringsutvikling. Gjennomgang og evnt revidering av arbeidsplan for forvalter og styret.
Det ble gjort endringer i møteplanen. Nasjonalparkonferansen i Trondheim 14.-15. april, styremøte 2. juni eller evnt 26.mai, befaring i Reisadalen planlegges 31.-1. august. For øvrig ingen endringer. Informasjon om fremdrift for forvaltningsplanarbeidet. Mdir har gitt tibakemelding på deler av det tekstlige i planen. Innholdet i planen er ikke omtalt. Mdir vil gi tilbakemelding på dette også så snart som mulig. NP styret legger opp til å behandle forv.planen i møte den 2. juni evnt 26.mai hvis det er mulig. Eventuell oppstart av prosess for samordning med VO styret i Kvænangen. Styreleder vil gjøre en uformell henvendelse til Nordreisa kommune, Sametinget og evnt. Troms Fylkeskommune for å sondere om det er motforestillinger mot at styret arbeider videre med en prosess for evnt sammenslåing av styrene for Reisa NP og VO styret i Kvænangen. Styret vil ikke arbeide videre med saken hvis noen av partene har motforestillinger. Saken må få en avklaring før kommune- og fylkestingsvalget høsten 2015. Det legges opp til å kunne gjøre en styrebehandling før sommeren.
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/864-1 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: 09.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 3/15 19.02.2015 Drift og vedlikehold av infrastruktur i Reisa NP - ansvar og organisering Vedlegg 1 Oversikt infrastruktur, oppgaver og ansvar i Reisa NP pr 2015 Saksprotokoll i Reisa nasjonalparkstyre - 19.02.2015 Behandling Enstemmig Vedtak Reisa NP styre vil ta på seg ansvar og eierskap for åpen og allment tilgjengelig infrastruktur i verneområdene som gir grunnlag både for allment friluftsliv og næring i områdene. Styrets ansvar er definert i vedlegg 1 i denne sak. Det tas høyde for endringer / tillegg til denne listen etter hvert som infrastrukturen endres og utvikles. Styret vil ha økt samarbeid med andre lokale og regionale aktører som Statskog og Reisa elvelag for utvikling av infrastruktur. Reisa NP styre tar til ordet for å samle mer av feltarbeidet rundt det innkjøpte SNO personellet i vårt område. I praksis vil det si at SNO får ansvaret for drift og vedlikehold for den infrastrukturen som NP styret eier, og at midler bevilges direkte over samarbeidsavtalen mellom SNO og Fjelltjenesten i stedet for via styret. Forutsetningen er at det totale timetallet økes med det antallet timer som er nødvendig for å sikre hensiktsmessig drift og vedlikehold. Bevilgningen til tjenestekjøp fra FJTJ i området Reisa NP må fra 2015 økes tilsvarende 216 timer. Styret ønsker også at SNO/FJTJ til en hver tid vurderer mulighet for økt kjøp av tjenester lokalt til oppgaver hvor oppsynsmyndighet ikke er nødvendig.
SNO sentralt og Reisa NP styre må hvert år gjennom bestillingsdialogen avklare hvilke konsekvenser nye tiltak vil få for driftsutgifter slik at det til enhver tid legges inn bevilgninger ved som sikrer en hensiktsmessig drift og vedlikehold. Reisa NP styre er sikret medbestemmelse på prioritering av drift og vedlikehold (kanoppgaver) gjennom den årlige bestillingsdialogen for B-tiltak. Det legges til grunn et konsensusprinsipp. SNO/FJTJ rapporterer tilbake til styret ved årsavslutningen. Hvis de forutsetningene som er lagt til grunn her ikke kan oppfylles, så vil styret forbeholde seg retten til å foreslå andre driftsordninger som er i tråd med styrets ønsker. Det vil da være hensiktsmessig at styret selv drøfter samarbeidsavtale med Fjelltjenesten på drift og vedlikeholdsoppgaver med finansiering over bestillingsdialogen, nærmere bestemt C-tiltak. Forvalters innstilling Reisa NP styre ønsker å være et godt vertskap for besøkende og brukere av Reisa NP og Ráisdouttarhálti LVO. Styret vil legge til rette for god og tilpasset infrastruktur for naturopplevelser og en service med god kvalitet, herunder en drift som opprettholder kvalitet på tilretteleggingstiltak over år. Reisa NP styre vil ta på seg ansvar og etter hvert eierskap (jmf pågående revidering av vedtekter for nasjonalparkstyrene) til den infrastrukturen som er listet opp i vedlegg 1. Styret vil revidere listen fortløpende etter hvert som det utvikles tiltak og infrastruktur i og rundt verneområdene. Reisa NP styre ønsker å samarbeide tettere med andre aktører som har en rolle ifht tilrettelegging for rekreasjon og friluftsliv i Reisa NP. Særlig gjelder dette Statskog SF og Reisa elvelag. Det er hensiktsmessig og effektivt å samle mest mulig av feltarbeid i nasjonalpark og verneområde på en aktør. Det gir effektiv drift samlet sett både økonomisk og praktisk. En deling av driftsoppgaver på flere aktører vil trolig gi både mer motorferdsel i verneområdene, mer byråkrati, større grad av oppfølging fra styret og dermed større utgifter samlet sett. I tillegg kan vi anta at SNO sin tilstedeværelse og rolle i verneområdene faktisk vil svekkes som en følge av en oppdeling av driftsoppgaver på flere aktører. Det vurderes videre at to mnd verk som det er snakk om å konkurranseutsette, ikke vil utgjøre en så stor stillingsandel at det er lukrativt for mange aktører. Samtidig anmoder styret om at SNO i størst mulig grad benytter lokale entreprenører/tilbydere til å utføre oppgaver som ikke har særlig grad av kombinasjonseffekt. Det anbefales at verneområdestyret tar til ordet for å samle mer av feltarbeidet rundt SNO personellet i vårt område. I praksis vil det si at SNO faktisk får ansvaret for drift og vedlikehold direkte, og at midler bevilges direkte over samarbeidsavtalen mellom SNO og Fjelltjenesten i stedet for via styret. I Reisa vil det måtte bety at det totale timetallet
for SNO økes med det antallet timer som er nødvendig for å sikre hensiktsmessig drift og vedlikehold. Reisa NP styre legger til grunn følgende forutsetninger; 1. Bevilgningen til tjenestekjøp fra FJTJ i området Reisa NP må for 2015 økes tilsvarende 216 timer. SNO sentralt og Reisa NP styre må hvert år gjennom bestillingsdialogen avklare hvilke konsekvenser nye tiltak vil få for driftsutgifter slik at det kan legges inn økte bevilgninger ved behov. 2. Reisa NP styre er sikret medbestemmelse på prioritering av kan-oppgaver (drift og vedlikehold) gjennom bestillingsdialogen lokalt. Det legges til grunn et konsensusprinsipp. Saksopplysninger Reisa NP styre har bedt forvalteren legge frem en sak om drift og vedlikehold av infrastruktur i Reisa nasjonalpark (RNP) og Ráisdouttarhalti landskapsvernområde (RLVO). Etter at styret overtok forvaltningsmyndigheten har det også oppstått et behov for klargjøring av ansvar og organisering av disse oppgavene. Denne saken har til formål å avklare to forhold. 1. Hvilke driftsoppgaver/anlegg skal faktisk forvaltningsmyndigheten ha ansvar for? 2. Hvordan ønsker forvaltningsmyndigheten at arbeidet med drift og vedlikehold skal organiseres fremover. Herunder finansiering. Reisa NP styre fikk ved oppnevnelsen ansvar for en rekke oppgaver i sine verneområder definert i vedtektene; ansvar for skjøtsel og tilrettelegging samt informasjon og merking (grensemerking) av områdene. En viktig del av «tilrettelegging» knytter seg til å holde infrastrukturen i hevd år etter år dvs. drift og vedlikehold. I Reisa nasjonalpark (RNP) og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde (RLVO) er det en ganske betydelig infrastruktur for friluftsliv og rekreasjon som har blitt til gjennom mange år. Det er hytter, rasteplasser, bålplasser, merking, utedo osv. En samlet oversikt over dette er vedlagt (vedlegg1). I Reisa er den utstrakte bruken av elva til fiske noe som er spesielt. Det medfører et betydelig «trykk» på rasteplassene/ fiskeplassene opp etter elva- også i nasjonalparken. Oppgaver Drift og vedlikehold av nevnte infrastruktur omfatter følgende oppgaver; - Tilsyn. Sjekk. Enkel opprydding. Enkle reparasjoner. - Periodisk vedlikehold. Noe større tiltak. Eks maling eller utskifting. - Renovasjon. Tømming av utedo. Rydding og fjerning/ utkjøring av søppel. - Vedkjøring. Hogst på stedet og/eller innkjøp av ved. Transport til hytter eller rasteplass. - Planlegging og organisering for oppdrag nevnt over. Ansvar og parter
Det er i de fleste tilfeller klarlagt hvem som har ansvar for de enkelte tiltak/anlegg som finnes i verneområdene. Klargjøring av ansvar er av stor betydning for å sikre at de enkelte anlegg / tiltak holdes ved like og at det er et minimum av tilsyn. I den grad ansvar ikke er definert- så vil ansvar formelt og prinsipielt sett falle tilbake til grunneier. Ansvar må ikke forveksles med eierskap. Det er ikke alltid det samme. I mange tilfeller er det andre enn formell eier som har tatt på seg ansvar for drift og vedlikehold. Vi ser det derfor som mest formålstjenlig å forholde oss til at ansvar er den viktigste parameter i den videre diskusjonen om drift og vedlikehold. Forvaltningsmyndigheten (FVM), dvs verneområdestyret, er ansvarlig for en stor del av infrastrukturen i verneområdene. Dette skyldes i hovedsak at mange tiltak siden vernetidspunktet (1986) er initiert og/eller finansiert av forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten har videre et spesielt ansvar for tilrettelegging for bruk av områdene, dvs et ansvar for friluftsliv både gjennom verneformålet i forskriftens pkt 3 «gi allmennheten adgang til friluftsliv», styrets vedtekter og politiske signaler/prioriteringer. Det er opp til styret selv gjennom forvaltningsplan og /eller besøksforvaltningsstrategi å avgjøre i hvilken grad forvaltningsmyndigheten skal legge til rette for friluftsliv. Statens naturoppsyn (SNO) er oppsynsmyndighet i verneområdene og utfører oppdrag i verneområdene både i samarbeid med forvaltningsmyndigheten (kan oppgaver) og på eget initiativ (må-oppgaver). SNO kjøper inn personell fra Fjelltjenesten for de oppdrag som de utfører i verneområdene. Mye av tilsyns og skjøtselsoppgavene i verneområdene utføres og finansieres av SNO. Statskog er grunneier i områdene. Statskog har eneansvar knyttet til salg av fiskekort (innlandsfisk) og jaktkort og er en viktig partner i forvaltningen av fiske i Reisaelva herunder salg av fiskekort. Å sikre at allmennheten har tilgang til jakt- og fiske er en viktig form for tilrettelegging i se selv. Statskog har i tillegg uttalte mål knyttet til tilrettelegging for «annet friluftsliv» 1. For øvrig er det ikke gjort avklaringer mellom Statskog og forvaltningsmyndigheten på i hvilken grad Statskog skal/kan bidra med tilrettelegging for annet friluftsliv verneområdene. Fjelltjenesten er Statskog sitt feltapparat og utfører i tillegg til SNO oppgaver, også egne tilsynsoppgaver på vegne av grunneieren. Dette er såkalte privatrettslige oppgaver. Fjelltjenesten har i stor grad (stort sett utelukkende) vært den utførende parten for alt av drift og vedlikehold i Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO siden opprettelsen av 1986. Over er gitt en kort oversikt over de offentlige aktørene som har å gjøre med tilrettelegging og dermed for drift og vedlikehold i verneområdene. Det er også andre aktører som bør nevnes og som inngår i diskusjonen rundt drift og vedlikehold. 1 http://www.statskog.no/statskog/samfunnsansvar/sider/tilretteleggingforannetfriluftsliv.aspx
Reindriftsforvaltningen (Fylkesmannen i Finnmark) er eier av grensehyttene i Reisa NP og Raisdouttarhalti LVO. Det er Detanumuotkihytta, Sidusgohppihytta og Somashytta. Sistnevnte er den hytta som er mest brukt av alle hyttene i området og av flere brukergrupper. De andre hyttene brukes i stor grad av reindriften eller forvaltningen. Forsvaret og andre har bruksrett på hyttene, mens det er Fjelltjenesten som drifter hyttene etter avtale med eieren. Det er oss bekjent ikke slik at rdf betaler Statskog for drift/tilsynsoppgaver. Troms Turlag eier Nedrefosshytta. Tilsyn utføres av laget selv. Tilkjøring av ved gjøres i samarbeid med Fjelltjenesten etter avtale. Nordreisa scooter og båtforening drifter Naustihytta inkl ved til hytta. Bruk Tilretteleggingen er til gode for alle brukere av Reisadalen og verneområdene for øvrig. Det skilles ikke på privatpersoner og bedrifter. Ut fra de tellinger vi har gjort kan vi si at brukene fordeler seg som følger: Reisadalen (registrering 2012-2013. N= 1600) 50% Besøk mollis (Stort sett elvebåttrafikk) 30% Fiske Reisaelva 20% Vandring Nordkalottruta mellom Sieimma og Nedrefoss På fjellet er det Somashytta som er best kartlagt (registrering 2013. N= 325) 46% Vandring fiske rekreasjon 35% Reindrift 13% Lokal vinterbruk (snøscooter disp) 6% Forvaltning- Oppsyn På de øvrige hyttene på fjellet er det stort sett reindriftsbruk. Finansiering og arbeidsomfang Det er, ut fra erfaringstall fra de siste årene, beregnet at drift og vedlikehold som knytter seg til de offentlige partene (Styret, SNO og Statskog) på om lag 460 timer, dvs 12 ukesverk eller 3 mnd verk. Totalt Timer - fordeling Oppgave arbeidsbehov FVM SNO Statskog Hytter - Sieimma, Luvddid 46 0 0 46 Hytter grensehytter 102 30 18 54 Hytter - Reisadalen 51 40 11 0 Rasteplasser-Reisadalen 184 110 74 0 Annet-fiskestiger, forebygni 20 16 4 0 Stier- klopper, bruer mv 42 4 38 0 Merking VO (formell) 16 16 0 0 SUM timer finansiert 461 216 145 100
Hvis vi legger til grunn finansieringen av oppgaver i de to siste årene, så har NP-styret «tatt» ansvar for om lag 45% av finansieringen knyttet til vedlikehold og drift. SNO for 30% og Statskog for 20%. SNO har ikke et formelt driftsansvar, men finansiert timer som benyttes til eksempel vedlikehold og tilsyn. SNO dekker altså kostnaden for drift som egentlig faller på enten Statskog eller forvaltningsmyndigheten. Se for øvrig vedlegg 1 for oversikt over hva de enkelte egentlig har ansvar for. I tillegg til kostnaden for timer, kommer et årlig vedforbruk på om lag 30m3 som enten hugges på stedet eller kjøpes inn som strangved. Etter dagens priser utgjør dette om lag Kr 15 000 pr år. Organisering av driftsoppgaver Det driftssystemet som vi har i dag rundt verneområdene er innarbeidet over mange år. Fjelltjenesten hadde tidligere en rolle som tilsvarer noen av de oppgaver som dagens forvalter utfører. Etter hvert som Statskog har endret sin rolle, og at vi har fått innført et statlig naturoppsyn gjennom SNO, har gjort at Fjelltjenesten har endret sin formelle rolle. Det har imidlertid vært formålstjenlig å beholde en del av driftsoppgavene i Fjelltjenesten blant annet utføring av drift- og tilsynsoppgaver for forvaltningsmyndigheten som den del av den totale pakken. Det betyr i praksis av hver time som brukes i felt kan dekke tre formål samtidig og dermed ha tre parter som finansierer timen. Som eksempel: et oppdrag som egentlig har formål vedkjøring til en hytte vil også fungere som ordinær oppsynstur og kanskje også tur for registrering av jervespor. Vurdering Hvilke anlegg skal NP styret ha ansvaret for? I vedlegg 1 er alle anlegg og tiltak innenfor verneområdene listet opp. Det er også gjort en vurdering av samlet behov for timesforbruk for driftsoppgaver og ved-behovet for anlegget. Dette bygger på erfaringstall. Det er videre gjort en vurdering av ansvar, dvs hvilke aktører som skal drifte anlegget. Det formelle eierskapet er for så vidt ikke vesentlig her i den grad ansvarsforholdene er avklart. Forslag til fordeling er gjort ut fra bla hvem som har initiert og/eller finansiert de enkelte tiltakene. I oppsettet(vedlegg 1) er det forvaltningsmyndigheten som er gitt ansvar for mye av infrastrukturen. Det omfatter to av de åpne hyttene i Reisadalen, alle tilrettelagte rasteplasser langs Reisaelva, tilretteleggingstiltak ved Imo/Jorma og klopper, bruer og andre tilretteleggingstiltak langs Nordkalottruta. Det er grunn til å stille spørsmål om det er hensiktsmessig at forvaltningsmyndigheten faktisk skal ha ansvar for det meste av infrastruktur i nasjonalparken? Det finnes ingen entydig svar på dette spørsmålet. Det kan være ja fordi styret har et formelt ansvar for å ivareta allmenn tilgjengelighet til friluftsliv og fordi tilrettelegging også er med på å ivareta verneverdier. Eksempel - tilkjøring av ved til rasteplasser gjøres bla fordi det er erfaring med at det fort vil oppstå «villhogst» i området hvis det ikke er tilgjengelig ved. Nasjonalparkstyret vil ha en viktig vertskapsfunksjon dette også i tråd med den nye merkevarestrategien for nasjonalparkene.
Svar på spørsmålet over kan være nei hvis styret mener at den drift og vedlikehold som utføres bør medfinansieres av de andre aktørene som bruker området eller har kunder som bruker området. Dette vil gjelde f.eks. Statskog og Reisa elvelag. Prinsipielt sett kan vi si at det også bør gjelde for andre private aktører/bedrifter som bygger deler av sitt produkt på den infrastrukturen som finnes i området? Det er ikke anledning til å avgiftsbelegge bruk av natur til enkelt friluftsliv. Det betyr at det ikke er aktuelt å kreve inn noen finansiering fra de som bruker området- uansett hvilke aktivitet de utøver. Det som kan stilles spørsmål ved er om de andre aktørene som har interesse av at området er attraktivt og servicen i området har en god standard bør bidra mer i tiden fremover. På hvilken måte bør og kan Styret drøfte, særlig med Reisa elvelag og Statskog. Til syvende og sist er det finansieringen som avgjør i hvilken grad drift og vedlikeholdsoppgaver kan løses. Dette avgjøres først og fremst av størrelsen på bevilgninger over Statsbudsjett (post «tiltak i verneområder») og i hvilken grad Reisa NP styre blir prioritert. Hvis dagens nivå på bevilgning opprettholdes så er det kanskje ikke nødvendig å problematisere finansieringsordningen. Hvis situasjonen endres så kan det det derimot bli nødvendig å se på andre løsninger; - Redusere driftsomgang o Nedprioritere visse oppgaver o Legge ned visse deler av infrastrukturen - Andre finansieringsordninger Hvordan ønsker NP styret at driften skal organiseres? Ett av utgangspunktene for denne saken er spørsmålet om de midlene som nasjonalparkstyret disponerer til drift, brukes effektivt nok. Det har vært stilt spørsmål ved om styret bør engasjere andre lokale aktører, blant annet for å bidra til lokal verdiskaping/arbeidsplasser. Og i tilknytning til dette - det prinsipielle ved at alle mulige tilbydere bør ha samme mulighet til å levere oppdrag for det offentlige. Det er også et aspekt om at FJTJ har en høyere timespris enn det som er antatt markedspris 2. og at det ved konkurranseutsetting kanskje vil kunne gi flere timer for samme kostnad. For å kunne nærme seg et svar på hvordan driften og vedlikehold skal og bør organiseres så er det nødvendig å skille ulike aspekter ved denne saken. Det som kanskje er med på å komplisere sakene er at FJTJ personellet som utfører oppdragene i Reisa NP har ulike «hatter». På den ene siden så utfører de «offentligrettslige oppdrag» på vegne av SNO/Staten og på den andre siden utfører 2 Fjelltjenesten har i utgangspunktet samme timespris på alle oppdrag de leverer. Vi har ikke undersøkt nøye vedr faktisk markedspris men har en aktør som i dag leverer oppdrag for en pris som er ca 20% lavere.
«privatrettslige oppdrag» på vegne av grunneier. I tillegg er Fjelltjenesten «private konsulenter» som utfører bestemte oppdrag for en oppdragsgiver etter ordinær betaling. Som SNO er altså Fjelltjenesten forvaltningens «øyne og ører» i felt De er da oppsynsmyndighet som utfører oppgaver på vegne av staten og felleskapet. SNO er NP styrets viktigste samarbeidspartner for en god forvaltning og utvikling av områdene. I tillegg er de noe midt mellom disse ytterpunktene siden FJTJ sine ansatte vil alltid ha med seg oppsynsmyndigheten i felt, uansett oppdrag. Dette til forskjell fra hvilken som helst annen privat «konsulent». Nasjonalparkstyret forholder seg til FJTJ både som samarbeidende oppsynsmyndighet og som privat «konsulent» ved av Styret kjøper driftstjenester med midler som styret får via bestillingsdialogen. FJTJ er med alle sine roller i en særstilling og ikke mulig å sammenlikne direkte med andre potensiell aktører på drift. Det er også veldig vanskelig å skille ut deler av den samlede «pakken» som FJTJ utfører for evnt. konkurranseutsetting. Hva vil vi evnt «spare» eller få igjen ved en endret ordning og hva vil vi miste? Vi kan legge til grunn at vi kan «trekke ut» ca 180 timer av det totale som kanskje kan utføres av andre aktører enn Fjelltjenesten. Det tilsvarer to mnd verk. Det omfatter transport og hogst av ved. Ved «markedspris» (20% lavere enn FJTJ) vil kostnadene på disse 180 timene bli redusert med Kr 25 000,-. «Besparelsen» tilsvarer omtrent et ukesverk i Fjelltjenestetimer. I andre enden så vil vi «miste» tilstedeværelse av oppsyn i alle de 180 timen som er lagt til grunn for denne beregningen. Videre mister vi om lag ett ukesverk som den stedlige SNO/FJTJ tjenestemann bruker på organisering og forberedelse til dette oppdraget. Totalt sett betyr det at vi ikke kan si at vi får «mer igjen» totalt sett for pengene. Vi flytter bare utgiftene fra den ene til den andre. Selv om det selvfølgelig alltid er mulig å se på praktiske forbedringer og effektivisering, så har vi i dag (pr 2015) er driftssystem som fungerer godt. FjTJ/SNO er en veldig profesjonell aktør som har lang erfaring med å utføre de relativt sett krevende oppdrag som det er snakk om ifht drift og vedlikehold i RNP og RLVO. Det er pr i dag ingen aktører i lokalmarkedet som har tilsvarende erfaring, systemer og kapasitet som det FJTJ/SNO har. Det gir en trygghet for at oppgavene løses på best mulig måte. I tillegg er det poenget med at alle feltoppdrag faktisk løses med større eller mindre grad av kombinasjon med andre oppdrag som gir effektiv drift og en større grad av tilstedeværelse i våre verneområder.
NASJONALPARKSTYRET REISA NASJONALPARK RÁISDUOTTARHÁLDI LANDSKAPSVERNOMRÅDE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/7223-2 Saksbehandler: Rune Benonisen Dato: 09.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Reisa nasjonalparkstyre 4/15 19.02.2015 Høringsuttalelse til fagrapport - Forenkling av utmarksforvaltning Saksprotokoll i Reisa nasjonalparkstyre - 19.02.2015 Behandling Enstemmig Vedtak Høringsinnspill gjelder for både Reisa nasjonalparkstyre (Nordreisa) og Kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre (Kvænangen). Styrene deler forvalter, så det er mest hensiktsmessig å gi en samlet uttalelse for styrene. Uttalelsen er gitt i medhold av vedtak fra Reisa NP styre og i forståelse med Kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre. Reisa nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndighet for hhv Reisa nasjonalpark (803 km 2 ) og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde (80km 2 ). Begge områdene ligger fullt og helt innenfor grensene til Nordreisa kommune i Troms fylke. Verneområdene er i sin helhet på statsgrunn med Statskog SF som hjemmelshaver. Nasjonalparkstyret består av repr fra hhv Sametinget (2), Nordreisa kommune (2) og Troms Fylkeskommune (1). Styret deler forvalter med verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområde. I Nordreisa er det i tillegg til de nevnte verneområdene tre naturreservater, hvorav ett har status som Ramsarområde. Områdene forvaltes av Fylkesmannen i Troms. Det er sendt ut brev med tilbud om kommunal overtakelse av 2 av reservatene. Ramsarområdet vil ikke kunne forvaltes av andre enn Fylkesmannen etter dagens regelverk. Det foreligger for øvrig planer om etablering av skogvernområder i Nordreisa kommune (naturreservater). Kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre er forvaltningsmyndighet for to LVO hhv 104km 2 og 188 km 2. Begge områdene ligger i sin helhet i Kvænangen kommune. Det er noe privat eierskap på grunnen i Navitdalen LVO, for øvrig statens grunn.
I Kvænangen er det i tillegg til de nevnte områdene ett landskapsvernområde og ett naturreservat forvaltet av Fylkesmannen. Kvænangen kommune har mottatt forespørsel om å ta over forvaltningsmyndigheten for disse områdene. Det foreligger planer om etablering av skogvernområder i Kvænangsbotn. Styrene vil med dette gi følgende uttalelse til høring på rapporten «forenkling av utmarksforvaltningen»; Styret stiller seg positiv til intensjonene i fagrapporten om å forenkle utmarksforvaltningen. Styret oppfatter at ansvar og myndighet innenfor forvaltningen er delt på unødig mange forvaltningsnivå og parter. Stiller seg derfor bak faggruppen om at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres (s.8). Styret mener at fagrapporten, slik den fremstår, gir et for dårlig grunnlag for å drøfte forenkling av utmarksforvaltning. Det sterke og til dels ensidige fokuset på «brukerperspektiv» i mandatet og rapporten gir et for dårlig grunnlag til å ta beslutninger på hvordan utmarksforvaltningen kan og bør forenkles. Styret mener andre kvalitetskriterier også må vektlegges i den videre diskusjonen. Kvalitetskriterier knyttet til miljø og landskap vil være av stor betydning. Rapporten tar ikke i tilstrekkelig grad opp den betydningen som sammensetningen av ulike interessenter og myndigheter i et område/region har å si for hvordan utmarksforvaltningen som sådan fungerer og oppfattes. De ulike delene av landet påvirkes av et ulikt sett av lovverk, myndigheter og interessenter og i ulik grad. Rapporten tar, så vidt vi kan oppfatte, ikke opp denne problemstillingen, men omtaler underforstått mange av de viktige aspektene som «landsdekkende». En videre drøfting rundt forenkling av utmarksforvaltningen vil måtte ta hensyn til dette aspektet. Dette for å unngå at forenkling i en region, gir «forvanskning» i en annen. Det betyr også at uttalelse fra en kommune ikke nødvendigvis vil være gyldig for an annen. Dette jmf beskrivelsene i kapittel 4. Styret mener at problemstillingene rundt om i landet mht utmarksforvaltning trolig er mer sammensatt og nyansert enn det som kommer frem i kapittel 4 og dermed for de konklusjonene som dras ut av arbeidet. Det vil også være alt for omfattende og skulle gi et klart og entydig svar på disse komplekse spørsmålene gjennom denne høringen. Det oppfattes som problematisk at arbeidet med denne fagrapporten har så vidt få innspillsparter. Det er problematisk sett i lys av kompleksiteten i tema. Uttalelse vedr pkt 6.1 - Større ansvar og myndighet til kommunene Styret er prinsipielt enig i at kommunene, med de forutsetninger som er nevnt i kapittel 5, kan gis større ansvar og myndighet for utmarksforvaltning. Men all den tid forutsetningene faktisk ikke er gitt (jmf kommunereform mv) så er det svært vanskelig å skulle gi klare anbefalinger til dette pkt. Det er videre uklart om faggruppa mener at kommunene skal overta forvaltningen av de verneområdene som i sin helhet ligger i en kommune fra verneområdestyret? Alle verneområdene som styrene i hhv Nordreisa og Kvænangen i dag forvalter, ligger innenfor en kommune. Viser for øvrig til uttalelse vedr pkt 6.4. Verneområdestyret mener i alle tilfeller at prinsippet bør være at alle verneområder bør forvaltes på ett forvaltningsnivå. Styret har ikke tatt stilling til om dette bør være fylkesmannen, kommuner eller verneområdestyrer.
Det er verdt å merke seg følgende. For få år siden hadde fylkesmannen i Troms forvaltning for alle verneområder. I dag ser det ut til at de foreløpig 5 verneområdene i Nordreisa i fremtiden skal forvaltes av tre ulike organisasjoner/etater (fylkesmannen, kommunen og verneområdestyret). Det oppfattes neppe som en forenkling. Uttalelse til pkt 6.4 Utmarksstyrer Viser til uttalelse vedr pkt 6.1. Det er uklart om faggruppen mener at alle verneområdestyrer skal inngå i slike utmarksstyrer eller om det gjelder bare der verneområder dekker flere kommuner. Styret det må være naturlig å se etablering av nye form for styrer i sammenheng med det som allerede er etablert. Dette vil ikke være en forenkling i Troms siden villreinnemder er uaktuelt. Tiltaket vil altså ikke representere en forenkling. Vi må også gjøre oppmerksom på at det på grunneiersiden er etablert regionale styrer som i stor grad berører utmarksforvaltningen- eksempel FeFo i Finnmark og Statskog sitt regionsutvalg. Disse er ikke berørt som del av rapporten slik vi ser det. Uttalelse til pkt 6.5 IKT-løsninger Tiltaket støttes. Uttalelse vedr pkt 6.7 naturoppsyn Styret oppfatter at det ville blitt en veldig tydelig forbedring/forenkling at SNO får landsdekkende utbredelse - og at de offentligrettslige oppgaver utført av Fjelltjenesten overføres til SNO. Dette må følges av en generell styrking av SNO. En måte å gjøre dette på er at de ressursene som i dag brukes av verneområdestyrene til tilrettelegging, skjøtsel, informasjon mv i større grad kanaliseres direkte gjennom det lokale SNO systemet. I dette ligger at det må bli tettere formelle koblinger mellom SNO og forvaltningsmyndigheten på disse oppgavene og at SNO personellet i fremtiden skal fungere mer som feltapparat for forvaltning av verneområder i tillegg til de såkalte «skal» oppgavene. Dette tror vi vil medføre økt tilstedeværelse i verneområdene og en generell styrking av både «kan» og «skal» oppgavene. Vi har i Troms erfaring for at det er en fordel med at hvert styre snakker med SNO i sammenheng med bestillingsdialogen. En samordning via fylkesmannen vil kreve ressurser som ikke er til stede i dag. Uttalelse vedr pkt 6.11 - Tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Styret mener på bakgrunn av det som er nevnt tidligere i uttalelsen at en mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark bør ligge til grunn før det tas beslutninger om tiltak i «forenklingsprosessen». Den fragmenterte og vanskelige forvaltningen av utmark er sannsynligvis nettopp en konsekvens av at det er utydelig og lite samordnet politikk på feltet. Det vil derfor etter vårt syn være naturlig å starte prosessen der.
Forvalters innstilling Høringsinnspill gjelder for både Reisa nasjonalparkstyre (Nordreisa) og Kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre (Kvænangen). Styrene deler forvalter, så det er mest hensiktsmessig å gi en samlet uttalelse for styrene. Uttalelsen er gitt i medhold av vedtak fra styrene. Reisa nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndighet for hhv Reisa nasjonalpark (803 km 2 ) og Ráisdouttarhálti landskapsvernområde (80km 2 ). Begge områdene ligger fullt og helt innenfor grensene til Nordreisa kommune i Troms fylke. Verneområdene er i sin helhet på statsgrunn med Statskog SF som hjemmelshaver. Nasjonalparkstyret består av repr fra hhv Sametinget (2), Nordreisa kommune (2) og Troms Fylkeskommune (1). Styret deler forvalter med verneområdestyret for Kvænangsbotn og Navitdalen landskapsvernområde. I Nordreisa er det i tillegg til de nevnte verneområdene tre naturreservater, hvorav ett har status som Ramsarområde. Områdene forvaltes av Fylkesmannen i Troms. Det er sendt ut brev med tilbud om kommunal overtakelse av 2 av reservatene. Ramsarområdet vil ikke kunne forvaltes av andre enn Fylkesmannen etter dagens regelverk. Det foreligger for øvrig planer om etablering av skogvernområder i Nordreisa kommune (naturreservater). Kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre er forvaltningsmyndighet for to LVO hhv 104km 2 og 188 km 2. Begge områdene ligger i sin helhet i Kvænangen kommune. Det er noe privat eierskap på grunnen i Navitdalen LVO, for øvrig statens grunn. I Kvænangen er det i tillegg til de nevnte områdene ett landskapsvernområde og ett naturreservat forvaltet av Fylkesmannen. Kvænangen kommune har mottatt forespørsel om å ta over forvaltningsmyndigheten for disse områdene. Det foreligger planer om etablering av skogvernområder i Kvænangsbotn. Styrene vil med dette gi følgende uttalelse til høring på rapporten «forenkling av utmarksforvaltningen»; Styret stiller seg positiv til intensjonene i fagrapporten om å forenkle utmarksforvaltningen. Styret oppfatter at ansvar og myndighet innenfor forvaltningen er delt på unødig mange forvaltningsnivå og parter. Stiller seg derfor bak faggruppen om at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres (s.8). Styret mener at fagrapporten, slik den fremstår, gir et for dårlig grunnlag for å drøfte forenkling av utmarksforvaltning. Det sterke og til dels ensidige fokuset på «brukerperspektiv» i mandatet og rapporten gir et for dårlig grunnlag til å ta beslutninger på hvordan utmarksforvaltningen kan og bør forenkles. Styret mener andre kvalitetskriterier også må vektlegges i den videre diskusjonen. Kvalitetskriterier knyttet til miljø og landskap vil være av stor betydning. Rapporten tar ikke i tilstrekkelig grad opp den betydningen som sammensetningen av ulike interessenter og myndigheter i et område/region har å si for hvordan utmarksforvaltningen som sådan fungerer og oppfattes. De ulike delene av landet påvirkes av et ulikt sett av lovverk, myndigheter og interessenter og i ulik grad. Rapporten tar, så vidt vi kan oppfatte, ikke opp denne problemstillingen, men omtaler underforstått mange av de viktige aspektene som «landsdekkende». En videre drøfting rundt forenkling av utmarksforvaltningen vil måtte ta hensyn til dette aspektet. Dette for å unngå at forenkling i en region, gir «forvanskning» i en annen. Det betyr også at uttalelse fra en kommune ikke nødvendigvis vil være gyldig for an annen. Dette jmf beskrivelsene i kapittel 4.
Styret mener at problemstillingene rundt om i landet mht utmarksforvaltning trolig er mer sammensatt og nyansert enn det som kommer frem i kapittel 4 og dermed for de konklusjonene som dras ut av arbeidet. Det vil også være alt for omfattende og skulle gi et klart og entydig svar på disse komplekse spørsmålene gjennom denne høringen. Det oppfattes som problematisk at arbeidet med denne fagrapporten har så vidt få innspillsparter. Det er problematisk sett i lys av kompleksiteten i tema. Uttalelse vedr pkt 6.1 - Større ansvar og myndighet til kommunene Styret er prinsipielt enig i at kommunene, med de forutsetninger som er nevnt i kapittel 5, kan gis større ansvar og myndighet for utmarksforvaltning. Men all den tid forutsetningene faktisk ikke er gitt (jmf kommunereform mv) så er det svært vanskelig å skulle gi klare anbefalinger til dette pkt. Det er videre uklart om faggruppa mener at kommunene skal overta forvaltningen av de verneområdene som i sin helhet ligger i en kommune fra verneområdestyret? Alle verneområdene som styrene i hhv Nordreisa og Kvænangen i dag forvalter, ligger innenfor en kommune. Viser for øvrig til uttalelse vedr pkt 6.4. Verneområdestyret mener i alle tilfeller at prinsippet bør være at alle verneområder bør forvaltes på ett forvaltningsnivå. Styret har ikke tatt stilling til om dette bør være fylkesmannen, kommuner eller verneområdestyrer. Det er verdt å merke seg følgende. For få år siden hadde fylkesmannen i Troms forvaltning for alle verneområder. I dag ser det ut til at de foreløpig 5 verneområdene i Nordreisa i fremtiden skal forvaltes av tre ulike organisasjoner/etater (fylkesmannen, kommunen og verneområdestyret). Det oppfattes neppe som en forenkling. Uttalelse til pkt 6.4 Utmarksstyrer Viser til uttalelse vedr pkt 6.1. Det er uklart om faggruppen mener at alle verneområdestyrer skal inngå i slike utmarksstyrer eller om det gjelder bare der verneområder dekker flere kommuner. Styret det må være naturlig å se etablering av nye form for styrer i sammenheng med det som allerede er etablert. Dette vil ikke være en forenkling i Troms siden villreinnemder er uaktuelt. Tiltaket vil altså ikke representere en forenkling. Vi må også gjøre oppmerksom på at det på grunneiersiden er etablert regionale styrer som i stor grad berører utmarksforvaltningen- eksempel FeFo i Finnmark og Statskog sitt regionsutvalg. Disse er ikke berørt som del av rapporten slik vi ser det. Uttalelse til pkt 6.5 IKT-løsninger Tiltaket støttes. Uttalelse vedr pkt 6.7 naturoppsyn Styret oppfatter at det ville blitt en veldig tydelig forbedring/forenkling at SNO får landsdekkende utbredelse - og at de offentligrettslige oppgaver utført av Fjelltjenesten overføres til SNO. Dette må følges av en generell styrking av SNO. En måte å gjøre dette på er at de ressursene som i dag brukes av verneområdestyrene til tilrettelegging, skjøtsel, informasjon mv i større grad kanaliseres direkte gjennom det lokale SNO systemet. I dette ligger at det må bli tettere formelle koblinger mellom SNO og forvaltningsmyndigheten på disse oppgavene og at SNO personellet i fremtiden skal fungere mer som feltapparat for forvaltning av verneområder i
tillegg til de såkalte «skal» oppgavene. Dette tror vi vil medføre økt tilstedeværelse i verneområdene og en generell styrking av både «kan» og «skal» oppgavene. Vi har i Troms erfaring for at det er en fordel med at hvert styre snakker med SNO i sammenheng med bestillingsdialogen. En samordning via fylkesmannen vil kreve ressurser som ikke er til stede i dag. Uttalelse vedr pkt 6.11 - Tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark Styret mener på bakgrunn av det som er nevnt tidligere i uttalelsen at en mer tydelig og samordnet nasjonal politikk i utmark bør ligge til grunn før det tas beslutninger om tiltak i «forenklingsprosessen». Den fragmenterte og vanskelige forvaltningen av utmark er sannsynligvis nettopp en konsekvens av at det er utydelig og lite samordnet politikk på feltet. Det vil derfor etter vårt syn være naturlig å starte prosessen der. Saksopplysninger Rapporten er tilgjengelig på - https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/rega/rapporter_2014/rapport_faggruppe_ut marksforvaltning_2korr.pdf Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) oppnevnte 7. juli 2014 en faggruppe med mandat å foreslå tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Det er lagt til grunn; - Brukerne skal oppleve en vesentlig forenkling i forvaltning og saksbehandling. - Kommunene skal tildeles større ansvar og myndighet innen utmarksforvaltningen. Arbeidet med rapporten ses i sammenheng med pågående arbeid med kommunereformen og arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåer. Følgende oppgaver er holdt utenfor gruppens arbeid (kun angitt det som er relevant for området): - Strandloven - Finnmarkseiendommen. - Rovviltforvaltningen. - Motorferdsel i utmark. Andre tema er ikke omtalt i rapporten av tidmessige årsaker: - Energi-småkraft. - Mineralutvinning. - Forvaltning av kulturminner og kulturmiljø. Faggruppa og rapporten konsentreres om følgende områder; - Forvaltning av verneområder. - Arealforvaltning utenfor verneområder. - Naturoppsyn. - Samisk reindrift. - Fiske- og viltforvaltning. - Villrein - Friluftsliv. - Næringsutvikling. - Statsallmenninger.
Faggruppen legger til grunn en definisjon av forenkling som; - Mer tilgjengelig forvaltningsapparat - Enklere og mer forståelig forvaltningsprosess - Enklere å fremme søknad - Bedre mulighet til deltakelse i beslutningsprosesser - Kortere saksbehandlingstid Faggruppen mener at organiseringen av den offentlige forvaltningen i utmarka må endres hvis en skal oppnå reelle forbedringer for brukerne. Vurdering I rapporten pkt 2.3 2.5 er det listet opp en rekke interessenter, brukere og myndigheter og lovverk i utmark. Den opplisting og de vurderinger som er gjort i rapporten vedr disse punktene gir en bra illustrasjon på den kompleksiteten som ligger innenfor utmarksforvaltningen. Det pekes i rapporten på at «den rettslige reguleringen av utmarka kan karakteriseres som fragmentert og sektorbasert, med en kompleks myndighetsfordeling på tvers av sektorer og mellom beslutningsnivåer». Kommentarer til kapittel 2 Nasjonalparkstyret mener at rapporten ikke i tilstrekkelig grad tar opp den betydningen som sammensetningen av ulike interessenter og myndigheter i et område/region, har å si for hvordan utmarksforvaltningen som sådan fungerer og oppfattes. De ulike delene av landet påvirkes av et ulikt sett av lovverk, myndigheter og interessenter og i ulik grad. Som eksempel kan nevnes reindrift. Lovverket for tamreindrift er likt for hele landet, men bare relevant for de områder som faktisk har reindrift. I Troms er det f.eks flere nasjonalparker som er påvirket av reindrift i svært stor grad, mens det for andre parker er stort sett «fritt» for reindrift. Rapporten tar, så vidt vi kan oppfatte, ikke opp denne problemstillingen, men omtaler underforstått mange av de viktige aspektene som «landsdekkende». En videre drøfting rundt forenkling av utmarksforvaltningen vil måtte ta hensyn til dette aspektet. Dette for å unngå at forenkling i en region, gir «forvanskning» i en annen. I rapportens kapittel 3 er omtalt forvaltningssystemer i utmarka. Her gis enkle beskrivelser av arealforvaltningen, forvaltningen av store verneområder, villreinforvaltning, reindriftsforvaltning, forvaltning av statsallmenninger, landbruksforvaltning, utvikling av naturbasert reiseliv, fiske, villreinforvaltning, forvaltning av friluftsliv, naturoppsyn og finnmarkseiendommen. Kommentarer til kapittel 3 I rapporten beskriver ikke forvaltningssystemet i Troms, Ofoten og Vesterålen, dvs at Statskog SF er hjemmelshaver for all statsgrunn. I dette området er Statskog eier av 40% av det totale arealet. Dette har etter vårt syn betydning for hvordan utmarksforvaltningen fungerer for brukerne og bør derfor omtales i rapporten. I rapporten s. 19 er det nevnt at SNO har inngått samarbeidsavtaler med Statskog Fjelltjenesten for kjøp av oppsynsoppgaver. Fjelltjenesten sine ansatte fungerer da i perioder både som statens eget oppsyn og som representant for grunneier. Det er åpenbare positive effekter av denne ordningen, men det kan også stilles kritiske spørsmål knyttet bla. til rolleblanding. Det mest riktige vil være å skille disse rollene, som utvalget bla foreslår i pkt 6.7.
I rapportens kapittel 4 angis innspill fra aktørene: Hva er utfordringene?. Faggruppa angir at de har lagt vekt på å trekke brukere, interesseorganisasjoner, rettighetshavere, og myndigheter på ulike nivå inn i arbeidet med rapporten. Faggruppen har fått muntlige og skriftlige innspill som oppsummeres og systematiseres gjennom rapportens kapittel 4. Kommentarer til Kapittel 4 Dette kapittelet er utarbeidet etter kontakt med, så vidt vi kan se, 64 innspillsparter. Faggruppa oppgir at de bla. har fått innspill fra tre kommuner og tre fylkesmenn. Det er etter vårt syn et svakt «meningsgrunnlag». Det er, ut fra dette, grunn til å tro at utfordringene hva gjelder utmarksforvaltning er mer sammensatt og nyansert enn det som er lagt til grunn i kapittel 4 og dermed for de konklusjonene som dras ut av arbeidet. Det vil også være alt for omfattende og skulle gi et klart og entydig svar på disse komplekse spørsmålene gjennom denne høringen. I kapittel 5 gjennomgås prinsipper og forutsetninger for forenklingstiltak. Faggruppen anbefaler at flest mulig utmarksoppgaver overføres til kommunene. Det vil bidra il mer helhetlig, demokratisk og effektiv utmarksforvaltning. Det vil også representere en forenkling ved at kommunene blir en «dør inn» til andre deler av utmarksforvaltningen. Det anbefales at fylkesmann ivaretar kontrollfunksjon, spisskompetanse som kommunene har bruk for og at overprøving ved innsigelser bør begrenses til legalitetskontroll. Det er videre listet opp noen forutsetninger som legges til grunn for overføring av oppgaver. Herunder; Tilfredsstillende kompetanse og kapasitet, tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans og brukerne, viktige og sårbare ressurser av nasjonal betydning må forvaltes på en tilfredsstillende måte, ivaretakelse av minoritetshensyn og svakt organiserte interesser, kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom- avklarte roller og oppgaver. I kapittel 6 er gjennomgått forslag til tiltak. De forslagene som er relevant for dette styret kommenteres fortløpende. 6.1 Større ansvar og myndighet til kommunene Kommunene har allerede mange oppgaver i utmarksforvaltningen. Likevel blir kommunenes handlingsrom begrenset av økonomi, statlig regelverk, kontrollordninger og lite sammensatt sektorforvaltning. Det foreslås følgende; - Kommunene gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunenes grenser. - Vernemyndighetene bør vedta en delegasjon for alle unntaks- og dispensasjonsbestemmelser i verneforskriften. Det bør være mulighet for delegasjon til kommunene i slike saker. - Hensynet til naturbasert næringsutvikling bør i større grad integreres i forvaltningsplaner. Uttalelse vedr pkt 6.1 - Større ansvar og myndighet til kommunene Styret er prinsipielt enig i at kommunene, med de forutsetninger som er nevnt i kapittel 5, kan gis større ansvar og myndighet for utmarksforvaltning. Men all den tid forutsetningene faktisk ikke er gitt (jmf kommunereform mv) så er det svært vanskelig å skulle gi klare anbefalinger til dette pkt. Det er videre uklart om faggruppa mener at kommunene skal overta forvaltningen av de verneområdene som i sin helhet ligger i en kommune fra verneområdestyret? Alle
verneområdene som vårt styre i dag forvalter ligger innenfor en kommune. Viser for øvrig til uttalelse vedr pkt 6.4. Verneområdestyret mener i alle tilfeller at prinsippet bør være at alle verneområder bør forvaltes på ett forvaltningsnivå. Styret har ikke tatt stilling til om dette bør være fylkesmannen, kommuner eller verneområdestyrer. Det er verdt å merke seg følgende. For få år siden hadde fylkesmannen i Troms forvaltning for alle verneområder i fylket. I dag ser det ut til at de foreløpig 5 verneområdene i Nordreisa i fremtiden skal forvaltes av tre ulike organisasjoner/etater (fylkesmannen, kommunen og verneområdestyret). Det oppfattes neppe som en forenkling for brukere. 6.4 Utmarksstyrer Enkelte ressurser i utmarksområdene befinner seg i store sammenhengende naturområder og må forvaltes helhetlig på tvers av administrative grenser på kommune og fylkesnivå. Faggruppen mener at slike ressurser bør forvaltes av ett organ på nivå over enkeltkommuner. Herunder; Verneområdestyrer erstattes av utmarksstyrer med en strategisk rolle (se for øvrig side 29). Uttalelse til pkt 6.4 Utmarksstyrer Viser til uttalelse vedr pkt 6.1. Det er uklart om faggruppen mener at alle verneområdestyrer skal inngå i slike utmarksstyrer eller om det gjelder bare der verneområder dekker flere kommuner. Styret det må være naturlig å se etablering av nye form for styrer i sammenheng med det som allerede er etablert. Dette vil ikke være en forenkling i Troms siden villreinnemder er uaktuelt. Tiltaket vil altså ikke representere en forenkling. Det bør også ses til at det på grunneiersiden er etablert regionale styrer og råd/utvalg som i stor grad berører utmarksforvaltningen- eksempel FeFo i finnmark og Statskog sitt regionutvalg. 6.5 IKT - løsninger for utmarksforvaltning Det foreslås etablering av felles elektronisk søknadssystem for tillatelser og dispensasjoner i utmarksforvaltningen. Uttalelse til pkt 6.5 IKT-løsninger Tiltaket støttes. 6.7- Naturoppsyn Det gis en beskrivelse av systemet og organiseringen rundt oppsynsmyndighet. I Troms bla dette at SNO kjøper tjenester for offentligrettslige oppgaver (statlig oppsyn) fra Fjelltjenesten og at Fjelltjenesten selv utfører privatrettslige oppgaver på vegne av grunneier Statskog eller andre aktører (se for øvrig s. 31 og 32). Det foreslås bla at oppgaver som ligger til Fjelltjenesten overføres til SNO, at forvaltningsmyndighet (feks vo-styrer) får tydeligere ansvar og mer myndighet til å prioritere veiledning, skjøtsel, informasjon mv, at fylkesmannen får ansvar for koordinering av bestillingsdialogen. Uttalelse vedr pkt 6.7 naturoppsyn Styret oppfatter at det ville blitt en veldig tydelig forbedring/forenkling at SNO får landsdekkende utbredelse - og at de offentligrettslige oppgaver utført av Fjelltjenesten overføres til SNO.