Norges Fondsmeglerforbund The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 28. februar 2000 Ad: NOU 1999:29 Varederivater høring. Vi viser til Deres brev 26. november 1999 vedrørende ovenstående med høringsfrist 28. februar 2000. Norges Fondsmeglerforbund vil innledningsvis få bemerke at utredningen om varederivater slik den foreligger danner et rimelig godt grunnlag for vurderingen av om det skal foretas en nærmere regulering av virksomheter knyttet til omsetning av såkalte varederivater og i tilfelle hvordan denne regulering best kan gjøres. For Forbundet er det likevel et tankekors at utredningen i og for seg selv viser hvordan utviklingen av et varederivatmarked i Norge har utviklet seg på en tilfredsstillende måte så vel i forhold til markedsplass og clearing som i forhold til aktørene for øvrig (mellommenn og investorer) - uten at det har foreligget en slik regulering som utvalget foreslår. Utvalget har fremholdt at det kan være behov for regulering for å sikre tilliten til markedet fordi tillit er nødvendig for at markedet skal fungere effektivt. Vi tror ikke at tillit uten videre og alene kan oppnås gjennom en offentlig regulering. I denne sammenheng vil vi bemerke at tilliten til det norske kraftderivatmarkedet synes å være rimelig god og denne gode tillit har markedet fått uten at det har foreligget noen særlig form for offentligrettslig regulering av f eks mellommannsfunksjonen og clearingfunksjonen. Det samme kan også sies med hensyn til det anførte argument om effektiviteten i markedet. Utvalget har anført at effektiviteten er avhengig av tilstrekkelig konkurranse og at det derfor kan være behov for å forhindre at aktører utnytter markedsmakt noe som igjen taler for offentligrettslig regulering. Så vidt vi kan se har vi frem til nå ikke sett at en slik utvikling har skjedd. Vi kan heller ikke se at det har vært andre forhold i Norge som isolert tilsier en offentligrettslig regulering. Utvalget har selv, i utredningens kapittel 5, redegjort for en rekke hensyn for og mot regulering og vi er av den oppfatning at en rekke av de forhold som det er redegjort for og de konklusjoner som trekkes taler for at behovet for offentligrettslig regulering ikke uten videre kan sies å være til stede. Forbundet er således tilbøyelig til å være enig med utvalgets mindretall på dette punkt og vi vil særlig understreke at selv om man kan konstatere et samfunnsmessig reguleringsbehov er det K O N G E N S G A TE 7 P O S TB O K S 2 9 2 S E N T R U M 0 1 0 3 O S L O T EL EF O N : (4 7 ) 2 2 4 1 1 9 7 5 T EL EF A K S : ( 4 7 ) 2 2 3 3 3 2 3 3 E- MA IL : f a r @n fm f. n o W EB S ID E: w w w. n fm f. n o
2 april 25, 2007 ikke uten videre gitt at dette behovet vil gjelde alle funksjoner i verdikjeden og det er heller ikke gitt at reguleringsbehovet best dekkes gjennom en offentligrettslig regulering ved lov og forskrift. På den annen side vil vi anføre at behovet for likebehandling av aktører, f eks på mellommannsnivå, kan tilsi en viss form for reguleringsmessig tilpasning slik at disse aktørene har mest mulig like rammebetingelser f eks med hensyn til kapitalkrav. Et annet forhold er at utredningen i svært stor grad har fokusert på det eneste norske varederivatmarked kraftderivatmarkedet som er preget av stort sett profesjonelle investorer. Omfanget av varederivater på verdensbasis er svært stort. Det er et velkjent forhold at disse markeder også benyttes av private (og kanskje mindre innsiktsfulle) investorer for spekulasjon på samme måte som de øvrige markeder for finansielle instrumenter noe som igjen kan tale for en regulering tilsvarende det som gjelder for de ordinære finansielle instrumenter slik vi kjenner disse i Norge i dag. Legger man vekt på de hensyn som er nevnt i forrige avsnitt vil en regulering av mer generell karakter innenfor verdipapirhandellovens saklige virkeområde kunne være hensiktsmessig. Når det gjelder forholdet til markedsplasser er Forbundet i tvil om behovet for regulering dog med det forbehold at det kan være hensiktsmessig å gjennom regulering sikre en viss gjennomlysning. Dersom man imidlertid velger å regulere dette slik det er foreslått av utvalget er det viktig at den regulering det legges opp til ikke virker konkurransehemmende i forhold til etablering av konkurrerende markedsplasser. Det vil være lite heldig om man nå skaper et regelverk og rammebetingelser som gjør det vanskelig eller endog umulig å etablere og sikre fremveksten av et varederivatmarked på samme måte som det som har skjedd innen kraftsektoren. Norges Fondsmeglerforbund er generelt skeptisk til reguleringer og ordninger som bidrar til å begrense konkurransen på markedsplass-sektoren samtidig som det åpnes for betydelig konkurranse på mellommannsfunksjonen. Utvalget har videre drøftet hvorvidt det er behov for eierbegrensningsregler og virksomhetsbegrensninger. Forbundet kan ikke se at det er behov for slike begrensninger og vi ser det dessuten som noe problematisk i dagens teknologiske hverdag - å klart definere hva som er en markedsplass og hva som ikke er det. En særskilt regulering av virksomhet og eierskap kan i denne sammenheng virke noe kunstig. Når det gjelder oppgjør og clearing er det Forbundets oppfatning at de foretak som skal tilby slike tjenester må være tilstrekkelig robuste også i situasjoner med stor grad av mislighold. Vi er videre enige med utvalget at det ikke er usannsynlig at en monopollignende situasjon vil kunne oppstå og bestå, jfr bla det forhold at store deler av den standardiserte otchandelen i kraftderivatmarkedet cleares. Vi er enige i at dette er gode argumenter for å regulere denne type virksomhet, og vi kan i hovedsak tiltre utvalgets forslag til regulering. For å sikre at mellommannen kan oppfylle sine forpliktelser overfor kundene og clearingsentralen, bør det vurderes å stille visse soliditets- og likviditetskrav til virksomheten som mellommann. Norske verdipapirforetak er i dag underlagt en lovgivning hvorav det følger at det skal stilles kapital for virksomhet knyttet til varederivater. Det er etter vår oppfatning viktig at alle mellommenn som opererer i varederivatmarkedet er underlagt like rammebetingelser ikke minst i forhold til kapitalkravsreglene noe som taler for at de spesialiserte foretakene underlegges verdipapirhandellovens regler på dette punkt.
3 april 25, 2007 Forbundet er således enig med utvalget i at det kan være behov for å stille kapitalkrav til formidlere som forestår oppgjør, og prisstillere og eventuelt andre som har markeds- og/eller kredittrisiko på virksomheten som mellommenn. Det samme gjelder behovet for å stille krav til blant annet organisering og kontroll samt ledelse og eierskap. Når det gjelder muligheten for inngripen mot utilbørlig utnyttelse av markedsmakt eller kursmanipulering er Forbundet enig i at det kan være behov for særskilt regulering. Vi er av den oppfatning at regulering av dette typisk vil være en offentligrettslig oppgave og at regulering derfor ikke bare skal overlates til den enkelte markedsplass. Vi tror det er viktig at man i så stor grad som mulig gir de generelle adferdsregler i verdipapirhandelloven anvendelse og således bør reguleringen fremgå av denne lov. Når det gjelder forholdet mellom organiserte markedsplasser (børser) og OTC-markeder er vi ikke enige med utvalget i at de prinsipielle reguleringsbehovene er de samme. OTCmarkeder er svært sammensatte så vel med hensyn til produkter som i forhold til aktører. I tillegg er brukerne (investorene) som utvalget selv påpeker - kjent med dette. Det er videre viktig å klart få frem forskjellen på noterte og standardiserte produkter på den ene side og unoterte og spesialtilpassede produkter på den annen side. Det samme gjelder for øvrig i forholdet mellom børsnoterte aksjer og unoterte aksjer. Det er viktige og vesentlige forskjeller i regulering av disse markeder og det er da viktig at også disse forskjeller kommer klart frem overfor investorene og at disse forskjellene ikke utviskes gjennom f eks etablering av et tilnærmet likt regelverk eller notering innenfor samme systemer. Når det gjelder eventuell regulering av andre varederivater enn kraftderivater uttrykker utvalget en viss usikkerhet, men synes å ha falt ned på at en generell regulering av virksomhet med varederivater uavhengig av hva som er den underliggende varen er mest hensiktsmessig. Forbundet er enig i denne vurdering. Når det gjelder motregning (netting) av enkelte finansielle instrumenter reguleres dette av verdipapirhandelloven kapittel 10. I tillegg til dette vil enkelte problemer knyttet til motregningsavtaler også være regulert av den nye lov om betalingssystemer. Forbundet er generelt positiv til en regulering som anerkjenner motregningsavtaler, også ved konkurs hos en av partene. Vi kan således tiltre forslaget om at motregningsavtaler knyttet til handel og oppgjør av varederivatkontrakter skal anerkjennes også ved konkurs. Selv om lov om betalingssystemer vil løse en rekke problemer knyttet til avregninger som er gjennomført i forbindelse med betalings- eller verdipapiroppgjørssystemer er det for oss et tankekors at man gjennom verdipapirhandelloven stadig har konsentrert seg om regulering av forskjellige typer derivatkontrakter, mens man hittil ikke har regulert den såkalte spothandel av finansielle instrumenter som aksjer og obligasjoner. Det er vår ærbødige oppfatning at det hadde vært naturlig å anerkjenne motregningsavtaler knyttet til den handel som omfatter flest aktører i det norske markedet nemlig spothandelen i aksjer og obligasjoner. Dette burde kunne løses ved en mer generell regulering i verdipapirhandellovens kapittel 10. Departementet har i dag hjemmel til gjennom forskrift å foreta en utvidelse av virkeområdet for kapittel 10. Dersom man nå vil regulere varederivater gjennom endringer av loven vil det synes noe oppsiktsvekkende for oss dersom man gjennomfører dette for et relativt spesielt marked og ikke for aksje- og obligasjonsmarkedet.
4 april 25, 2007 Når det gjelder utformingen av regelverket har Forbundet, med to unntak, ikke særlige merknader til forslagene, gitt den forutsetning at regulering skal gjennomføres. Det synes mest nærliggende slik utvalget også har lagt til grunn - å gjennomføre reguleringen gjennom en tilpasning til og utvidelse av verdipapirhandellovens virkeområde, bl a gjennom å definere varederivater som finansielle instrumenter. Når det gjelder utformingen av lovtekst vil vi til 2a-2 første ledd første punktum bemerke at man i utredningen har drøftet hvorvidt ansatte i rene varederivatforetak skal ha begrensninger knyttet til egenhandel i andre finansielle instrumenter. Av utkastet til 7-12 fremgår at reglene i kapittel 2a ikke skal gjelde for de rene varederivatforetak. Etter vår oppfatning hadde det vært et naturlig motstykke at begrensningene i kapittel 2a ikke kom til anvendelse for ansatte i alminnelige verdipapirforetak dersom disse foretak ikke driver virksomhet innen de aktuelle varederivatmarkeder. Hensynene bak egenhandelbegrensningene treffer jo ikke slik virksomhet. Når det gjelder 7-12 første ledd fremgår det etter vår oppfatning ikke klart at man her søker å definere de rene varederivatforetak som ikke driver virksomhet knyttet til andre finansielle instrumenter. Når det senere i lovteksten foretas henvisninger til foretak som nevnt i første ledd er det uheldig at det av den aktuelle bestemmelse ikke klart fremgår hvilke foretak det er snakk om. I tillegg bemerkes at søknad om konsesjon og hvilken virksomhet konsesjonen skal gjelde for vil følge av 7-3 første slik at den foreslåtte 7-12 første ledd strengt tatt er unødvendig. Det 7-12 synes å regulere er de særlige vilkår som skal gjelde for de foretak som kun har en begrenset varederivatkonsesjon og en mulig alternativ formulering kan da være: 7-12. Investeringstjenester i varederivater Foretak som bare skal yte investeringstjenester i finansielle instrumenter som nevnt i 1-2 andre ledd nr. 8 kan organiseres som allment aksjeselskap eller aksjeselskap. Andre verdipapirforetak enn de som er nevnt i første ledd må gi melding til Kredittilsynet minst to måneder før det skal ytes investeringstjenester i finansielle instrumenter som nevnt i 1-2 andre ledd nr. 8. For verdipapirforetak som nevnt i første ledd gjelder ikke 7-3 tredje ledd, 7-5, 7-6 fjerde til åttende ledd, 7-7, 7-9, 8-4, 8-7, 8-8 og 8-13 første, andre og fjerde ledd. For verdipapirforetak som nevnt i første ledd, gjelder 8-5 bare ved handel i varederivater. 8-5 andre ledd gjelder tilsvarende ved handel på organiserte markedsplasser. For ansatte i verdipapirforetak som nevnt i første ledd, gjelder kapittel 2a bare ved handel i varederivater. For verdipapirforetak som nevnt i første ledd gjelder 8-9 tilsvarende. Med vennlig hilsen NORGES FONDSMEGLERFORBUND
Per Broch Matisen Adm.dir. 5 april 25, 2007