5. Forelesning Arbeidsmarked og likevektsledighet
Til nå har vi sett på disse enkle Enkel Keynes modell Keynes modellene Løsning matematisk og grafisk Multiplikator Med offentlig sektor Utvidelse av enkel Keynes Med og uten endogene skatter Offentlig sektor og åpen økonomi/utenrikshandel Ytterligere utvidelse til den modellen vi skal se nærmere på i dag
Repetisjon, fire modeller enkel Keynes (1) Y = C+ I (2) C = c + cy c > 0, 0 < c< 1 0 0 enkel Keynes med offentlig sektor enkel Keynes med offentlig sektor og endogene skatter (1) Y = C+ I + G (1) Y = C+ I + G (2) C = c0 + c( Y T) c0 > 0, 0 < c< 1 (2) C = c0 + c( Y T) c0 > 0, 0 < c< 1 (3) T = t + ty 0 < t < 1 0 Keynes med offentlig sektor, endogene skatter og utenrikshandel (1) Y = C+ I + G+ X Q (2) C = c + c( Y T) c > 0, 0 < c< 1 0 0 0 (3) T = t + ty 0 < t < 1 (4) Q= ay 0 < a< 1
Keynes vs. arbeidsmarkedet Keynes bestemmer produksjonen eller andre endogene størrelser på kort sikt, en sentral forutsetning var gitte eksogene priser Gitte priser er en dårlig forutsetning for arbeidsmarkedet, siden det er lett å tenke seg at både din og min beslutning om en jobb vil avhenge av bl.a. lønnen
Dagens forelesning, arbeidsmarked og likevektsledighet Hva vil vi forklare? Begreper Litt statistikk Teori for arbeidsmarkedet Modell for arbeidsmarkedet Løsning av modellen Endring i eksogene størrelser
Utvikling i arbeidsledighet og BNP 300000 Norway Gross domestic product, mainland Norway, Volume, sa 6,0 275000 5,5 5,0 2000 NOK (millions) 250000 225000 200000 175000 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 150000 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 Norway Gross domestic product, mainland Norway, Volume, sa [cma 36] Norway Unemployment per cent of total labour force (LFS) [cma 4] Norway Gross domestic product, mainland Norway, Volume, sa 1,5
Utvikling i arbeidsledighet og lønnsvekst 6 Årslønnsvekst 6 4 4 2 Arbeidsledighetsrate 2 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 0 Figur 6 Årslønnsvekst (Gjennomsnitt alle grupper. Inkludert kostnader knyttet til økt ferie) og arbeidsledighetsraten ( Registrerte ledige og personer på tiltak i prosent av arbeidsstyrken). Kilde: Norges Bank, Inflasjonsrapport 2/2003.
En person mellom 15-74 er enten i eller utenfor arbeidsstyrken Arbeidsstyrken (73,2 pst): summen av sysselsatte og arbeidsledige/antall mellom 15-74 år Sysselsetting (71,6 pst): personer med inntektsgivende arbeid/antall mellom 15-74 år Arbeidsledighet (2,1 pst): personer uten inntektsgivende arbeid, men som forsøker å skaffe seg arbeid og kan begynne i arbeid straks/antall i arbeidsstyrken Likevektsledighet: nivået på u som gjør at reallønnen fra lønnsfastsettelsen er den samme som fra prisfastsettelsen Utenfor arbeidsstyrken (26,8): Frivillig eller ufrivillig? Trygdet, hjemmeværende uten inntekt (i 1987 var mindre enn 50 pst av alle kvinner i arbeidsstyrken, i dag 70 pst)
Statistikk Gir noe oversikt over antall og prosent, men store strømmer mellom tilstandene og forskjell mellom kortvarig ledighet og langvarig ledighet Det er viktig å forklare årsakene til strømmene, fordi: Arbeidskraft er viktigste produksjonsfaktor Lønn viktigste inntektskilde Arbeidsledighet er sløsing av ressurser på makronivå og vanskelig for den det rammer
Teori om likevektsledighet kan brukes til å forklare Utvikling i arbeidsledighet over tid Store forskjeller i arbeidsmarkedet mellom land, yrkesdeltagelse (kvinner/menn), lønnsfastsettelse mv. se for eksempel Norge og Frankrike neste figur
Innledning - modell for likevektsledighet 1) Bort fra kort til mellomlang sikt - priser og lønninger er ikke lengre konstante 2) Utviklingen i pris og lønn påvirker u ved at: arbeidsledigheten drives mot et bestemt nivå nivået er avhengig av lønnsfastsettelsen, styrken til fagforeningene, mark-up i prisfastsettelsen mv. 3) Lønns- og prisutvikling påvirker også Y Y sysselsetting u w produksjonskostnad p osv.
Nærmere om lønns- og prissettingen Lønn kan fastsettes ved forhandlinger, individuelt eller kollektivt. Lønn kan også tilbys av bedriften som effektivitetslønn Prissettingen bestemmes ut i fra bedriftens kostnader, som igjen er avhengig av hvor mange produksjonsfaktorer som brukes i produksjonen og deres kostnad
Repetisjon - makroøkonomiske modeller Sentrale forutsetninger og forklaringer Ligninger Nødvendige restriksjoner på parametrene Symbolforklaring Relasjons-/ligningsforklaringer i modellen Angi endogene og eksogene variable. Forklar hvorfor de for eksempel er eksogene; fra forhistorien, best utenfor modellen eller er offentlig handlingsparameter Determiner modellen (dvs. kontroller at de endogene variable kan bestemmes i modellen)
Sentrale forklaringer Det er observert at lønns- og prisveksten ofte er høy dersom arbeidsledigheten er lav Vi starter med å se på individets tilpassning under fluktuasjoner: Bedriftenes tilpasning når Y faller bedriftene ønsker å produsere mindre. Produksjonsreduksjonen kan gjennomføres på to måter: 1)Bedriftene sysselsetter færre 2)Bedriftene sparker ansatte Når bedriftene reduserer produksjonen, påvirker det velferden til arbeidsstyrken på to måter: 1) Arbeidsledige har mindre sannsynlighet for å få jobb (måles ved ant arbeidsledige som får jobb hver mnd) 2) Sysselsatte kan lettere risikere å miste jobben (måles ved månedlig separasjonsrate) begge disse strømningsstørrelser er korrelert med arbeidsledighetsraten, se Blanchard kapittel 6
Sentrale forklaringer fortsetter, føringer for hvordan lønns- og prisligningen må bli Lønnen påvirkes trolig av arbeidsmarkedsforholdene dvs. for eksempel negativt av arbeidsledighetsraten Vi ofte observerer at lønnen er høyere enn reservasjonslønnen (dvs. at lønnen som betales er høyere enn det en arbeidstaker kan få ved å gå arbeidsledig). Det kan modelleres ved at: Lønnen bestemmes ut i fra forhandlinger mellom arbeidsgiver og arbeidstager, kollektivt eller individuelt. Eller om den bare bestemmes av bedriften, men settes høyere en reservasjonslønnen ut i fra en effektivitetslønnstankegang Vi skal se at høyere lønn enn reservasjonslønnen også påvirker bedriftens prissetting
Forutsetninger Mellomlang sikt Statisk modell Profittmaksimerende bedrifter under monopolistisk konkurranse, men fallende etterspørselskurve Arbeidskraft eneste innsatsfaktor Konstant skalautbytte Samlet arbeidskraft i økonomien er gitt ved L Lønn bestemmes ved forhandlinger
Ligninger og restriksjoner W (1) = Fuz (, ) F 1 < 0, F 2 > 0 P (2) Y = AN W (3) P = (1 + μ) μ > 0 A U (4) u = L (5) L= N + U
Symbolforklaring W nominell lønn P prisnivået u andel arbeidsledige z forhold som gir økt lønnspress Y BNP A produktivitet μ påslag på enhetskostnadene U antall arbeidsledige L samlet arbeidsstyrke N antall sysselsatte
Forklaring (1) lønnskurven - utfallet av forhandlinger mellom to parter avhenger av: Prisnivået (P), lønnsmottager og bedrift er interessert i reelle størrelser. Dvs. at begge parter er opptatt av lønn relativt til prisnivå (arbeidstager opptatt av hva man får kjøpt og bedrift er opptatt av relativ kostnad) W/P arbeidsledigheten (u), F 1 <0 viser at økt ledighet fører til lavere reallønn forhandlingskraft til partene i lønnsfastsettelsen og andre faktorer som påvirker lønnspresset er arbeidsledighetsrettigheter, missforhold mellom arbeidskraft og etterspørsel, utbredelse av fagforeninger, lover og regler for lønnsforhandlinger og koordinering i lønnsfastsettelsen (z), F 2 >0 viser at økt lønnspress fører til at lønnskurven skifter opp effektivitetslønnsteori gir samme deriverte av F, men begrunnes ut i fra at u og z påvirker arbeidstakernes innsats
Grafisk ligning 1 W/P (W/P) 1 (W/P) 0 Δz>0 WS 0 Δu>0 u
Forklaringer, fortsetter (2) Produktfunksjonen - Konstant skalautbytte - A angir hvor mange antall enheter som produseres per enhet arbeidskraft (3) Prisen - bestemmes selv av bedriften og er avhengig av hvor mye bedriften kan produsere relativt til bedriftens kostnader for den samme produksjonen - Bedriftens produktivitet er A, fordi A=Y/N - Bedriftens enhetskostnad er W/A, siden den må betale W for en enhet N og får produsert A*(en enhet N)=A (streng antagelse) - Produktprisen settes som et fast påslag på enhetskostnadene ( F.K) - (1+μ) og μ>0 - μ er avhengig av konkurransen i produktmarkedet, høy μ liten konkurranse og motsatt (4) Definisjon på arbeidsledighetsraten Antall arbeidsledige delt på arbeidsstyrken L (5) Definisjon på arbeidsstyrken L er arbeidsstyrken som fordeler seg på henholdsvis sysselsatte og arbeidsledige
Endogene og eksogene variabler Endogene: W/P, Y, U, N og u Eksogene parameter: A, μ, z og L Determinere modellen: 5 ligninger & 5 endogene variable
Løsning av modellen Litt forskjellig fra løsning av Keynesmodeller, fordi 2, 4 og 5 avhenger av nivået på u. Finner først løsning for lønns- og prisrelasjonen, dvs. ligningene 1 og 3 som gir løsning for W/P og u n Ligningene 2, 4 og 5 gir løsning for Y, U og N
Løsning av modellen, fortsetter W (1) = Fuz (, ) P W (3) P = (1 + μ) A A W = (1 + μ) P W A = P (1 + μ) Vi kan nå tegne inn disse to grafene i et (u, w) diagram w = W/P reallønn Vi ser av uttrykkene at ligning (1) er en fallende kurve i u og at ligning (3) er konstant for alle nivå på u
Grafisk løsning W/P W/P= A/(1+μ) PS WS u n u
Løsning av modellen - algebraisk (1) og (3) F( u, z) = n A (1 + μ) Tolkning av likevekten Her ser vi at likevekten (L.V), u n, er slik at reallønnen fra lønnsfastsettelsen (v.s) er lik reallønnen fra prissettingen (h.s) Kalles ofte naturlig ledighetsrate u n Vi ser at likevektsnivået avhenger av de eksogene størrelsene z, A og μ. Høyere ledighet for høyere z og μ Lavere ledighet for høyere A Begrunner hvorfor, u n, er L.V: Starter i et pkt til venstre eller høyre for u. Til venstre (u 1 ) w 1 < w fra lønnsfastsettelsen lønnspresset øker. P 1 < P bedriftene setter opp prisene økt prisnivå. Dette kan ikke være en L.V. Se så til høyre, her er det motsatt og kan ikke være en L.V
Løsning for de andre endogene variablene W A W (1) og (3) har gitt u og ( ) ; F( u, z) = = ( ) P (1 + μ) P n n n n Vi mangler altså detre andreendogenevariablene : (5) L= N + U U = L N U L N N (4) og (5) u = = = 1 L L L Lu = L N N = L(1 u) Setter inn for likevektsledigheten u N = L(1 u ) nivå naturlig arbeidsstyrke n n Setter inn for naturlig arbeidsstyrkei produktfunksjonen : (2) Y n U = L N nivå på naturlig ledighet i personer n = AN n n n :
Likevektsledighet og inflasjon Uformelt: Vi er i utgangspunktet i L.V, u n. Den var begrunnet slik at, u n, fra lønnsfastsettelsen (v.s) er lik reallønnen fra prissettingen (h.s). Vi tolker glidning langs kurvene som det nivå lønns- og prisfastsetterne ønsker å realisere, men de har bare kjennskap til nominelle termer Så øker etterspørselen bedriftene vil produsere mer sysselsetter flere produksjonen øker og arbeidsledigheten er mindre enn u n. Nå blir lønnen lavere enn langs kurven som i situasjonen under w 1. Da gir lønnsfastsettelsen at lønnspresset øker. P 1 < P bedriftene setter opp prisene økt prisnivå. Denne prosessen fortsetter helt til pris- og lønnsnivået igjen gir en ledighet lik u n
Hva skjer med BNP, u og W/P om W/P z øker? W/P= A/(1+μ) PS WS u n u n 1 u
Hva skjer med BNP, u og W/P om W/P μ øker? W/P= A/(1+μ) W/P= A/(1+μ 1 ) PS WS u n u n 1 u
Politikkimplikasjoner Fra ligningene i likevekt ser vi at: Etterspørselen har bare midlertidig påvirkning på u n Penge- og finanspolitikk kan hjelpe i riktig retning Hysterese, dvs. at naturlig ledighet påvirkes av nivået på faktisk ledighet (Husk at dette forklarte også Alexander Vik, får du ikke jobb med en gang du er ferdig å studere, kan sannsynligheten for å få jobb senere i yrkeslivet påvirkes )