God planlegging i strandsonen

Like dokumenter
Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Kommuneplanens arealdel

Retningslinjer for strandsonen

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Hva skjer i Lofoten?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Kommuneplanens arealdel

Juridiske utfordringer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Reguleringsplan for <navn på planen>

Plankart, planbeskrivelse, planbestemmelser. Tone Hammer, Tromsø kommune

Vannseminar. Vannforskriften og annet lovverk. Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven. John Haugen Rådgiver

Strandsoneforvaltning

Ny plan- og bygningslov ny struktur

Planveileder og planeksempler kort innføring

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/ Klageadgang: Ja

Kantsoneseminar. Plan- og bygningsloven. Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging NMBU

Reguleringsplan for <navn på planen>

Reguleringsplaner (1)

Bruk av blågrønn faktor i kommunale plansaker og hvordan sikre effektiv bruk på de ulike plannivåene

Område- og detaljregulering

LNF(R)-spredt. Veileder

Detalj-/områdereguleringsplan for <navn på planen> 2. Planbestemmelser og retningslinjer

Frøya kommune innsigelse til reguleringsplan for del av gnr 16 bnr 2, Kverva

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 053/013 Arkivsaksnr.: 19/455-2 Klageadgang: Ja

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Notat om byggegrenser langs sjø og vassdrag, Høst 2016

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Fase I I henhold til kriteria 1.5

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: skogbrukssjef Arkiv: GNR 31/15 Arkivsaksnr.: 14/1047-3

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

Kommuneplanens arealdel, konsekvensutredning og strandsone

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Anette Ellingsen Arkiv: GBNR 054/003 Arkivsaksnr.: 17/505-7 Klageadgang: Ja

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

God planlegging i distriktene

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Opplæring i plandelen av ny plan- og bygningslov. Eva Katrine Ritland Taule plankoordinator Kvam, 14. oktober 2009

Innsigelse til kommunedelplan for kystsonen i Spind - Farsund kommune

Funksjonell strandsone-

Ny plan- og bygningslov Plandelen. - nytt i forhold til planlegging av akvakultur. Livet i havet vårt felles ansvar

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Landbruk og plan- og bygningsrett

Ny strandsonerettleiar for Hordaland. Plannettverk 30. mai 2013 Eva Katrine Ritland Taule

Bestemmelser og Retningslinjer for Kommuneplanens arealdel

Strandsone - lovgivning og utredning. Fredrik Holth Dosent NMBU/Institutt for landskapsplanlegging

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

12 Reguleringsplan. Janicke Nicolaisen. Regionalavdelingen.

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Saksutskrift. Dispensasjon - Gnr 64 Bnr Hulvikveien 91 - Tilbygg fritidsbolig. Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og miljøutvalget

!!! Kystplan!Midt-!og!Sør-Troms! Planprogram!

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

BESTEMMELSER TIL KOMMUNEPLAN KVITSØY

Kommunedelplan Fossby sentrum Bestemmelser til arealdelen

LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling Lisbeth Dahle

Naturmangfoldloven ved revisjon av kommuneplanen. Av miljøvernsjef Tore Rolf Lund Horten kommune

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato:

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Ny plan og bygningslov plandelen

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR «SANNAN», DEL AV GNR/BNR 70/17, BJUGN KOMMUNE.

Kommunedelplan Venneslaheia

Kyst- Østfold. Moss. Rygge. Råde. Sarpsborg. Fredrikstad. Halden. Hvaler

REGULERINGSBESTEMMELSER

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for reparasjon av eksisterende brygge - GB 24/56 - Amfenesveien 177

Bedre reguleringsplaner

Grønne planer nasjonale føringer

Bestemmelser til kommuneplanens arealdel

Landbruket i kommuneplanen

Et studium av kommuneplanens arealdel for Larvik ( )

Bedre reguleringsplaner

Konsekvensutredning av byggegrense mot sjø

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arnt Rugseth, BYGGA Arkiv: GBNR 26/36 Arkivsaksnr.: 04/

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

At lǫgum skal land várt byggja en eigi at ulǫgum eyða

Aremark kommune. Kommunedelplan Fosby sentrum Bestemmelser til arealdelen

Institutt for landskapsplanlegging UMB

Plantyper og behandling i kommunen

LEIRFJORD KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Hvordan kan kommunen regulere bruk av vannscooter på lovlig vis?

Saksnr.: /15 Saksbeh.: YNLO Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for byggesak og private planer Dato:

LNFR-spredt i kommuneplanen Hvorfor og hvordan?

Arealformålet grønnstruktur

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Bedre reguleringsplaner

Planlegging i strandsone og sjø

Plan- og bygningsloven som verktøy. Toril Grønningsæter Trondheim

Transkript:

God planlegging i strandsonen Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen Hell

Nasjonale forventninger om at. Fylkeskommunene vurderer behov for kystsoneplan i regional planstrategi og om nødvendig utarbeider/reviderer slike planer Kommunene vurderer arealbruken i strandsonen langs sjøen i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og at det tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Foto: Marianne Gjørv

1. Formål Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100- metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. Uheldig utbygging må knyttes både til lokalisering og utforming altså ja/nei og hvordan.

4.2 Differensiering gjennom planleggingen Det er ikke mulig å foreta en geografisk avgrensning i retningslinjene som fullt ut tar hensyn til lokale forskjeller innad i den enkelte kommune. Derfor vil retningslinjene ha ulik vekt i ulike deler av kommunen i arbeidet med kommuneplaner. Det vil derfor åpnes for å foreta ytterligere differensiering i kommuneplanens arealdel og eventuelt i regional plan av områder innad i kommunen som synliggjør slike lokale variasjoner. Det vil være enklere å få tillatelse til å bygge i områder i kommunen med lite press, og vanskeligere i områder der presset er stort. Spørsmålet om bygging skal også vurderes i forhold til allmenne interesser, som natur- og kulturmiljø, friluftsliv og landskap. Innebærer at deler av kommunen i kommuneplan kan få strengere føringer enn i SPR; andre deler mindre strenge. SPR gir føringer for en slik differensiering. Regionale planer vil være grunnlag for kommunene sikre større helhet og sammenheng

(4.2) I kommuneplanens arealdel kan kommunen gi nærmere bestemmelser etter loven 11-11 nr. 4 om oppføring av nødvendige bygninger og mindre anlegg og opplag for landbruk, reindrift, fiske, fangst og akvakultur, og anlegg for ferdsel til sjøs. Slike tiltak er ikke generelt unntatt fra forbudet, men kommunen skal vurdere behovet i kommuneplanen. Det kan gis bestemmelser som generelt tillater slike bygninger og mindre anlegg i 100- metersbeltet. Det legges til grunn at slike bestemmelser etter loven 11-11 nr. 4 ikke skal være til hinder for at det kan foretas ombygging av eksisterende driftbygninger og oppføring av erstatningsbygg på gårdstun i strandsonen, eller at de gjenoppføres etter brann eller ulykke. Dette gjelder også for anlegg for fiske, havbruk og ferdsel til sjøs. 11-11 bestemmelser som ev. kan kobles til nr. 4: Nr.1 omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift

Foto: Marianne Gjørv

Arealhensyn/formingsbestemmelser i RPR Oslofjorden: Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i 100-metersbeltet på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger, annen infrastruktur og tomteopparbeiding skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal alltid vurderes før bygging tillates. Dette gjelder også for mindre tiltak. Ytterligere privatisering og gjentetting av strandarealer skal unngås.

Oslofjorden forts. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer skal inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det skal være en svært restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. Kommunene bør i kommuneplanen etter en konkret vurdering innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Eventuell fortetting i eksisterende områder skal være godkjent i oppdatert kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene.

Oslofjorden Nye bygninger skal trekkes så langt unna sjøen som mulig, og utvidelse av eksisterende bygninger skal skje i retning bort fra sjøen Alternative plasseringsmuligheter skal alltid vurderes før bygging tillates. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, skal revideres eller oppheves. Andre områder med stort press Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør dersom det er mulig skje i retning bort fra sjøen. Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Områder med mindre press Det bør vurderes om tiltaket kan trekkes vekk fra sjøen. Alternative plasseringer bør vurderes og velges dersom det er mulig. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves.

Oslofjorden Det skal være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger. By- og tettstedsområder: Arealer til bolig-, sentrumsog næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger Andre områder med stort press Det bør i utgangspunktet være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen. By- og tettstedsområder: Arealer til bolig-, sentrumsog næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger Områder med mindre press Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen. By- og tettstedsområder: Arealer til bolig-, sentrumsog næringsutvikling bør som et utgangspunkt prioriteres foran arealer til fritidsboliger

Kommuneplan arealformål i strandsonen Bebyggelse og anlegg: Vises samlet, eller med underformål (bl.a.) Boligbeb., fritidsbeb., sentrumsformål, fritids- og turistformål, råstoffutv., næringsbeb., andre typer anlegg, uteoppholdsarealer Bestemmelser: Unntak fra krav om reguleringsplan Offentlig eller privat Rekkefølgebestemmelse Tomteutnyttelse/grad av utnytting, byggehøyde, str/form, krav til uteareal Miljøkrav, estetikk, natur m.v.

Kommuneplan arealformål i strandsonen Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Havn brukes for skipshavn med kai havneterminal, havnelager. (Jf Havne- og farvannsloven) Gang- og sykkelveg Bestemmelser: Som for bebyggelse og anlegg

Kommuneplan arealformål i strandsonen Grønnstruktur: (Tilnærmet) sammenhengende vegetasjonspregede områder innenfor eller i tilknytning til byer og tettsteder. Hovedstruktur i grøntområdene. Underformål: naturområder, turdrag, friområder og parker. Bestemmelser: Om off/privat, miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap, hensyn til bevaring av eks. bygninger og annet kulturmiljø, miljøoppfølging/overvåking Tursti/gangvegsammenhenger markeres som linjesymboler på plankart tilkn. Bestemmelser ev. bare bestemmelser. Aktuelt å kombinere med hensynssone, f eks landbruk, naturmiljø og landskap m.v. ( 11-8 c)

Kommuneplan arealformål i strandsonen LNFR, underformål a) nødv. Tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilkn. Næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag b)spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse som ikke anses som del av landbruk eller reindrift. Krav at omfang og lokalisering er angitt i planen. Reelt spredt enkeltstående bygg over lengre tid Bestemmelser: Omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift Å tillate nødvendige bygninger i 100-m-beltet for landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur,

Kommuneplan arealformål i strandsonen Bestemmelser for spredt utbygging av fritidsboliger i LNFR ( 11.11.2): Mulig å legge til rette for bygging av brygger i tilkn. til fritidsboliger, plassering må være entydig. Adgang til spredt utbygging av naust, lokalisert på kartet med N eller Naust. Konsentrert naustutbygging kan angis som arealformål. Bestemmelser om areal, høyde, utomhusarealer, tiltak som kan tillates osv. i spredt fritidsboligutbygging som i byggeområder.

Kommuneplan arealformål i strandsonen Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Underformål ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, naturog friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon Omfatter primært sjøområder, og eventuelt tilhørende strandsone så langt arealbruken der står i direkte sammenheng med sjøen og arealbruken der. Akvakultur: Typer arter kan angis.

Kommuneplan hensynssoner i strandsonen Sikrings-, støy- og faresoner (Flom, skred, ras..) Skal sikre mot fare eller ulykke OG hindre miljøulempe eller forurensning (jf risikovurdering) (Myndighet kan ikke kreve at det blir lagt inn hensynssone, men at fareområder blir ivaretatt på tilfredsstillende måte) Bestemmelser kan omfatte bl a sikringstiltak mot flom, minste kotehøyde, system for overvannshåndtering m.v.

Kommuneplan hensynssoner i strandsonen Soner med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø med angivelse av interesse Retningslinjer med hensikt å sikre at verdier ikke forringes, f eks: Ta hensyn ved lokalisering av ny bebyggelse, byggeskikk, sikre friluftsinteresser, sikre grønnstruktur og lokalklima, sikre landskapskvaliteter, sikre naturmangfold, sikre kulturmiljø og sammenhenger. Retningslinjer kan henvise til kommende reguleringsplan med bestemmelser

Bestilling til SSB Presentere statistikken om strandsonen langs sjø, basert på informasjonen fra spørsmål C9 i skjema 20 KOSTRA. Dvs. antall nye bygg; i samsvar med plan innvilget ved dispensasjon avslått

Eksempel på laserdata med objekter på bakken: Samme område uten objekter på bakken:

Laserdata for visualisering: Laserdata for visualisering av vegetasjon

Vurdering av detaljert effekt av havnivåstigning kan gi samfunnsbesparelser på bedre planlegging og forebygging av stormskader langs kysten.