Derivater Regnskapsmessig behandling IAS 39 Kort om IFRS 9 Bankenes sikringsfond høstkonferansen 19.09.2011 Geir Moen
Agenda Reglene for regnskapsmessig behandling av derivater etter IAS 39 Behovet for sikringsbokføring Eksempel; Sikring av fastrente obligasjonslån Kort om IFRS 9 1
IAS 39 vurderingsregler - derivater Alle derivater skal innregnes i balansen Skal måles til virkelig verdi både ved førstegangs innregning og ved etterfølgende måling Innebygde derivater skal måles separat til virkelig verdi når: Hybrid instrument Innebygd derivat f.eks aksjeopsjon Verts kontrakt f.eks. fastrentepapir det innebygde derivat tilfredsstiller definisjonen av derivat vertskontrakten ikke vurderes til virkelig verdi med verdiendring over resultatet det innebygde derivat ikke er nært relatert til de økonomiske karakteristika og risiki til vertskontrakten 2
IAS 39 Asymmetriske regler for måling Virkelig verdi Derivater Trading Øremerket til virkelig verdi (FVO) Tilgjengelig for salg (verdiendringer føres under andre inntekter og kostnader) Amortisert kost Utlån og fordringer Holde til forfall Gjeld 3
IAS 39 Asymmetriske regler for innregning og måling Derivater anvendes ofte for risikostyringsformål men regnskapsreglene for innregning og måling kan medføre Asymmetrisk måling Ulik tidfesting for innregning mellom derivat og de poster som sikres Symmetri kan oppnås ved å anvende: Sikringsbokføring Virkelig verdi opsjonen (Fair value option) Sikringsbokføring vs virkelig verdi opsjonen Sikringsbokføring krever mer dokumentasjon Virkelig verdi opsjonen kan gi større resultatvolatilitet 4
Formålet med sikringsbokføring: Sammenstilling 1 2 Sikringsobjekt 0 A 20 Totalt 20 Sikringsinstrument -20 B 0-20 20-20 0 A Fremskutt resultatføring B Utsatt resultatføring 5
Asymmetri vurderingsreglene Løsningen er sikringsføring Utlån / Gjeld SWAP amortisert kost Sikringsføring virkelig verdi resultatregnskap 6
IAS 39 - Sikring av virkelig verdi Vurdering av sikringsinstrument Endringer i virkelig verdi Virkelig verdi Vurdering av sikringsobjekt Resultat føres Virkelig verdi med hensyn til den risiko som sikres 7
IAS 39 - Kontantstrømsikring Vurdering av sikringsinstrument Virkelig verdi Effektivitet Verdiendringer AI&K (1) Resultat (1) Føres ut av AI&K (andre inntekter og kostnader) og resultatføres når sikringsobjektet resultatføres (f.eks. varekost, avskrivninger, renter) 8
IAS 39 Krav til sikringsdokumentasjon Sikringsrelasjonen må utpekes og dokumenteres ved etablering Identifikasjon av sikringsinstrument og sikringsobjektet Risiko som sikres må beskrives og må innebære eksponering som påvirker regnskapet og som lar seg sikre Mål for risikostyring og sikringsstrategi Hvordan sikringseffektivitet skal evalueres og måles Sikringseffektivitet må kunne måles pålitelig Sikringen må forventes å være høyst effektiv ved inngåelse og gjennom sikringsperioden Faktisk sikringseffektivitet må måles og dokumenteres å ha vært høyst effektiv Ved sikring av fremtidige kontantstrømmer må det være høy sannsynlighet for at kontantstrømmen inntreffer 9
IAS 39 Eksempel: Sikring av fastrente obligasjonslån Bank A utstedte 15. juli 20X0 en fastrente obligasjon til pålydende med følgende vilkår (tallene er illustrative) referansenummer 67890: Utstedt dato 15. juli 20X0 Forfall 5 år (15. juli 20X5) ingen avdrag, hovedstol betales ved forfall Pålydende NOK 100 mill Fast rente 4,94% Rentebetaling årlig den 15. juli Bank A inngår på samme tidspunkt en renteswapp-avtale hvor fast rente mottas og flytende rente betales referansenummer 12345 Startdato 15. juli 20X0 Motpart bank B Forfall 5 år (15. juli 20X5) Pålydende NOK 100 mill Mottar 4,34% årlig Betaler 12 mnd NIBOR + 20 basispunkter Rentebetaling årlig den 15.juli 10
IAS 39 Eksempel: Sikring av fastrente obligasjonslån Kravene i IAS 39 Mål for risikostyring Strategi for sikringen Type sikring Risiko som sikres Bank As sikringsdokumentasjon Målsettingen med sikringen er å redusere renterisikoen til banken knyttet til endringer i rentenivået. Målsettingen er konsistent med bank As overordnede risikostyringsstrategi hvor fastrente obligasjonslån swappes til flytende for å sikre banken flytende rente på sin finansiering av bankens utlån med flytende rente, jfr eget strategidokument for selskapets risikostyring av XX.XX.199X. Virkelig verdi sikring. Sikringsbokføring etableres 15. juli 20X0 Renterisiko. Endringene i obligasjonens virkelige verdi som kan henføres til endringer i NIBOR. Verdiendringer som skyldes endringer i kredittrisiko eller andre risikoer anses ikke for å være en del av sikringen. Sikringsinstrument Sikringsobjekt Renteswappen med referansenummer 12345; (hovedstol 100 mill, forfall 15. juli 20X5, mottar 4,34% og betaler 12 mnd NiBOR + 20 basispunkter, årlige rentebetalinger). Motparten til swappen er bank B og kredittrisikoen knyttet til denne motparten anses å være veldig lav. Fem-års obligasjon med fast rente 4,94% med referansenummer 67890 (hovedstol 100 mill, forfall 15. juli 20X5, betaler fast rente 4,94%, årlige rentebetalinger) 11
IAS 39 Eksempel: Sikring av fastrente obligasjonslån Kravene i IAS 39 Måling og evaluering av sikringseffektivitet Prospektiv test Retrospektiv test Bank As sikringsdokumentasjon Sikringseffektiviteten vil bli målt ved å beregne forholdstallet mellom sikringsinstrumentets (renteswappens) verdiendring og sikringsobjektets (obligasjonslånets) verdiendring. Sikringseffektiviteten vil bli målt både prospektivt og retrospektivt. Prospektivt vil sikringseffektiviteten bli målt ved scenarioanalyser for gitte endringer i rentekurven. Siden hovedstol, forfall og rentedatoer for swappen og obligasjonen er like, vil vi begrense oss til en scenarioanalyse med et parallelt skift i rentekurven. I både den prospektive og retrospektive effektivitetstesten vil clean value bli benyttet for både renteswapp og obligasjon. Ved sikringens etablering og på hver balansedato analyseres effekten av et parallelt skift i rentekurven på 100 basispunkter for å demonstrere at sikringen kan forventes å være høyst effektiv. Swappmotpartens eller egen kredittrisiko vil bli evaluert ved etablering av sikringen og på hver balansedag og hensyntatt i scenarioanalysen. En retrospektiv test vil bli gjennomført på hver balansedag ved hjelp av Dollar offset method for å dokumentere at sikringen faktisk har vært svært effektiv. Denne gjennomføres ved å sammenligne den faktiske akkumulerte verdiendringen for obligasjonslånet som skyldes den risiko som sikres, fra sikringens etablering til og med balansedagen med den faktiske akkumulerte verdiendringen til sikringsinstrumentet. Sikringen anses å være høyst effektiv dersom forholdstallet ligger i intervallet mellom 80% og 125%. 12
IAS 39 Eksempel: Sikring av fastrente obligasjonslån Beregning av swappens virkelige verdi Dato Pålydende 12 måneders flytende rente Fast rente Oppgjør Diskonterings faktor Nåverdi 15-jul-x1 100 mill 3,70% 4,34% 640.000 0,9801 627.000 15-jul-x2 100 mill 4,24% 4,34% 100.000 0,9397 94.000 15-jul-x3 100 mill 4,46% 4,34% <120.000> 0,8990 <108.000> 15-jul-x4 100 mill 4,58% 4,34% <240.000> 0,8591 <206.000> 15-jul-x5 100 mill 4,71% 4,34% <370.000> 0,8200 <303.000> Virkelig verdi 31-des-x0 104.000 Virkelig verdi 31-des-x1 214.000 13
IAS 39 Eksempel: Sikring av fastrente obligasjonslån Beregning av swappens virkelige verdi ekskl. påløpte renter ( clean value ): 31-des-x0: 104.000 + (100 mill x 3,70% x 169/365) - (100 mill x 4,34% x 169/365) = 104.000 + 1.713.150-2.009.479-192.000 per. endr. i virkelig verdi -192.000 31-des-x1: -12.000 per. endr. i virkelig verdi 180.000 Beregning av obligasjonslånets virkelige verdi ( clean value ) som skyldes endringer i den risiko som sikres: 31-des-x0: Verdi > lånets pålydende 188.000 per. endr. i virkelig verdi 188.000 31-des-x1: Verdi > lånets pålydende 11.500 per. endr. i virkelig verdi -176.500 Retrospektiv sikringseffektivitet pr 31-des-x0 = Akk. endr. i swappens virkelige verdi/akk. endr. i obl. virkelige verdi mht den risiko som sikres = -192.000/188.000 = 102,13% Retrospektiv sikringseffektivitet pr 31-des-x1 = -12.000/11.500 = 104,35% 14
IAS 39 Eksempel: Sikring av fastrente obligasjonslån Prospektiv test: Ved sikringsetablering, og på hver balansedato dokumenterte bank A den prospektive testen vha scenarioanalysen mht 100 basispunkter skift i rentekurven inklusive en dokumentert gjennomgang og hensyntaken til eventuelle endringer i hhv swappmotpartens og egen kredittrisiko Bank A konkluderte på hver testdato med at sikringen prospektivt var svært effektiv ved at sikringseffektiviteten ble målt til å ligge i intervallet mellom 80% og 125%. Retrospektiv test: Ved hver balansedato beregnet bank A sikringseffektiviteten retrospektivt Sikringseffektivitet: Akkumulert endring i swappens virkelige verdi/ Akkumulert endring i obligasjonslånets virkelige verdi mht den risiko som sikres. Balansedato Swappens virkelige verdi Akkumulert VV Swapp Akkumulert VV obl.lån Sikringseffektivi tet 31-des-x0-192.000-192.000 188.000 102,13% 31-des-x1-12.000-12.000 11.500 104,35% Den retrospektive testen dokumenterte at sikringen faktisk hadde vært svært effektiv frem til og med balansedato. 15
IAS 39 Eksempel: Sikring av fastrente obligasjonslån Bokføring 31-des-x0 1) Rentekostnad obligasjon: 100 mill x 4,94% x 169/365 2.287.000 Påløpt rente gjeld <2.287.000> 2) Påløpt rente swapp: 100 mill x (4,34% - 3,7%)169/365 296.000 Rentekostnad <296.000> Netto rentekostnad: 100 mill x (3,7% + 0,6%)169/365 1.991.000 3) Finanskostnad/-inntekt 192.000 Derivat(verdiendring) <192.000> 4) Obligasjon (verdiendring) 188.000 Finanskostnad/-inntekt <188.000> Sikringsineffektiviteten på - 4.000 kommer til uttrykk i resultatregnskapet. 16
IAS 39 Eksempel: Sikring av fastrente obligasjonslån Bokføring 31-des-x1 1) Rentekostnad obligasjon: 100 mill x 4,94% x 169/365 2.287.000 Påløpt rente gjeld <2.287.000> 2) Påløpt rente swapp: 100 mill x (4,34% - 3,85%)169/365 226.000 Rentekostnad <226.000> Netto rentekostnad: 100 mill x (3,85% + 0,6%)169/365 2.061.000 3) Finanskostnad/-inntekt <180.000> Derivat(verdiendring) 180.000 4) Obligasjon(verdiendring) <176.500> Finanskostnad/ -inntekt 176.500 Sikringsineffektiviteten på 3.500 kommer til uttrykk i resultatregnskapet. 17
IAS 39 Virkelig verdi opsjonen En finansiell eiendel eller gjeld kan, når den førstegangsinnregnes, øremerkes for måling til virkelig verdi over resultatet.den eliminerer eller i vesentlig grad reduserer en uoverensstemmelse i måling eller innregning.. Må resultatføre hele verdiendringen også den verdiendring som skyldes endring i kredittrisiko Denne kan være større/mindre enn derivatets verdiendring og medføre resultatvolatilitet 18
Ny IAS 39 - hvorfor endre? IAS 39 en midlertidig standard Diskusjonsnotat: Reducing complexities mars 2008 Global finanskrise G20 direktiv redusere kompleksitet EU krever endring 19
IFRS 9 - Komponenter og ferdigstillelse Klassifikasjon og måling finansielle eiendeler Klassifikasjon og måling finansielle forpliktelser Amortisert kost og verdifall H1-09 Q3-09 Q4-09 H1-10 H2-10 H1-11 H2-11 2012 RFI¹ ED Final ED ED Final Supplement til ED Re-exposure or review draft Generell sikring ED Final? Netto presentasjon ED Final? Pliktig implementering fra 2015, jfr høringsutkast? Makrosikring Fraregning Gjeld/EK ED ED 1) Request for information 20
IFRS 9 - Færre kategorier Eksisterende kategorier Eiendeler Tilgjengelig for salg Holde til forfall Forpliktelser Amortisert kost Til virkelig verdi over resultatet Lån og fordringer Til virkelig verdi over resultatet Amortisert kost Til virkelig verdi over resultatet Nye kategorier 21
Generell sikring Vesentlige endringer (Høringsutkast Q4 2010) Formål: Økt harmonisering mellom sikringsbokføring og risikostyring Status Generell sikring: Høringsutkast utgitt i desember 2010 med høringsfrist mars 2011 IASB har i perioden april-september diskutert høringssvar og gjort tentative beslutninger De fleste beslutninger er nå tatt Makrosikring: IASB har startet arbeidet med å ytterligere tilpasse regnskapsreglene til måten risikostyring gjennomføres på Åpne porteføljer Sikring av renterisiko i porteføljer av innlån/utlån 22
Generell sikring Vesentlige endringer (Høringsutkast Q4 2010) Flere tillatte sikringsobjekter Aggregert eksponering som inneholder et derivat Tentativt besluttet å klargjøre ytterligere Risikokomponenter av ikke- finansielle instrumenter Må være separat identifiserbar og pålitelig målbart Grupper av objekter (inklusive nettoposisjoner) Tentativt besluttet: at også egenkapitalinvesteringer til virkelig verdi over AI&K kvalifiserer Ikke-derivative finansielle instrumenter som måles til virkelig verdi over resultatet kan være sikringsinstrumenter Må utpeke hele det ikke-derivative instrument, med mindre valutasikring 23
Generell sikring Vesentlige endringer (Høringsutkast Q4 2010) Sikringseffektivitet 80-125% grensen erstattes med krav om å utpeke sikringsrelasjoner som gir et resultat uten skjevheter (forventningsrett), minimerer forventet ineffektivitet og oppnår annet enn tilfeldig utligning av sikringsobjektets eksponering Tentativt besluttet: at nevnte nye kriterier uttrykkes mer direkte Prospektiv vurdering av sikringseffektivitet på løpende basis Kan rebalansere sikringsforholdet ved å justere sikrings-ratio og fortsette sikringsbokføringen Tentativt besluttet å harmonisere rebalansering med evaluering av sikringseffektivitet Kan ikke frivillig velge å avslutte sikringsbokføringen så lenge målsettingen med risikostyringen er oppfylt Sikringen opphører kun dersom sikringsrelasjonen ikke lenger oppfyller sikringskriteriene 24
Generell sikring Vesentlige endringer (Høringsutkast Q4 2010) Endret måte å regnskapsføre sikring av virkelig verdi Effektiv del av sikringen føres som andre inntekter og kostnader mens ineffektivitet må resultatføres. Tentativt besluttet å beholde reglene i IAS 39 både ineffektiv og effektiv del av sikringen resultatføres Gevinst/tap på sikringsobjektet føres på egen linje i balansen Tentativt besluttet å beholde reglene i IAS 39 verdiendringen inkluderes i føringen av sikringsobjektet For kontantstrømsikring fjernes valgadgangen når den sikrede forventede transaksjon resulterer i balanseføring av en ikke-finansiell eiendel eller gjeld Beløp ført i andre inntekter og kostnader skal inkluderes i anskaffelseskost 25
Sikringsbokføring Vesentlige endringer (Høringsutkast Q4 2010) Særskilte regler for regnskapsføring av kjøpte opsjoners tidsverdi hvor realverdien er utpekt som sikringsinstrument Tidsverdien betraktes som kjøp av beskyttelse/forsikring Tentativt besluttet at også termintillegg/fradrag i terminkontrakter periodiseres i resultatregnskapet over tid Regnskapsføring av eget-bruk kontrakter som derivater dersom dette er i samsvar med virkelig verdi basert risikostyringsstrategi og netto eksponering nær null En gruppe (inklusive en gruppe som utgjør en netto posisjon) kan være sikringsobjekt dersom Enhetene i gruppen individuelt kvalifiserer som sikringsobjekt Enhetene i gruppen styres samlet for risikostyringsformål Ved kontantstrømsikring må motsvarende kontantstrømmer i gruppen av sikringsobjekter påvirke resultatregnskapet i samme og kun i den rapporteringsperioden Tentativt besluttet at kontantstrømsikring av nettoposisjoner kun er tilgjengelig for sikring av valutarisiko. Ikke krav å om påvirke resultatregnskapet i samme periode men mønsteret for hvordan de påvirker resultatregnskapet må være fastlagt på forhånd. 26
Thank you Presentation by Geir Moen
2011 KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. The KPMG name, logo and cutting through complexity are registered trademarks or trademarks of KPMG International Cooperative (KPMG International).