3-2014 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no Sognsvann Hovedstyret i NKF Bedre byggesak Vannmannen Kunnskapsdeling for et bedre samfunn
VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra 14 0975 Oslo Tlf. 22 90 16 00 Fax 22 90 16 96 HAMAR Birkebeinerveien 21 2316 Hamar Tlf. 62 54 32 90 Fax 62 54 32 99 KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf. 38 14 43 80 Fax 38 14 43 81 STAVANGER Jakob Askelands vei 9 4314 Sandnes Tlf. 51 63 59 30 Fax 51 63 59 35 BERGEN Hardangerveien 72 5224 Nesttun Tlf. 55 92 54 80 Fax 55 92 54 85 ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf. 70 17 69 20 Fax 70 17 69 21 TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf. 73 82 53 30 Fax 73 82 53 40 BODØ Påls vei 1 8008 Bodø Tlf. 75 50 35 50 TROMSØ Evjenveien 108 9024 Tomasjord Tlf. 77 60 65 80 Fax 77 60 65 90 www.xyleminc.com/no
kommunal LEDER teknikk 107. årgang Det kunne ikke gjøres HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Ann May Berg Nestleder i NKF Kjære leser av Kommunalteknikk, nå er vi allerede kommet til mars 2014, tiden kommer fort og det er mange oppgaver og prosjekter som skal gjennomføres i løpet av året. I denne lederen hadde jeg lyst til å dele et dikt med deg som er skrevet av Edgar A. Guest som levde fra 1881 til 1959, dette diktet er skrevet i 1919 og har enda relevans mener jeg. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: 911 58 790 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje Det kunne ikke gjøres Årsabonnement kr. 570, for 10 utgaver. Noen sa at det ikke kunne gjøres. Men han svarte med en latter At «kanskje ikke» men han var en som ikke ville gi seg uten å ha prøvd. Så gikk han i gang med et spor av smil på sitt ansikt. Var han bekymret var det godt gjemt. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 Fax: 22 28 85 10 annonser@kommunalteknikk.no Noen ertet: «Du kan aldri gjøre det, i hvert fall har ingen noen gang klart det». Men han tok hatten av, og satte i gang. Med haken hevet og et spor av smil. Uten å tvile eller strande. Han begynte å synge mens han taklet det som ikke kunne gjøres, og han klarte det. Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50 ØMERKE ILJ T M 241 501 Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x FORSIDE: Ny dam ved Sognsvann Foto: Bymiljøetaten, Oslo kommune Tusener vil si til deg at dette kan ikke lykkes Tusener forutser ulykker. Tusener vil vise deg, en etter en, alle farer som venter på å overmanne deg. Men sett i gang med et smil. Ta frakken av og sett i gang. Syng mens du takler det som «ikke kan gjøres», Og du kommer til å klare det. Lykke til med lesing av Kommunalteknikk og alle store og små oppgaver som venter i 2014. Neste utgave kommer 4. april Annonsefrist 14. mars Pumpestasjon med tørroppstilte pumper AxFlow produserer og leverer komplette pumpestasjoner med selvsugende pumpeaggregater. Moderne produksjonsutstyr gjør det mulig å levere kundespesifikke løsninger til rimelig pris og med rask levering. NO_kommunalteknikk 2014.indd 9 Kommunalteknikk nr. 3-2014 www.axflow.no tel. 22 73 67 00 axflow@axflow.no 21.02.2014 12:23:49 3
Ønsker du å delta i NKFs nettverk? Som medlem i NKF får du: - Mulighet til å delta i en nettverksgruppe - Tidsskriftet KOMMUNALTEKNIKK - Nyhetsbrev med aktuelle tema - Lavere pris på kurs og seminarer - Et bredt kontaktnett, nasjonalt og internasjonalt - Temahefter NKF har nettverk innen: - Byggesak - Bygg og eiendom - Veg og trafikk - Vann og avløp Kontaktinformasjon: Norsk Kommunalteknisk Forening nkf@kommunalteknikk.no Tlf.: 22 04 81 40 Norsk Kommunalteknisk Forening - Borggata 1, 0650 Oslo - kommunalteknikk.no
INNHOLD 6 Aktuelt 12 8 Ny dam ved Sognsvann 12 Ei framtidsinvestering 14 Tromsøkonferansen 16 Studentbesøk 24 20 Bedre byggesak 24 Læremester i VA faget 28 Helsehuset i Fredrikstad 28 30 Rådmannens mange hatter 31 Aktuelt 33 Jakter på gode VA-ideer 34 Berre bok gjer ingen klok mann 34 36 Kurs og konferanser 38 Bransjenytt 40 Omfattende virksomhet 42 Nytt fra NKF 40 44 NVF stipend 54 reisestipend MagFlux elektromagnetisk flowmåler - fra DN15 til DN1400 0.25% nøyaktighet IP67 eller IP68 montering Leveres med eller uten displayenhet mjk.no 69 20 60 70 Kommunalteknikk nr. 3-2014 5
Aktuelt 'Det e' 'kje vakkert' Det sa klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft da hun åpnet Hold Norge rents konferanse om marin forsøpling i Oslo onsdag. Hun refererte til sjøfuglreder bygd av plast i alle farger. Med dette løftet hun fram kjernen i marin forsøpling, nemlig plast. Plast er en vesentlig del av marin forsøpling, en global utfordring med store konsekvenser også lokalt i form av alvorlig skade på dyreliv og økosystem. Temaet ble grundig belyst gjennom de mange innleggene på konferansen. Mange tar ansvar Mange frivillige er på ulike vis engasjert i å rydde langs kysten og i strandsonene, slik ministeren også ga uttrykk for at hun er vant med. I tillegg er lokale myndigheter og friluftsråd med og tar ansvar. Men det savnes et overordnet nasjonalt ansvar. Klima- og miljøvernministeren adresserte dette i sin appell, og pekte på Hold Norge rent som en aktuell tilrettelegger for et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom de viktigste aktørene i Norge som arbeider for å redusere marin forsøpling. Vi ser fram til videre dialog om temaet, og ønsker å samle de sentrale aktørene rundt samme bord for å stake ut en kurs for arbeidet videre, sa Sundtoft. I et slikt arbeid ser vi for oss at Hold Norge rent kan ha en koordinerende funksjon. Dette tolker vi svært positivt for Hold Norge rent, og for alle som på ulike vis er engasjert i arbeidet mot forsøpling, sier Nancy Strand, direktør i Avfall Norge. Avfall Norge har i mange år vært økonomisk og juridisk ansvarlig for å holde initiativet Hold Norge rent levende. Kilde: Avfall Norge Ny veileder for selvkost på kommunale betalingstjenester Kommunal- og moderniseringsdepartementet har revidert retningslinjene for hvordan kommunene skal fastsette den øvre rammen for gebyrene fra innbyggerne. Enkelte tekniske tjenester i kommunene finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne. Dette gjelder for eksempel vannforsyning, avløp, renovasjon, feiing og byggesaksbehandling. På disse områdene kan kommunen få dekket sine kostnader ved å produsere tjenestene (selvkost), men har ikke anledning til å ta seg betalt utover dette. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet nye retningslinjer for hvordan selvkost, og dermed også den øvre rammen for gebyrinntektene fra innbyggerne, bør beregnes. Disse vil erstatte retningslinjene fra 2003 fra og med 2015. Kommuner kan legge de nye retningslinjene til grunn også for 2014-beregningene, dersom de selv ønsker det. De viktigste endringene i de nye retningslinjene er: Beregningen av rentekostnaden (kalkylerenten) endres for bedre å samsvare med kommunens faktiske rentebetingelser. Kostnaden ved kjøp av tomt kan inngå i selvkost. Motsatsen er at da må også en eventuell gevinst ved salg inkluderes. Retningslinjene er tydeligere på hvor lenge kommunen kan skyve overskudd eller underskudd på selvkosttjenestene foran seg: Disse bør være tilbakeført i løpet av fem år, men det åpnes for unntak fra dette. Kommunens plikt til å dokumentere selvkostberegningene er presisert. Retningslinjene er bedre tilpasset dagens situasjon, der tjenestene i mange tilfeller er skilt ut i egne selskaper. I den nye veilederen legges det opp til at grunnlagsdataene kan hentes fra selskapets egne regnskaper, og det er presisert at eventuelle selvkostfond kan legges i selskapet, og ikke nødvendigvis må ligge i kommunen. Lovfortolkninger fra Kommunalog moderniseringsdepartementet og fra Klima- og miljødepartementet er innarbeidet. Departementet håper at retningslinjene kan være et nyttig hjelpemiddel for kommunene i beregningen av selvkost. Kilde: KMD 6 Kommunalteknikk nr. 3-2014
NÅ NÆRMER DET SEG! 19. - 20. mars 2014 NOr GEs V are m E sse, LILLEs T r Ø m FORTSATT NOEN LEDIGE DAGPAKKER WWW.360.NO
Sognsvann Dam, sommeren 2012 Ny dam Sognsvann Et prosjekt med mange hensyn Sognsvann ligger i Oslomarka. Vannet ble demmet opp i ca. 1890 for å sikre drikke vannsforsyning til Gaustad sykehus. Demningen er ca. 100 meter lang og 3 meter høy. Vannet er en del av vassdraget Frognerelva. Vannet og områdene rundt er i dag trolig Norges mest brukte friluftsområde, med høy grad av tilrettelegging for alle brukergrupper. Av Thomas Konow Norconsult Trond Enkerud Oslo kommune Bymiljøetaten Dambruddsbølgeberegninger viste at dam Sognsvann hadde store bruddkonsekvenser og NVE plasserte derfor anlegget i konsekvensklasse 3. Et dambrudd ville blant annet medføre konsekvenser for et betydelig antall boliger, Ring 3 og andre veier, samt T-banenettet ved Majorstua stasjon. Som en kuriositet, kan det nevnes at vannet også vil fylle garasjekjelleren til NVEs hovedkontor. Den gamle dammen var en jordfyl- 8 Kommunalteknikk nr. 3-2014
lingsdam med et kort overløp i betong med en gangbro over. Det forelå ingen dokumentasjon på materialer eller oppbygging av dammen. Dammen hadde begrenset flomløpskapasitet og fribordet til damkrona var for lite slik at anlegget var nær overtopping ved flere anledninger. Ved flomsituasjoner var det også registrert utgraving og erosjon i dammen. Den generelle tilstanden ved dammen var også dårlig med lekkasjer gjennom fyllingen samt deformasjoner og nedsynking i den gamle damkrona. Mål med prosjektet Oslo kommune ved Bymiljøetaten definerte følgende mål ved rehabiliteringen av dam Sognsvann: 1. Et damanlegg med høy sikkerhet, Oslo befolkning skal kunne være sikre på at det ikke vil skje et dambrudd. 2. Nytt flomløp må sikre at flommene i vassdraget ikke øker nevneverdig. 3. Et anlegg som ved sin utforming og valg av materialer kan være med å løfte kvalitetene området har som rekreasjonsområde. 4. Anlegget skal sikre en tilfredsstillende miljøkvalitet i vassdraget i samsvar med EUs vanndirektiv. 5. Anlegget skal være kostnadseffektivt å vedlikeholde og drifte. Sognsvann, badeglede Byggearbeidene ble startet opp i september 2011 og anlegget ble ferdigstilt i juli 2012. Sognsvann Dam. Flomløp 2 med turtrase og badetrapp/tribune/erosjonssikring Tekniske løsninger Damanlegget er bygget på gammel endemorene. Grunnboringer avdekket store forskjeller i dybden ned til fjell (fra 4 til 18 meter). Det ble derfor valg å videreføre gammel løsning med en kombinasjon av betongkonstruksjon og fylling. Av hensyn til bebyggelse som ligger svært nær bekken nedstrøms var det ikke ønskelig å endre overløpskapasiteten ved normalvannstand og ved mindre flomsituasjoner. Løsningen ble å etablere et flomløp i 2 nivåer. Flomløp 1 (nivå 1) er plassert i der tidligere flomløp lå og er fundamentert på fjell. Overløpskonstruksjonen kan karakteriseres som en «steinkiste»-dam, som er består av vertikale kamre med betongvegger som er fylt med stein. Flomløpet er 3 meter bredt og har begrenset flomkapasitet på grunn av turveien som går i bro over. Flomløp 2 er utformet som en 70 meter lang løsmasseterskel med sentral tetning av stålspunt og erosjonssikring på luft- og vannsiden. Flomløp 2 vil fungere som et «reserveoverløp» og vil kun overtoppes ved store flommer. På oppstrøms side av fyllingsdammen er det lagt granittblokker i trappetrinn. Blokkene fungerer som Kommunalteknikk nr. 3-2014 9
Sognsvann, badeglede Stålspuns og fundament for badetrapp erosjonssikring av fyllingen, men er også viktig for å åpne adkomsten til vannet og fungerer som badetrapp, hvilested, tribune og treningsanlegg. Luftsiden av flomløp 2, fikk en slak helning på 1:6 og ble plastret med stor stein som ersosjonssikring. Av hensyn til friluftslivet og vedlikehold ble steinene dekket med en duk, som ble dekket med et jordlag og tilsådd med gress. Området har blitt et populært oppholds og lekeområde. På damkronen er det etablert en asfaltert turtrase tilrettelagt med universell utforming. Det er også satt ned fundamenter og trekkeledninger til framtidig belysning av turtraseen rundt vannet. Den gamle dammen hadde et mindre fossefall i forbindelse med overløpet. Dette hindret fisk og andre vannlevende organismer i naturlige forflytninger i vassdraget. Det nye 10 Kommunalteknikk nr. 3-2014
Montering av stålspunt flomløpet er utformet som et bekkeløp uten store vannsprang og har åpnet opp vassdraget blant annet fiskevandring. Bekkeløpet er sikret med betongterskler og rullestein langs kanten. I tillegg til å bedre miljøkvaliteten i vassdraget, er bekkeløpet blitt en populær badeplass, lekeområde og barkbåtbane. For overvåkning av vannstanden er det montert en ultralyssensor, som sammen med et gsm-system leverer måledata hver time. I systemet er det også lagt inn terskelverdier som utløser varsling. Prosjektet: Prosjektet ble gjennomført med følgende organisasjon: Anleggseier: Oslo kommune, Bymiljøetaten Byggherre: Bymiljøetaten ved Trond Enkerud VTA: Roald Wartiainen / Trond Enkerud Prosjekterende: Norconsult ved Thomas Konow Byggeledelse: Ansenso ved Knut Berntzen Gjennom hele prosjektet var det et godt og kreativt samarbeid med NVE ved Roar Sivertsgård for å komme fram til gode løsninger som ivaretok alle hensyn. Fremmedvannsdeteksjon Overløpsrapportering Nivåmåling Nedbørsmåling www.xepto.no Tlf. (47) 22 83 80 00 Kommunalteknikk nr. 3-2014 11
NKF sine nettverksgrupper Ei framtidsinvestering for å ivareta høg kompetanse og finna dei beste løysingane Etter eit langt arbeidsliv i Statens vegvesen og dei siste 7 åra i Kvinnherad kommune innanfor vegfaget, er eg så heldig at kommunen er medlem av ei nettverksgruppa i NKF veg og trafikk. Av Øyvind Hardeland Kvinnherad kommune Nestleder i NKF veg og trafikk I lag med 9 andre kommunar diskuterar og utvekslar me erfaring, utfordringar, løysingar og gjøremål innanfor dagleg drift og vedlikehald på kommunale vegar og vegområde. Me finn som oftast den enkle, beste og rimelegaste løysinga sjølv. Kort sagt me stiller opp for å dela og stela. Nettverksgruppa utarbeidar felles krav for eksempelvis grunnlag for asfaltkontrakt. Vi får ein kontrakt som er kvalitetssikra ved at kvar enkelt kommune gir uttale, påverkar og i tillegg så vert kostnadene for kvar enkelt kommune låge, då me alle deler på utgiftene. Det same har me også utført då det gjeld felles graveløyve for fleire nabokommunar som gir ein stor fordel for entreprenørane som møter like krav. Ein kan også gjere det same innanfor brøytekontraktar o.s.v. Eg ser på nettverksgruppa som svært viktig etter at Statens vegvesen vert ein administrativ etat. Her finn me ikkje lenger den praktiske kompetansen som dei hadde tidlegare, dyktige fagarbeidere med høg yrkesstolthet der ein delte kompetanse og utveksla erfaringar innan vegfaget. Vegvesenet kjøper denne tenesta sjølv i dag. Øyvind Hardeland, Kvinnherad kommune Det har også vorte vanskelegare å tilegna seg praktiske gode løysingar, dei som tar utdannning i dag utdannar seg meir mot teoretisk fag og mindre mot praktisk kunnskap. EI anna utfordring offentleg drift og vedlikehald opplever i dag er at alt skal ut på anbud. Ein vert fort ein einsleg administrator i det heile. I tillegg kjøper kommunane dyre konsulenttenester der ikkje alltid den praktiske kompetansen er på plass. I botnen ligg som oftast slunkne vegbudsjett. Utifrå desse erfaringane og med fokus på framtidig utvikling av kommune-norge, meinar eg det vil vera ein svært viktig framtidsarena å delta aktivt i NKF sine nettverk. Mottoet kan vera møt opp, del og stel! 12 Kommunalteknikk nr. 3-2014
VELG TRYGT VELG MARKEDSLEDEREN Pris fra 129.875,inkl mva POLARIS RANGER DIESEL ER MIN NYE BESTEVENN sier den svenske entreprenøren Göran Mattsson med et smil. Mattsson Traktor har jobbet med entreprenørskap i over 40 år og har i dag over 30 ansatte. De er svært allsidige og har spesialisert seg innenfor vei, jernbane, ulike typer gravejobber, drenering og kabellegging. Med så mange arbeidsområder kreves det en stor maskinpark. I dag har Mattsson Traktor gravemaskiner, traktorgravere, flere lastebiler og andre spesialtilpassede kjøretøy. Allikevel følte Göran at det var noe som manglet. I parken av så mange store og tunge maskiner oppstod behovet etter et mindre kjøretøy med lastemuligheter som er smidig og tar seg frem i all slags terreng. Fasiten ble en Polaris Ranger Diesel: Jeg har endelig funnet en maskin som er enkelt og kjapt å klatre inn og ut av, det er bare laste opp det tippbare lasteplanet. Det kan være alt fra sveiseutstyr, verkøykassen, egentlig hva som helst. Det er helt perfekt da du får plass til en hel palle bak på der. Det fraktes også noen fat med diesel med Rangeren Sier Göran. Mattsson bruker diesel i samtlige av sine maskine borstett fra en. Vi har en Polaris Sportsman 6x6, det har faktisk skjedd at vi har fylt feil drivstoff på denne. Det er veldig bra at Polaris Ranger kommer med dieselmotor Ler Göran. Det har vi jo uansett på anlegget. Neste investering for Mattsson Traktor blir å bygge videre på sin Ranger med en hydraulisk plog og kjetting til hjulene, kanskje også et beltekit. Vinteren kommer fort, det er bare til å forberede seg. På en annen side er jeg usikker på det er nødvendig med kjetting med den fantastiske fremkommeligheten og firehjulstrekken til Rangeren avslutter Göran. Göran Mattsson har fått seg en ny arbeidskamerat En Polaris Ranger Diesel MARKEDETS BREDESTE MODELLUTVALG EV Kommunalteknikk Elektrisk 400 nr. 3-2014 570 HD Finn ditt Ranger Center på www.polarisindustries.no 800 EFI LE 900 XP EPS / PolarisRangerNorge / PolarisNorway DIESEL HD 800 13 6X6
Årets Tromsøkonferanse 2014 er gjennomført! «Kunnskapdeling for et bedre samfunn» Av Eva Spirdal Jakobsen Sivilarkitekt og styremedlem i NKF plan- og miljø Norsk Kommunalteknisk Forening inviterte til den 15. Tromsøkonferansen som fant sted den 3. og 4. februar. Målet med konferansen er å gi en innføring i plansak og byggesak for de som er relativt nye innenfor områdene, men også gi mulighet for en viss fordyping for de med mer erfaring. Konferansen vektlegger samspillet mellom byggesak og plan og miljø. Vi minner om at med den nye regjeringen så er plan og byggesak samlet i ett departement, KMD. Leder av styret for NKF byggesak Elisabeth Kynbråten ønsket velkommen og så tilbake til år 2000 når den første konferansen ble arrangert som et alternativ til BE-dagene. Tromsøkonferansen ble unnfanget som følge av Kvalitetskommuner i Nord. Det er veldig gledelig at «søringer» kommer til Tromsø for faglig påfyll og benytter anledningen til å oppleve Nord-Norge. Kynbråten minnet om at foredrag og diskusjoner skulle bidra til kunnskapsutveksling. Hun pekte på at det faglig står i sentrum, men at det var også viktig å bruke den sosiale møteplassen for nettverksbygging. Vert på Sommarøy, Kjell Ove Hveding, holdt musikalsk inspirasjonsforedrag før lunsj. Budskapet hans var at vi skulle spille på de strengene vi har og invitere de rundt oss til å spille med. Han satte fokus på at «Et orkester utvikler seg etter det hver enkelt bidrar med. Også unoter og feil» og oppmuntret oss til å bruke litt «tid på hverandre med hverdagsregulering» Som vanlig var konferansen organisert med flere seksjoner. Innførings- seksjonene (B og C) gikk over to dager med grunnleggende stoff for plan- og byggesaksbehandling. Stikkord for planseksjon var rammene for planlegging, planprosess fra forslag til vedtak, dispensasjoner, estetikk, miljø, barn og unge, plankartet, universellutforming, bestemmelser, utbyggingsrett. Stikkord for byggesakseksjonen var sakstyper, frister og innhold, plan og bygningsloven og forvaltningsloven, saksbehandling, matrikkel, måleregler, dispensasjoner, nabovarsel, kontroll og tilsyn, grad av utnytting. Det ble tilstrebet for samkjøring av start og slutt på foredragene slik at deltakere fikk muligheten til å «shoppe» det som de var mest interessert i på tvers av seksjonene. De øvrige seksjonene (D, E og F) gir mulighet for en viss fordypning for dem med noe mer erfaring. På effektiviseringskurset (seksjon D) ble hele saksbehandlingen gjennomgått, fra første kontakt med kommunen, informasjon, veiledning, mottakskontroll, vedtak og tilsyn samt hvordan tilsyn kan bidra til effektiv saksbehandling. Det ble vektlagt råd og tips om hjelpemidler, samt eksempler. I gruppearbeid fikk deltakerne utvekslet erfaring og drøftet hva de kunne tenke seg å ta med til egen arbeidsplass. Seksjon E satte fokus på uterom og ble innledet med en times befaring i byen. Hovedtema som ble pre- 14 Kommunalteknikk nr. 3-2014
Isskulpturer i Tromsø sentrum. sentert omhandlet bla utfordringer med å løse blågrønne strukturer med klimaendringer, viktigheten av å vurdere ekstremsituasjoner i plansammenheng, hvordan kapasiteten til overflatevannet håndteres ved flom i fortettede steder, som krever klimatilpasning, hvordan belysning endrer bymiljøet og kan fremheve arkitekturen og gi stedet identitet og økt livskvalitet. Seksjon F satte fokus på plan og utvikling av sentrumsområde. Hvordan private og offentlig kan skape gode prosesser når de viser vilje til å samarbeide i prosesser for å skape gode steder, hvordan en kommune kan forenkle planprosesser som sikrer områdekvalitet, kompetanse som er nødvendig for å utrede og å gjennomgå KU slik at virkeligheten ikke forvrenges, bestemmelser som skal supplere og utdype var hovedtema i seksjonen. Andre stikkord som kom fram var forenkling, medvirkning og offentlig debatt, gode offentlig rom, kreativitet, krav om gode prosesser i forkant, en gode samtale for begge parter Det var mange flinke foredragsholdere med interessante foredrag i alle seksjonene. Takk til gode forelesere og aktive deltakere! Ingen nevnt ingen glemt. Foredrag er lagt ut på www.kommunalteknikk.no Sosialt Uten mat duger helten ikke og slik det har vært i alle tidligere år ble det invitert til festmiddag på hotellet. Etter vel gjennomført kompetanseheving første dagen møttes deltakere på hotellets festsal. I år som i fjor engasjerte vi deltakere til å bidra til underholdningen. Det hyggelige taffelet ble avsluttet med besøk på Rorbua hvor det ble anledning til å høre på en av Norges beste trubadurer Lasse Ingebrigtsen. De som valgte å ta en tur i sentrum før festmiddagen ble fascinert av en rekke flotte isskulpturer laget av skulptører fra Thailand, Italia, Russland, Tyskland og Norge. Tromsøkonferansen har kommet for å bli, og for dem som ikke har hatt mulighet til å delta denne gangen, så blir det en ny anledning i 2015 eller senere i år lenger sør. Nå ligger utfordringen i å finne frem til nye spennende og interessante tema til neste konferanse. Deltakere og medlemmer utfordres til å komme med forslag om tema / foredragsholdere som dere ønsker at vi inviterer. Takk til alle som bidro, og til alle som deltok! www.holms.com Kommunalteknikk nr. 3-2014 15
Jonsvannet ved inntaket. Det er ikke is på Jonsvannet i januar uvanlig. Inntaksledninger, 2stk 1000mm PE-ledninger ned til 50meters dybden, lengde ca. 100m. Ekskursjon i fag TVM4125 VA-teknikk grunnkurs Studentbesøk til Trondheim vannverk 46 studenter deltok i ekskursjonen, og studentene besøkte Trondheim vannverk. De startet ved vanninntaket i vannkilden Jonsvannet, via vannbehandlingsanlegget VIVA, og til slutt et besøk til høgdebassenget på Steinan. Av Sveinn T. Thorolfsso, Førsteamanuensis Institutt for vann- og miljøteknikk, NTNU Foto: Sveinn T. Thorolfsson Illustrasjon: Trondheim kommune. Jonsvannet har vært Trondheims eneste vannkilde i flere år, og det har vært sårbart ikke å ha en eller flere fullverdige reservevannkilder. Derfor bygges det nå en ny overføringsledning fra innsjøen Benna i Melhus kommune, til en kostnad på nærmere NOK 600 millioner. I nedslagsfeltet til Jonsvannet er det diverse restriksjonen, for å beskytte vannkvaliteten i innsjøen, bla er bading og all tømming forbudt. Jordbruket rundt innsjøen har også 16 Kommunalteknikk nr. 3-2014
I tunnellen inn til gamle silhallen strenge restriksjoner på driften som spredning av husdyrgjødsel mm. På veien til inntaket ved Jervan krysset vi Vikelva ved utløpet fra Jonsvannet. Der er det bygget en reguleringsdam i betong. Reguleringshøgden er 2.00 meter. Her så vi på dammen med overløp, og det ble gitt en kort introduksjon om reguleringen av Jonsvannet. Inntaket ble bygd helt om i 1997, til en kostnad til 6 millioner. Det erstattet en inntakstunnel fra 1964 ut til en dybde på -23meter, som viste seg å ligge for grunt og tok inn overflatevann. To nye PEH - ledninger ble lagt ned til -50 meters dybde, med inntekt 7 meter over bunnen. Samtidig ble et nytt silanlegg ble bygget. Fra silanlegget går det en råsprengt tunnel på ca. 4 kilometer ned til VIVA. Vikelva vannbehandlingsanlegg (VIVA) ble tatt i bruk i 1997. Her behandles råvannet som kommer fra Jonsvannet, før det sendes ut på vannledningsnettet til Kuhaugen høgdebasseng eller via Jakobsli pumpestasjon opp til Steinan høydebasseng og videre med gravitasjon til Kolstad, Heimdal og Byåsen. Vannet i Jonsvannet har et høyt innhold av organisk stoff, som humus (NOM = naturlig organisk materiale), som gir for høyt fargetall. Vannet inneholder lite med mineraler, og alkalinitet er meget lav, og ph ca. 6.0. Temperaturen på råvannet er lav, helt nede i 0.5Co. Man antok at det kom af at det ble tatt inn overflatevann i inntaket på 50 meters dubde. I vannbehandlingen passerer vannet nedstrøms marmorfilter, der vannet gjennomgår filtrering af humus og tar opp Calcium og får høyere ph, gjerne rundt 8.2 SPARER TID SPARER KOSTNADER SPARER MILJØET Rehabilitering av VA-anlegg Utblokking Rørpressing Styrt boring Horisontal boring Sveising av PE-rør Steg Entreprenør AS Apalveien 1, 3360 Geithus Telefon: 32 78 36 06 WWW.STEG.NO
To 1000mm GRP-ledninger fra silhallen. En gammel ledning av tre fra tiden før støpejernledningene. De ble hullet ut med en stor trebor, og skjøtet med jernringer som ble slått inn i enden på stammen rund hullet. Trondheim vannverk skal i gang med rehabilitering av Steinan høgdebasseng, som ble bygget i 1978. Nytt og moderne utstyr skal erstatte det tilårskomne utstyret. Klor pumper På VIVA fikk vid litt å bite i og en flakse med drikkevann fra VIVA. Jakobsli pumpestasjon pumper vannet op til Steinan høydebasseng, som er et anlegg i fjell, og har en lagringskapasitet på 22.000m3. Høgdebassenget er viktig i sikkerheten og for utjevning av vannforsyningen fra Jonsvannet til Trondheim by. Herfra overføres også av vann til Kolstad, Heimdal og Byåsen. Ekskursjonen er en sentral aktivitet i vannforsyningsdelen i faget. Studentene fikk en grundig innføring hvordan vannforsyningssystemet er bygget opp og fungerer, samt detaljert innføring i noen viktig enheter og komponenter i vannforsyningen. Derfor ble det gitt noen på stedet informasjon, bla. om lagdelingen i Jonsvannet, fullsirkulasjonen om vår og høst etc. I dag er det bare en ledning inn til bassenget, dvs. samme ledning frak- I filterhallen driftsoperatøren forklarer hvordan et nedstrøms marmorfilter virker 18 Kommunalteknikk nr. 3-2014
Orientering på VIVA ter både vann til og fra bassenget, ved hhv liten og stor tapping. Dette kan gi uheldig vannkvalitet. Det skal nå bygges to ledninger, en for vanntransport fra Jakobsli pumpestasjon, og en som ren tappeledning til forbrukerne. En lærerik dag, var studentene kommentarer Ekskursjoner er en effektiv måte å lære bort VA-teknikk grunnkurs på. Nyttige lenker: www.trondheim.kommune.no/vann/ www.trondheim.kommune.no/jonsvatnet/ www.trondheim.kommune.no/content/1117716344/vikelvdalen-vannbehandlingsanlegg www.trondheim.kommune.no/content/1117713552/vannforsyning-ogvannkvalitet Kommunalteknikk nr. 3-2014 19
Fra venstre: Jonathan Parker, Arkitektteam og medlem av arkitektbedriftenes referansegruppe i BBS-prosjektet, Ellen de Vibe, etatsdirektør Plan- og bygningsetaten Oslo kommune (PBE) og leder av styringsgruppa i BBS-prosjektet, Sofie Grøntvedt Railo prosjektsekretær BBS-prosjektet, Karen Marie Glad Visnes, avdelingsdirektør PBE og leder av arbeidsgruppa i BBS-prosjektet. Bedre byggesaksprosjektet fra dialog til tiltak for en enklere og mer effektiv byggesaksprosess I septemberutgaven av Kommunalteknikk i 2013 ble innspillene og erfaringene fra den første halvdelen av prosjektperioden omtalt. Nå er alle dialogmøtene gjennomført og sluttrapporten ble presentert 14.01.2014. I denne artikkelen ser vi nærmere på noen av konklusjonene medlemmene i prosjektet kom frem til og hvilke konkretet tiltak som nå gjennomføres for å omsette dialogen til handling og resultater. Av Sofie Grøntvedt Railo Prosjektsekretær Bedre byggesaksprosjektet (BBS-prosjektet). Etter et år med dialogmøter, interne arbeidsmøter og omfattende deltagelse på ulike arrangementer for å informere om BBS-prosjektet og innhente erfaringer og innspill fra ulike aktører i byggesaksprosessen er det nå tid for handling. Dialogen skal omsettes i konkrete tiltak for å forenkle og effektivisere byggesaksprosessen slik at flere ressurser kan frigjøres til å konsentrere oss om kvaliteten i det ferdig bygde resultatet. BBSprosjektets svar på alle innspillene er en liste med 60 tiltak, hvorav 27 allerede er ferdig utført og 20 er påbegynt. I tillegg er det sendt en oversikt til statlige myndigheter med forslag til forenklinger eller presiseringer i lovverket. Prosjektet har fokusert på fire strategiske grep: 1. Aktiv kommunikasjon 2. Felles kompetansebygging 3. Selvbetjente brukere 4. Varig brukerdialog 20 Kommunalteknikk nr. 3-2014
1. Kommunikasjon er nøkkelen til en god prosess Mange av bransjens innspill kan i hovedsak oppsummeres med tre ord: informasjon, kommunikasjon og veiledning. Det er et utømmelig behov for informasjon og veiledning om uklare regler, bestemmelser, tolkninger og praktisering av skjønnsmessige lover og planer. Det ønskes enklere og tydeligere tilbakemeldinger, lettere tilgang til saksbehandler via telefon eller e-post og ikke minst gode forhåndskonferanser. Økt bruk av telefon og e-post Mer kommunikasjon mellom kommunen og brukerne foregår over telefon eller på e-post. Også etatens saksbehandlere bruker telefon mer aktivt for å informere om saksgangen eller for å oppklare uklare opplysninger i søknadsdokumentasjonen. Fasedelt tidligavklaring Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune vil i tiden fremover prøve ut en ny prosess for forhåndskonferanser i de litt mer kompliserte sakene. Prosessen har fått navnet fasedelt tidligavklaring og består av tre stadier: 1. Tidligmøte (avholdes i innledende fase av prosjektet for å avklare viktige overordnede føringer som er viktig å ta hensyn til ved prosjekteringen, samt andre muligheter og begrensninger som ligger på eiendommen) 2. Forhåndskonferanse 3. Underveismøte(r) (for å avstemme om prosjektering forholder seg til føringene gitt i forhåndskonferansen) BBS-prosjektet: Samhandlingsprosjekt mellom Arkitektbedriftene i Norge, Norsk Eiendom, Byggenæringens Landsforbund, Direktoratet for Byggkvalitet og Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune. Mål: Forenkle og forbedre byggesaksbehandlingen gjennom økt samhandling komplette søknader bedre kommunikasjon. Hovedmålet er å oppnå gode kvaliteter i det ferdig bygde sluttresultatet. Formålet med fasedelt tidligavklaring er å ta ut ressursene både til prosjekterende og kommunen tid- Infrastrukturdagene 2014 27. og 28. mars 2014, Radisson Blu Hotel Norge, Bergen Vegteknologi 2014 31. mars til 1. april 2014, Rica Nidelven Hotel, Trondheim Transport- og trafikkanalyser 8. og 9. april 2014, Ingeniørenes Hus, Oslo Program og påmelding: www.teknakurs.no Kontakt: Bente Pedersen, bente.pedersen@tekna.no, Tlf: 932 59 557 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Tekna_11635_Våre veger_annonse 185x130.indd 1 28.01.14 12:35 Kommunalteknikk nr. 3-2014 21
ligere i byggesaksprosessen slik at man får tiltak godt tilpasset tomten og omgivelsene og unngår tunge og slitsomme omprosjekterings-runder etter at søknaden er innsendt. Forhåndskonferanser over telefon Plan- og bygningsetaten har i en periode prøvd å avholde en del forhåndskonferanser over telefon. Dette gjelder anmodninger om forhåndskonferanser hvor spørsmålene som ønskes avklart er forholdsvis enkle. Samtalen avsluttes alltid med spørsmål om tiltakshaver/søker fortsatt ønsker et møte, hvis ikke avsluttes anmodningen med at det sendes ut referat i etterkant. Tilbakemeldingene fra etatens brukere er positive da dette sparer tid og ressurser for alle parter. Kommunens veiledningsressurser kan dermed rettes til andre saker der behovet er større. Informasjon om tilsyn Bransjen mener at tilsyn kan være nyttig, men har ønsket seg noen endringer i måten tilsynet organiseres og gjennomføres på. Oslo kommune vil derfor fremover legge ut informasjon om årets tilsynsstrategi på internett, planlagte tilsyn vil bli varslet senest en dag i forveien slik at aktørene er til stede og har nødvendig dokumentasjon tilgjengelig ved gjennomføringen av tilsynet. Alle brev i tilsynssaker sendes med kopi til ansvarlig søker, selv om tilsynet kun omfatter et av de andre foretakene. Bransjen oppfordres til å invitere Planog bygningsetaten til å komme og informere om tilsyn på bransjens egne arrangementer. Forholdet til andre myndigheter Kommunen vil inviterer andre myndigheter oftere til å delta på forhåndskonferanser der dette anses som hensiktsmessig. Etaten vil ellers være tydeligere på hvilke andre myndigheter som må involveres i byggesaken slik at dette kan avklares så tidlig som mulig. Andre kommunale etater inviteres til å delta på etatens nye Brukerforum. «Norsk Eiendom er opptatt av å bidra til et godt sam spill mellom byggeprosjektet og offentlig myndig heter. Plan- og byggesaksbehandling skal tilføre verdi både for bruker, eier og for samfunnet for øvrig. Vi er svært tilfreds med at BBS-prosjektet har bidratt til forbedring av en rekke verktøy for samhandling samt etablert et forum for håndtering av uklarheter og uoverensstemmelser i fremtiden.» Thor Olaf Askjer, Norsk Eiendom 2. Felles kompetansebygging Prosjektet har synliggjort at enhetlig forståelse av byggesaksprosessen hos alle aktører krever kompetanseheving og mer opplæring. Felles kurs for ansvarlig søker Det planlegges å opprette et nytt kurs for ansvarlig søkere om søkers rolle og grensesnittet mot de andre aktørenes rolle i byggeprosjektet. Kurset er et samarbeidsprosjekt mellom Arkitektbedriftene i Norge, Norske arkitekters landsforbund og Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Nye veiledere Prosjektet har sammen igangsatt arbeidet med en rekke nye veiledere og eksempelsamlinger som vil bli publisert fortløpende i tiden fremover. Som eksempler nevnes: Veileder for de ulike aktørene i byggeprosjektets ansvar og roller. Veileder for innføring i juridisk metode. Veileder for utarbeidelse av sol- og skyggediagrammer. Veileder for hvordan begrunne en søknad om dispensasjon. Eksempelsamling for dokumentasjonskrav i byggesøknad. Veileder i prosjektevaluering. Andre kommuner og aktører er velkomne til å benytte og publisere prosjektets veiledere og annet publisert materiell så lenge det henvises til BBS-prosjektet. Oppdatering av veiledningsmateriell og kvalitetssystemer Medlemmene av prosjektet vil innarbeide resultatene fra prosjektet i sine kurs, veiledninger og kvalitetssystemer slik at alle aktørene har samme materiell tilgjengelig som utgangspunkt for arbeidet med nye byggeprosjekter. Felles seminarer Det planlegges å arrangere egne seminarer for å belyse temaer som det ikke ble anledning til å behandle innenfor prosjektet. Dette gjelder faglig skjønnsutøvelse og forholdet mellom plan og byggesak. 3. Selvbetjente brukere Bransjen ønsker at mest mulig informasjon skal være tilgjengelig på ett sted og i et språk som er forståelig. Kommunen anser det som positivt at brukerne selv kan finne frem til så mye informasjon som mulig, og på tidspunkt som passer dem. Det gjøres derfor omfattende grep for å gjøre etatens brukere så selvbetjente som mulig. Noen eksempler er: Alle reguleringsplaner er gjort tilgjengelig på planinnsyn. Saksinnsyn er forbedret ved at byggesaker vises i kart, i tillegg til vanlige søkefunksjoner. Nettsidene omstruktureres veiledningen tilpasses de ulike målgruppene og prosjekttypene i større grad. Abonnementsordning for informasjon om prinsipielle avgjørelser fra andre myndigheter som departementet, DiBK, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. Det settes i gang et «Klart språk»- prosjekt i Plan- og bygningsetaten i 2014 for å forenkle språket i kommunens brev og veiledere. Plan- og bygningsetaten skriftliggjør og publiserer sine faglige policyer på flere områder. Bransjen oppfordres til å komme med innspill til kommunens veiledere før de ferdigstilles. De første veilederne til BBS-prosjektet er ute på høring allerede. 22 Kommunalteknikk nr. 3-2014
«Byggenæringens Landsforening vil gi ros til Oslo kommune som har engasjert seg sammen med aktørene i byggeprosessen for å skape forbedringer i de lokale plan- og byggesaksprosesser. Jeg håper dette prosjektet kan være et forbilde for flere av landets kommuner, samtidig som vi har fått verdifull erfaring fra samhandlingen med kommunen.» Jon Sandnes, Byggenæringens Landsforening MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby www.mft.no post@mft.no 66 84 88 44 FluidHose Klimatilpasning MFT gjør det lettere 4. Dialogen fortsetter At prosjektet nå er avsluttet og tiltakene er igangsatt betyr imidlertid ikke at dialogen er avsluttet. En langsiktig effekt forutsetter at alle i byggesaksprosessen fortsetter å bidra til dialog og samarbeide aktørene i mellom! Medlemmene i prosjektet tar med seg erfaringene inn i andre forenklingsprosjekter som drives i regi av ulike fora i håp om at disse kan nyttiggjøre seg BBS-prosjektets resultater og kanskje finne ytterligere tiltak for forenkling og forbedring. Plan- og bygningsetaten legger ned Storbrukerforum og erstatter dette med et nytt Brukerforum med fokus på mer dialog og samhandling. Prosjektet ønsker at aktørene kan ta opp både ris og ros direkte i Brukerforum slik at behovet for å gå via andre kanaler som media bortfaller. Dette vil også være en høringsarena for etatens nye veiledere og informasjonstiltak. Mengderegulator for overvann redusert magasinbehov, små/middels vannmengder Brutt vannspeil Tilbakestrømingsbeskytter Radonett AirGap tilbakestrømningsbeskyttere har vi produsert siden 1994 basert på Radonett radonutskiller som idag har mer enn 40 miloner driftstimer i 7 europeiske land. Radonett Airgap oppfyller NS-EN 1717 kategori 5. Radonett AirGap finnes i 5 modeller. Radonett AirGap Ikke behov for trykktank! + innvendig monterte rustfrie dykkpumper, beskyttet for agrressive miljø + Leveres komplett og testkørt fra fabrikk med førmontert trykkvakt og magnetventil. + Driftsikker og rask og enkel installasjon + Typegodkende i hht NS-EN 1717 + Mykstart eller frekvensregulert + Larmovervakning, alarm ved højt nivå och pumpe feil + Tank i syrefast stål (Aisi 316) + Kapasitet opp til 100 m 3 /h 5 forskjellige modeller Slamcontainer med massefordeling Optimal utnyttelse av container Inntil halvering av transportbehov Betydelig arbeidsmiljøforbedringer: > Ingen manuell fordeling i container > Reduserte luktproblemer UTVIKLET OG PRODUSERT I NORGE Optimal fyllegrad på inntil 93 % Tlf: 55 36 58 55 post@froster.no www.froster.no Tlf: +46 248 107 00 info@radonett.se www.radonett.se N-9055 Meistervik Tel (+47) 77 72 26 00 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Avdeling sør: Stasjonsveien 1, N-2010 Strømmen Tel (+47) 484 80 359 Kommunalteknikk nr. 3-2014 23
83-årig læremester i VA-fag Blir aldri mett på faglige utfordringer I en alder av 83 år jobber Finsrud iherdig med en ny utgave i serien VA/Miljø-blad. Nå handler det om dykker ledninger ved avløpsanlegg. Finsrud er mannen som aldri blir mett på faglige utfordringer. Roar Finsrud elsker å tegne og forklare. Av Odd Borgestrand Borg Medier Ved gjennomføring av avløpsanlegg kan det være hindringer som gjør at ledninger ikke kan føres fram med normalt fall. Aktuelle hindringer kan være kryssende ledninger, trafikkårer eller bekker og elver. Slike hindringer kan passeres ved pumpeløsninger, men i mange tilfeller kan bruk av dykkerledninger benyttes uten bruk av ekstra energi, forklarer 83-åringen over et deilig smørbrød fra den lokale leverandøren på Ørebekk, rett utenfor Fredrikstad. Oppdragsgiver Stiftelsen VA/Miljøblad, med Norsk Rørsenter i Drammen som prosjektleder, har ikke satt en bestemt tidsfrist for denne utgaven, men Finsrud har selv en målsetting om å levere fra seg nok en faglig norm sammen med kollega Eyvind Hesselberg før sommeren i år. Stiftelsen VA/Miljø-blad ble grunnlagt av Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og Norsk Vann. Hensikten er å produsere veiledende normer for tekniske løsninger og arbeidsoperasjoner innen VA-fagene. Disse normene har fått navnet VA/ Miljø-blad. VA/Miljø-blad har ca. 1050 abonnenter. Drøyt 370 370 kommuner er så langt med i ordningen, mens øvrige abonnenter fordeler seg på konsulenter, entreprenører, rørleggere og leverandører. Så langt har stiftelsen utgitt 107 blader, og det pågår kontinuerlig revisjon av allerede utgitte blader. Finsrud er blant de som skal sørge for at flere blir utgitt. På kontoret på Ørebekk ligger ulike utgaver, signert nettopp Roar Finsrud. Pumpestasjoner for trykk- og kapasitetsøkning er nylig utgitt, men signaturen til Finsrud ser vi også på temaet om trykksvingninger i VA-ledninger og hydraulikk tilpasset VA-anlegg. Ideen om å starte VA/Miljø-blad var et meget positivt tiltak. Her blir konkret informasjon utformet på noen få sider for å finne gode løsninger på ulike temaer innen norsk VA. Bladet blir dermed en introduksjon til de ulike fagområdene. Bladet har stor praktisk betydning i VA-hverdagen, og er en referanse som ofte blir benyttet i faglige fora, mener Roar Finsrud. De fleste som er opptatt av vann- 24 Kommunalteknikk nr. 3-2014
bransjen leser disse bladene, og noen kontakter meg når de skal sette seg inn i ulike utfordringer, enten det gjelder planlegging eller drift av VAanlegg. Også utbyggere har nytte av disse bladene. Vi må ikke glemme at 90 prosent av alt som investeres i VA- Norge ligger på transportsystemet og det meste av dette er på ledningsnettet. De som gjennomfører anleggene har en avgjørende innvirkning på hvor lenge ledningsnettet skal leve, slår Finsrud fast. Dykkerledning Det nye VA/Miljø-bladet som nå er under utarbeidelse handler altså om dykkerledning ved avløpsanlegg. Virksomhetsleder for vannforsyning og avløp i Skien kommune, Gunnar Mosevoll, har arbeidet mye med denne problemstillingen. Han har påvist at det er store energigevinster ved å benytte dykkerledning i stedet for å bygge pumpestasjoner. Dette er et syn Finsrud og Hesselberg deler hundre prosent, og før de oppdaget at Mosevoll hadde arbeidet en del med denne problemstillingen hadde de to seniorene allerede gitt melding til Stiftelsen Norsk Vann at de ønsket å lage et VA/Miljø-blad om dette temaet. En dykkerledning er en ledning som passerer en hindring slik at den i krysningspunktet ligger lavere enn trykklinjen. Sammenlignet med pumpeløsninger har en dykkerløsning flere fordeler ved reduserte energikostnader, reduserte anleggskostnader og reduserte utgifter til maskinelt utstyr. Hydraulikk Læremester Finsrud blir engasjert i møte med folk som gjerne vil lytte til ham. Det gjelder også nysgjerrige journalister. Han tegner opp ei trykklinje og ei energilinje. Et viktig begrep i hydraulikken er «hastighetshøyden», som i et fylt rør er høyden fra trykklinja til energilinja. (Definert som hastigheten i andre potens (v²), dividert på to ganger tyngdens akselerasjon (2g)). Dette inngår i nesten alle formler i vannhydraulikk, forklarer Finsrud og forventer at vi henger med. Funksjonskrav VA/Miljø-bladet om dykkerledninger ved avløpsanlegg skal inneholde et eget avsnitt om funksjonskrav. Finsrud mener det er viktig å sette strenge krav til funksjonen av de dykkerløsninger som velges. Derfor må det blant annet legges til rette for enklest mulig drift og vedlikehold. Hensiktsmessige spylerutiner og utstyr som er tilpasset vedlikeholdet er også viktig. Hensynet til topografien er også et viktig punkt i dette bladet, mener han. Nettopp på grunn av varierende topografi er det hensiktsmessig å skille mellom en rekke ulike løsninger, utdyper veteranen. Ved en relativt liten høydeforskjell, mellom inn og utløp, kan det ofte benyttes dykkerledninger, slik at pumpestasjoner unngås. Ved store variasjoner i avløpsmengden kan det da være nødvendig å benytte flere rør, med varierende dimensjoner, for å begrense slamansamlinger. Det må være anordninger som gjør at rørkombinasjoner tilpasses avløpsmengden, skyter han inn og fortsetter sitt lille foredrag med å understreke at det ved tor høydeforskjell, mellom inn- og utløp, kan etableres et magasin på innløpssiden, og en reguleringsventil på utløpssiden. Åpning og stenging av utløpsventilen styres etter nivået i magasinet. Ved åpen ventil må det være selvrensing i dykkerledningen, forklarer han. Løsninger Det er viktig å demonstrere løsninger med enkle skisser, understreker Finsrud. Han stortrives med studenter som ønsker å løse praktiske øvingsoppgaver. Det er flere skoler som gir god praktisk opplæring i VA faget, mener mannen som i flere år også har vært gjesteforeleser på høyeste nivå, både på NTH (nå NTNU) i Trondheim og NLH (nå NMBU Norges miljø- og biovitenskaplige universitet) på Ås. Han har også vært sensor på NMBU, ekstern representant i styret for Institutt for vassbygging på NTH (NTNU), og vært medlem i NTNF`s utvalg for drikkevannsforskning. Han har vært veileder for mange studenter, hvorav flere tok masteroppgaver i ulike temaer hos VIV (Vestfold Interkommunale Vannverk) Har vært sensor på NMBU, også for flere masteroppgaver. Jobb og Hobby VA/Miljø-bladet har en stram form og layout. Alt skal være kortfattet og helst ikke over 4-6 sider. Et eget utvalg går gjennom bladet med kritiske vann og avløp 300 kommuner forvalter VA i GISLINE og KOMTEK Telefon: 67 55 14 00, info@norkart.no, www.norkart.no Kommunalteknikk nr. 3-2014 25
øyne etter at forfatterne har levert inn sitt forslag. Blir det ikke godkjent blir det heller ikke noen utbetaling, slår Finsrud fast for sitt eget vedkommende. Han vil ikke ha betalt for en jobb som ikke blir godkjent. Uansett blir ikke en rådgivende ingeniør rik på å skrive blader av denne typen. Det meste må betegnes som dugnadsarbeid for faget. Jeg bruker tid på dette rett og slett fordi jeg syns det er morsomt. For meg har jobb og hobby vært to sider av samme sak. Når en mann på 83 år skriver veiledninger og lærehefter innen VAfaget;- hva sier det om utviklingen innen faget? Jeg blir ikke fornærmet over at du stiller dette spørsmålet. Det er altfor få av seniorene som kommer med innspill i den faglige debatten. Det er en egen seniorgruppe innen Norsk Vann, og vi vil gjerne bidra også i rekrutteringsarbeidet. Sammen med Svein Endresen er jeg den eldste som fortsatt står i undervisningssituasjoner. Vi vil gjerne bidra til å gjøre faget interessant helt ned i ungdomsskolenivået. Jeg er så interessert i faget at det er vanskelig å slippe det, innrømmer Finsrud. Informasjonsdeling Han tar derfor oppdraget om å skrive VA/Miljø-bladet fordi han mener han fortsatt har noe å bidra med. For flere år siden arbeidet jeg, sammen med blant andre Kjartan Reksten, for å lage veiledning for bruk av datateknologi i VA-sektoren. Det var viktig at vi tok moderne teknologi i bruk også i vår sektor, understreker Finsrud. Det er skjedd mye i positiv retning når det gjelder kunnskap. Grunnlaget innen matematikk, kjemi, fysikk, hydraulikk og andre fagområder er jo det samme. Oppfinnelsene kan være flere hundre år gamle, men teknologiutviklingen har ført oss videre. Utfordringen for oss som skal lage VA/Miljø-blad er å formidle kunnskap som kan brukes praktisk i hverdagen. Vi ønsker å gi fagfolk impulser til å finne de beste løsningene. Det er viktig å tenke drift og vedlikehold allerede når planleggingen starter opp. Bransjen sier at nytt ledningsnett skal holde i 100 år. Det gjelder også for dykkerledningene. Det som er vanskelig å fornye må ha lang levetid, men hjelpemidlene som eksempelvis pumper, har selvsagt kortere levetid, slår Finsrud fast. Kanskje lever vannmannen like lenge som et moderne ledningsnett skal holde. Finsrud vil lære så lenge han lever, og han vil dele av sin kunnskap, slik han alltid har gjort. Med dagens muligheter for online redigering vil det bli enklere med revideringer, slår han fast og Roar Finsrud har planer om å foreta revisjon av et par VA/Miljø-blader til før han slår av sin datamaskin. Jeg henter informasjon og inspirasjon gjennom publikasjoner fra Norsk Vann, Vannforeningen, Tekna og medlemskap i Rådgivende ingeniørs forening -RIF. Jeg kjenner ikke til at RIF har noen aldersgrense for sine ingeniører, sier han. Han kalles Vannmannen 83 år gamle Roar Finsrud er bokstavelig talt vannmann. Han er født i stjernetegnet og har viet hele sitt liv til vannforsyning, avløpsteknikk og renovasjon både i innog utland. Helt siden 1959 har Finsrud bidratt med en stor og landsomfattende egeninnsats innen fagfeltet miljøteknologi. I 2005 ble han tildelt Kongens Fortjenstmedalje i gull under et seminar i Fredrikstad. Utmerkelsen kom totalt overraskende på Finsrud, som ikke en gang hadde dressjakke eller slips på seg da fylkesmann Anne Enger dukket opp med hedersbevisningen. 9 år senere er Finsrud fortsatt meget aktiv. Finsrud holder til i JOFI- huset på Ørebekk utenfor Fredrikstad, et hus som han og kollega Jon A. Jonsen bygde i 1985. Det er rent en del vann i norske elver og rør siden de to, sammen med avdøde Harald Stokkeland, startet opp Østlandskonsult i 1959. 83-åringen Finsrud har levd et rikt og spennende liv. Hedret av Kongen Under utdelingen av Kongens fortjenstmedalje i gull sa Fylkesmannen i Østfold at Finsrud har vært den personen i Norge som samlet sett, gjennom 40 år, har betydd mest for god planlegging og spredning av kunnskap og informasjon i sektoren: Vannforsyning, avløpsteknikk og renovasjon. Hans entusiasme for å spre kunnskap har vært smittende og av stor betydning for en hel infrastruktur. Finsrud var en av tre ingeniører som i sin tid startet Østlandskonsult. Da han trakk seg ut av firmaledelsen i 1977, var det 160 ansatte ved hovedkontoret i Fredrikstad og 12 distriktskontorer fordelt over hele landet. 26 Kommunalteknikk nr. 3-2014