Affektbevissthet: Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov

Affektbevissthet: Forståelse og håndtering av følelser, ønsker og behov Er manglende integrering og regulering av følelser en kilde til de fleste psykiske lidelser? Sørlandet sykehus HF. ABUP 2015-16 Psykologspesialist Andreas Aamodt J DPS Solvang ved Sørlandet sykehus HF og Institutt for Affektteori og Psykoterapi (IATP) Med erfaringskonsulent Inga som led av langvarige og svært alvorlige psykiske lidelser

Amygdala (affektsentral: Fight, flight or freeze) Thalamus (signalsentral) Det limbiske system (affekter og psykologiske behov) Hippocampus (hukommelse) Prefrontal korteks (tenkning og høyere mentale funksjoner) Hjernestammen (drifter og fysiske behov) Ordene i parantes viser til noen av funksjonene de forskjellige delene av hjernen har. Alt er i samspill med alt Det er viktig at vi bevisst fokuserer på følelser, ønsker og behov Hjernen forholder seg til følelser, ønsker og behov hele tiden

Affektbevissthetsterapi Professor Dr. Jon T. Monsen (UiO & IATP) Vi trener på å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser på gode måter Er dette en terapiform som kan tilpasses alle typer psykiske lidelser? Ja, og hvis vi tar vekk hets en kan vi benytte oss av alle de metodene vi kjenner til for å integrere og regulere affekter og følelser (Affektbevissthetspraksis) Affektbevisst psykoterapi kan tilpasses alle psykiske lidelser og dokumentert svært god effekt Andreas Aamodt J 2005a (se referanseliste) Skogsstrøm, L. (2013). De sykeste får mest ut av terapi. Oslo: Aftenposten

Traumebevissthet Vonde liv er ofte et resultat av en eller annen kombinasjon av: 1. Følsomhet og biologi (sårbarhet) 2. Plager, problemer og utfordringer 3. Lite medfølelse, forståelse og støtte 4. Lite god oppmerksomhet, omsorg og forståelse for følelser, ønsker og behov Det viktigste for barns livskvalitet er at de har noen store, sterke, kloke og snille voksne som møter dem godt på deres følelser, ønsker og behov Vi må alle lære oss å forstå og håndtere følelser, ønsker og behov for å ha det godt Hvis vi ikke lærer dette kan vi utvikle en rekke former for fysiske og psykiske lidelser

Traumespesialist Robert Stolorow Traumer er overveldende følelsesmessig opplevelser. Påkjenninger kan bli traumatiske og lede til fysiske og psykiske lidelser hvis personen opplever for lite trygg medfølelse, forståelse og støtte i det han eller hun går gjennom

Erfaringskonsulent Inga «Inga» sier noe om traumer, alvorlige lidelser og ineffektiv psykiatrisk behandling (1:42:15)

Affektene virker som et magnetisk felt som samler og fokuserer bevisstheten Affektene har en fusjonskraft som gjør at vi kan fokusere og integrere opplevelser i bevisstheten Vi trenger affektbevissthet for å holde fusjons- og integreringsprosessen varm Vi kan også beskrive affektene som et slags psykisk lim Hvis affektene overvelder oss kan vi gå opp i limingen Silvan Tomkins, Donald L. Nathanson & Jon T. Monsen

Erfaringskonsulent Inga «Inga» forklarer noe viktig om alvorlige psykiske lidelser, følelser og effektiv psykiatrisk behandling (58:50-1.01.31)

Fokus er hokus pokus! Som vi spør får vi... Hvilke følelser og tanker vekker alt dette i dere? Hva kan vi lære av det? Hva kan vi bruke det til? Aksepter, analyser & aksjoner! Disse livsledende spørsmålene kan dere bruke i mange sammenhenger for å omgjøre plager og problemer til utfordringer og muligheter

Hvilke behov har vi egentlig? Se neste plansje! En god behovsteori er viktig for å forstå hva mennesker trenger for å ha det bra, og for å leve gode og meningsfulle liv. En god behovsteori kan forklare hvorfor mange mennesker ikke har det bra, og hva som kan gjøres for at de skal få det bedre. Hva trenger vi, og hva er det som får oss til å tenke og gjøre det vi gjør? Behov er noe som er nødvendig for at organismer skal kunne leve sunne og friske liv. Mangel på tilfredsstillelse av grunnleggende behov vil føre til negative konsekvenser som går ut over organismens helsetilstand. Frustrerte behov kan føre til dårlig fungering, dårlig helse, sykdom eller død. Kjernen i mange fysiske og psykiske lidelser er at grunnleggende psykologiske behov har blitt så frustrerte at det har ført til følelsesmessig stress. Når grunnleggende behov frustreres vil det oppstå vonde følelser som kan gi opphav til en lang rekke plager og symptomer. Følelsene gjør oss oppmerksomme på våre behov, og de motiverer oss til å tenke og handle for å tilfredsstille dem. Følelsene får oss til å oppleve noe som viktig og presserende (Tomkins, 1995). Følelsene er å forstå som et særdeles viktig signal- og motivasjonssystem som så å si tvinger oss til å forholde oss til våre psykiske behov. Vi kan oppsummere dette ved å si at jo mer vi går på akkord med våre grunnleggende behov, jo flere vonde følelser, plager og symptomer får vi. Å forstå og håndtere menneskelige behov er en stor utfordring innen filosofi, psykologi og samfunnsvitenskap. Menneskelige behov kan tilfredsstilles på mange forskjellige måter. Dette har store implikasjoner i samfunnet, ikke minst innen alle menneskelige helsefag. Det er som kjent mange veier til de fleste mål, men noen av dem er nok både bedre og raskere enn andre. Behov kan kobles sammen, og de kan komme i konflikt med hverandre. Store filosofer og samfunnsvitere hevder at de største kulturelle endringene i verden har skjedd når mennesker har funnet nye måter å tilfredsstille behov på (Covey, S. R., 2004). Det beste er når disse måtene både er effektive, bygger på solide prinsipper basert på en god forståelse av livet og verden, og at de er i harmoni med en god allmenn etikk. En integrasjon av behovsteorier og universell etikk Mennesker har klare fysiske behov for blant annet oksygen, veske, ernæring, bevegelse, hvile og søvn. Menneskers psykiske behov er for mange mer uklare og omdiskuterte. Noen av de sentrale psykologene, filosofene og lederne jeg har hentet inspirasjon fra og forsøkt å integrere er: Abraham Maslow, Henry Murray, Viktor Frankl, Silvan S. Tomkins, Marshall B. Rosenberg og Ken Wilber. Disse har skrevet mye om grunnleggende psykiske behov. Av psykologer som fokuserer på utviklingspsykologi og psykoterapi har jeg hentet mye inspirasjon fra blant annet Joseph D. Lichtenberg, Bruce Perry, Heinz Kohut, Robert D. Stolorow, Paul Gilbert, Michael F. Basch, Paul C. Holinger, Jon T. Monsen, Leonard M. Horowitz, Leigh McCullough, Allan N, Schore, Anthony Bateman & Peter Fonagy og Jeffrey Young. Disse psykologene fokuserer mye på følelser og behov. Til sist har jeg hentet mye praktisk lærdom og inspirasjon fra innflytelsesrike ledelsesfilosofer og livscoacher som Stephen R. Covey og Anthony Robbins som er opptatt av å hjelpe mennesker i alle situasjoner til å tilfredsstille behov og utvikle sin følelsesmessige intelligens.

Vi har alle behov for TAKAVA GUM T Trygghet (en trygg og stabil base) A Affektbevissthet (forståelse og mestring av følelser) K Kjærlighet (relasjoner med oppmerksomhet, omsorg og forståelse) A Anerkjennelse (ros og respekt fra andre og oss selv) V Variasjon (utforsking og spenning) A Avgrensning (avkobling og avslapning) G Godhet mot oss selv og andre U Utvikling (læring og vekst) M - Mening (en livsfremmende forståelse og livsfilosofi) Mange tilfredsstilte behov skaper gode og meningsfulle liv! Tygg TAKAVA GUM ved å løse problemer og tilfredsstille behov! Solskinnspsykologi gir lys og varme

Fokus er hokus pokus! Som vi spør får vi... Hvilke følelser og tanker vekker alt dette i dere? Hva kan vi lære av det? Hva kan vi bruke det til? Aksepter, analyser & aksjoner! Disse livsledende spørsmålene kan dere bruke i mange sammenhenger for å omgjøre plager og problemer til utfordringer og muligheter

Affektenes betydning for psykisk helse og behandling av psykiske lidelser NB: Dette lysbildet er for spesielt interesserte og referanselisten er i noen av mine faglige artikler Affekter, følelser og emosjoner brukes ofte om hverandre. I noen tradisjoner kaller vi de kroppslige aspektene av følelsene for affekter. Når vi setter ord på disse og bruker følelsesord kaller vi dem følelser. Emosjoner brukes ofte om mer sammensatte følelsesreaksjoner som for eksempel stress, fiendtlighet, tross, takknemlighet, ærefrykt og forskjellige former for kjærlighet. Det er for tiden mye fokus på affekter og følelser i fagområder som filosofi, samfunnsfag, psykologi, medisin og biologi. Det er i løpet av de siste tiårene fremkommet mye vitenskapelig belegg som viser at en god evne til å forstå og håndtere følelser har stor betydning for menneskers psykiske helse og fungering i verden (Covey, 1989;; Tomkins, 1995;; Goleman, 1995 & 2004, Karterud & Monsen, 1997;; Seligman, 2003;; Wilber, 2004;; Grelland, 2005;; Næss, 2005;; Berge, 2007;; Gross, 2007;; Kelly, 2009;; Aamodt, 2010 & 2011;; Binder & Hjeltnes, 2013). Det er stadig flere som forklarer hvorfor og hvordan følelsene er viktige for alle mennesker i alle situasjoner, og at følelser, tanker og handlinger i stor grad påvirker hverandre. Affekter består av genetisk preprogrammerte biologiske reaksjoner som blant annet aktiverer psykofysiologiske prosesser, subjektive opplevelser og forskjellige former for motorisk aktivitet og uttrykk (LeDoux, 1999;; Damasio, 2003;; Gross, 2007). Psykologiske studier har vist at affekter aktiveres automatisk av forskjellige stimuli (LeDoux, 1999), og selv om de alltid setter i gang kroppslige prosesser kan de likevel forbli ubevisste og dårlig uttrykt (Stolorow, 2005). Teori og forskning gir god grunn til å anta at affekter fungerer som menneskenes viktigste signal- og motivasjonssystem (Tomkins, 1995;; Kelly, 2009). Det er mange holdepunkter for at affekter i stor grad styrer vår oppmerksomhet, og at det særlig er affekter som får opplevelser til å bety noe for oss. Affekter er dessuten sentrale i alle gode og vonde opplevelser (Nathanson, 1992). Det fremkommer i tråd med dette stadig mer erfaring, teori og forskning som peker på at problemer med å oppleve, håndtere og uttrykke affekter har stor betydning for de aller fleste former for psykiske helseproblemer som stress, samlivsproblematikk, psykosomatiske plager, psykiske lidelser, personlighetsforstyrrelser, adferdsforstyrrelser og rusmisbrukslidelser (Basch, 1988 & 1999;; Nathanson, 1992 & 1994;; Linehan, 1993;; Karterud, Urnes & Pedersen, 2001;; Monsen & Monsen, 1999;; Monsen, K., 2002;; Stolorow, Atwood & Orange, 2002;; McCullough, Kuhn, Andrews, Kaplan, Wolf & Hurley, 2003;; Schore;; 2003;; Bateman & Fonagy, 2004;; Aamodt, 2005a;; Catherall, 2007;; Solbakken, 2011;; Maduro, 2013). Dette tyder på at det er viktig å forstå og håndtere følelser for å løse psykiske problemer, og for å tilfredsstille ønsker og behov. I takt med at følelsenes betydning for psykisk helse er blitt tydeligere har det naturlig nok vært et økende fokus på følelser i behandlingsmodeller for psykiske lidelser (Binder, Hjeltnes & Schanche;; 2013). Dette gjelder blant annet for;; psykoanalytisk terapi (Stolorow et al., 2002), psykodynamisk og humanistisk terapi (Binder, Høstmark Nielsen, Hjeltnes, Schanche & Holgersen, 2013), Kognitiv terapi (Hoffart & Langkaas, 2013), Mentaliseringsbasert terapi (Karterud, 2013), Dialektisk adferdsterapi (Linehan, 1993), Mindfulnessbasert terapi (Germer, Siegel & Fulton, 2005), Skjematerapi (Young, Klosko & Weishaar, 2003), Traumeterapi (Bath, 2009) og Affektbevissthetsterapi (Monsen & Monsen, 1999;; Monsen & Solbakken, 2013). I mange familie- og barneterapeutiske modeller er det likeså et betydelig fokus på følelser (Kelly, 2012;; Svendsen & Jacobsen, 2013), og ledende fagfolk argumenterer for at medikamentell behandling av psykiske lidelser først og fremst påvirker følelsene til pasientene (Nathanson, 1996). Det å hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å håndtere følelser har altså blitt helt sentralt innen de fleste anerkjente behandlingsmodeller.

Affektbevissthet Følelsene er et sanse- og motivasjonsystem som tvinger oss til å forholde oss til det vi opplever Vonde og vanskelige følelser har behov for god oppmerksomhet, omsorg og forståelse for at vi skal kunne håndtere og mestre dem godt Jo mer vi går på akkord med våre ønsker og behov, jo flere vonde følelser, symptomer og plager får vi Det er stadig økende belegg for at manglende integrering og regulering av affekter er en kilde til de fleste psykiske lidelser Vi må forsøke å forstå og håndtere følelser! Vi må forsøke å løse problemer, og tilfredsstille ønsker og behov for TAKAVA GUM Et følt liv er et levd liv!

Affektbevissthet: Integrering og regulering av følelser fremmer fysisk og psykisk helse og livskvalitet Affektene kan være ubevisste og plage oss uten at vi vet det Varm medfølelse, forståelse og støtte hjelper oss å integrere og regulere affekter The emotional brain Det beste er å bli møtt, og møte oss selv, med varm medfølelse, forståelse og støtte. Vi kan puste rolig med magen mens vi observerer og reflekterer over følelsene for å forstå og gjøre noe godt ut av det som skjer

Affektbevissthet - Oppmerksomhet / interesse / iver - Velbehag / glede / lykksalighet Ømhet / kjærlighet / hengivenhet Selvtillit / stolthet / triumf - Forundring / overraskelse / sjokk - Bekymring / redsel / skrekk - Vemod / tristhet / fortvilelse - Irritasjon / sinne / raseri - Overlegenhet / forakt / fiendtlighet - Vemmelse / avsky / kvalme - Flauhet / skamfølelse / Dårlig samvittighet / skyldfølelse / anger Savn / misunnelse / sjalusi utilstrekkelighetsfølelser og såre avvisningsfølelser Typiske opplevelser som kan aktivere affektene: Mulig eller faktisk tilfredsstillelse av ønsker og behov for TAKAVA GUM Noe nytt og uventet Noe truende. Problemer, farer, lengsler og tap Frustrasjoner, hindringer og ting vi misliker. Såre følelser, vonde og plagsomme opplevelser Avvisning, skuffelser, utilstrekkelighet. Feil og mangler. Lengsler og tap. Kritikk, bebreidelser o.l. Vi kan alle trene oss på å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser bedre! Psykologspesialist Andreas Aamodt Inspirert av Jon T. Monsen og www.tomkins.org

Hva viser ansiktet at hun følte? 83 % Glede 6 % Redsel (angst) 2 % Sinne 9 % Avsky

Hva føler disse barna?

Hva føler denne personen?

Affekter formes i script Affektene utgjør vårt viktigste signal system Affektene utgjør vårt viktigste motivasjons system Affektene organiseres i script som utgjør den viktigste delen av vårt personlighets system Script referer til «dataprogrammer» eller «skjemaer» som organiserer opplevelsene våre i mønstre Script kan være bevisste eller ubevisste Script former opplevelser og mestringsstrategier Gode script hjelper oss til å forutse, forstå, forholde oss til og mestre situasjoner og følelser Mennesker med psykiske lidelser har som oftest mange vonde og uheldige script som må omprogrammeres Vonde skript fører til vonde følelser, tanker og handlinger

Affektbevissthet er et viktig mål! Vi kan ha utviklet forsvarsmekanismer som hindrer oss i å forstå og håndtere såre, vonde og vanskelige følelser. De fire viktigste forsvarsmekanismene er: Unnvikelse «flight» Vi kan trekke oss vekk eller unngå det eller de som aktiverer såre og vonde følelser Angrep «fight» Vi kan unngå såre og vonde følelser ved å bli harde og kalde, bebreide, anklage, bli sinte, være voldelige o.l. mot de som aktiverer følelsene Følelser Selvangrep Såre og vonde følelser kan få oss til å bli harde og kalde overfor oss selv, og føre til selvbebreidelser, selvanklager, selvskading o.l. Avspalting Vi kan avspalte, avlede, undertrykke eller fortrenge såre og vonde følelser. Vi kan idyllisere, dissosiere eller bedøve oss med rusmidler eller medisiner Hvis situasjonen og følelsene er overveldende kan det være lurt å benytte seg av forsvarsmekanismer for en periode, men da må vi senere fokusere på å komme i mål med å legge merke til, håndtere, reflektere over og bruke følelsene for å leve så godt vi kan Vi trenger alle varm medfølelse, forståelse og støtte for å komme godt i mål!

Hvor affektbevisste er vi? Legge merke til (oppmerksomhet) Håndtere (omsorg) Reflektere over (forståelse av det som skjer) Bruke (gjøre noe godt ut av det som skjer) Uttrykke (emosjonelt og verbalt) 1 - Følelsen er ubevisst og oppleves ikke 1 - Følesen er ubevisst og avspaltes 1 - Uklare forestillinger og tanker 1 - Følelsen er utenfor bevissthet og kontroll 1 - Uten kontroll og kan ikke uttrykke følelsen bevisst 3 - Uklar opplevelse og fokus på følelsen 3 - Undertrykker og avleder følelsen 3 - Uklare og negative tanker 3 - Følelsen fører til negative handlinger 3 - Vil helst ikke uttrykke følelsen 5 - Tydelig opplevelse og fokusering 5 - Aksepterer og tåler følelsen 5 - Forstår som oftest følelsen og reflekterer iblant 5 - Forsøker å bruke følelsen for å håndtere livet 5 - Uttrykker følelsen hvis trygg på å bli forstått 7 - Nyansert opplevelse og fokusering 7 - Anerkjenner og håndterer følelsen godt 7 - Forstår følelsen godt og reflekterer over hva den forteller og betyr 7 - Bruker følelsen for å løse problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov 7 - Uttrykker følelsen tydelig alt etter som det passer 9 - Konsentrert og åpen opplevelse og fokusering. Kjenner den på mange måter 9 - Ønsker følelsen velkommen og håndteres den veldig godt. Setter pris på følelsen 9 - Forstår følelsen godt. Reflekterer over hva følelsen forteller i forhold til problemer, ønsker og behov 9 - Fokuserer på å bruke følelsen for å løse problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov. Gjør noe godt 9 - Uttrykker følelsen tydelig, nyansert, reflektert og hensynsfullt Skårer på 5 eller høyere regnes som normale (NB Kriteriene er bearbeidet og sterkt forenklet i forhold til Jon T. Monsens modell)

Behandling av psykiske lidelser Hemmeligheten i all hjelpekunst er å møte den andre der han eller hun er, og begynne der Søren Kierkegaard Min eneste glede er at andre ikke ser hvor trist jeg er sa han en stund før han døde Det viktigste for mennesker med psykiske lidelser er at de har noen store, sterke, kloke og snille mennesker som møter dem godt på de følelsene de sliter aller mest med med

Hva er et felles fundament i alle godt begrunnede omsorgs- og behandlingsmodeller? For komplekse relasjons- og utviklingstraumer: Trygghet, Relasjoner og Affektregulering For alvorlige personlighetsforstyrrelser: Trygghet, Relasjoner og Affektregulering For at mennesker generelt skal ha det godt: Trygghet, Relasjoner og Affektregulering De mest effektive fokuserer på Affektintegrering! Og TAKAVA GUM J J J

Silvan Tomkins om terapeutiske holdninger og ansiktsuttrykk En berømt terapeut hadde veldig gode resultater i behandling av noen av de verste psykopatiske ungdommer i verden. Ansiktsuttrykkene hans viste at han likte disse ungdommene, og at han satt stor pris på det de uttrykte. Terapeutens ansikt uttrykte interesse, glede og ømhet Terapeuten forsikret de alvolig forstyrrede ungdommene om at han likte dem, og at han ønsket å forstå og være til hjelp Forståelse og behandling av alvorlige og langvarige psykiske lidelser Terapeuten brakte lys og varme til de som var i mørket og kulden

Aktiv empatisk forståelse og bekreftelse av følelser og behov Hva føler jeg her? Hvilke ønsker og behov får jeg tilfredsstilt? Donald Nathanson Affect Script Psychology Jon Monsen Affektbevissthetsterapi Leigh McCullough Affect Phobia Therapy Robert Stolorow Intersubjective Psychoanalysis Jeffrey Young Cognitive Schema Therapy Alle disse ledende fagpersonene fokuserer på å forstå og bekrefte følelser Alle evidensbaserte tilnærminger til alvorlig personlighets problematikk bekrefter at det er viktig å identifisere og bekrefte affekter og følelser Mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser har som oftest opplevd komplekse utviklingstraumer

Erfaringskonsulent Inga «Inga» forteller hvor viktig det var å få bekreftet opplevelser og følelser som en del av tilfriskningen (1:49:30)

Empatisk forståelse og bekreftelse av følelser er banalt men sentralt (Om å legge merke til, akseptere... og uttrykke følelser) Føler du deg? Du er kanskje litt? Det må ha vært? Ble du? Kan det være at du kjente på? Det høres ut som om du ble veldig? Vi anerkjenner og bekrefter følelsene Det virker som om du er Så du kjente deg? Det var kanskje? Du ble nesten litt? Jeg tror Fleksnes er lei seg! Bevissthet er kurerende (Jon Monsen)

Affektbevisst omsorg og behandling hjelper mennesker som har det verre enn mange forstår

Affektbevissthetsterapi 1 - Tydeliggjøring av scener / opplevelser 2 - Identifisering og bekreftelse av affekter i scenene 3 - Undersøkelse og bekreftelse av de fire affektbevissthetsaspektene - Oppmerksomhet (undersøkelse og bekreftelse) - Toleranse (undersøkelse og bekreftelse) + Signalfunksjon (refleksjon og forståelse) - Emosjonell ekspressivitet (undersøkelse og bekreftelse) - Begrepsmessig ekspressivitet (undersøkelse og bekreftelse) 4 - Identifisering av script (mønstre) 5 - Kontekstualisering av script eller deler av script 6 - Undersøkelse og bekreftelse av scriptendring 7 - Veiledning, undervisning og hjelp Den terapeutiske prosess beskrevet på en annen måte fritt etter Jon T. Monsen

Affektbevissthetsterapi: Den psykoterapeutiske prosess Pasienten tar opp det han eller hun er opptatt av (scener) Vi identifiserer og bekrefter følelsene som er aktivert Vi arbeider med å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelsene Vi identifiserer script (mønstre), forsøker å løse problemer og tilfredsstille sunne ønsker og behov Vi identifiserer script (mønstre), forsøker å løse problemer og tilfredsstille sunne ønsker og behov Vi arbeider med å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelsene Vi identifiserer og bekrefter følelsene som er aktivert Pasienten tar opp det han eller hun er opptatt av (scener) Når mennesker er opptatt av noe vil følelser alltid være aktivert. Terapeuten vil systematisk forsøke å identifisere følelsene pasienten opplever og bekrefte dem. Terapeuten vil invitere pasienten til å utforske følelsene og stimulere til å reflektere over dem tråd med affektbevissthetsintervjuet. Ved å gjennomgå denne terapeutiske prosessen vil pasientens evne til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser økes. Vi vil gå runde på runde i prosessen med i identifisere script og løse problemer for å tilfredsstille sunne ønsker og behov. Terapien vil styrke selvfølelsen og fremme evnen til å tilfredsstille behov jeg har organisert i akronymet TAKAVA GUM som står for: Trygghet, Affektbevissthet, Kjærlighet (= relasjoner med oppmerksomhet, omsorg og forståelse), Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet, Utvikling og Mening Andreas Aamodt

AFFEKTBEVISST PSYKOTERAPI Affektbevisste terapeuter gir tydelig uttrykk for et ønske om å forstå og være til hjelp. Vi forklarer at målet er å hjelpe pasienten til å integrere og regulere følelser ved å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov bedre. Vi fokuserer også på å styrke pasientens selvfølelse, selvbilde og selvtillit. Terapien hjelper pasienten til å leve et mer tilstedeværende, tilfredsstillende og meningsfullt liv. Terapeuten vil med oppmerksomhet, omsorg, refleksjon og forståelse fokusere på: 1. Å identifisere og bekrefte følelsene i det pasienten ønsker og har behov for å snakke om. 2. Å undersøke følelsene samtidig som vi hjelper pasienten med å forstå og håndtere dem bedre 3. Å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov for TAKAVA GUM som står for: Trygghet, Affektbevissthet (forståelse og håndtering av følelser), Kjærlighet (relasjoner med oppmerksomhet, omsorg og forståelse), Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet mot oss selv og andre, Utvikling og Mening. 1. Vi identifiserer og bekrefter følelsene i det pasienten ønsker og har behov for å snakke om: Veiledende spørsmål: Kjenner/ kjente du på? Blir/ ble du...?, eller: Føler/ følte du? Interesse/ iver Overraskelse/ sjokk Forakt eller avsky Velbehag/ glede Bekymring/ redsel Flauhet/ skamfølelse/ tilkortkommenhet Ømhet/ kjærlighet Tristhet/ fortvilelse Dårlig samvittighet/ skyldfølelse Stolthet/ triumf Irritasjon/ sinne Misunnelse eller sjalusi 2. Vi undersøker følelsene samtidig som vi hjelper pasienten med å forstå og håndtere dem bedre: Legge merke til: Hvordan merker du at du føler?, eller: Hva kjenner du det på? Vi lærer pasienten å legge merke til både mentale og kroppslige oppmerksomhetssignaler på følelsene mens vi utforsker dem. Håndtere: Når du merker at du er, hvordan virker følelsen på deg? Hva får følelsen deg til å gjøre? Hva gjør du med følelsen? Hvis pasienten avspalter, avleder eller undertrykker følelsen: Hva tror du ville ha skjedd hvis du hadde latt følelsen virke mer inn på deg? Vi kan hjelpe pasienten til å håndtere følelsene ved å bruke affektbevissthetsøvelser. Vi kan lære dem å møte seg selv med varm medfølelse, forståelse og støtte. Reflektere over: Hva har skjedd? Hva kan følelsen fortelle? Hva har aktivert den tror du? Hvis vi tror vi forstår logikken bak følelsen kan vi forklare den til pasienten. Vi hjelper alltid til med å forstå følelsene. Bruke: Følelsene er vårt viktigste signal- og motivasjonssystem som forteller oss hvordan vi har det i forhold til oss selv og livet vi lever. Følelsene er direkte koblet opp mot våre ønsker og behov. I terapien fokuserer vi derfor på å hjelpe pasienten til å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov på gode måter. Uttrykke: Hvordan kan andre vite at du er? Eller: Når du kjenner..., kan du da vise det til andre? Hvis pasienten ikke vil vise følelser: Hva kan skje hvis andre forstår at du er...? Hva kan de tenke om deg? Om å snakke om følelser: Kan du si til andre hvordan du har det? Hvordan kan du si det? Hvis pasienten ikke vil snakke om følelser: Hva kan skje hvis du forteller andre at du er? Hva kan de tenke om deg? 3. Vi hjelper pasienten med å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov bedre: Vi viser varm medfølelse, forståelse og støtte, og vi formidler at pasienten alltid er god nok og verdt å være glad i akkurat slik han eller hun er. Vi forklarer at alle har behov for god oppmerksomhet, omsorg, forståelse og hjelp for å utvikle seg og få det bra. Vi underviser en del om følelser, ønsker og behov i løpet av terapien. Vi fokuserer alltid på å identifisere, anerkjenne og bekrefte aktiverte følelser, og vi forsøker å forstå hva som har utløst dem og hva de kan fortelle om pasientens ønsker og behov. Vi hjelper pasienten med å møte det som er vondt med noe godt, og med å gjøre noe godt for å få det godt. Det å møte det vonde med varm medfølelse, forståelse og støtte er godt, og det å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov er godt. Det er også viktig å undersøke hvordan erfaringer har vært med på å forme pasientens selvfølelse, selvbilde og selvtillit. Vi vil derfor snakke en del om opplevelser og relasjoner som har formet pasientens følelsesliv. Ved å snakke om gode og dårlige sider ved oppvekstmiljøet, samt viktige relasjoner, vil pasientens opplevelse av seg selv og livet bli forståelig. Vi kan på denne bakgrunn aktivt utfordre og korrigere negative tanker, forestillinger og reaksjonsmønstre pasienten har i forhold til seg selv og andre, og også det han eller hun ellers sliter med. Jo bedre vi forstår vonde og vanskelige følelser, jo lettere er det å omgjøre dem til ufordringer og muligheter. Vi legger hele tiden stor vekt på å hjelpe pasienten til å forstå og håndtere følelser, ønsker og behov bedre, og vi forsøker å fremme en god Affektbevissthetspraksis. Vi kan i dette benytte oss av de metodene vi tror egner seg best, som for eksempel tilpassede Affektbevissthets- eller mindfulnessøvelser. Hovedmålet er alltid å forstå og håndtere følelser, ønsker og behov bedre. Vi kan både fokusere på hvordan pasienten har det, og på hvordan han eller hun tar det. Hvis vi står fast er det uansett bra å vise at vi bryr oss, og at vi ønsker å forstå og være til hjelp. Pasienten må utfordres og støttes til å løse opp i problemer og tilfredsstille gode ønsker og behov bedre. Vi vil støtte, veilede og utfordre pasienten i arbeidet mot å leve et stadig mer meningsfullt og tilfredsstillende liv. Alle kan tjene på å forstå og mestre sine følelser, ønsker og behov bedre. Dette vil nemlig føre til sunn selvutvikling, og det kan gi mer livsmot, livskraft og livslyst til glede for oss selv og de vi bryr oss om. Affektbevisst psykoterapi kan tilpasses alle psykiske lidelser og har dokumentert svært god effekt! Psykologspesialist Andreas Aamodt 2016 inspirert av professor Dr. Psychol. Jon T. Monsen Affektbevisst psykoterapi: Problemløsning og tilfredsstillelse av behov for TAKAVA GUM integrerer og regulerer følelser T - Trygghet A - Affektbevissthet K - Kjærlighet (relasjoner) A - Anerkjennelse V - Variasjon A - Avgrensning G - Godhet mot andre U - Utvikling M - Mening

Fokus på følelser i terapi Fokus er hokus pokus! 1 Identifiser 2 Anerkjenn 3 Bekreft 4 Korriger Aksepter, analyser & aksjoner!

Jon Monsen & medarbeideres Affektbevissthetsintervju og Affektbevissthetsterapi Vi kan på en systematisk måte undersøke og arbeide med menneskers evne til å legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke følelser

A rough sketch of of Inga s Affect Consciousness during the first phase of the treatment - Activation of affects would in many situations lead to combinations of ruptures, derailments, and couplings with shame, fear, guilt etc. This could lead to the loss of her sense-of-self and psychoses - What such painful affect needed was a context of human understanding and validation in which they could be held, borne, made intelligible and eventually integrated Scores 1-2 = Very low 3-4 = Low 5-6 = Sufficient 7-9 = Very good Utdrag fra forelesning ved Berkeley UC i USA Core Affect management script: Strong Affect shame/guilt Disavowal confusion psychoses/ dissociation/ symptoms/ bizarre behavior

Erfaringskonsulent Inga Hvordan kunne «Inga» legge merke til, håndtere, reflektere over, bruke og uttrykke de forskjellige følelsene ved behandlingsavslutningen? Vi gjorde opptak av et fullstendig affektbevissthetsintervju. Hvilke følelser vil dere at vi skal vise?

Affektbevissthetspraksis i hverdagen... Hvordan kan vi forstå og håndtere følelser, ønsker og behov best mulig? Solskinnskortet... Et redskap til å forstå og håndtere følelser, ønsker og behov best mulig J www.solskinnspsykologi.no

Stressmestring og affektintegrering Et høyt tempo er stressende. Prestasjons- og forventningspress aktiverer følelsesmessig stress. Påkjenninger og problemer, samt frustrerte ønsker og behov, gir også følelsesmessig stress. Noe følelsesmessig stress er bra for oss, men for mye stress er negativt. Følelsesmessig stress aktiveres av grunnfølelser som; overraskelse, redsel, sinne, forakt, avsky, skamfølelse, skyldfølelse, misunnelse og sjalusi. Interesse og stolthet kan iblant gi stress, og følelsesmessige konflikter kan være svært stressende. Glede, kjærlighet og tristhet er ofte beroligende. Her kommer noen råd og tips som kan hjelpe oss å mestre press og stress: 1 - Senk tempoet og pust rolig med magen. Vi kan senke tempoet og puste rolig med magen når vi føler stress. Vi kan gjerne si Jeg kjenner at jeg slapper av inne i oss når vi puster ut. 2 - Lær deg noen metoder for å integrere og regulere følelser. Affektbevissthetspraksisen jeg underviser i hjelper oss med å forstå og håndtere følelser, ønsker og behov bedre, og med å styrke vår psykisk helse og livskvalitet. Mindfulnessmeditasjon kan være bra hvis vi i godhet mot oss selv puster avslappet med magen og observerer og reflekterer over det vi føler på. 3 - Planlegg for å få kontroll. Noe av det viktigste er å forsøke å løse stressende problemer, og å fokusere på våre ønsker og behov. Vi må prioritere dette, og vi kan gjerne skrive ned det vi bestemmer oss for å gjøre slik at vi får mer oversikt, kontroll og mestringsfølelse. 4 - Fokuser på ønsker og behov i dagliglivet. Vi må gjøre noe godt for å få det godt 5 - Avgrens deg. Vi har alle behov for avgrensning og perioder med avkobling og avslapning. Vi må iblant si nei til noe for å avlaste oss og skjerme oss mot press og stress. Jo mer vi går på akkord med våre egne behov og begrensninger, jo mer følelsesmessig stress vil vi oppleve. 6 - Søvn og hvile er viktig. Vi må skaffe oss tid og rom til å sove og hvile uten forstyrrelser. 7 - Gjør en ting om gangen. Vi kan lage pusterom mellom oppgaver for å slappe litt av. 8 - Snakk med noen om det som plager deg. Medfølelse, forståelse og støtte hjelper mot alt! 9 - Overveldes du av stress på jobb? Søk gjerne hjelp og støtte på arbeidsplassen. Vi vil ofte få forståelse, hjelp og støtte hvis vi uttrykker og drøfter våre følelser, ønsker og behov på en god måte. Unngå å bebreide eller anklage andre, og søk løsninger som kan redusere press og stress. 10 - Fordel oppgavene. Dette gjelder både på jobben og hjemme. Er det andre som kan utføre oppgaver som må gjøres? Kan oppgavene fordeles bedre? Sannsynligvis er svaret ja. 11 - Senk ambisjonene hvis du må. Vi er alle gode nok og verd å være glad i akkurat som vi er. 12 - Beveg deg. Vi må være noe fysisk aktive hver dag. Det er veldig fint hvis vi finner noe vi liker å gjøre, og lager en vane ut av det. Fysisk trening eller turgåing kan være svært bra. 13 - Spis og drikk noe beroligende. Vi kan finne sunn mat og drikke som virker beroligende. 14 - Begrens inntak av kunstig stimulans. Vi må kanskje begrense inntaket av kaffe og være forsiktige med alkohol. Beroligende medikamenter bør kun brukes til nød i samarbeid med lege. 15 - Ta en velfortjent ferie. Vi trenger iblant flere ukers avkobling for å stresse ned. 16 - Bruk ferien fornuftig. Det kan være bra å bryte med rutiner og hverdagsvaner iblant. Vi kan ta pauser fra mobiltelefon og internett, og bruke ferier til avkobling og avstressing. For å mestre vedvarende stress er det viktig å finne ut av hva som skaper stresset. Vi må trene oss på å forstå og håndtere følelsene våre best mulig for å mestre stress. Hvis vi ved hjelp av en god affektbevissthetspraksis lærer oss å integrere og regulere følelser vil vi få det bedre. Det er viktig at vi er klar over at vi vil bli stresset hvis vi går på akkord med behov for det jeg kaller TAKAVA GUM som står for: Trygghet, Affektbevissthet, Kjærlighet, Anerkjennelse, Variasjon, Avgrensning, Godhet mot oss selv og andre, Utvikling og Mening. Hvis vi løser opp i problemer og tilfredsstiller disse behovene kan vi redusere stress og få det godt. Det er viktig å være klar over at vi både kan gjøre noe med hvordan vi har det, og med hvordan vi tar det. Ved varig følelsesmessig stress kan vi løse opp i dette med å søke gode svar på spørsmålene: -Hva kjenner og føler jeg nå? -Hva kan følelsene fortelle meg? -Hva er mine viktigste ønsker og behov? -Hva kan jeg gjøre og bruke dette til? -Hvor kan jeg få hjelp og støtte? -Hva er bra nå? -Hva kan jeg fokusere på for å føle gode følelser? -Hva kan jeg være takknemlig for? Psykologspesialist Andreas Aamodt 2016 v4 (www.solskinnspsykologi.no) Mindfulness, medfølelse og affektintegrering 1 Vi kan meditere ved å puste rolig med magen og si: 1. - Puster inn, jeg kjenner at jeg puster inn. - Puster ut, jeg kjenner at jeg puster ut. 2. - Puster inn, jeg kjenner at jeg senker farten. - Puster ut, jeg kjenner at jeg smiler varmt og slapper av. 3. - Puster inn, jeg omfavner og observerer kroppsfornemmelser. - Puster ut, jeg kjenner at jeg smiler varmt til meg selv og slapper av. 4. - Puster inn, jeg omfavner og observerer følelser som jeg setter navn på. - Puster ut, jeg kjenner at jeg smiler varmt til meg selv og slapper av. 5. - Puster inn, jeg reflekterer over det følelsene får meg til å fokusere på. - Puster ut, jeg løser opp med varm medfølelse, forståelse og støtte. Psykologspesialist Andreas Aamodt Solskinnspsykologi 2016 v 1.6 Solskinnspsykologi gir lys og varme slik at vi best mulig kan forstå og leve livet 2 Meditasjon er en veldig god måte å håndtere følelsesmessige opplevelser på. Dette kan hjelpe oss å integrere og regulere alle typer opplevelser. For å meditere kan vi rolig, varmt og vennlig si noen av setningene ovenfor inne i oss. Vi kan meditere mens vi sitter, ligger, går en rolig tur, eller gjør noe annet avslappende. Vi puster rolig med magen mens vi observerer og reflekterer over det som berører oss. Vi antyder et varmt smil, og møter oss selv med varm medfølelse, forståelse og støtte. Vi må være behagelig varme, og vi kan lukke øynene hvis det passer. SOL er et akronym som oppsummerer meditasjonen, og setningene her kan eventuelt brukes. S står for: Senk farten, smil varmt og slapp av. Vi senker farten, smiler varmt og slapper av. Vi puster avslappet gjennom nesen med magen, og vi kjenner at magen hever og senker seg. O står for: Omfavn og observer følelsesmessige opplevelser. Varmt og vennlig omfavner og observerer vi følelsene og det vi opplever. Vi holder en varm hånd på magen hvis det er naturlig. L står for: Løs opp med varm medfølelse, forståelse og støtte. Vi møter oss selv med varm medfølelse, forståelse og støtte fordi dette gjør det lettere å integrere og regulere følelser. Vi reflekterer i godhet mot oss selv for å forstå, lære og gjøre noe godt ut av alt som skjer. Det er ekstremt viktig å trene på å møte oss selv med varm medfølelse, forståelse og støtte når noe er sårt, vondt eller vanskelig. Varm medfølelse kan fremmes ved å puste rolig, smile og snakke varmt og vennlig til oss selv. Vi kan også trene oss på å forestille oss at det er noen eller noe som viser oss varm medfølelse, forståelse og støtte uansett hva vi opplever eller har gjort. Det er viktig å sette av tid til å reflektere over hvordan vi best mulig kan forstå og gjøre noe godt ut av det vi opplever. Følelser må integreres med tanker og handlinger for at vi skal leve godt. Det er også viktig å søke gode mennesker som kan gi varm medfølelse, forståelse og støtte. Det fremmer liv og helse hvis vi kan dele både gode og vonde følelser med gode mennesker. Mindfulness, medfølelse og affektintegrering hjelper oss å forstå og leve livet. Det gir mot, styrke, helse, visdom og livskvalitet. Med lys og varme kan vi gjøre noe godt ut av alt! 1 Denne øvelsen bygger på meditasjonsmester Thich Nhat Hanhs mindfulnessøvelser, psykologiprofessor Paul Gilberts medfølelsesøvelser, samt psykologiprofessor Jon Monsens affektintegreringsteori. Jeg har studert, og praktisert sammen med, disse anerkjente læremestrene. God affektintegrering skjer hvis vi legger merke til, håndterer, reflekterer over, forstår, bruker og uttrykker følelser, ønsker og behov på gode måter. Teori, forskning og erfaring viser at integrering og regulering av følelser fremmer fysisk og psykisk helse, sosiale ferdigheter, livskvalitet og visdom. Dette hjelper oss å løse problemer, og å tilfredsstille sunne ønsker og behov. 2 Lys og varme symboliserer medfølelse, forståelse og støtte, eller oppmerksomhet, omsorg, refleksjon og forståelse.

Oppsummering Alt kan møtes med lys og varme Lys = Oppmerksomhet og forståelse Varme = Medfølelse og omsorg Velkommen alle følelser, ønsker og behov. Jeg ønsker å forstå og være til hjelp så godt jeg kan. Vi har alle godt av varm medfølelse, forståelse og støtte for å integrere følelser, ønsker og behov!

Konklusjon: Hvis vi ikke kjenner våre egne følelser, ønsker og behov kjenner vi ikke oss selv Følelsene forteller oss hvordan vi har det og tar det i forhold til våre ønsker og behov Jo mer vi går på akkord med oss selv, jo flere symptomer får vi Den mest grunnleggende livsmestring dreier seg om at vi søker oss en plass i tilværelsen hvor vi i rimelig grad kan være oss selv, samtidig som vi kan være gode for andre Vi trenger hverandre for å løse problemer, og tilfredsstille sunne ønsker og behov! Lev livet vel!

Noen utvalgte referanser Aamodt, A. (2005a). Om å forstå og behandle personer med alvorlige Personlighetsforstyrrelser: Et bidrag til en behandlingsmodell med fokus på å legge merke til, akseptere, tenke over, bruke og uttrykke følelser. Del en. Skriftlig arbeid til spesialiseringen i klinisk psykologi. Oslo: NPF. Aamodt, A., Liverød, S., Walle, S., Tobiassen, K. & Øksendal Haaland, V. (2006). Fra en resignert pessimisme til en godt begrunnet optimisme: Utvikling av forståelse og behandlingstilbud for personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser og traumerelaterte psykiske lidelser. Poster: Sørlandet sykehus HF. Aamodt, A. (2010). Understanding and treating people with severe mental disorders. The Affect Consciousness Model (DVD). Philadelphia: The Tomkins Institute. Aamodt, A. (2011b). Stressmestring og affektregulering. Kristiansand: RVTS Sør. Aamodt, A. (2011). Forståelse og behandling av de mest alvorlig lidende og behandlingstrengende allmennpsykiatriske pasientene Sørlandet sykehus har behandlingsansvar for. Kristiansand: RVTS Sør & Sørlandet sykehus HF. Aamodt, A. (2012c). Affektbevisst behandling. Skriv brukt i undervisning, veiledning og behandling: Sørlandet sykehus HF Aamodt, A. & Vegge, M. (2014). Følelsenes fenomenologi: Hva kan vi føle? Hva kan aktivere følelsene? Hvordan kan de føles? Skriv brukt i undervisning, veiledning og behandling: Sørlandet sykehus HF. Aamodt, A., Monsen, J. T. & Solbakken, O. A. (2015). Affect integration, mental health, and mental health care: A study of how affects can be experienced, managed, and expressed among patients with borderline personality disorders and a normal reference sample. Kristiansand / Oslo: Proposal for Doctoral Study - Sørlandet sykehus HF & Univerisitetet i Oslo. Aamodt, A. (2015). Affektbevissthetsøvelsen: Vi integrerer og regulerer følelsene våre. Skriv brukt i undervisning, veiledning og behandling: Sørlandet sykehus HF Binder, P. E, Hjeltnes, A. & Schanche, E. (2013). Emosjonene inntar psykoterapifeltet. Tidsskrift for norsk psykologforening. 8, 738-739. Goleman, D. (1995). Emotional Intelligence. New York: Bantam Books. Kelly, V. C. (2009). A primer of affect psychology. Philadelphia: The Tomkins Institute Monsen, J. T., Odland, T., Faugli, A., Daae, E. & Eilertsen, D. E. (1995a). Personality disorders: Changes and stability after intensive psychotherapy focusing on affect consciousness. Psychotherapy Research, 5: 33-48. Monsen, J. T., Odland, T., Faugli, A., Daae, E. & Eilertsen, D. E. (1995b). Personality disorders and psychosocial changes after intensive psychotherapy: A prospective follow-up study an outpatient psychotherapy project, 5 years after end of 42 treatment. Scandinavian Journal of Psychology, 36: 256-268. Monsen, J. T., Aamodt, A., Fosse, G. K., Hoffart, A., Øksendal Haaland, V., Tobiassen, K. M., Launes, G., Vigmostad Eriksen, C., Solbakken, O. A. & Sandvik Hansen, R. (2011). Personlighetsforstyrrelser langvarige psykiske lidelser: Etablering av behandlingstilbud I Aust- og Vest Agder 2012-2014. Kristiansand og Oslo: Rådet for psykisk helse / Extrastiftelsen. Nathanson, D. N. (1992). Shame and pride: Affect, sex, and the birth of the self. New York: W.W. Norton & Company. Næss, A. (2005). Livsfilosofi: Et personlig bidrag om følelser og fornuft. Oslo: Universitetsforlaget. Schore, A. N. (2003). Affect Regulation and the repair of the self. New York: W.W. Norton & Company. Solbakken, O. A. (2011). Affect Integration, psychopathology, and psychotherapy: Conceptual issues, construct validity, and the prediction of change. Oslo: Department of Psychology, University of Oslo. Solbakken, O.A., Hansen, R.S., Havik, O.E., & Monsen, J.T. (2012). Affect Integration as a Predictor of Change: Affect Consciousness and Treatment Response in Open-Ended Psychotherapy. Psychotherapy Research, 22, 656-72. URL: http://dx.doi.org/10.1080/10503307.2012.700871. Stolorow, R. D. (2012). What is character and how does it change? Psychology Today: Published on March 21, 2012. Tomkins, S. S. (1995). Exploring Affect: The selected writings of Silvan. S. Tomkins. Cambridge: Cambridge University Press. Young, J. E., Klosko, J. S., & Weishaar, M. E. (2003). Schema Therapy: A practioner s guide. New York: The Guilford Press.

Begrunnelse for denne forståelsesmodellen Modellen er livsfremmende, åpen og integrerende Den er rimelig enkel og logisk sammenhengende Den er i overensstemmelse med mange eksistensfilosofiske idealer Omsorg og forståelse er sentralt i all livsfilosofi (det ligger i ordet) Oppmerksomhet, omsorg og forståelse er kjernen i all god etikk og moral (Wilber, Patten, Leonard & Morelli, 2008) Følelser, ønsker og behov er svært viktig for alle mennesker Når vi fokuserer på følelser, ønsker og behov opplever vi vår felles menneskelighet Modellen fremmer emosjonell og sosial intelligens Modellen kaster lys over hva som er viktig for et godt liv, og hva som kan ligge til grunn for de aller fleste former for psykiske forstyrrelser

Begrunnelse for modellen (fortsatt) Forståelsesmodellen overensstemmer med akseptert psykologisk viten og forskning Den inkluderer biologi, psykologi, filosofi og etikk Den støttes av mye evidens, og er i full harmoni med funn fra bedringsforskningen innen psykisk helse Psykoterapi basert på denne forståelsen kan vise til svært gode behandlingsresultater (de beste jeg kjenner til når det f. eks. gjelder mennesker med alvorlige personlighetsforstyrrelser (Aamodt, 2005) ) Den kan tilpasses alle former for psykiske problemer og lidelser (fra lettere hverdagsproblemer til de mest alvorlige og kompliserte former for psykiske lidelser) Den har selvkorrigerende egenskaper, og inkluderer praksisbasert evidens Jeg har hatt mange alvorlig lidende pasienter som har fått det bra igjen. Mange av dem ønsker at jeg skal spre lys og varme i mørket og kulden via veiledning, undervisning og fagutvikling J