Trondheim, Steinkjer inkl Snåsa og Verran kommuner samt Røros og Stor-Elvdal kommuner har lagt noen eller alle oppgaver til kommunal enhet.

Vedlegg 1 Områdebeskrivelse. Utkast pr 1.7.2015 Kartlegging omfatter organisering og avfallsordninger hos de 8 deltakende avfallselskap/kommunale samarbeid. Denne kartleggingen tar sikte på å supplere kartlegging gjennomført i skisseprosjekt for sentralt ettersorteringsanlegg. Det er i hovedsak benyttet tall fra 2014. Lokale bestemmelser Trondheim, Steinkjer inkl Snåsa og Verran kommuner samt Røros og Stor-Elvdal kommuner har lagt noen eller alle oppgaver til kommunal enhet. Trondheim, Steinkjer, Snåsa og Verran har laget egne avfallsplaner. Trondheim kommunes plan: Kommunal plan for avfall og avfallsreduksjon 2007-16 ble vedtatt i 2007. Steinkjer, Snåsa og Verran sine avfallsplaner er vedtatt i 2014. FIAS AS har fått vedtatt en avfallsplan som kommunedelplan i sine eierkommuner. FIAS har vært bevisst på dette fordi de ønsker å forankre økt miljø og ressurssatsing i sine eierkommuner. For øvrig har de ulike selskapene utarbeidet 4-års strategiplaner og årlige handlingsplaner. De øvrige selskapene opererer etter strategiplaner, handlingsprogram og lignende. Som regel 4 årige planer/program. Envina IKS - Strategiplan for 2015-18 Fosen Renovasjon IKS Selskapsstrategi for 2011-15 HAMOS Forvaltning IKS Handlingsprogram 2014-17 Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Strategiplan 2013-16 Innherred Renovasjon IKS Har en strategiplan som er gått ut på dato og forbereder seg på å lage en ny plan i etterkant av en regional strategi. Viktige bestemmelser er nedfelt i eierskapsmeldinger, selskapsavtaler, vedtekter og i sentrale vedtak fattet av selskapenes representantskap, generalforsamling og styrer. Trondheim kommune har nedfelt bestemmelser knyttet til husholdningsavfall i en bestillerutføreravtale mellom kommunen og selskapet.

Formannskapet i Trondheim kommune har vedtatt følgende 20. januar 2015 Formannskapet tar til orientering redegjørelse om at det er igangsatt et forprosjekt for nytt sorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i deler av Midt-Norge. Formannskapet tar til orientering at det er igangsatt et forprosjekt for interkommunalt anlegg for sentralsortering av husholdningsavfall. Formannskapet mener forprosjektet kan gi Trondheim Kommune et godt grunnlag for å velge langsiktige løsninger for avfallsbehandling i regionen. Formannskapet mener det er for tidlig å konkludere på om et sentralt sorteringsanlegg, med den fordeling av fraksjoner som redegjørelsen skisserer, er den riktige løsningen for Trondheimsregionen. Formannskapet vil peke på at det er viktig å sikre styringsrett over avfallsstrømmer fra husholdningsavfall. Organisering og eierskap må vurderes ut fra dette hensynet. Steinkjer kommune fattet følgende vedtak i Hovedutvalg teknisk, miljø og naturforvaltning - 10.03.2015: 1. Hovedutvalg for teknisk, natur og miljø tar planen om nytt sorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger tilorientering. 2. Hovedutvalget ber rådmannen følge opp arbeidet som skjer i regi av kommunale og interkommunale selskap og sikre at Steinkjer kommunes interesse i dette ivaretas både med hensyn til kommunens innbyggere, utvikling av regionen og et regionalt samarbeid. Hovedutvalget legger til grunn at en overordnet avfallsstrategi ikke skal være i strid med kommunens egen avfallsplan. Fjellregionens Interkommunale Avfallsselskap AS (FIAS) FIAS eies av kommunene Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal kommuner i Hedmark og Røros og Holtålen kommuner i Sør-Trøndelag. I 2014 hadde selskapet ca 12.000 husholdningsabonnenter og over 16.000 fritidsabonnenter fordelt på sine 10 kommuner. 27.000 innbyggere fordelt på 17.000 km2 gir ca. 0,5 km mellom hver husholdning. Det forventes nedgang i husholdningsavfall og økning i avfall fra fritidsboliger. Røros og Stor-Elvdal står for innsamling av husholdningsavfall og restavfall fra hytter sjøl. FIAS samler i 2014 inn ca. 11.500 tonn fra husholdninger og hytter. Dette utgjør 409 kg pr fastboende innbygger. FIAS er et AS, som også håndterer næringsavfall, både fra bedrifter og kommunale virksomheter. Næringsrenovasjon markedsføres under navnet FIAS Proff.

I 2013 hadde selskapet en omsetning på ca. 57 mill kr. Av dette er ca. 37 mill kr knyttet til husholdningsrenovasjon og 20 mill kr til næringsrenovasjon. Fra 2015 er det tildelt enerett for septikrenovasjon og slam fra kommunale renseanlegg. Dette har til nå vært en del av næringsrenovasjonen. FIAS har ansvar for drift av gjenvinningsstasjoner og returpunkt i alle kommuner. 11 gjenvinningsstasjoner og 33 returpunkt. I tillegg er det 52 ubetjente mottak for hytter i 8 kommuner. Totalt betjener FIAS 85 ubetjente avfallsmottak. FIAS har henteordning på papir, plastemballasje og restavfall. Innsamlet papir er ren magasinpapirkvalitet (de-ink) og leveres direkte til Norske Skog. Papp og lettkartong må leveres til gjenvinningsstasjoner eller ubetjente returpunkt. Hentefrekvens er restavfall hver 2. uke, papir og plast hver 4.uke. Papir og plast samles inn med to-kammerbil i 8 kommuner. Røros og Stor-Elvdal benytter en-kammerbil. Selskapet benytter sekkerenovasjon og fremsetting av sekker. Farlig avfall leveres til gjenvinningsstasjon. Selskapet disponerer 3 stk 1-kammerbil for kjøring av restavfall i 8 kommuner (+ 1 i reserve). Til kjøring av papir og plast benyttes en 2-kammerbil. Røros kommune har 3 stk 1-kammerbil og Stor-Elvdal har en 1-kammerbil. 1-kammerbilen tømmer både beholdere og containere. Alt er komprimatorbiler med bakløft. FIAS bruker sekk for restavfall i hele området. Frivillig å kjøpe skap. Det foreligger ikke plan for nedgravd løsninger. FIAS har omlasting på Eid. Stor-Elvdal kommune mellomlagrer på Kjemsjøhøgda i Stor-Elvdal kommune før transport til Eid. Transport til Eid er lagt ut på anbud, for tiden har FIAS denne kjøringen. Ved omlasting kan man plukke ut større gjenstander. Selskapet har uttalt at det er for dyrt å gjøre noe med matavfallet pr i dag. Husholdningene ligger i 2014 på ca. 3100 kr inkl mva i gebyr i alle kommuner. Selskapet kommuniser med sine brukere gjennom nettsider og FIAS-posten 2 ganger/år. I løpet av 2013 er det utarbeidet kommunedelplan for avfall, se ovenfor. Plukkanalyse Sist gjennomført i 2007. Transportanalyse ikke kjent.

HAMOS Forvaltning IKS HAMOS har 11 eierkommuner; Skaun, Orkdal, Meldal, Rennebu, Agdenes, Snillfjord, Hemne, Hitra og Frøya i Sør-Trøndelag. Rindal og Surnadal i Møre og Romsdal. I HAMOS-kommunene er det i 2014 ca 52.000 innbyggere, 21.850 husholdningsabonnenter, 12.150 hytteabonnenter og 8.850 slamabonnenter. 29 ansatte og omsetning på 108,2 mill kr i 2014. Selskapet håndterer totalt 43.400 tonn avfall og 4.900 tonn slam. Total mengde husholdningsavfall i 2014 utgjør 26.500 tonn. Dvs 499 kg pr innbygger og år. Innsamling skjer i egen regi på Hitra og Frøya, i resten av kommunene er innsamling på anbud. HAMOS disponerer totalt 11 renovasjonsbiler; 9 biler som både tar beholdere og containere og 2 kun for små beholdere. Det benyttes bunntømt-containere for glass og metall. Nedgravde containere er på veg inn i Skaun kommune. HAMOS vil bruke «Innherredsmodellen» ved utbygging og finansiering. Fritidsrenovasjonen har ca 400 oppsamlingspunkt. Selskapet planlegger å redusere antall mottakspunkt, men vil samtidig tilrettelegge for utvidelse av tilbudet til kildesortering. Det vurderes nedgravd containere på noen sentrale punkt. Avfall fra hytter samles hovedsakelig inn sammen med husholdningsavfall og næringsavfall. Kommunalt næringsavfall lyses ut på åpne anbud (i alle kommuner?) og næringsselskapet Retura Sør-Trøndelag AS gir tilbud i konkurranse med andre aktører. Det har ikke vært vurdert å tildele HAMOS enerett på dette avfallet. Omlasting av restavfall og papir med plastsekker skjer på Hitra, Surnadal og Grønøra. Restavfallet tas inn i 3 strømmer: - Fra husholdning, fritidseiendommer og næring til omlasting. Ca 25 % næring. - Fra næring til sorteringsanlegg på Grønøra - Komprimerende containere fra næringsliv bringes direkte til Statkraft/HVS. Selskapet leverer omtrent like mye restavfall fra næring som fra husholdninger til Statkraft Varme. Plastemballasje og papir leveres til Retura TRV. Plukkanalyser viser at plastsekker til Retura TRV inneholder 12 % rest (gjelder flere selskap).

Plukkanalyser forøvrig er ikke gjennomført, men tenkes å skje i forbindelse med SESAMprosjektet. Transportanalyser her foreligger det noe, men ikke tatt med foreløpig. HAMOS gjennomfører årlig ruteoptimaliseringsberegninger med hjelp av dataverktøyet TransVision. Avfallsplanlegging i form av 4 års strategiplan og årlige handlingsplaner. Envina IKS Envina er et avfallsselskap for kommunene Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal i Sør- Trøndelag. Selskapet har 23 årsverk og en samlet omsetning på ca. 30 mill kr i 2014. Etablert i 2004. Omlag 28.000 innbyggere og 10.000 abonnenter. Selskapet håndterer knapt 11.000 tonn avfall hvert år. Dette inkluderer næringsavfall som hentes på rute. Mengde husholdningsavfall i 2014 er 376 kg pr innbygger Envina selger næringsabonnement gjennom Envina Næring AS (2 årsverk). Selskapet samler inn husholdningsavfall i egen regi. Restavfall hentes 2. hver uke, mens papp/papir og plastemballasje hentes hver 4. uke. Plastemballasje i sekk hentes sammen med papp/papir og leveres til Retura TRVs sorteringsanlegg på Heggstadmoen. Restavfall leveres til Statkraft Varme. Envina er i gang med å innføre bunntømte containere både på overflata og som nedgravde containere. Har 1 gammelt molok-punkt i Klæbu i tillegg. Totalt er det i begynnelsen av 2015 5 punkter med nedgravde containere, og det blir etablert 2 til i løpet av 2015. Det er innført bestemmelser om at det skal være nedgravd ved mer enn 20 boenheter (hjemmel i arealplanen til eierkommunene). Samarbeider med Innherred Renovasjon om tømming av nedgravd/bunntømt da Envina per i dag ikke har egen kapasitet. Det er fortsatt sekkerenovasjon i deler av Midtre-Gauldal. Dette skal skiftes ut med beholdere i 2015. I ny renovasjonsforskrift er henteavstand for småbeholdere satt til 5 m mot 10 m tidligere. Innført hytterenovasjon; pålagt i Klæbu, frivillig i Midtre-Gauldal og på gang i Melhus. Foreløpig satt ut til sammen 8 oppsamlingspunkt for avfall fra hytter. Driver 3 gjenvinningsstasjoner; en i Midtre-Gauldal og to i Melhus. I tillegg mobil ordning for Hølonda i Melhus. Etter avtale skal husholdninger i Klæbu levere til gjenvinningsstasjon på Heggstadmoen i Trondheim kommune. Det registreres stor økning i mengde avfall til

gjenvinningsstasjonene. Dette pga økte åpningstider på Lundamo og Støren. Bruktbutikk i Melhus sentrum. Selskapet disponerer 6 biler, samtlige 1-kammerbiler. Alle bilene er bakløftsbiler som både kan tømme plastbeholdere og containere. I Midtre Gauldal samles avfallet inn med 1 bil fram til omlastingsstasjon på Støren. Avfall fra Melhus og Midtre Gauldal leveres direkte til Trondheim. Selskapet registrerer stor interesse for økt kildesortering og økt materialgjenvinning. Ansatte ser fram til nytt sorteringsanlegg og evt harmoniserte ordninger. Er det mulig å harmonisere gebyrordninger? Ansatte mener at plastsekk og nedgravd system er en dårlig kombinasjon (jfr IR). Farlig avfall kun på gjenvinningsstasjoner. Plukkanalyser ikke kjent. Transportsanalyser Har gjort en analyse i Transvision sammen med Retura ST. Skal gjøre en ny gjennomgang i forbindelse med flyttingen til Hofstad. Avfallsplanlegging. Envina satser på strategiske planer (4-årig) og årlige handlingsplaner. Fosen Renovasjon IKS Fosen Renovasjon er et avfallsselskap for kommunene Rissa, Ørland, Bjugn og Åfjord i Sør- Trøndelag med ca. 20.000 innbyggere og 7.500 abonnenter. Selskapet har 7 ansatte og en omsetning på ca 40 mill kr. De aller fleste tjenestene som innsamling, videretransport, behandling og drift av gjenvinningsstasjoner konkurranseutsettes. Selskapet samler inn 9525 tonn avfall fra husholdninger og hytteri 2014, dvs 459 kg pr innbygger. Fosen Renovasjon har henteordning for restavfall og blandet papir og plastemballasje. Restavfall hentes hver 2. uke, mens blandet papir (papir, papp, kartong) og plastemballasje hentes sammen hver 4. uke. Papp, papir og plast selges til Retura TRV, Heggstadmoen med krav om utsortering og materialgjenvinning av de ulike fraksjonene. Det brukes 5 biler i hentesystemet, 1-kammer og bakløft både for små beholdere og containere. Fra bilene lastes avfallet over i containere på omlastingsstasjonene på Ørland og Rissa. Ny innsamlingskontrakt fra og med 2015, Det planlegges å tilby tjenester for nedgravde containere.

Selskapet har bringeordning for glass- og metallemballasje og tekstiler. Det er totalt 20 returpunkt for glass- og metallemballasje. De fleste av disse har også container for tekstiler. Fosen Renovasjon har 4 gjenvinningsstasjoner; en i hver kommune. Alle er åpen 2 dager i uka fra 14-19 og en lørdag hver måned. Selskapet leier personell til drift av stasjonene. Det er etablert en byttebu på Åfjord gjenbruksstasjon. Det er hytterenovasjon i alle kommunene med ca. 4.500 fritidsabonnenter. For fritidskundene på fastlandet i Ørland kommune er det pålagt henteordning med egen beholder for restavfall og tilbud om beholder for blandet papir. For de resterende områdene er det pålagt bringeordning hvor kundene tar med restavfall til samlepunkter hvor det er plassert ut beholdere/containere. For enkelte hyttefelt er det satt ut egne beholdere for blandet papir. I tillegg er det satt ut en container for blandet papir og plastemballasje i hver kommune. Fosen Renovasjon har et datterselskap Fosen Renovasjon Næring. Selskapene kjøper innsamlingstjenester i fellesskap for å kunne tilby innsamling av avfall fra næringsliv i grisgrendte strøk. Avfall fra husholdning, fritidscontainere og næringsliv hentes derfor på samme bil. Ved sentral ettersortering ser selskapet på innsamling av næringsavfall og hytteavfall sammen med husholdningsavfall som en utfordring. Selskapet har flere ulike kommunikasjonstiltak. Det er blant annet innført sms-tjeneste på henting av avfall og driftsmeldinger. Det informeres jevnlig i lokalaviser samt på egen nettside og eierkommunenes nettsider. Plukkanalyser det er ikke gjennomført plukkanalyser de senere årene. Transportanalyser det er ikke gjennomført transportanalyser de senere årene. Avfallsplanlegging det foreligger en 4-årig strategiplan som går ut i 2015. Det planlegges en ny strategiplan som skal utføres når felles strategi er utformet. Det lages årlige handlingsplaner.

Innherred Renovasjon IKS (IR) IR har 9 eierkommuner: Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Leksvik, Meråker og Stjørdal i Nord-Trøndelag og Malvik og Selbu. Selskapet har i tillegg opprettet en driftsavtale med Tydal kommune fra 1.1.2015. for både husholdningsavfall og slam/septik. I IR-kommunene er det i 2014 ca. 93.000 innbyggere, 33.000 husholdningsabonnenter og 8.000 hytteabonnenter. I tillegg kommer Tydal kommune med ca. 350 husholdningsabonnement og 1700 hytte og fritidsabonnement. Totalt 62 ansatte. Selskapet håndterer i 2014 totalt ca. 46.000 tonn avfall fra husholdninger og hytter. I tillegg samles det inn 6300 tonn slam/septikk fra innbyggere og kommuner. I tillegg har selskapet et regionalt deponi i Skjørdalen i Verdal. I henteordningen for husholdninger oppstår det vel 20.000 tonn avfall i 2014. Totalt kom det i 2014 inn ca. 25.500 tonn avfall inn til gjenbrukstorg (gjenvinningsstasjoner), dvs ca. 100 kg pr leveranse. Mengde avfall til gjenvinningsstasjoner utgjør hele 58 % av den samlede mengde avfall. 2 store bruktbutikker på Mule og i Stjørdal som omsetter for ca. 2.3 mill kr i 2013. Disse butikkene har økt sin omsetning med ca 10 % i pr år de siste 10 år. Gjenbrukstorg drives av IR i alle kommuner (10 stk). Det er fritt å levere avfall til gjenvinningsstasjoner, dvs at alle kostnader tas over renovasjonsgebyret. Stasjonene har 247.000 besøk i 2014. IKS-et er hovedsakelig organisert i forhold til husholdningsavfallet. Næringsdelen er et datterselskap (Retura IR AS). IKS-et omsetter for 140 mill kr, hvorav inntektene fra abonnentene utgjør ca.100 mill. kr. Selskapet har 50 % av innsamling/transport på konkurranseutsetting og 50 % i egen regi. Det benyttes 6 biler i begge sammenhenger. Totalt 12 biler. Tydal kommune kjøres som et prosjekt. Pr. dato er det kjøring på kontrakt. Normal tømmefrekvens er matavfall hver 2. uke, restavfall hver 4.uke (140 l) og papp, papir og plastemballasje hver 4. uke (240 l). Det er mulig å kjøpe et abonnement for rest hver 8.uke. Gebyr for normalabonnement i 2014 varierer fra ca 2.800 kr til ca 3.300 kr pr år, inkludert mva. Mange ulike rabattordninger og tilleggsavgifter. Kommunalt næringsavfall håndteres av IR IKS i Malvik. I de øvrige kommunene er det konkurranseutsatt. IR har et behandlingsanlegg og omlastningsstasjon på Mule. Der leverer renovasjonsbiler husholdningsavfall fra nordlige deler av selskapets område, unntatt mat som leveres direkte Ecopro. I tillegg leveres alt grovavfallet fra gjenbrukstorg i nordlige områder til anlegget for sortering og omlastning. I sør er det inngått avtale med Westgaard AS på Stjørdal som omlaster og behandler alt avfall i fra sørlige deler av området.

Renovasjon skjer med 2-kammerbiler hos abonnenter med dunker. Selskapet investerer stort i nedgravde og bunntømte systemer(uws-system) i nye borettslag og tettbygde strøk. Disse håndteres av renovasjonsbil med kran. Ca. 300 enheter av nedgravd er utplassert pr 1.1.2015. Bil for bunntømte containere har vaskeanlegg for containere og bunntømte systemene. IR henter plast sammen med papir og leverer til Retura TRV, Selskapet ser det som greit å ta plast sammen med restavfall. Da er man mer skeptisk til å legge matavfall sammen med restavfall. Restavfall leveres iht langsiktig avtale med REKOM på deler og resten direkte til Statkraft Varme. Tar sikte på å gjennomføre anbudskonkurranser i 2016-17. Begynner med rest som kommer in til omlasting i Stjørdal. Selskapet har innført nye fagsystemer innen kunde-, arkiv- og renovasjon- og slamsrutesystemer. Dette gjør at selskapet står bra rustet til og møte fremtidens krav fra abonnenter og eiere. Farlig avfall må leveres til gjenbrukstorg. Ingen henteordning. IR har gjennomført plukkanalyser i flere år. Avfallsplanlegging. IR har ikke laget avfallsplan siden 2004. Utarbeider 4 årsplaner og årlige handlingsplaner. Kommunikasjon skjer iht årlige prosjektplaner. Siste store kampanje var ved overgang til grønne plastposer for matavfall. God bistand gjennom 11 små aviser + Trønderavisa. Steinkjer kommune Steinkjer kommune har inngått samarbeid med Snåsa og Verran kommuner. Etter kommunelovens 27 om kommunalt samarbeid. Avtalene gjelder til 2020. Til sammen 26.200 innbyggere, 9500 abonnenter (11980 abonnement). 1940 hytte- /fritidsabonnement. Innbyggere-abonnenter-abonnement pr. jan. -15. Kommune Innbyggere Hush. abonnenter Hush. Abonnement Hytteabonnement Steinkjer 21555 7550 9869 1548 Verran 2562 1110 1236 25 Snåsa 2156 819 875 366 SUM (SSB, 31/12-14) 26273 9479 11980 1939

Totalt samles det inn ca. 9.500 tonn husholdningsavfall i 2014. Dvs 358 kg pr innbygger. Innsamlet næringsavfall utgjør lite (1 %) og er ikke oppgitt her. Husholdningsavfall samles inn ved bruk av 6 biler, 3 sidelastere, 2 baklastere og en kranbil. 2 av sidelasterne har 2 kammer og disse brukes i distriktene. Avfallet settes fram til offentlig veg på tømmedag. Matavfall hentes hver 2. uke, restavfall hver 4. uke, papp og papir hver 4. uke. Plast hentes hver 6.uke i egen rute. Kommunen ser at det kan være muligheter å optimalisere ruter. Renovasjonsgebyr for Steinkjer basert på 240 l rest som tømmes hver 4. uke er 3375 kr inkl mva. Rabatt for 140 l rest. Farlig avfall mottas på gjenvinningsstasjoner, i tillegg arrangeres årlige aksjonsdager i grendesentra. 33 returpunkt for glass, metall, tekstiler, papp/papir. Herav 27 i Steinkjer kommune 3 gjenvinningstasjoner, 1 i hver kommune. Alle 3 har mottak av husholdningsavfall, mens det kun er Tranamarka som har mottak for næringsavfall. Tranamarka har åpent hver dag, mens de to andre har åpent 2 dager i uka. Stasjonen i Verran har i tillegg åpent annenhver lørdag. Det er fri levering av ordinært husholdningsavfall ordinære mengder. 27 returpunkt i Steinkjer, 3 hver i Verran og Snåsa. Alle har glass/metall, papir og Fretex, 16 i Steinkjer og 3 i Snåsa har låst container for hytteavfall. Ryddes 1 3 ganger pr uke. Steinkjer har egen bruktbutikk, Raubua på Tranamarka. Her selger man også klær etter avtale med Fretex. I Verran og Snåsa drives gjenbrukstutsalg av vekstbedrifter. Både de og tilvarende bruktbutikk i sentrum i Steinkjer (STAS) henter varer på Tranamarka. Tranamarka i Steinkjer har omlastingsstasjon for samtlige hentefraksjoner. Kommunikasjon. Avtale med Steinkjeravisa, Snåsningen og lokalavisa i Verran. Reportasjesider 6 ganger pr år. Annonse 1 gang pr mnd. Avsluttes i 2015, vil gi ut to infoaviser i år. Ikke utført plukkanalyser siden 2013, da kun papir. Utført for alle fraksjoner i 2012. Har nylig gjennomført et avfallsplanarbeid. Viktig grunnlag for den regionale planen. Steinkjer kommune har 15 nedgravde løsninger, hver med 3 beholdere. 1 bunntømmende med tilgangskontroll prøveprosjekt. Alle andre har hjulbeholdere. All innsamling skjer i egen regi. Bruker 3 sidelastere, 2 av disse er tokammer. 2 baklastere med 1-kammer, hvorav en har tilleggsutstyr for tømming av nedgravde. En resevebil, pr i dag er dette 1-kammer baklaster.

I Steinkjer samles avfall fra barnehager, skoler og omsorgsboliger sammen med husholdningsavfall. Rådhus, legevakt og sykehjem er næring. Innført hytterenovasjon i Steinkjer og Snåsa i februar 2013. Verran har pr i dag ikke hytterenovasjon. Farlig avfall og EE-avfall må leveres på gjenvinningsstasjon. Steinkjer har eget mottak under arbeid, vil trolig komme på plass i år. Jobber med å utgi to info-aviser i 2015. Fokus på info mot barn og ungdom, mye kontakt mot skoler. Leveringsavtaler husholdningsavfall fra Steinkjer pr. jan. -15. Avfallstype Avtalepartner Avtale varighet Opsjon/annet Rest Rekom AS 01.05.2017 Etter utløp kan avtalen sies opp med 1 års varsel. Løper videre hvis ingen av partene sier den opp. Mat Ecopro AS 01.01.2023 Papp/papir/kart. Rekom AS (31.12.2014) Løpende Hvis ikke avtalen er sagt opp av en av partene innen 3 mnd. Før utløp, fornyes den med ett år av gangen. Plastemballasje Grønt Punkt AS 31.12.2015 Opprinnelig 31.12.2014. Videreføres ett år etter anbefaling av Avfall Norge. Papp Rekom AS Løpende? Midtre Namdal Avfallselskap IKS (MNA) MNA har 13 eierkommuner; Flatanger, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Høylandet, Fosnes, Nærøy, Vikna og Leka i Nord-Trøndelag, Bindal i Nordland samt Osen og Roan i Sør- Trøndelag. I selskapsområdet bor det ca 37.400 innbyggere og det er p.t. registrert ca 15.900 husholdningsabonnement og 6.000 hytteabonnement. Selskapet (konsernet) har 33,5 årsverk, hvorav 21,5 årsverk er knyttet til husholdningsavfall og bruktbutikk, jf årsmelding for 2014. Samlet omsetning var om lag 97,3 mill kr hvorav, 57,8 mill kr er knyttet til husholdningsrenovasjon og 4,7 mill kr til hytte. Gjennomsnittlig gebyr i 2014 var på 4540 kr inklusive mva eller 88 kr per henteuke. I 2014 håndterte selskapet ca. 20.400 tonn avfall, hvorav ca 10.000 tonn kommer via henteordning. I henteordningen er det ca 6.300 tonn restavfall og ca 4.700 tonn utsortert husholdningsavfall for materialgjenvinning (matavfall, rent papir, blandet plast og drikkekartong).

Til selskapets gjenvinningsstasjoner kom det inn om lag 1.000 tonn restavfall til forbrenning og omlag 1.500 restavfall til sortering (blir sendt til maskinell sortering). Dette inkluderer en liten andel næringsavfall. I tillegg kom det inn 2.900 tonn annet for materialgjenvinning (blandet trevirke, hageavfall, komplekst metall, brukt papir og papp, vindusglass, ee-avfall og farlig avfall). Innsamling og transport av husholdningsavfall er konkurranseutsatt. Oppdraget er delt i to, nord og sør. Sunde Transport AS/ RenoNorden AS kjører i dag i sør, mens Miljøservice Ottersøy AS i nord. MNA henter matavfall hver uke, restavfall og papir (ren magasinpapirkvalitet) hver 3. uke. Plastemballasje og drikkekartong hentes hver 6.uke. Selskapet har i dag en fordeling med ca 63 % abonnenter med stativ for 100 liters plastsekk for restavfall og ca 34 % abonnenter med 240 liters restavfalls plastbeholder. Papir leveres i all hovedsak i fra flerbruks striesekker. Sekken henger i sorteringsskap sammen med en 32 liters plast beholder for matavfall. Matavfallet pakkes i grønne plastposer. Drikkekartong og plastemballasje leveres i egne perforerte plastsekker. Selskapet ønsker å legge om hentefrekvens og har satt i gang et prøveprosjekt i deler av Høylandet kommune. Her hentes matavfall hver 2. uke mens restavfall og papir og hentes hver 4. uke. Drikkekartong og plastemballasje hentes her hver 8. uke. MNA bruker kun 2-kammerbiler ved kjøring av ordinær husholdningsrenovasjon. Til sammen brukes det 10 renovasjonsbiler og 3 mindre tilbringerbiler (varebiler). I ordinært gebyr ligger det henting inntil 20 meter fra godkjent veg. Avfall hentes også ved lengre avstander, men da mot et pristillegg. Det kjøres på alle typer veger som holder tilfredsstillende standard. Selskapet har i dag 8 gjenvinningsstasjoner og 8 stoppesteder med mobil gjenvinningsstasjon (rulle). Det kjøpes tjenester til drift av 6 gjenvinningsstasjoner samt at det kjøpes tjenester (anbud) på kjøring av lastebil med henger til de mobile gjenvinningsstasjoner. Her har MNA i tillegg eget mannskap med renovasjonsbil til stede. Det er innført hytterenovasjon i alle MNA sine eierkommuner. Til sammen er det 80 returpunkt for hytterenovasjon. Punktene består av en kombicontainer med små innkasthull til restavfall og en til flere plastbeholder/e for matavfall. Det står også container for glass- og metallemballasje ved de mer sentrale punkt. MNA kjører i hovedsak hytterenovasjon i egen regi. Noen få hyttefelt har beholdere for restavfall og matavfall som tømmes i ordinær rute. Det benyttes 2 1-kammer renovasjonsbiler til tømming av restavfall, mens matavfallet tømmes av ordinær renovasjonsbiler i rute. MNA har utover dette 80 returpunkt for glass- og metallemballasje. På noen av disse punktene kan det leveres papp i egne containere med brevsprekk. Innkjøring av glass- og metallemballasje er satt ut på anbud.

MNA har 2 omlastingsstasjoner; Solsiden i Nærøy kommune og Stormyra i Overhalla kommune. Alle avfallstyper fra husholdning og næring omlastes ved disse. Solsiden dekker nordlige deler av området mens Stormyra dekker sørlige deler av området. Fra omlastingsstasjonene transporteres alt avfall videre til viderebehandling (nedstrøms løsninger). MNA la i 2012 ned eget deponi og leverer i dag bare mindre mengder asbest til deponi. Det er i dag ingen av eierkommunene til MNA som har noen form for avfallsplan. Styret i MNA lager imidlertid 4-årige strategiplaner som legges frem for representantskapet til orientering. Trondheim Renholdsverk AS (TRV) TRV er et datterselskap i TRV-gruppen AS. TRV driver med husholdningsavfall og med kommunalt næringsavfall. Trondheim kommune har i 2014 passert 182.000 innbyggere og ca 85.000 boligenheter. Totalt ca. 30.000 studenter, hvorav 20.000 kommer i tillegg til folketallet. Det forventes sterk vekst i folketallet i årene fremover. Selskapet har i 2013 96 ansatte og en omsetning på 172 mill kr. I 2014 ble det totalt samlet inn ca 67.000 tonn husholdningsavfall, herav ca. 26.000 tonn til gjenvinningsstasjon og som hageavfall. Resten hentes hjemme eller på returpunkt. Tekstiler er ikke med i mengdene. TRV samler i tillegg inn ca. 4000 tonn kommunalt næringsavfall. Kommunen utfører overordnet avfallsplanlegging og utarbeidelse av verktøy (normer, forskrifter, budsjett med mer). Kommunen utfører også planlegging og utbygging av stasjonære avfallssuganlegg. Det er 3 ansatte innenfor avfall i kommunen. All drift skjer i regi av TRV og som egen regi. Gjelder også for kommunalt næringsavfall. Dagens avfallsordning i Trondheim er fra slutten 90-tallet. 3-beholder system med plast som tømmes hver 8. uke, papp/papir hver 4. uke og restavfall hver 2. uke. I Midtbyområdet er det henting av restavfall hver uke, mens papp, papir og plast bringes til såkalte Midtbypunkt som tømmes etter behov. I store deler av borettslagsområdene utenfor sentrum er det dobbel tømmefrekvens. Dette gjelder også nedgravde løsninger. Matavfall følger restavfallet overalt. Bringeordning for glass og metall, 111 punkt totalt Tekstiler samles i hovedsak inn av Fretex og UFF (noen andre aktører i tillegg). Farlig avfall samles inn 2 ganger pr år ved bruk av rød boks. For øvrig er det ca. 10 samlepunkt for farlig avfall inklusive mottak ved gjenvinningsstasjon på Heggstadmoen og på Sluppen.

Gjenvinningsstasjon og hageavfallsmottak på Heggstadmoen. Begge anleggene er under ombygging/fornyelse. Ny gjenvinningsstasjon vil være klart i løpet av 2015. Hageavfallsmottaket vil stå ferdig til våren 2017. Det jobbes fortsatt med å få til en ny gjenvinningsstasjon på østsiden av byen. TRV disponerer 34 biler av ulike typer til innsamling av avfall. Av dette er det 1 avfallssugbil (eneste i Midt-Norge), 9 biler for bunntømte og nedgravde containere og 2 stk 2- kammerbiler. Alle komprimerer. Resten er vanlige 1-kammer komprimatorbiler. Containerbiler for stasjonære suganlegg med mer leies inn. Trondheim kommune har en målsetting om 90 % samlet gjenvinning, herav 40 % materialgjenvinning. I 2014 er resultatet hhv 81 % og 32 %. TRV og Trondheim kommune har et betydelig opplegg for kommunikasjon, herunder opplegg for holdningsskapende arbeid. Gjennomsnittlig gebyr, dvs for et 3 beholdersystem i en villa er 1.685 kr inkl mva i 2014. Det gjennomføres jevnlig plukkanalyser. Siste analyse er fra 2012. Transportanalyse. Bred gjennomgang utført i 2008/09 i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplan for oppsamlingsløsninger. Det er dette arbeidet som er lagt til grunn ved beregning av transportkostnader i skisseprosjektet. Avfallsplanlegging. - Avfallsplan 2007-16 som nevnt ovenfor - Handlingsplan for oppsamlingsløsninger 2010-2020 - Midtbyplan (under utarbeidelse) - Ny samlet plan bør på plass i løpet av 2016/17 I tillegg har TRV sine strategiplaner og årlige handlingsplaner. Leveringsavtaler husholdningsavfall pr. jan. -15. Avfallstype Avtalepartner Avtale varighet Opsjon/annet Rest (brennbart) SVAS 31.03.2016 Opsjonperiode 1 Mulighet for å utløse opsjon 2 med varighet til 31.03.17 Rest (ubrennbart) Retura TRV AS 30.04.2016 Siste opsjon utløst. NB: Gips utsorteres som egen fraksjon.

Papp/papir/kart. Retura TRV AS 01.07.2016 Opsjons 1 Opsjonsmulighet ytterligere 1 år (dvs varighet til 01.07.2017) Plastemballasje Grønt Punkt AS 31.12.2015 Opprinnelig 31.12.2014. Videreføres ett år etter anbefaling av Avfall Norge. Trevirke brennbart (rent) Lindum 01.12.2015 Mulighet for opsjon 1 + 1 år (dvs. varighet til 01.12.2017) Trevirke ubrennbart (impregnert) Geminor 01.03.2016 Mulighet for opsjon 1 + 1 år (dvs varighet til 01.03.2018) Glass og metallemballasje Syklus; Forhandlingsutvalg i regi Avfall Norge er i forhandlinger. Pt ingen avtale EE Stena Recycling 30.06.2017 Opsjonsmulighet 1 år (dvs varighet til 30.06.2018) Farlig avfall Renor 01.04.2016 Opsjonsmulighet 1 + 1 år (dvs varighet til 01.04.2018) Hageavfall Norsk Vekstjord 31.05.2016 Opsjon 1 Gjenbruksartikler Fretex Midt-Norge 31.03.2016 Opsjonsmulighet ytterligere ett år (dvs varighet til 31.05.2017) Siste opsjon utløst Opsjon 1 Døde dyr Midt-Norsk Smådyrkrematorium 01.10.2015 Opsjon 1 Siste opsjon utløst Metall Retura TRV AS 01.04.2015 Forhandlinger pågår: Ny avtale skal være i drift fom 01.04.2015 med NN tilbyder. Eternitt - asbest Meldal Miljøanlegg; Pt ingen avtale Ny avtale planlegges i drift fom 01.05.2015 med NN tilbyder. Inert avfall Hamos Forvaltning 30.04.2016 Siste opsjon utløst Opsjon 2

Oppsummering Hovedtall Avfallselskap og kommuner i Midt-Norge som er med innenfor SESAM-samarbeidet leverer avfallstjenester til 55 kommuner og vel 460.000 innbyggere. I tillegg samles det inn avfall fra nesten 60.000 hytter og fritidshus. Selskapene leverer også tjenester til næringslivet og er ledende aktører innen dette feltet. Til sammen håndteres det ca. 190.000 tonn avfall fra husholdninger og hytter i regionen. Andel avfall fra hytter er i underkant av 10.000 tonn. Sammen med husholdningsavfallet tas det også inn i størrelsesorden 10.000 tonn næringsavfall. Det aller meste av næringsavfallet kommer i henteordningene, men ute i distriktene leveres det også en del næringsavfall på gjenvinningsstasjoner. Det samles inn til sammen 68.000 tonn avfall for materialgjenvinning fra hytter og hus. Andel restavfall utgjør ca. 92.000 tonn. Resterende 30.000 tonn utgjøres av trevirke, farlig avfall og avfall til deponi. Trevirke og noe av det farlige avfallet går til energiutnyttelse sammen med restavfallet. Totalt energiutnyttes i overkant av 100.000 tonn. Selskapenes omsetning knyttet til avfall fra hus og hytter samt noe næringsavfall utgjør ca 600 mill kr i 2014. Antall ansatte er ca. 300, se tabell 1. I tabell 2 oppsummeres oppsamlings og innsamlingsordninger for kildesortert avfall. I tabell 3 er det gjengitt en del sentrale KOSTRA-tall fra 2014. Oppsamling, innsamling og transport Som det går fram av oversikten har ingen av selskapene/kommunene like ordninger for oppsamling, innsamling, transport. Det er mulig å trekke ut 3 hovedforskjeller; Selskap/kommuner i Nord-Trøndelag har mer utstrakt kildesortering og i kombinasjon med lang transportavstand har man tatt i bruk to-kammerbiler for å få med så mye avfall som mulig ved hver henting. Steinkjer og IR henter matavfall hver 2. uke og øvrige fraksjoner hver 4. uke. IR tar plasten sammen med papiret, mens Steinkjer tar med plast i eget kammer. MNA henter mat hver uke, rest og papir hver 3. uke samt plastemballasje og kartong hver 6. uke. MNA henter papir som ren deink-kvalitet (kan leveres direkte til papirfabrikk). MNA benytter i stor utstrekning sekkerenovasjon. Alle har omlasting av avfallsfraksjoner. Selskap/kommuner i Sør-Trøndelag utenom Trondheim bruker en-kammerbiler for å kunne tømme både beholdere og containere på samme rute. Man henter 3 fraksjoner; rest inkl. mat, papp/papir og plastemballasje. Fosen, Envina og Hamos henter rest hver 2. uke, papp/papir hver 4. uke og plastemballasje hver 4. uke. Papp, papir og plastsekk i samme tømmeoperasjon. FIAS bruker i hovedsak sekkerenovasjon og henter rest hver 2. uke, papir hver 4. uke og plastemballasje hver 4. uke. Rest hentes ved bruk av en-kammerbil. Papir og

plast hentes av 2-kammer bil. FIAS henter papir som ren deink-kvalitet tilsvarende MNA. Alle har omlasting av avfallsfraksjoner. Trondheim kommune/trv har hatt henteordning for 3 fraksjoner i ca. 15 år; restavfall inkl matavfall, papp/papir og plastemballasje. Restavfall hentes hver 2 uke, papp/papir hver 4. uke og plastemballasje hver 8. uke. Som følge av tett bebyggelse i sentrum og i større borettslag er det vanlig med dobbel tømmefrekvens for om lag halvparten av abonnentene. Såkalte volumløsninger utgjør mer en 50 % av hentesystemet. Dette består av overflatecontainere og nedgravde containere som tømmes i bunn ved bruk av kranbil samt mobile og stasjonære avfallssuganlegg. Små beholdere på hjul tømmes i hovedsak med bruk av en-kammerbiler. I kommunens utkanter benyttes to-kammerbiler. Tømming av mobil avfallssug skjer ved bruk av spesialbil. Containere i stasjonære suganlegg hentes av vanlige containerbiler. I sentrum hentes restavfall ukentlig ved bosted, mens papp/papir og plastemballasje hentes flere ganger for uka på samlepunkt. Alle selskap/kommuner benytter seg av bringeordninger. Det vanlige er at glass, metall og tekstiler samles inn på returpunkt i tillegg til gjenvinningsstasjoner. Tekstiler samles inn av flere aktører. Fosen Renovasjon samler inn tekstiler for Fretex. I Trondheim samles det inn papp, papir og plast på returpunkter i tillegg til henteordning. Innsamling av papp/papir og plastemballasje i Midtbyen er også et bringesystem. Til sammen mer enn 40 punkt? Hytterenovasjon De fleste kommuner og selskap i planområdet har hytterenovasjon. Trondheim har ikke innført hytterenovasjon ennå, men det ligger i eksisterende avfallsplan at dette skal innføres. Ved siste revisjon av renovasjonsforskrift (2014) ble det lagt til rette for innføring av hytterenovasjon. I Midtre-Gauldal er det frivillig og i Melhus kommune er det under etablering. Av kommuner som ligger innenfor SESAM-samarbeidet i Nord-Trøndelag er det kun Verran kommune som mangler hytterenovasjon Antallet fritidsabonnenter varierer fra kommune til kommune. Totalt er det nærmere 60.000 fritidsabonnenter i området. I FIAS er det mer fritidsabonnenter enn vanlig abonnenter. De fleste kommuner/selskap tilbyr bringeordning for restavfall i kombinasjon med tilbud om gjenvinningsstasjon og returpunkt for utsorterte fraksjoner Ut fra en oversikt i Adressa før påske 2015 får man følgende fordeling av hytter: - MNA ca. 5000 hytter - Steinjer, Snåsa, Verran 2.780 hytter - IR (inkl Tydal) 11.303 hytter - Fosen R 3.716 hytter - Trondheim 1.113 hytter - Envina 3.176 hytter - HAMOS 13.254 hytter

- FIAS ca. 16.000 hytter Innherred renovasjon har beregnet at det kommer inn 1.620 tonn avfall fra hytter. Hvis man legger dette til grunn produserte hver hytte 140 kg avfall i 2014. Dette utgjør ca. 8.000 tonn avfall. I tillegg kommer det noe avfall fra hytter på gjenvinningsstasjoner. Til sammen er det trolig minst 10.000 tonn avfall fra hytter. Det er FIAS, HAMOS og IR som har mest hytter og derfor vil merke hytteavfallet best. 140 kg pr hytte i 2014 utgjør vel 2200 tonn i FIAS sitt område. Dvs ca 80 kg pr fastboende innbygger. Tilsvarende vil 1.850 tonn i HAMOS utgjøre 35 kg og 1.620 tonn i IR utgjør 17 kg pr innbygger og år. Til sammenligning utgjør 150 tonn fra hytter i Trondheim mindre enn 1 kg pr fastboende innbygger og år. Antall oppsamlingspunkt for hytter våren 2015 er 688. Gjenvinningsstasjoner (gjenbrukstorg, miljøtorg) Det er gjenvinningsstasjoner og mottak for hageavfall i de fleste kommuner. Totalt er det registrert 52 faste gjenvinningsstasjoner (gjenbrukstorg). I tillegg kommer det noen steder som har mobile løsninger på avtalte tider. Det er tilpassede biler som kjører rundt og samler inn grovavfall. Totalt kommer det inn ca. 77.000 tonn avfall fra husholdninger og hytteeeiere til gjenvinningsstasjoner. Dette utgjør ca. 40 % av husholdnbingsavfallet. Da er det ikke tatt hensyn til at det trolig følger med noe næringsavfall i denne strømmen. Flere av selskapene får mer enn 50 % av avfallet inn på gjenvinningsstasjoner. Trondheim Renholdsverk får inn om lag 35 % av avfallet inn til sin ene gjenvinningsstasjon og ligger lavest av alle med det. Store mengder avfall til gjenvinningsstasjoner skjer også andre steder i Norge, bl.a. i Kristiansandsregionen (Avfall sør). Som oftest henger dette sammen med at det er gratis levering. Dvs at kostnader fordeles flatt over alle husstander. Det er også en klar forskjell mellom by og land. I større byer er det mange som verken har bil eller henger og derfor benytter seg av kjøpte tjenester fra konkurranseutsatt marked. I distriktet er det mest vanlig å kjøre sjøl til gjenvinningsstasjoner. Det er hovedsakelig trevirke, metaller og blandet restavfall som leveres inn til gjenvinningsstasjonene. Noen av selskapene tar også inn store mengder hageavfall. Våtorganisk avfall Det samles inn utsortert våtorganisk avfall fra 20 kommuner i Nord-Trøndelag, 5 kommuner i Sør-Trøndelag og en kommune i Nordland, til sammen 26 kommuner. Dette avfallet leveres det biologiske behandlingsanlegget Ecopro AS i Verdal. Ecopro eies av selskap/kommuner i Nordland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Anlegget er basert på enerettstildeling.

Selskap/kommuner som leverer både matavfall og kloakkslam representerer vel 40 % av eierskapet i Ecopro AS. Selskapene MNA og IR samler sammen med Steinkjer, Snåsa og Verran kommuner inn ca. 10.000 tonn våtorganisk avfall i 2014. I snitt utgjør dette 62,5 kg pr innbygger. Plukkanalyser i Trondheim viser at mengde våtorganisk avfall i restavfallet er i størrelsesorden 65 kg pr innbygger og år, så tallet fra Nord-Trøndelag er svært høyt. Til sammenligning klarer man i Oslo ca. 34 kg, på Nedre Romerike (ROAF) 43 kg og i Stavangerregionen (IVAR) 89 kg pr innbygger og år. Sistnevnte tall er inkludert en del hageavfall, men man ser allikevel at det er betydelige variasjoner. Papp og papir Innsamling av papp, papir og kartong skjer i hovedsak som felles henteordning med etterfølgende sentral sortering. MNA og FIAS har separat utsortering og henteordning av magasinpapir/deink (aviser, tidsskrifter). MNA henter i tillegg kartong, mens papp må leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjon. I FIAS-området må papp og kartong leveres til returpunkt/gjenvinningsstasjoner. Papir leveres i hovedsak til Norske Skog, Skogn. Papp og kartong går til andre fabrikker, bl.a. Peterson Ranheim. I 2014 ble det samlet inn vel 25.000 tonn papp, papir og kartong i SESAM-området. Dette utgjør ca 54 kg pr innbygger og år. Plastemballasje. Alle selskap/kommuner har innsamling av plastemballasje som henteordning. Med unntak av Trondheim som har egen beholder benytter man gjennomsiktig og perforert sekk. Sekk med plast samles inn i egne ruter/kammer i MNA, Steinkjer, FIAS, mens IR, Fosen; Envina og HAMOS samler inn plast sammen med papir. All plastemballasje balles og leveres Grønt Punkt. Sorteres i Sverige og Tyskland. I 2014 ble det samlet inn ca. 3000 tonn plastemballasje i SESAM-området. Dette utgjør 6,5 kg pr innbygger. Dette er ca 20 % av potensialet for plastemballasje og stemmer bra med de fleste kommuner/selskap rundt om i Norge klarer. Det er dog noen unntak og i Vestfold er man oppe i over 50 % innsamlet plastemballasje etter kildesortering.

Glass og metall. Alle selskap/kommuner har bringeordning på plastemballasje. Glass og metallemballasje leveres anlegg på Onsøy i Fredrikstad. Syklus Det er samlet inn ca. 5000 tonn glassemballasje i SESAM-området i 2014. Dette blir ca. 11 kg pr innbygger. Dette er antakelig et normalt tall for bringeordninger. Det er flere områder som har innført henteordninger for glass og metall. Avfallsselskapet VESAR oppnådde i 2014 ca. 18 kg metall og 4 kg metall pr innbygger. Metaller blir registrert i Kostra som sum av det som følger glass og det som kommer rett inn på gjenvinningsstasjon. Det er meldt inn vel 8.000 tonn metaller fra selskap i SESAMområdet i 2014. Dette er ca. 18 kg pr innbygger. I tillegg tas det betydelig mengder metall ut fra bunnaske ved ettersortering. Tekstiler. Det er ikke så mye oversikt over tekstiler som samles inn i SESAM-området. I Trondheim samler både Fretex, UFF og Renotec inn tekstiler. Det antas at det samles det inn 6-8 kg tekstiler pr innbygger og år i Trondheim. I distriktet ser det etter det vi kjenner til ut til at mengde er noe lavere. Rent trevirke og hageavfall Rent trevirke samles inn på gjenvinningsstasjoner. Rent trevirke går i hovedsak til biobrenselanlegg. FIAS komposterer nedmalt trevirke. Hageavfall samles inn på gjenvinningsstasjoner. TRV har eget mottak for hageavfall. Utenom IR komposterer alle hageavfall. TRV kjøper komposteringstjenesten fra Norsk Vekstjord AS. Totalt oppstår det ca. 33000 tonn rent trevirke og hageavfall hvorav 2/3 deler er trevirke og 1/3 er hageavfall. Når det gjelder hageavfall er det flere som kun har anslåtte mengder. Ca. 23.500 tonn brukes som biobrensel med energiutnyttelse, mens resterende knappe 10.000 tonn komposteres. Farlig avfall og EE-avfall. De fleste har bringeordninger for disse avfallstypene. Trondheim kommune har både henteordning og bringeordning.

Til sammen samles det inn ca. 10.000 tonn farlig avfall og EE-avfall i SESAM-området i 2014. dette utgjør ca. 20 kg pr innbygger (11 kg farlig avfall og 9 kg EE-avfall). Trykkimpregnert trevirke og EE-avfall utgjør hoveddelen av dette avfallet. En undersøkelse fra FN nylig viste at man i Norge kaster ca. 28 kg EE-avfall pr innbygger og år. Dette viser at kommunale mottak samler inn ca 1/3 av dette avfallet årlig. Restavfall. Brennbart restavfall fra både henteordning og fra gjenvinningsstasjoner for husholdninger og hytter leveres til forbrenning med energiutnyttelse. Til sammen ca. 92.000 tonn i SESAMområdet i 2014. Av dette utgjør henteordningen ca 65.000 tonn. I såkalt henterest som utgjør ca.75.000 tonn følger det også med noe næringsavfall. Det anslås ca. 10.000 tonn næringsavfall og 8.000 tonn hytteavfall. Det meste av restavfallet fra SESAM-området kommer til Statkraft Varme AS sitt anlegg i Trondheim. Plukkanalyse av restavfall fra gjenvinningsstasjon i Trondheim 2007 viser at ca. 10 % av avfallet som kommer i restavfall er mulig å materialgjenvinne. Ut fra statistikk i 2014 ser man at det videreleveres betydelige mengder restavfall fra gjenvinningsstasjoner. Ca. 27.000 tonn går direkte til energiutnyttelse, mens ca. 3.000 tonn går til videresortering før deponi. Her tar man ut ytterligere til energi.

Tabell 1 Antall Antall Antall Omsetning Antall Selskap Eiere innbyggere Husholdnings Hytte mill kr ansatte Næringsavfall abonnement abonnement FIAS AS 10 kommuner i 2 fylker 27.000 12000 16000 37 Skilt ut, PROFF AS HAMOS Forvaltning IKS 11 kommuner i 2 fylker 52.000 21850 12150 108,2 29 Skilt ut, Retura Sør-Trøndelag AS Envina IKS 3 kommuner 28000 10000 30 23 Envina Næring AS Fosen Renovasjon IKS 4 kommuner 20000 7500 4500 40 7 Eget selskap fra 2013 Innherred Renovasjon IKS 10 kommuner i 2 fylker 93000 39000 9700 130 62 Skilt ut. Retura IR AS Steinkjer; Snåsa Verran Kommunalt samarbeid 27000 9500 1940 33 21 Samler inn for Retura NT Skilt ut, Retura Nord-Trøndelag Midtre Namdal Avfallselskap IKS 13 kommuner i 3 fylker 37400 15900 6000 58 22 AS Trondheim Renholdsverk AS 1 kommune 182000 35000 0 172 96 Skilt ut, Retura TRV AS. Komm. næringsavfall inngår Sum 55 kommuner 466.400 150750 50290 608,2 260

Tabell 2 Selskap Organisering Henteordning Henteavst. Antall og Omlasting Antall gjenv. i meter type biler stasjoner FIAS AS Egen regi, Rest hver 2. uke (sekk) 10 1 k, totalt 8 biler bakløft Eid 11 HAMOS Forvaltning IKS 2 kommuner henter hushold Papir hver 4.uke (ren fraksjon i sekk) alle kombi for beh/cont Røros Gjenv.stasjoner i egen regi Plastemballasje hver 4.uke (egen rute) 1 2k bil Egen regi 2 kommuner, resten anbud Rest hver 2. uke 5 1 k, 11 biler bakløft Hitra 11 Alle gjenv.stasjoner i egen regi Papir hver 4.uke 9 kombi beh/cont Surnadal utenom Hemne Plast emballasje hver 4.uke (sekk i papirfr.) Grønøra Envina IKS Egen regi Rest hver 2. uke 5 1 k, 6 biler bakløft Støren 3 Papir hver 4.uke Plastemballasje hver 4.uke (sekk i papirfr.) alle kombi Fosen Renovasjon IKS Anbud hente, Rest hver 2. uke 30 1 k, totalt 5 biler, bakløft delvis anbud gjenv.stasjon Papir hver 4.uke alle kombi Ørland Plastemballasje hver 4.uke (sekk i papirfr.) Ålmoen, Rissa 4 Innherred Renovasjon IKS 50 % anbud på henting, Mat hver 2. uke 10 2 k biler, bakløft Mule 11 egen regi på gjenv.stasjon Rest hver 4. uke.. Kran for bunntømt Stjørdal Papir hver 4.uke Plastemballasje hver 4.uke (sekk i papirfr.) Totalt 12 biler Steinkjer kommune Egen regi Mat hver 2. uke 1,5 1k og 2k, 3 sidelaster Tranamarka 3 inkl Snåsa og Verran Rest hver 4. uke og 2 baklastere kommuner Papir hver 4.uke 1 kran Plastemballasje hver 4.uke (egen rute) Totalt 6 biler Midtre Namdal Avfallselskap Anbud hushold, Mat hver uke 20 2k Kolvereid IKS egen regi på hytter og gjenv.stasjon Rest hver 3. uke 1k. kombi for hytter Stormyra 8 Papir hver 3.uke (ren fraksjon) Drikkekartong hver 6. uke Totalt 10 kompr.biler 3 tilbringerbiler

Plastemballasje hver 6.uke Mobil gjenv.stasjon Trondheim Renholdsverk AS Egen regi Rest hver 2. uke 10 1 k, 22 biler 1 Papir hver 4.uke 2k, 2 biler Plastemballasje hver 8.uke 9 kran for bunntømt 1 avfallssug 100 biler+ 52 Tabell 3 KOSTRA - 2014 Hush.avfall Matr.gjenv. Matr.gjenv. Rest til forbr Samlet gj.v. Restavfall Restavfall Henterest Henterest Andel næring Selskap/kommune pr innb i kg pr innb i kg i % i % i % kg/innb * Totalt * kg/innb totalt FIAS, Røros 399 158 40 47 77 303 8190 294 7952 25 HAMOS, Orkdal 499 136 27 69 82 268 14000 206 10800 25 Envina, Melhus 376 109 29 68 83 255 7200 209 5900 4 Fosen, Rissa 459 142 31 64 82 259 5400 231 4800 28 IR, Stjørdal 494 194 39 49 78 141 13151 70 6561 5 Steinkjer, Snåsa, Verran 358 162 45 49 84 131 3500 90 2414 1 MNA, Namsos 307 147 48 46 85 128 4900 70 2700 5 TRV, Trondheim 378 120 32 62 81 204 37500 183 33376 9 Snitt 409 146 36 57 82 211 93841 169 74503 13 * Total mengde rest; hente + gjenv.stasjon inkl næring