Utgårdskilen samfunnsøkonomisk analyse av kommunale investeringer i havna Utarbeidet for Hvaler kommune Håkon Hagtvet
FORORD Denne rapporten er utarbeidet av Analyse & Strategi på oppdrag for Hvaler kommune. Rapporten er utarbeidet i løpet av juli og august 2010. Håkon Hagtvet har vært prosjektleder og Kjell Ove Kalhagen har vær kvalitetssikrer. Oslo, 24. september 2010 Analyse & Strategi AS Analyse & Strategi AS Håkon Hagtvet Kjell Ove Kalhagen Side 2
Innhold Sammendrag... 4 Metode... 4 Resultater... 5 1. Innledning... 7 2. Utgårdskilen havn... 7 3. Regionalt marked for råstoff... 8 3.1. Regionens fangstandel av råstofftilgangen i Skagerrak og Kattegat... 10 3.2. Utvikling i råstofftilgang... 11 3.3. Utvikling i råstoffpriser ved fiskemottakene til Fjordfisk... 12 3.4. Fiskefartøy... 13 4. Samfunnsøkonomisk analyse... 14 4.1. Datagrunnlag... 14 4.2. Verdiskaping... 14 4.3. Beregning av verdiskaping... 15 4.4. Tidsgevinster... 16 4.5. Influensområde... 16 4.6. Forutsetninger i samfunnsøkonomiske analyser... 17 4.7. Alternativkostnad av arbeid... 17 5. Markedsutvikling (0 alternativet)... 18 5.1. Råstofftilgang frem mot 2039... 18 5.2. Produktivitetsutvikling innen kystfiske... 19 5.3. Lønn og avkastning på kapital innen kystfiske... 20 6. Investeringer i havna... 21 7. Prosjektalternativet... 23 7.1. Etablering av nye fiskefartøy i havna... 23 7.2. Tidsgevinster for fiskere i Hvaler kommune... 26 7.3. Økt aktivitet i virksomheter tilknyttet havna... 27 8. Samfunnets gevinster av å investere i havna... 29 Tabellvedlegg... 32 Side 3
Sammendrag Hvaler kommune vurderer å investere mellom 40 og 50 millioner kroner i Utgårdskilen havn. Investeringen vil gjøre det mulig for nye fiskefartøy å etablere seg i havna, samtidig som nye arealer blir tilgjengelig for tilhørende næringsvirksomhet. Denne typen investeringer vil bidra til samfunnsgevinster i kommunen. I den forbindelse har Hvaler kommune bedt Analyse & Strategi om å beregne forventet omfang på kommunens samfunnsgevinster. Rapportens resultater skal kommunen bruke som beslutningsgrunnlag i sine vurderinger om eventuelle investeringer er lønnsomme for kommunen. Metode Endringer i kommunens samfunnsgevinster beregner vi ved å sammenstille to alternative utviklingsbaner. Vi vurderer videreføringen av dagens aktivitet i havna, representert ved 0 alternativet, opp mot prosjektalternativet hvor aktiviteten i havna ekspanderer. Samfunnets nytte og kostnader har vi beregnet over prosjektets levetid på 25 år. Råstofftilgangen til Utgårdskilen havn er den dimensjonerende variabelen i analysen. Vi forventer at råstofftilgangen til Hvaler øker fra om lag 1.200 tonn i året i dag til 2.100 tonn etter investeringene i Utgårdskilen. Figur 1 Hvaler fartøyene sin markedsandel av råstofftilgangen i fiskeregionen. Før og etter investeringer i Utgårdskilen havn. Tonn og prosent av tonn i regionen. 1200 20 % Andre fartøy i regionen 900 15 % 3900 65 % Hvaler fartøy, økt markedsandel med investeringer i havna Hvaler fartøy, uten investeringer i havna KILDE: ANALYSE & STRATEGI Hvaler fartøyene er en del av fiskeregionen med utgangspunkt i råstoff fra Skagerrak. Den samlede råstofftilgangen i fiskeregionen forutsetter vi som stabil, men uten potensial for videre vekst prosjektperioden. Økt markedsandel til Hvaler fartøyene i 2015 medfører derfor en tilsvarende reduksjon i markedsandelen til fartøyene ellers i regionen. Side 4
Vårt anslag forutsetter at kommunen lykkes med å realisere etablering av nye fartøy som fyller opp ny tilgjenglig kaikapasitet. Utgårdskilen er i dag Sør Norges største fiskehavn øst for Egersund. Selv om investeringene er helt sentrale i havnas evne til å tiltrekke seg flere fiskefartøy, avhenger utviklingen også av andre faktorer. Kommunen og næringene må frem til 2015 aktivt markedsføre havna som lokaliseringsalternativ. Videre er fremtidig effektivisering innen fisket nødvendig for å restrukturere fiskeflåten. Effektivisering har historisk skjedd ved at mindre fartøy er byttet ut med større fartøy. Utviklingen har vært drevet av muligheten for å oppnå større avkastning på arbeid og kapital. Større avkastning er mulig gjennom stordriftsfordeler i fangsten, men også ved at større fartøy kan nå fiskebanker som ikke er tilgjengelig med mindre fartøy. Begge disse momentene er relevante for Utgårdskilen havn. For å oppnå en effektivisering er det nødvendig at kvoter reallokkeres. Vi forutsetter at kvoter er omsettelige. Resultater Vi vurderer investeringen i Utgårdskilen havn som lønnsom for Hvaler kommune. Netto samfunnsgevinster i kommunen av å investere i havna er beregnet til 228 mill. kroner, målt i 2010 kroner. I kommunens netto samfunnsgevinster har vi trukket fra for kommunale investeringer. Kommunale investeringer anslår vi til 39 mill. kroner. Vi har ikke medregnet parkeringsplasser som kommunen oppretter og finansierer gjennom brukerbetaling til selvkost. Den største økningen i verdiskapingen vil finne sted i fiskefartøyene. Økt verdiskaping i fartøyene utgjør alene omtrent 190 mill kr (70%) av i alt 270 mill kr i samlede samfunnsgevinster i kommunen. Hvis vi tar med fiskernes tidsgevinster av å ha båtverksted i havna summerer fiskernes samlede gevinster seg til nærmere 200 mill kr (73%). Fjordfisk (16 %) og etablering av et nytt båtverksted (9%) vil utgjøre mesteparten av den øvrige samfunnsgevinsten. En realisering av kommunens samfunnsgevinster avhenger av statlige investeringer på 53 mill. kr. knyttet til mudring av havnen, bygging av anleggsvei og delfinansiering av kaianlegg. Statlige investeringer er ikke medregnet på kostnadssiden i vår analyse. Vi har i analysen betraktet Hvaler kommune som influensområde 1. Samfunnsgevinster er beregnet innenfor influensområdet. Følgelig er ikke fortrengningseffekter utenfor Hvaler kommune medregnet. Økt råstofftilgang i Hvaler kommune vil medføre en tilsvarende råstoffnedgang andre steder i regionen. Samtidig vil sysselsettingsvekst i Hvaler kommune medføre en tilsvarende sysselsettingsnedgang i andre kommuner. 1 Influensområdet er det samlede området hvor vi beregner virkninger av tiltaket. Side 5
Figur 2 Hvaler kommunes Samfunnsgevinster av å investere i havna. Fordelt på aktører. Neddiskonterte verdier. Mill kr. 2010 kroner. 9 3 % 3 1 % 26 10 % Fiske 44 16 % Fjordfisk (fiskemottak) Fiskernes tidsgevinster ved tilgang til service og reperasjoner i havna 188 70 % Utgårdskilen trålservice Nytt båtverksted KILDE: ANALYSE & STRATEGI Sysselsettingen vil øke med om lag 35 årsverk, hvorav 20 årsverk fordeler seg på fiskefartøyene og 15 årsverk på virksomheter lokalisert i Utgårdskilen havn. Vi har lagt til grunn en alternativkostnad 2 av arbeid lik null. Det forutsetter at dagens fiskere i regionen er villige til å pendle til Utgårdskilen, eller bosette seg i Hvaler kommune. Det øvrige sysselsettingsbehovet forutsetter vi kan inndekkes ved å trekke på arbeidskraft fra befolkningstunge områder i Østfold. Dersom det ikke er mulig å rekruttere arbeidskraft utenfor kommunen vil sysselsettingen fortrenge eksisterende sysselsetting i Hvaler kommune. I så fall vil samfunnets gevinster for Hvaler kommune være lavere enn hva vi har anslått. Vi påpeker usikkerheten knyttet til forutseningen om at arbeid har en alternativkostnad lik null. Skatter og avgifter medfører at deler av samfunnsgevinsten som oppstår i kommunen vil viderefordeles til staten. Følgelig vil samfunnsgevinsten være et overestimat på hva Hvaler kommune sitter igjen med etter skatter og avgifter er trukket fra. Vi har ikke beregnet hvor stor andel av samfunnsgevinsten som blir værende i kommunen etter skatter og avgifter er trukket fra. 2 Alternativkostnaden av arbeid er kostnaden forbundet med å ikke bruke arbeidskraften i annen virksomhet. Økt sysselsetting i havna vil representere en gevinst for samfunnet ved at arbeidskraften skaper verdier. Samtidig vil også en vekst i sysselsettingen i havna representere en kostnad for samfunnet, ettersom den samme arbeidskraften ikke samtidig kan utføre annet arbeid. Annet arbeid kan for eksempel være sysselsetting i annen virksomhet i dag. Alternativkostnaden ved arbeid er verdien av annet arbeid som ikke blir utført. Side 6
1. Innledning Vi presentere i denne rapporten en samfunnsøkonomisk analyse. Endringer i kommunens samfunnsgevinster beregner vi ved å sammenstille to alternative utviklingsbaner. Vi vurderer videreføringen av dagens aktivitet i havna, representert ved 0 alternativet, opp mot prosjektalternativet hvor aktiviteten i havna ekspanderer. Samfunnets gevinster i prosjektalternativet bygger på forutsetninger om økt tilgang på råstoff og tidsgevinster for fiskere. Mandat for prosjektet Hvaler har bedt Analyse & Strategi om å foreta en samfunnsøkonomisk analyse av en eventuell utvidelse av fiskerihavnen i Utgårdskilen til en regional fiskerhavn. Kommunestyret i Hvaler kommune ønsker svar på om de kommunale investeringene som eventuelt skal gjennomføres har en samfunnsøkonomisk lønnsomhet som forsvarer bruk av kommunale midler til dette fremfor andre presserende behov. Bakgrunn Kommunen vurderer å investere mellom 40 og 50 millioner kroner i Utgårdskilen havn. Kommunens planlagte investeringer vil legge til rette for flere fiskefartøy i havna. Samtidig vil kommunen oppføre areal for næringstomter i havna. Investeringer i Utgårdskilen er omtalt i Nasjonal Transportplan 2010 2019. I første halvdel av planperioden har regjeringen lagt til grunn statlige investeringer på 53 millioner kroner i Utgårdskilen havn. Investeringene i havna bygger opp under kommunens visjon. Kommunens visjon er at Utgårdskilen skal være den foretrukne fiskerihavn på Skagerrakkysten for leveranse av råvarer fra fiskerne i regionen og derigjennom tiltrekke seg nye fiskere og fiskerelatert næring og industri. 3 2. Utgårdskilen havn Utgårdskilen havn ligger på Vesterøy i Hvaler kommune, og er den største fiskerihavnen i Sør Norge øst for Egersund. Havna har ca 500 meter med kaianlegg. Mindre fiskebåter/fritidsflåte 60 m I tillegg til omtrent 1 1,5 daa med arealer til næringsvirksomhet. Kommunen leier ut liggeplasser til 24 fiskefartøy i Utgårdskilen havn. I alt var det i 2010 registrert 54 fiskefartøy har liggeplass i Hvaler kommune. Om lag 35 av fiskefartøyene i Hvaler kommune er i daglig drift. De resterende fartøyene er eid og drevet av personer som kun arbeider deltid innen fisket. Små fiskefartøy på under 11 meter i er overvekt blant Hvaler fartøyene. Fartøy av denne typen er normalt betjent av én mann, uten øvrig mannskap. Utgårdskilen har i dag 13 fartøy med båtlengde mellom 11 til 15 meter. På slike båter er det mellom 2 og 3 sysselsatte. De største båtene er i Utgårdskilen er mellom 15 og 21 meter. På denne typen fiskebåter er det mellom 3 og 4 sysselsatte. 3 Hvaler kommune (2010) Prosjektplan. Utgårdskilen regionale fiskehavn. Side 7
Tabell 1 Fiskefartøy i Hvaler kommune. 2009 Utgårdskilen havn Hvaler kommune totalt Under 11 meter 9 39 Mellom 11 og 15 meter 13 13 15 til 21 meter 2 4 2 Sum 24 54 KILDE: FISKERIDIREKTORATET Fiskebåtene som er lokalisert i Hvaler kommune fisket i 2009 råstoff med samlet vekt på 3.750 tonn. Samlet sett utgjorde råstoffet verdier for ca 70 mill kroner, målt i priser levert til fiskemottak. Sammen med fiske etter pelagiske fiskesorter (makrell, brisling sild og lignende) utgjør rekefisket den største andelen av fisket. De mindre båtene fisker i stor grad reker, mens de største båtene fisker sild og annen pelagisk fisk. Med unntak av pelagisk fisk lander Hvaler fartøyene sitt råstoff hos fiskemottaket til Fjordfisk AS. Fjordfisk er lokalisert i Utgårdskilen havn. I tillegg til fiskemottak i Utgårdskilen, har Fjordfisk også et mindre fiskemottak i Skjærhalden som også ligger i Hvaler kommune. Omtrent halvparten av Fjordfisk sitt råstoff kan tilbakeføres til råstoff som landes i de to nevnte fiskemottakene. Den resterende andelen av råstoffet til Fjordfisk kommer fra andre steder i landet. Denne andelen av råstoffet blir kjørt til Fjordfisk med bil. I Hvaler kommune er det før øvrig kun Fjordfisk som driver fiskemottak. Utgårdskilen trålservice AS er lokalisert i Utgårdskilen havn. Denne bedriften er underleverandør til fiskere. Utgårdskilen trålservice AS tilbyr service og salg av nytt utstyr til fiske. Utgårdskilen trålservice leverer også en rekke andre produkter og tjenester. Denne delen av forretningen er i liten grad relatert til kystfiske. Om lag 15 prosent av driftsinntektene kan tilbakeføres til fiskere i Hvaler kommune. 3. Regionalt marked for råstoff Fiskefartøyene som er lokalisert i Hvaler kommune er en del av et større regionalt marked for råstoff. Fiskemottakene i dette markedet konkurrerer om råstoffet fra fiskefartøyene. Fartøyene i markedet fisker på mange av de samme fiskeområdene som andre fartøyene i samme regionale marked. På bakgrunn av fiskernes bruk av fiskemottak, samt samtaler med representanter for næringen, har vi definert det regionale markedet som fangst av råstoff av fartøy fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Buskerud og Vestfold. Heretter omtaler vi det regionale råstoffmarkedet som regionen. 4 Ifølge Hvaler kommune er det i dag 5 fiskefartøy mellom 15 21 meter i Utgårdskilen havn. Vi har imidlertid lagt til grunn tall fra Fiskeridirektoratet i våre beregninger samfunnsgevinster, dvs 2 fartøy mellom 15 21 meter i 2010. Denne forutsetningen er av mindre betydning for resultatene. Vi forutsetter at råstoffet er en knapp ressurs. Samtidig forutsetter vi en effektivitetsforbedring innen fisket, noe som gir seg utslag at andelen fartøy mellom 15 21 meter øker til 15 prosent av fiskefartøyene i 2025. Følgelig har vi antatt en raskere effektivitetsforbedring frem mot 2025, enn vi ville gjort med 5 båter mellom 15 21 meter i 2010. Effektivitetsforbedringen gjelder imidlertid både prosjektalternativet og 0 alternativet. Derfor mener vi fortsetningen om 2 båter mellom 15 21 meter 2010 i liten grad påvirker anslagene på samfunnsgevinster. Side 8
Hvaler fartøyenes landingsmønster illustrerer fiskernes bruk av mottak i regionen. Hvaler fartøyene bruker i stor grad Fjordfisk som sitt fiskemottak. Unntaket er to større fiskefartøy som fisker pelagisk fisk. Disse to fartøyene lander alene om lag 1.650 tonn ved mottak utenfor det regionale markedet. Ser vi bort fra denne fangsten lander Hvaler fartøyene 83 prosent av råstoffet til Fjordfisk. Det resterende råstoffet (17 %) blir stort sett landet til andre mottak i regionen. Andre fiskefartøy i regionen har geografisk og forretningsmessig tilhørighet til sitt lokale mottak, men lander også råstoff til Fjordfisk. 9 prosent av råstoffet deres leverer de til Fjordfisk. Foruten om Fjordfisk sine to fiskemottak i Hvaler (Skjærhalden og Utgårdskilen) er følgende fiskemottak av betydning for regionen: Fredrikstad, Son, Sandefjord og Hvasser. I randsonen av regionen ligger fiskemottak i Langsund, Kragerø, Risør, Langesund, Arendal og Kristiansand, Flekkereøya, Mandal, Strømstad (S), Resø (S), Smøgen (S) og Gøteborg (S). Figur 3 Fartøy registrert i Hvaler kommune. Fordelt etter fylke hvor råstoffet landes og fangstart 5. Gjennomsnitt for 2008 og 2009. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andre fylker i landet Utlandet Rogaland Telemark og Agderfylkene Buskerud, Akershus og Vestfold Østfold ellers Hvaler KILDE: FISKERIDIREKTORATET 5 Se vedlegg for en oversikt over fisk kategorisert under fangstart. Side 9
Figur 4 Råstoff landet i Hvaler kommune (Fjordfisk). Fordelt etter registreringsfylke for fartøy og fangstart. Gjennomsnitt for 2008 og 2009. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andre fylker i landet Utlandet Rogaland Telemark og Agderfylkene Buskerud, Akershus og Vestfold Østfold ellers Hvaler KILDE: FISKERIDIREKTORATET 3.1. Regionens fangstandel av råstofftilgangen i Skagerrak og Kattegat Fiskeområdene i Skagerrak og Kattegat betrakter vi som regionens primære råstofftilgang 6. I alt var råstofftilgangen fra Skagerrak og Kattegat i gjennomsnitt for årene 2008 og 2009 14.800 tonn råstoff. Denne statistikken medregner norske fartøy som både lander i Norge og i utlandet, og fangst levert i Norge av utenlandske fartøy. Øvrig utenlandsk fangst i Skagerrak og Kattegat er ikke medregnet. Fangst i regionen var i gjennomsnitt for årene 2008 og 2009 6.000 tonn, eller 32 prosent av total fangst av råstoff i Skagerrak og Kattegat. Vi har tatt utgangspunkt i fartøyene registrert i regionen. I tillegg har vi inkludert råstoff landet i utlandet (2.800 tonn) av fartøy registrert i Telemark og Agderfylkene. Vi betrakter denne typen fiske som relativt mobilt og fartøyene betrakter vi derfor som en del av regionen. Hvaler fartøyene sin markedsandel i regionen illustrerer Utgårdskilen sin betydning om fiskehavn. Om lag 1.200 tonn råstoff ble i gjennomsnitt for årene 2008 og 2009 fisket av Hvaler fartøyene. 7 Hvaler fartøyene hadde dermed en markedsandel på 21 prosent av samlet fangst i regionen. 6 Geografisk sett er Skagerak viktigere enn Kattegatt. Felles sortering i ICES statistikkområde IIIa gjør at vi betrakter Skagerak og Kattegatt som ett felles område. 7 De to Hvaler fartøyene som fisker pelagisk fisk er ikke inkludert i anslaget på 1.200 tonn. Dette fordi vi vurderer denne typen fiske som utenfor regionen. Side 10
Figur 5 Regionens markedsandel av råstoff fra Skagerrak og Kattegat. Fangst av råstoff (tonn). Gjennomsnitt 2008 og 2009. Skagerrak og Kattegat 14800 6000 4800 1200 Regionen, ekskl Hvaler Hvaler KILDE: FISKERIDIREKTORATET OG ANALYSE & STRATEGI 3.2. Utvikling i råstofftilgang De siste ti årene er råstofftilgangen i Skagerrak og Kattegat redusert med vel 20 prosent. De seneste fire årene har imidlertid tilgangen tatt seg noe opp. Særlig gjelder dette skalldyr og bløtdyr. I noen grad har også fangsten innenfor torsk og torskerelatert fisk økt. Selv om utviklingen innen det tradisjonelle torskefisket har avtatt. 2009 var for de fleste fangstarter et svakt fangstår. Fangstvolumer kan imidlertid variere fra år til år. Vi vektlegger derfor ikke nedgangen i 2009. Side 11
Figur 6 Utvikling i fangst av råstoff i Skagerrak og Kattegat. 2000 til 2008. Tonn. (2000=100) 180 160 140 120 100 80 60 40 20 Torsk og torskeartet fisk Skalldyr og bløtdyr Pelagisk fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk Annet og uspesifisert fisk Totalt 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 KILDE: FISKERIDIREKTORATET 3.3. Utvikling i råstoffpriser ved fiskemottakene til Fjordfisk Råstoffprisene ved Fjordfisk har steget de siste årene. Særlig gjelder dette prisen for skalldyr og bløtdyr. For å beregne verdien knyttet til kystfiske i Hvaler kommune har vi laget en vektet pris for råstoff til Fjordfisk. Den vektede prisen i 2009 var 33 kroner per kg råstoff. Prisen er vektet etter sammensetningen av råstoffet levert til Fjordfisk. En sammensetning av råstoff landet ved fiskemottakene til Fjordfisk er presentert i tabellvedlegg. Figur 7 Prisutvikling etter fiskegrupper. Priser ekskl. mva fra fisker til fiskemottak i Hvaler kommune. 2000 til 2009 40 35 30 25 20 15 10 5 Torsk og torskeartet fisk Skalldyr og bløtdyr Pelagisk fisk Flatfisk og bunnfisk Dypvannsfisk Samlet pris, vektet etter fangstsammensetning 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 KILDE: FISKERIDIREKTORATET Side 12
3.4. Fiskefartøy Sammenlignet med andre fiskefartøy på Sør Østlandet har fiskefartøyene i Hvaler kommune en overvekt av mindre båter. Over 70 prosent av båtene er under 10 meter. Til sammenligning er 40 prosent av fartøyene registrert på Sør Østlandet under 10 meter. Fartøy på Sør Østlandet som ikke er en del av regionen, dvs fartøy i Telemark og Agderfylkene, har en større andel av store fiskefartøy. Dette gjelde både fartøy opp til 21 meter, men også de største fiskefartøy på over 21 meter. Overvekten av små fartøy i Hvaler kommune kan vi delvis forklare med at bare 35 av båtene er fulltidsbåter. På bakgrunn av informasjon fremkommet i intervjuer med bransjen antar vi at 19 av de minste fartøyene er deltidsbåter som anslagsvis kun fisker for 20 prosent av normal kapasitet. Omregnet til fulltidsekvivalenter er i overkant av 60 prosent av Hvaler fartøyene under 10 meter. Figur 8 Sammensetning av fiskefartøy etter størrelse. Fartøy registrert i Hvaler kommune og på Sør Østlandet. 2009 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % Fartøy 28 meter og over Fartøy 21 27,9 meter Fartøy 15 20,9 meter Fartøy 10 14,9 meter Fartøy under 10 meter 20 % 10 % 0 % Fiskerfartøy Hvaler kommune Fiskerfartøy Hvaler kommune, fulltidsekvivalenter Fiskefartøy registrert på Sør Østlandet KILDE: FISKERIDIREKTORATET Side 13
4. Samfunnsøkonomisk analyse Den samfunnsøkonomiske analysen viser kommunale samfunnsgevinster av kommunens investeringer i havna. I vår analyse er verdiskaping i virksomheter og tidskostnader for berørte parter grunnlaget for kommunens samfunnsgevinster. Kommunens investeringer medfører økt kapasitet i havna. Økt kapasitet i havna gir grunnlag for nye virksomheter, samt utvidelse av eksisterende virksomheter. Årlige verdiskaping i havna vil dermed øke. For å beregne samfunnsgevinster har vi laget to fremtidige utviklingsbaner. Vi lager en i) utviklingsbane i fravær av investeringer i havna (0 alternativ). Deretter lager vi en ii) utviklingsbane som viser verdiskaping ved investeringer i havna (prosjektalternativ). Vi beregner differansen i samfunnets gevinster og kostnader mellom disse to markedsbeskrivelsene frem mot 2039. Resultatet presenter vi i et nåverdiregnskap. Samfunnets gevinster er i denne analysen representert ved verdiskaping i havna og tidsgevinster hos fiskerne. 4.1. Datagrunnlag Vi baserer vår analyse på fangst og fartøysstatstikk og Lønnsomhetsberegninger fra Fiskeridirektoratet, årsregnskap fra Brønnøysundsregisteret og Statistisk sentralbyrås statstikk for fiskerier. I tillegg har vi benyttet data fra Hvaler kommune sitt eget underlagsmateriale for investeringer i Utgårdskilen havn, offentlige utredninger og andre rapporter. Referanser på offentlige utredninger og andre rapporter viser vi til i denne rapporten. I tilegg har vi gjort en rekke forutsetninger basert på informasjon fremkommet i intervjuer med representanter fra næringen og kommunen. 4.2. Verdiskaping Verdiskapingen er avlønningen til arbeid og kapital i virksomheter lokalisert i havna og hos deres underleverandører. En del av verdiskapingen i havna blir viderefordelt som skatter og avgifter som skal finansiere offentlige goder, se Figur 9. Det ligger utenfor denne analysen å anslå skatteoverføringer, herunder kommunens endrede skatteinngang. Side 14
Figur 9 Verdiskaping i virksomheter i havna Verdiskaping i virksomhetenei havna Skatter og avgifter Offentlige goder Verdiskaping generert ved havnas kjøp av varer og tjenester Verdiskaping i havnas underleverandører Verdiskaping generert ved andre virksomheters kjøp av varer og tjenester KILDE: ANALYSE & STRATEGI 4.3. Beregning av verdiskaping For å beregne verdiskapingen i havna tar vi utgangspunkt i driftsinntekter i virksomheter lokalisert i havna. For å finne netto verdiskaping trekker vi fra for kjøp av varer og tjenester hos underleverandører. Vi trekker også fra for avskrivinger. I samfunnsregnskapet tar vi med verdiskaping hos underleverandører. Ved beregning av verdiskaping hos underleverandører tar vi kun med bidraget generert ved havnas kjøp av varer og tjenester. Et slikt bidrag kan vi anslå på bakgrunn av andel av omsetning hos underleverandører som kan tilbakeføres til kjøp av virksomheter lokalisert i havna. I mindre grad kjøper aktører i Utgårdskilen havn varer og tjenester fra andre underleverandører i kommunen. Prinsipielt skal slike kjøp med i våre beregninger, men på grunn av lavt omfang er de utelatt. Ved å utelate denne typen kjøp blir anslagene våre på verdiskaping noe lavere enn de ellers ville blitt. Side 15
Figur 10 Prinsippskisse for beregning av verdiskaping i havna Samlet omsetning i havna Avskrivinger Kjøp av varer og tjenester Verdiskaping i virksomhetene i havna Verdikaping hos underleverand. Kjøp av varer og tjenester hos underleverandører generer verdiskaping som vi tar med i samfunnsregnskapet KILDE: ANALYSE & STRATEGI 4.4. Tidsgevinster Tidsgevinster oppstår som følge av kortere avstand til underleverandører. For privatpersoner og virksomheter har tid en alternativkostnad. I beregning av alternativkostnader bruker vi kalkulasjonspriser fra Kystverket sin veileder i Samfunnsøkonomisk analyser. 4.5. Influensområde Hvaler kommune er influensområdet i den samfunnsøkonomiske analysen. Influensområdet er det samlede området hvor vi beregner virkninger av investeringer i havna på samfunnet. Virkningene på samfunnet har sitt utspring i økt verdiskaping i havna og tidsgevinster for fiskere. Ressurstilgangen av råstoffet i fiskeregionen er et knapt gode. Økt aktivitet i Utgårdskilen havn er derfor kun forenelig med nedgang i aktiviteten i andre havner i fiskeregionen. Følgelig vil den økte verdiskapingen i Hvaler kommune fortrenge verdiskaping i andre kommuner. Ved å velge kommunalt influensområde for denne analysen medregner vi ikke fortrenging utenfor kommunen. Likeledes beregninger vi heller ikke endringer i fiskeres tidskostnader utenfor kommunegrensen. Vi begrunner valget med mandatet for analysen. Kommunen ønsker en vurdering av om investeringene er lønnsomme for kommunen, ikke samfunnet som helhet. Side 16
Til sammenligning med vår analyse vil en nytte kostnads analyse normalt ha et nasjonalt eller globalt influensområde. Følgelig vil den samlede verdiskapingen være lavere i en nytte kostnads analyse, enn verdiskapingen vi presenter i vår analyse. 4.6. Forutsetninger i samfunnsøkonomiske analyser Kystverket har uarbeidet veileder i samfunnsøkonomiske analyser. Vi følger denne veilederen i vår samfunnsøkonomiske analyse. I tråd med denne veilederen vil vi legge til grunn en 25 års analyseperiode. Levetiden for investeringene i denne typen infrastruktur setter vi til 40 år. Vi vil således beregne restverdi for prosjektet for de gjenværende årene mellom analyseperiode og investeringens levetid. Videre legger vi til grunn en kalkulasjonsrente/diskonteringsrente på 4,5 prosent. Ved verdsetting av økt produksjon og nyetablering av virksomhet følger vi hovedprinsippet ved å bruke markedsbasert priser. Det betyr at kroneverdien av et gode er lik det befolkningen er villig til å betale for godet. Følgelig legger vi til grunn markedsbaserte priser knyttet til den økte produksjon som vil realiseres ved utbygging av havnen. Verdien av arbeidskraft forutsetter vi er i tråd med økonomisk teori som argumenter for at verdien av arbeid er lik av verdien av arbeidskraftens grenseproduktivitet lik lønn. Vi følger Finansdepartementet sin veileder som anbefaler å bruke lønn inklusive skatt og arbeidsgiveravgift som kalkulasjonspris for arbeid i konkurranseutsatt sektor. I tråd med Kystverkets veileder skal vi pålegge en skattekostnad på 20 prosent for investeringen i som finansieres over offentlige budsjetter. Dette fordi offentlig finansiering av infrastrukturprosjekter skjer gjennom innkreving av skatter og avgifter, noe som skaper kostnader for samfunnet som følge av markedets tilpasning av skatter. I tillegg vil selve innkrevingen av skatter og avgifter gi administrative kostnader. I tilfellet med investeringer i Utgårdkilen er brukerbetaling relevant, ettersom kommunen vurderer finansiering gjennom brukerbetaling fra fiskere. Skattekostnader ved kommunal investering skal ikke påregnes ved brukerbetaling. Vi har likevel påregnet en skattekostnad ved kommunal finansiering. Vi begrunner vårt valg med at en brukerbetaling gir en negativ markedstilpasning. For fiskerne vil brukerbetalingen medføre en ekstra kostnad, sammenlignet med kostnadene ved å ligge i andre havner. Med brukerbetaling blir det vanskelig å tiltrekke fiskere til Utgårdskilen havn, enn i en situasjon uten brukerbetaling. Hvor vanskelig det vil være å tiltrekke fiskere avhenger av størrelsen på brukerbetalingen i Utgårdskilen havn, brukerbetaling i andre havner og fiskeres tilhørighet i havna de i dag bruker. Selv om vi er usikre på styrken av selve markedstilpasningen, konkluderer vi med at brukerbetalingen har en negativ effekt på kommunens samfunnsgevinster. Når vi påregner en skattekostnad er det forenelig med at vi ikke beregner effekten av en negativ markedstilpasning. 4.7. Alternativkostnad av arbeid Ifølge Finansdepartementet sin veileder i samfunnsøkonomiske analyser skal arbeid verdsettes med en alternativkostnad. Økt sysselsetting i havna vil representere en gevinst for samfunnet ved at arbeidskraften skaper verdier. Samtidig vil også en vekst i sysselsettingen i havna representere en kostnad for samfunnet, ettersom den samme arbeidskraften ikke samtidig kan utføre annet arbeid. I fravær av investeringer i havna, og forutsatt full sysselsetting, vil arbeidskraft normalt være sysselsatt i annet arbeid. Alternativkostnaden ved arbeid er verdien av annet arbeid som ikke blir utført. Side 17
Alternativkostnaden av arbeid i kommunen er lik lønn, men med et kommunalt influensområde kan vi anta at arbeid utenfor kommunen har en alternativkostnad lik null. Sysselsetting i kommunen som oppstår ved pendling eller tilflytting har dermed en alternativkostnad lik null. I den grad økt sysselsetting i havna kan dekkes med pendling eller økt tilflytting vil alternativkostnaden ved arbeid være lik null. Vi har i vår analyse lagt til grunn en alternativkostnad av arbeid lik null. Nye årsverk i på fiskefartøyene kan i noen grad rekrutteres innenfor dagens fiskere i regionen. Det forutsetter at dagens fiskere i regionen er villige til å pendle til Utgårdskilen eller bosette seg i Hvaler kommune. Sysselsettingsbehovet samlet i hele havna omfatter både ufaglært arbeidskraft og arbeidskraft med fagkompetanse. Arbeidsstyrken utenfor kommunen bør kunne fylle et slikt sysselsettingsbehov. For ufaglært arbeidskraft er fisket relativt godt betalt arbeid, mens for arbeid ellers i havna er lønna som for annet ufaglært arbeid. Vi legger i vår vurdering vekt på at Hvaler kommune ligger i nærhet til befolkningstunge områder i Østfold. Dersom sysselsettingen i havna oppstår ved overføring fra eksisterende sysselsetting i Hvaler kommune til virksomheter i havna, er det rimelig å anta at eksisterende sysselsetting kan tiltrekke seg arbeidskraft fra befolkningstunge områder i Østfold. Vi trekker også frem at det er mulig å utvikle Utgårdskilen som gjestehavn for andre fiskefartøy i regionen. Fiskefartøy fra andre steder i regionen kan leie en midlertidig kaiplass i Utgårdskilen havn. Dette vil redusere behovet for å rekruttere ny arbeidskraft til havna. Vi har ikke beregnet effekten på verdiskaping i kommunen ved en slik forretningsmodell. Forutsetningen om at økt verdiskaping i Utgårdskilen ikke fortrenger annen sysselsetting i kommunen er gjenstand for diskusjon. Vi nøyer oss med å påpeke usikkerhet knyttet til verdiskaping ved arbeidsinnsats. 5. Markedsutvikling (0 alternativet) Vi beskriver i dette kapitelet markedsutvikling i prosjektperioden frem mot 2039. Markedsutviklingen er upåvirket av om Hvaler kommune investerer i Utgårdskilen havn. Markedsutviklingen omfatter fremskriving av råstofftilgang, produktivitetsutvikling og forutsetninger om lønn og avkastning innen fiske. 5.1. Råstofftilgang frem mot 2039 Samlet for hele Skagerrak og Kattegat forventer vi en konstant årlig råstofftilgang på 14.780 tonn i fiskerregionen frem mot 2039. Vi legger til grunn en råstofftilgang frem mot 2039 som gjennomsnittet av 2008 og 2009 nivå, se tabellvedlegg. Forutsetningen om konstant råstofftilgang bygger på at dagens kvotesystem er forenlig med en bærekraftig fiskeribeskatning. Vi forutsetter at regionens markedsandel på 32 prosent, eller 6.000 tonn årlig råstoff, er konstant frem mot 2039. Det samme gjelder Hvaler fartøyene sin markedsandel av fangst i regionen på 21 prosent, eller 1.200 tonn årlig råstoff. I markedsbeskrivelsen har de to fartøyene som i dag fisker pelagisk fisk uendret fangst i prosjektperioden. Nivåer på råstofftilgangen i prosjektperioden fordelt på fangstarter foreligger i eget vedlegg. Side 18
For beregning av råstoffets verdi har vi benyttet vektet salgspris til mottak ekskl. merverdiavgift. Vi har lagt til grunn en salgspris til mottak på 30 kr/kg. Til sammenligning var den vektede prisen 33 kroner per kg råstoff i 2009. Vi forutsetter uendret pris ut prosjektperioden. Denne vurderingen begrunner vi med informasjon fremkommet i våre samtaler med næringen. Vi vurderer det som mer sannsynlig at den fremtidige råvareprisen stiger, enn at den synker. Vår forutsetning er derfor konservative. For pelagisk fiske utenfor regionen forutsetter vi pris til mottak på 2008/2009 nivå, dvs 2 kr per kg. 5.2. Produktivitetsutvikling innen kystfiske Kystfiske er i en kontinuerlig produktivitetsutvikling. Produktivitetsutviklingen innen kystfiske påvirker utviklingen i antall sysselsatte i næringen og antall fartøy. Fisket blir mer produktivt gjennom at mindre fartøy i kystfiskeflåten erstattes av større fartøy. I tillegg blir fangst og fiskeredskapen mer effektiv. En samlet produktivitetsutvikling illustrerer vi gjennom utviklingen i fangstkapasitet per fartøy. Frem mot 2025 har vi antatt en forbedring i fangskapasitet i regionen, målt ved fangstkapasitet per fartøy, på 3 prosent årlig. I samme periode har vi antatt en årlig reduksjon i antall fartøy i Utgårdskilen havn med 3 prosent årlig. Etter 2025 har vi beregningsteknisk lagt til grunn uendret produktivitet i kystfisket, altså konstant fangstkapasitet per fartøy. Vi har basert våre forutsetninger på en videreføring av en historisk produktivitetsutvikling innen kystfiske. Fangskapasiteten per fartøy innen kystfisket i perioden fra 1990 til 2002 økte med 5 prosent årlig. 8 I samme periode falt antall fartøy i samme periode med 2 prosent årlig. Tabell 2 Forutsetninger for å beregne produktivitetsutvikling i fartøysammensetningen. Sammensetning av antall fartøy i regionen i 2025 Fartøy i alt 100 % Fangskapasitet per båt, tonn Fartøy under 10 m 41 % 20 Fartøy 10 14,9 meter 47 % 70 Fartøy 15 20,9 meter 10 % 130 Fartøy 21 27,9 meter 2 % 300 Fartøy 28 meter og over 1 % 500 KILDE: ANALYSE & STRATEGI Utskiftingen av Hvaler fartøyene frem mot 2025 gir en produktivitetsvekst, målt ved fangst per fartøy, på 3 prosent årlig. Produktivitetsveksten baserer seg på en utskifting av fiskefartøyene mot en 2025 sammensetning, se Tabell 2. I perioden frem mot 2025 lar vi sammensetningen av Hvalerfartøyene bli gradvis mer lik sammensetningen vi antar for 2025. For øvrig antar vi at 8 Denne produktivitetsutviklingen er presentert i Fiskeridepartementets St.meld. nr. 20 fra 2002/2003. Tallgrunnlaget er levert av SINTEF Fiskeri og havbruk. Side 19
sammensetningen av fartøyene i regionen får en tilsvarende utvikling. Videre viser samme tabell forutsetninger om fangstkapasitet per båt. Fangstkapasitet per fartøy er konstant i hele prosjektperioden. Fangstkapasitet er i våre egne anslag basert på opplysninger fra næringen selv, SNF rapport 9 og Fiskeridirektoratets Lønnsomhetsundersøkelse fra 2007. Utviklingen i sammensetningen av fartøy frem mot 2025 innebærer at antall fartøy under 10 meter blir færre. Vi har valgt å la antall fartøy på mellom 15 og 21 meter øke i perioden frem mot 2025, se Tabell 3. Samtaler med næringen indikerer at denne fartøysklassen kan få en viss vekst i fremtiden. Tabell 3 viser også historisk utvikling i fartøy registrert på Sør Østlandet. Vi har valgt å betrakte alle fartøyene på Sør Østlandet, altså en utvidet definisjon av regionen, for å fange opp utviklingen i antall store båter. Tabell 3 Utvikling i antall fartøy innen for hver fartøysgruppe. Historisk for fartøy på Sør Østlandet og Hvaler frem mot 2025. Prosentvis årlig vekst. Sør Østlandet, 2000 2008 Hvaler, 2010 2025 Fartøy i alt 8 % 3 % Fartøy under 10 m 10 % 6 % Fartøy 10 14,9 meter 1 % 1 % Fartøy 15 20,9 meter 9 % 4 % Fartøy 21 27,9 meter 2 % 1 % Fartøy 28 meter og over 13 % 10 0 % KILDE: FISKERIDIREKTORATET OG ANALYSE & STRATEGI 5.3. Lønn og avkastning på kapital innen kystfiske Verdier skapt innen kystfiske beregner vi ved lønn per årsverk og avkastning på kapital. I våre beregninger har vi latt disse to størrelsene øke med fartøygruppene. I perioden frem til 2025 er størrelsene uendret innenfor hver fartøysgruppe. Vi har antatt lønn per årsverk og antall årsverk innenfor hver fartøygruppe omtrent er på nivå med tilsvarende størrelser oppgitt i Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse fra 2007. Også forutsetninger om kapitalavkastning er i tråd med samme undersøkelse. Vi har ikke lagt til grunn kostnader og inntekter ved handel av kvoter. Se tabellvedlegg for forutsetninger. 9 SNF rapport nr 06/05, Ressursrenten i norske fiskerier 10 Det er meget få store båter på over 28 meter, noe som gjør at den absolutte prosentvise historiske veksten blir høy. Side 20
6. Investeringer i havna Investeringer vil danne grunnlaget for å utvikle virksomhetene i havna. Samlet sett er det behov for kommunale, statlige og private investeringer. I denne analysen beregner vi betydningen av de kommunale investeringene. Kommunene vil investere i 220 meter med liggekai på østsiden av havna, oppgradering av anleggsvei, grunnarbeid for industritomt, bygging av vei på østsiden og gang/sykkelvei på vestsiden. I alt summerer nevnte investeringer seg til 39 mill kr. Kostnader ved bygging av liggekai anslår Hvaler kommune i sin prosjektplan til 26 mill kr. Kommunen skal finansiere havparten av en slik investering. Den resterende halvpart vil bli finansiert med statlige midler. Grunnarbeid for industritomt kommer samlet på 10 millioner kroner. Basert på innspill fra Multiconsult har vi lagt til grunn nøkkeltall på 10.000 kr per m2. I prosjektalternativet har vi lagt til grunn at grunnflaten på industritomta er 1.000 m2. Kun deler av industritomta vil i prosjektalternativet benyttes til næringsvirksomhet. Øvrig areal vil være disponibelt for fremtidig næringsvirksomhet, og dermed gi fremtidig verdiskaping. En slik verdiskaping er ikke medregnet, men hele investeringen i grunnarbeid til industritomt er med. Dette er en konservativ forutsetning. Utgifter til erverv av tomt vil være en overføring mellom grunneier og kommunen. Slike overføringer tar vi ikke med i en samfunnsøkonomisk analyse. I tillegg må kommunen investere i parkeringsplasser til anslagsvis 13 millioner kroner. Disse parkeringsplassene vil være fasiliteter knyttet til utvikling av småbåthavn. Kommunen planlegger å finansiere utbyggingen av parkeringsplasser med brukerbetaling til selvkost. Vi holder derfor kommunale investeringer til parkeringsplasser utenfor regnskapet i denne analysen. Tabell 4 Kommunale investeringer i havna. Mill. kr. 2010 kroner. Kommunale investeringer, i alt 39 Oppgradere vei 4 Veg østside 10 Liggekai øst 13 Grunnarbeid industritomt 10 Gang/ sykkelvei vestside 1 KILDE: HVALER KOMMUNE OG MULTICONSULT Kommunene forutsetter statlig finansiering av 53 millioner kroner til investeringer i havna. Kommunen forutsetter statlig finansiering av 40 millioner kroner til mudring av havn og bygging av anleggsvei. Mudring gjelder den delen av havna som skal brukes til yrkesbåttrafikk. Statlige investeringer er i tråd med gjeldende Nasjonal transportplan. I tillegg påregner kommunen å få tilskudd fra staten på inntil 50 % av kostnadene for bygging av liggekai (13 mill kr). Side 21
For å utvikle småbåthavn må grunneiere investere for 8,5 millioner til i mudring av den resterende havna. Slike private investeringer holder vi utenom kommunens investeringer i vår analyse. Dette fordi vi betrakter utvikling av småbåthavn som et selvstendig prosjekt. Figur 11 Plankart over Utgårdskilen havn KILDE: MULTICONSULT Side 22
7. Prosjektalternativet Nye investeringer i havna vil påvirke verdiskapingen i Utgårdskilen havn ved at flere fiskefartøy kan etablere seg i havna. Følgelig vil tilgangen på råstoff øke. Med økt tilgang på råstoff kan eksisterende virksomheter som Fjordfisk og Utgårdskilen trålservice utvide sin virksomhet. I tillegg vil flere fartøy i havna åpne for et nytt båtverksted med rettet mot yrkesbåtsegmentet. Med utgangspunkt i markedsutviklingen (0 alternativet) har vi i prosjektalternativet beskrevet hvordan verdiskaping i havna vil øke og hvordan tidsgevinster hos fiskerne vil oppstå som følge av investeringer i havna. 7.1. Etablering av nye fiskefartøy i havna Utgårdskilen har i dag en sterk posisjon som fiskehavn. Nye investeringer i havna vil forsterke dagens posisjon. For eiere av fiskefartøy vil det bli mer attraktivt å lokalisere seg i havna. Selv om investeringene er helt sentrale i havnas evne til å tiltrekke seg flere fiskere, avhenger en utvikling med nye fiskefartøyer i havna også av andre faktorer. Vi forutsetter at kommunen og næringen bruker tiden frem til 2015 med å markedsføre havna som lokaliseringsalternativ. Dette for å realisere en tilgang på nye båter som fyller opp ny tilgjenglig kaikapasitet. Vi legger til grunn at 15 nye fiskefartøy etabler seg i Utgårdskilen i 2015. Dette er i tråd i med kommunens planer om kapasitetsøkning i havna på 220 meters kaianlegg. Figur 12 Hvaler fartøyene sin markedsandel av råstofftilgangen i fiskeregionen. Før og etter investeringer i Utgårdskilen havn. Tonn og prosent av tonn i regionen. 1200 20 % Andre fartøy i regionen 900 15 % 3900 65 % Hvaler fartøy, økt markedsandel med investeringer i havna Hvaler fartøy, uten investeringer i havna KILDE: ANALYSE & STRATEGI Nye fiskefartøy som etablerer seg i Hvaler kommune vil innebære at fiskefartøy forsvinner fra andre steder i regionen. Med 15 nye fiskefartøy vil Hvaler fartøyenes markedsandel av samlet fangst av råstoff i regionen øke fra 21 prosent i 2014 til 36 prosent i 2015. Tilgangen på råstoff øker med 900 Side 23
tonn (vekst på 30 %) fra 2014 til 2015. I tråd med markedsutviklingen forutsetter vi at råstofftilgangen i regionen er konstant i hele prosjektperioden. Følgelig øker Hvaler fartøyene sin markedsandel fra 21 til 36 prosent. Overføring av markedsandeler fra andre steder i regionen til Hvaler kommune baserer vi for øvrig på våre antagelser om en fremtidig effektivisering innen fiske. Effektivisering har historisk skjedd ved at mindre båter er byttet ut med større båter. Utviklingen har vært drevet av muligheten for å oppnå større avkastning på arbeid og kapital. Større avkastning er mulig gjennom stordriftsfordeler i fangsten, men også ved muligheten for nå fiskebanker som ikke er mulig å nå med mindre fartøy. Begge disse momentene er relevante for Utgårdskilen havn. For å oppnå en effektivisering er det nødvendig at kvoter reallokkeres. Vi legger til grunn at kvoter er omsettelig. Effektivisering frem mot 2025 innebærer gradvis reduksjon i antall båter gjennom prosjektperioden frem mot 2025. Figur 13 Utvikling i fangst av råstoff og fiskefartøy i Hvaler kommune. 2010 til 2035. 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Fangst (tonn), 0 alt. Fangst (tonn), Prosjektalt. Fiskefartøy (antall), 0 alt. Fiskefartøy (antall), Prosjektalt. 2010 2015 2020 2025 2030 2035 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 KILDE: ANALYSE & STRATEGI Overføring av fiskefartøy internt i kommunen er ikke medregnet i våre anslag på økt verdiskaping i kommunen. I alt 5 mindre Hvaler fartøy forventer vi vil lokalisere seg i Utgårdskilen havn i 2015. Vi begrunner en slik forutsetning med informasjon fremkommet i samtaler med representanter fra næringen. En vekst i antall fiskefartøy i Utgårdskilen vil øke behovet for arbeidskraft med vel 20 årsverk i 2015. I de etterfølgende årene vil arbeidskraftbehovet svakt avta som følge av en kontinuerlig effektivisering innen fisket. Vi har lagt til grunn at 20 årsverk er tilgjengelig i 2015, uten at veksten i verdiskaping går på bekostning av eksisterende sysselsetting i kommunen. En nærmere beskrivelse av forutsetningen om alternativkostnaden av arbeid foreligger i metodekapitelet som heter Samfunnsøkonomisk analyse. I beregningen av 20 årsverk har vi alt trukket fra for en overføring av fiskefartøy internt i Hvaler kommune. Side 24
Figur 14 Antall årsverk innen kystfiske i Hvaler kommune. 2010 til 2025. 80 70 60 50 40 30 20 10 Årsverk 0 alt. Årsverk Prosjektalt. 0 2010 2015 2020 2025 2030 2035 KILDE: ANALYSE & STRATEGI Figur 15 Sammensetningen av fartøy i Hvaler kommune. Fordelt etter fartøystørrelse. 2010, 2015 og 2025. Prosjektalternativet og markedsbeskrivelsen (0 alternativet). 50 45 40 1 4 35 30 25 20 2 11 3 11 1 4 2 11 18 1 6 16 Fartøy 21 27,9 meter Fartøy 15 20,9 meter Fartøy 10 14,9 meter 15 10 5 20 16 9 8 20 21 14 Fartøy under 10 meter 0 2010 2015 2025 2010 2015 2025 0 alt. 0 alt. 0 alt. Prosjektalt. Prosjektalt. Prosjektalt. KILDE: ANALYSE & STRATEGI Avkastning på lønn og kapital er større for større enn mindre båter. Sammensetningen av båter påvirker derfor verdiskapingen. Vi forutsetter at nye fartøy i 2015 har en sammensetning som båtene Side 25
i regionen vil ha i 2025, se Tabell 2. Vi begrunner en slik forutsetning med at nyetablering av båter er en del av en restrukturering av bransjen. Figur 15 viser sammensetningen av fartøy i 2015 og 2025. Etter 2025 er sammensetning av fartøy uendret. 7.2. Tidsgevinster for fiskere i Hvaler kommune Nærhet til båtverksted i Utgårdskilen havn og kortere reisetid fra bosted til fiskemottak vil gi grunnlag for tidsgevinster hos fiskerne i kommunen. Dette er samfunnsgevinster som kommer i tillegg til verdiskaping av at nye fartøy etablerer seg. Nærhet til båtverksted Tidsgevinstene som følge av nærhet til båtverksted er kun beregnet for fartøy som ville vært i Utgårdskilen uten investeringer i havna. Følgelig er fartøy som etablerer seg i 2015 ikke medregnet. I dag utfører Engelsviken slipp AS service og reparasjoner på de små fartøyene, mens de større fartøyene reiser til Skagen i Danmark for service og reparasjoner. Service og reparasjoner på større fartøy krever utstyr for å håndtere elektronikk. Mindre reparasjoner blir ifølge våre informanter i dag enten gjort på Engelsviken slipp i Fredrikstad eller av fiskerne selv. Fiskere i Hvaler vil med et nytt båtverksted i havna få utført service og reparasjoner i nærhet av båtplass. På bakgrunn av samtaler med våre informanter har vi forutsatt behov for slipp to ganger i året per fartøy, og behov for service halvannen gang i året per fartøy. Vi forutsetter at alle båter på under 10 meter, og halvparten av fartøyene på mellom 10 og 15 meter i dag bruker Engelsviken slipp AS til slipp og service. De resterende båtene reiser til Skagen i Danmark. Reisetid til Skagen er 24 timer t/r. Reisetid til Engelsviken er omtrent 1 time og 30 minutter t/r. Som kalkulasjonspris for fiskefartøy i arbeid har vi benyttet 914 kr/t. 11 Kortere reisetid til fiskemottak Vi har anslått at 5 Hvaler fartøy på under 10 meter vil etablere seg i Utgårdskilen i 2015. Slike båter vil ha en tidsgevinst ved at de daglig slipper å reise mellom dagens kaiplass og Utgårdskilen for landing av råstoff. Vi har forutsatt daglig reiselengde til omtrent 20 km. I dag reiser fiskerne med sitt fiskefartøy, mens med kaiplass i Utgårdskilen vil de samme fiskerne reise med bil. Vi har benyttet kalkulasjonspriser på 66 kr/t for bil og 100 kr/t for fiskefartøy. 12 For å ta høyde for drivstofforbruk per time har beregningsteknisk lagt til grunn noe høyere kalkulasjonspris for fiskefartøy enn bil. Hastighet på båt er anslått til 10 knop og 50 km/t for bil. Kalkulasjonsprisen er høyere ved beregning av tid på vei til båtverksted, enn på vei til fiskemottak. Vi betrakter tid på vei til båtverksted som fiskefartøy i arbeid, mens tid på vei til mottak betrakter vi som reise til og fra jobb. Reiser til og fra jobb har ifølge Kystverkets veileder lavere kalkulasjonspris, enn reiser i arbeidstiden. 11 Denne kalkulasjonsprisern er hentet fra SINTEF rapport, Nyttekostnadsanalyse av Stad skipstunnel med utvidet tunneltverrsnitt, November 2007. Kalkulasjonsprisen er justert til 2010 priser. 12 Kalkulasjonsprisen for bil er hentet fra Kystverkets veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Kalkulasjonsprisen er justert til 2010 priser. Side 26
7.3. Økt aktivitet i virksomheter tilknyttet havna Økt råstofftilgang innen fisket i Hvaler kommune vil gi grunnlag for økt næringsvirksomhet i havna. Vi anslår økt aktivitet innen Fjordfisk og Utgårdskilen trålservice, samt etablering av nytt båtverksted. Våre verdivurderinger tar utgangspunkt i virksomhetenes inntektsgrunnlag. Økt råstofftilgang i Utgårdskilen havn vil isolert sett øke inntektsgrunnlaget til virksomhetene i havna. Vi har bedt virksomhetene som i dag er lokalisert i havna om å anslå hvor stor del av virksomheten som er tilknyttet havna. Vi har brukt deres egne anslag på slike andeler i våre beregninger, se eget vedlegg. For virksomheter vi forventer vil lokalisere seg i fremtiden har vi gjort egne anslag. For et nytt båtverksted har vi anslått en inntektsandel på 50 prosent. En slik andel baserer vi på våre anslag av arbeidskraftsbehov ved reparasjoner og service av fiskebåter i Utgårdskilen havn. Virksomheter tilknyttet havna vil oppleve økt inntektsgrunnlag som følge av flere fiskefartøy i havna. Samtidig må vi ta hensyn til en negativ fortreningseffekt. Økte markedsandeler blant Hvalerfartøyene vil fortrenge råstofftilgangen til andre fartøy i fiskeregionen. Andre fartøy i regionen er i dag en del av inntektsgrunnlaget til virksomhetene i havna. Redusert aktivitet blant andre fartøyer i regionen vil derfor isolert sett representere lavere inntektsgrunnlag for virksomhetene i havna. Næringen har selv gitt anslag på hvor stor andel av deres inntekstgrunnlag som kommer fra andre fartøy i regionen. En slik andel er, sammen med Hvaler fartøyene sin økte markedsandel i regionen, utgangspunktet for å beregne en negativ effekt av fortrenging. For virksomhetene forutsetter vi avkastning på kapital og lønn på nivå med de siste to år. For et nytt båtverksted har vi forutsatt tilsvarende avkastning på kapital og lønnsnivå som i Engelsviken slipp AS 13. Ifølge våre informanter vil et nytt båtverksted i Utgårdskilen ligne Engelsviken slipp, med hensyn til inntektsgrunnlag og antall ansatte. Forutsetninger om dagens sysselsetting er i våre egne anslag basert på informasjon fra våre informanter, i tillegg til tall fra årsregnskapene til eksisterende virksomheter og Engelsviken slipp. Fremtidig sysselsetting har vi latt øke proporsjonal med inntektsgrunnlaget. Se eget vedlegg for detaljerte forutsetninger. Fiskemottak (Fjordfisk AS) Fjordfisk vil med økt råstofftilgang kunne øke sine driftsinntekter. På sikt vil det være behov for investering i større lokaler. Industritomta på østsiden av havna vil være en god lokasjon. Vi har implisitt inkludert slike investeringer. Fjordfisk har i dag en gjeld på mellom 5 og 7 millioner kroner som bidrar til moderat driftsmargin. En videreføring av dagens driftsmargin gir rom for ny finansiering av nye lokaler. På bakgrunn av økt inntektsgrunnlag forventer vi at sysselsettingen øker med 7 årsverk, noe som er proporsjonalt med dagens inntektsgrunnlag. Fjordfisk AS vurderer å sette opp ny fiskeforedling i nærhet av Utgårdskilen havn. Fiskeforedling blir i dag utført i Sverige. Verdiskapingen av kommunale investeringer vil øke dersom Fjordfisk utvider sin virksomhet med fiskeforedling. Vi har ikke forutsatt verdskaping knyttet etablering av denne typen virksomhet i vår analyse. Dette er en konservativ forutsetning. 13 Engelsviken slipp AS er lokalisert i Engelsviken på Onsøy vestkyst nord for Hankø. Omtrent 15 20 km nord for Vesterøy i Hvaler kommune. Side 27