Notat Skatteinntektene fra snus og røyk, nå og i fremtiden

Transkript

1 RAPPORT Notat Skatteinntektene fra snus og røyk, nå og i fremtiden MENONPUBLIKASJON NR. XX/2015 av Magnus Utne Gulbrandsen & Torbjørn Bull Jenssen

2 Forord Dette notatet er skrevet på oppdrag for Swedish Match Norge AS. Notatet er et tillegg til rapporten «Samfunnsøkonomiske virkninger av snus», også skrevet for Swedish Match Norge AS. I dette notatet beregnes den samlede skatteinngangen knyttet til salg av tobakk og endringer i tobakksbruken. Forfatterne i Menon Business Economics AS står ansvarlige for alt innhold i notatet. Oslo, juni 2015 Magnus Utne Gulbrandsen Prosjektleder Menon Business Economics Menon Business Economics 1 Notat

3 Oppsummering Den norske staten har hentet inn rundt 8 mrd. kroner i året gjennom skattlegging av snus og røyk fra 2008 til Skatteinntektene fra snus og røyk har holdt seg nesten uendret over perioden, til tross for at særavgiftene har økt kraftig. Grunnen til dette er at antallet røykere har falt. Tobakksmarkedet gjennomgår nå store endringer som kan få konsekvenser for skatteinngangen på sikt. Det blir stadig færre røykere og dette trekker ned statens inntekter. Samtidig har det vært en kraftig vekst i antallet snusere som trekker avgiftsinntektene opp. Om denne veksten forsetter vil statens inntekter fra tobakksbeskatning kunne opprettholdes i fremtiden. Menon Business Economics 2 Notat

4 Innhold Forord... 1 Oppsummering Innledning og metode Forutsetninger og metode for beregninger av historisk skatteinngang Forutsetninger og metode for beregning av fremtidig skatteinngang Avgift på røyk har vært den mest innbringende tobakksskatten Skatteinntektene stiger dersom utviklingen i tobakksmarkedet fortsetter Skatteinntektene forblir uendret dersom antallet snusere øker uten at det samlede antallet tobakksbrukere endres Konklusjon Referanser Menon Business Economics 3 Notat

5 1. Innledning og metode Den norske staten henter inn betydelige beløp gjennom skattlegging av tobakksprodukter. Merverdiavgift (MVA) og særavgifter på snus og røyk summerte seg til rundt 8 mrd. kroner i Av dette beløpet utgjorde særavgiftene omtrent 65 prosent. Siden 2008 har særavgiften på sigaretter økt med 25 prosent per volumenhet og særavgiften på snus økt med 45 prosent. Likevel er de samlede inntektene nesten uendret, og siden 2011 har skatteinntektene vært fallende. Tobakksmarkedet er i endring. Det blir stadig færre røykere og det er blitt langt flere snusere. Endringer i bruken av tobakk har ført til endringer i skatteinntektene. Dette notatet analyserer utviklingen i skatteprovenyet fra tobakksbeskatning de siste syv årene. I tillegg tar notatet utgangspunkt i framskrivingene av tobakksvarer fra Menon (2015) og beregner hvordan statens inntekter fra tobakksbeskatning vil kunne utvikle seg i fremtiden Forutsetninger og metode for beregninger av historisk skatteinngang I beregningene skilles det mellom inntekter fra MVA og særavgifter. Videre skilles det også mellom inntekter fra beskatning av snussalg og sigarettsalg. MVA og særavgifter fra andre tobakksprodukter som skrå inngår ikke i beregningene. Vi har heller ikke beregnet inntekter som følge av toll på import av tobakk. For perioden 2008 til 2014 tar beregningene utgangspunkt i salgsstatistikken til SIRUS (2015) vist i tabell 1 under. Inntektene fra MVA er regnet ut ved å først beregne antall røykpakker og snusbokser solgt. Deretter er prisutviklingen på sigaretter 1 og snus 2 lagt til grunn for å beregne verdien av omsetningen. Det er tatt høyde for at antall gram pr snusboks ble redusert i 2011/2012. Tabell 1: Antall tonn solgt av ulike tobakksprodukter i Norge. Kilde: SIRUS (2015) 3 År Sigaretter Snus Inntektene fra særavgiftene er beregnet ved å ta utgangspunkt i skattesatsene pr gram, presentert i tabell 2 under, og salgsstatistikken til SIRUS (2015). Tabell 2: Særavgiftene på sigaretter og snus i NOK. Kilde: Toll og avgiftsdirektoratet År Sigaretter pr. stk. 1,92 1,98 2,12 2,27 2,31 2,35 2,39 Snus pr. gram 0,68 0,77 0,82 0,92 0,93 0,95 0,97 1 Data fra SSB (2015) 2 Data mottatt fra Swedish Match 3 SIRUS (2015) har ikke tall for tallene er derfor beregnet ved å ta utgangspunkt i utviklingen i antall dagligbrukere og dagligsnusere fra SSB (2015). Det er antatt at antall tonn snus og røyk pr dagligbruker var likt i 2013 og Menon Business Economics 4 Notat

6 Millioner NOK Millioner NOK 1.2. Forutsetninger og metode for beregning av fremtidig skatteinngang For perioden er det utført beregninger for to framskrivninger av norsk tobakkskonsum. Begge framskrivningene er hentet fra Menon (2015). 4 I den ene framskrivningen antas det at utviklingen i antallet snusere og røykere fra 2008 til 2014 fortsetter frem mot I denne framskrivingen øker totalt antall tobakksbrukere som en følge av at antallet snusere vokser raskere enn fallet i antallet røykere. I tillegg øker tobakksbruken som en følge av befolkningsvekst. I den andre framskrivingen er det antatt at antallet tobakksbrukere forblir uendret samtidig som andelen susere følger den økende trenden fra 2008 til I tillegg til å bygge på framskrivningene fra forrige rapport antas det at: særavgiftene på tobakk følger forventet prisvekst på 2,5 prosent prisutviklingen på snus og røyk følger forventet prisvekst på 2,5 prosent tobakkskonsumet følger utviklingen i antall dagligbrukere MVA forblir uendret på 25 prosent antall gram tobakk per snusboks og sigarettpakke forblir uendret løssnussalget fortsetter å falle i forhold til porsjonssnussalget Avgift på røyk har vært den mest innbringende tobakksskatten Ser vi på de samlede avgiftsinntektene fra røyk og snus har de holdt seg relativt stabile fra 2008 til Figur 1 under viser hvordan inntektene fra skatt på snus og røyk har endret seg over perioden. Figur 1: Samlede skatteinntekter fra snus og røyk, Kilde: Menon (2015) Som det fremkommer av figuren har de samlede inntektene ligget på rundt 8 mrd. kroner gjennom hele perioden. Inntektene var noe høyere i 2011 som følge av en avgiftsøkning, men falt igjen i Inntektene fra snus har økt kraftig og var mer enn doblet så høye i 2014 i forhold til i Se forrige rapport for en grundig beskrivelse av framskrivingene. 5 Det årlige fallet i markedsandelen til løssnus er beregnet til 14 prosent på bakgrunn av data mottatt fra Swedish Match. Menon Business Economics 5 Notat

7 Millioner NOK Millioner NOK Figur 2 under dekomponerer utviklingen i den samlede inntekten og viser hvordan inntektene fra MVA og særavgifter har endret seg. Historisk har forbruk av røyk dominert tobakksforbruket i Norge. Selv om tobakksvanene har endret seg betydelig siden 2008, og det er blitt flere snusere, er det likevel avgift på røyk som har vært den mest innbringende tobakksskatten fram til i dag. Figur 2: Skatteinntekter fra snus og røyk, Kilde: Menon (2015) Skatteinntekter fra MVA Skatteinntekter fra særavgiftene Grafen til venstre viser at inntektene fra MVA på røyk har vært høyere enn for snus. I tillegg ser vi at inntektene fra røyk faller fra 2010, mens inntektene fra snus øker. Bakgrunnen for denne utviklingen er at det er blitt færre røykere og flere snusere. Salget av røyk har falt mens salget av snus har økt. Grafen til høyre viser utviklingen i inntektene fra særavgiftene på snus og røyk. Inntektene fra røyk er langt høyere både fordi det er flere røykere enn snusere og fordi særavgiftene på røyk er høyere enn på snus. Det er verdt å merke seg at inntektene fra røyk har falt med 800 millioner kroner fra 2011 til Dette kommer som en følge av en kraftig nedgang i salget av røyk i Norge Skatteinntektene stiger dersom utviklingen i tobakksmarkedet fortsetter Tar vi utgangspunkt i framskrivningen av tobakksbruk fra Menon (2015) og beregner de fremtidige skatteinntektene, dersom utviklingen i antall brukere fra 2008 til 2014 fortsetter, ser vi av figur 3 at statens samlede inntekter fra snus og røyk vil øke. 6 Deler av denne nedgangen kan skyldes mer kjøp av sigaretter i utlandet og på taxfree. Menon Business Economics 6 Notat

8 Millioner NOK Millioner NOK Figur 3: Samlede skatteinntekter fra snus og røyk dersom utviklingen fra fortsetter, Kilde: Menon (2015) Dersom den antatte utviklingen i markedet realiseres vil statens inntekter fra tobakksbeskatning kunne vokse fra 8 mrd. kroner i 2008 til drøye 11 mrd. kroner i Med en fortsatt nedgang i sigarettsalget vil skatteinntekter fra et voksende snusmarked kunne veie opp for bortfallet av inntekter fra skatt på røyk. Dersom antakelsene for beregningene holder vil skatteinntektene fra snussalg passere skatteinntektene fra sigarettsalg i løpet av Når vi dekomponerer den samlede skatteinntekten i MVA og særavgifter, ser vi av figur 4 at inntektene fra begge avgiftskategoriene øker over perioden. Figur 4: Skatteinntekter fra snus og røyk dersom utviklingen fra fortsetter, Kilde: Menon (2015) Skatteinntekter fra MVA Skatteinntekter fra særavgiftene Grafen til venstre viser at inntektene fra MVA vil kunne øke med rundt 75 prosent fra 2014 til I tillegg ser vi at inntektene fra snus vil bli langt høyere enn inntektene fra røyk. Denne utviklingens skyldes både at salget av snus øker mens salget av røyk faller og at MVAinntektene per gram snus øker når løssnussalget faller. I grafen til høyre ser vi at veksten i skatteinntektene fra særavgiftene er mer moderat (22 prosent). Grunnen til dette er at særavgiftene er lavere på snus enn på røyk, mens MVA er lik for begge. Menon Business Economics 7 Notat

9 Millioner NOK Millioner NOK Millioner NOK 4. Skatteinntektene forblir uendret dersom antallet snusere øker uten at det samlede antallet tobakksbrukere endres Dersom antallet som bruker tobakk holder seg på samme nivå som i dag, samtidig som flere av brukerne benytter snus istedenfor røyk, vil skatteinntektene holde seg stabile fram mot Figur 5 under viser beregningene av de fremtidige skatteinntektene dersom antallet tobakksbrukere forblir uendret mens andelen snusere øker. Figur 5: Samlede skatteinntekter fra snus og røyk dersom andelen snusere øker uten at det blir flere tobakksbrukere, Kilde: Menon (2015) Røyk Snus Samlede inntekter Som figuren viser vil de økte inntektene fra skatt på snus balansere ut de reduserte inntektene fra skatt på røyk. Inntektene fra skatt på snus og røyk vil dermed bli liggende på dagens nivå på 8 mrd. kroner. Om modellens antakelser holder vil inntektene fra skatt på snus gå forbi inntektene fra skatt på røyk i Figur 6 under dekomponerer de samlede inntektene i inntekter fra MVA og inntekter fra særavgifter. Figur 6: Skatteinntekter fra snus og røyk dersom det blir flere snusere, men ikke flere tobakksbrukere, Kilde: Menon (2015) Skatteinntekter fra MVA Skatteinntekter fra særavgiftene Det er de nominelle skatteinntektene som vil være stabile. Realverdien av skatteinntektene vil falle dersom antakelsene for beregningene holder. Menon Business Economics 8 Notat

10 Grafen til venstre viser at inntektene fra MVA vil øke med 25 prosent, fra 2,7 til 3,4 mrd. kroner. Ettersom snussalget øker mens sigarettsalget faller vil inntektene fra MVA på snus gå forbi inntektene fra MVA på røyk. At løssnussalget faller relativt til porsjonssnussalget bidrar også til høyere inntekter fra MVA fordi porsjonssnus har høyere pris per gram. Grafen til høyre viser at inntektene fra særavgiftene kommer til å falle fra 5,4 mrd. kroner i 2014 til 4,7 mrd. kroner i 2030, dersom antallet snusere kun vokser med like mye som fallet i antallet røykere. Grunnen til dette er at særavgiftene på røyk er høyere enn på snus. Likevel er det veksten i antallet snusere som gjøre at fallet i inntekter kun blir på 0,7 mrd. kroner og ikke 3,5 mrd. kroner. Veksten i antallet snusere er dessuten den viktigste grunnen til at MVAinntektene øker og veier opp for fallet i inntekter fra særavgiftene. Menon Business Economics 9 Notat

11 5. Konklusjon Skatteinntektene fra tobakksbeskatningen har vært betydelige og har i hovedsak kommet som følge av skatt på røyk. Med stadig færre røykere vil denne inntekten gradvis falle bort. Dersom veksten i snusmarkedet fortsetter vil skatteinntektene fra salg av snus kunne veie opp for bortfallet av inntekter fra skatt på røyk. 6. Referanser Menon, Samfunnsøkonomiske virkninger av snus, Oslo: Menon. SIRUS, Rusmiddelstatistikk, Tobakk, Salg i tonn per år, fordelt på tobakkstype, s.l.: s.n. SSB, Konsumprisindeksen, tabell 03013, s.l.: s.n. SSB, Røykevaner, tabell og 07692, s.l.: s.n. Menon Business Economics 10 Notat