Til Finansdepartementet Oslo 8.6.2016 NTL Skatts kommentarer til Skattedirektoratets utredning av ny kontorstruktur. NTL Skatt ønsker innledningsvis å kommentere rekkefølgen i oppdragene fra Finansdepartementet. Vi mener at det er feil å endre kontorstrukturen i Skatteetaten før vi ser på overordnet organisering av og oppgaveløsning i Skatteetaten. Etaten har flere oppgaver som kan løses på spesialkontor som ikke behøver å være lokalisert i forhold til næringslivet i landet. Vi har for eksempel eiendomssaker, folkeregister, andre register, ligning av personlige skattytere og ulike stedsuavhengige oppgaver innenfor innkreving og toll. Disse oppgavene kan foretas fra desentraliserte kontor hvor vi kan ha et lavere kostnadsnivå enn i sentraliserte områder. NTL Skatt mener at vi ved å endre kontorstrukturen før vi ser på organiseringen av etaten og oppgavefordelingen mellom kontorene, begrenser mulighetene for å få til en ny løsning som: best mulig tar vare på den kompetansen vi har gir den størst mulige økonomisk gevinsten gir den struktur som medfører at vi løser samfunnsoppdraget på den beste måten Våre kommentarer til utredningen er nummerert i henhold til inndelingen i rapporten. 1 Innledning Forventningene til kostnadseffektivisering i offentlig sektor krever at Skatteetaten fortsetter å utvikle gode digitale tjenester og løsninger mot skattyter. Dette krever store økonomiske investeringer i nye systemer, noe Finansdepartementet bør ta høyde for i sin beslutning i forhold til kontorstruktur. Hele rapporten bygger på fremtidig utvikling av skatteetatens ITsystemer. Dersom det ikke bevilges penger til disse utviklingsprosjektene, mener NTL Skatt at endringene i kontorstrukturen vil medføre store konsekvenser for etaten og dens evne til å utføre sine kjerneoppgaver. 2.2.3 ID-kontroll ved skattekontor Etterlevelse krever at det er lett å handle riktig. Hvor lett det er å bli registrert med et D- nummer og hvor raskt man får førstegangs skattekort, har betydning for graden av etterlevelse. Dette krever tilstedeværelse av skattekontor og rask saksbehandling. Skatteetaten har nå god kvalitet på sin ID-kontroll. Imidlertid har ikke Brønnøysundregistrene, NAV og bankene samme kontroll før rekvisisjon av D-nummer noe som er en stor risiko. Dette øker også risikoen for at noen bevisst søker om D-nummer via disse kanalene fordi de vet at de ikke kontrolleres i samme grad. NTL Skatt frykter at redusert tilgjengelighet vil medføre at flere vil bruke alternative kanaler for å få et D-nummer, eventuelt arbeide uregistrert med de konsekvenser det har for svart økonomi/arbeidslivkriminalitet.
Slik rapporten nå foreligger, skal det være ID-kontroll ved 42 av de 53 kontor som foreslås opprettholdt. NTL Skatt mener at man som et minimum bør ha denne tjenesten ved alle kontor som skal opprettholdes. 2.3.1 Hva spør publikum om? Det er ca. 750.000 som møter opp på et kontor, med til dels kompliserte spørsmål, alt fra arbeidsinnvandrere, utenlandske arbeidstakere, yngre mennesker etc. SKD hevder i sin rapport at 8 av 10 brukere i publikumsveiledning kunne fått tilsvarende hjelp via skatteetaten.no eller på telefon. NTL Skatt er i utgangspunktet enig i dette, men en alt for stor andel av befolkningen har ikke den nødvendige digitale kompetansen til å kunne benytte seg av disse tjenestene. Språkproblemer vil for mange gjøre det vanskeligere å kommunisere via telefon enn direkte med en saksbehandler på kontoret. Kilder 2 rapporter fra SSB, en om befolkningen generelt og en om innvandrere spesielt. 25 % av befolkningen klarer ikke å utnytte de digitale mulighetene, og mister muligheter til å ivareta egen rettssikkerhet. Stor risiko for at disse gruppene passiviseres i forhold til egne skatteforhold. Økt risiko for manglende etterlevelse pga manglende forståelse. - SSB: https://www.difi.no/sites/difino/files/difi-notat-2014-1-kor-mange-innbyggjararkan-kommunisere-med-forvaltninga-digitalt-ny.pdf. - SSB: https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/artikler-og-publikasjoner/mangeinnvandrere-digitalt-ekskludert. Det er de mest sårbare/ressurssvake i samfunnet som får en dårligere tjeneste om flere veiledningskontor blir lagt ned. Disse gruppene har heller ikke den samme muligheten som andre til "å handle riktig" og ha god etterlevelse hvis de ikke får hjelp. På et Skattekontor får disse brukerne ivaretatt personvernet sitt og rettssikkerheten av profesjonelle skatteveiledere. Når alt er digitalisert, innebærer det at andre hjelpere får tilgang til MinID-koder, innsyn i personlige opplysninger, eks. barn/svigerbarn/barnebarn, ansatte i banker, biblioteker mv. Det nevnes også oppsøkende virksomhet i dette avsnittet uten at dette overhodet er utredet med hensyn til kostnader, praktisering, effektivitet og ansattes sikkerhet. 2.4.4 Behov for større kompetansemiljøer Skatteetaten har i dag flere kontor, i alle landsdeler, som har større, tverrfaglige kompetansemiljøer og NTL Skatt kan ikke se at dette nødvendigvis må gjelde for alle etatens kontor i fremtiden. Størrelsen på fagmiljøene er helt avhengig av hvilke oppgaver som skal løses. Vi ser ikke for oss at vi vil få egne analysemiljøer på hvert kontor, men at det vil bli et overordnet analysemiljø for etaten som vil kartlegger risikoområder. Dette vil generere ulike tiltak som vil kreve ulik kompetanse/tiltak som må tilordnes ulike miljø i etaten. Vi har i dag dårlig kommunikasjon mellom ulike deler av etaten, men dette endres ikke ved å endre kontorstrukturen. Skal vi endre på dette og få til en bedre samhandling må vi se på organiseringen og kulturen i etaten. 2.4.5 Tverretatlig samarbeid Dersom vi skal få til bedre tverretatlige kompetansemiljøer må dette finansieres med tilleggsbevilgninger til alle berørte etater. NTL Skatt mener at ny kontorstruktur i seg selv ikke vil gi oss større fagmiljø som vil tilrettelegge for enklere tverretatlige kompetansemiljøer
enn det vi har i etaten i dag. Fagmiljøene har vi, selv om de ikke sitter på samme kontor. Dagens IT-løsninger gjør at det ikke er noen forskjell på om du sitter på to ulike kontor enn om du siter i to forskjellige etasjer på et større kontor. Vi mener at vi ikke kan organisere oss vekk fra realitetene, som vi mener er manglende ressurser, for å få til mer tverrfaglighet. Ny organisering vil ikke løse dette, og hvis mange slutter i denne prosessen vil vi slite enda mer på dette området. 4.1 Ny helhetlig struktur med god regional fordeling. SKD legger stor vekt på nærhet til næringslivet i forhold til forslaget om ny kontorstruktur. NTL Skatt er urolig med tanke på de store områdene, særlig i innlandet, som blir uten kontor. Vi mener at vi i disse områdene vil få en svært lite synlig skatteetat som igjen kan medføre en økende grad av økonomisk kriminalitet. Disse miljøene er svært tilpasningsdyktige og vil ganske raskt tilpasse seg vår manglende tilstedeværelse. Manglende tilbud om ID-kontroll vil forsterke dette ytterligere. SKD hevder også at forslaget til kontorstruktur danner grunnlaget for å løse samfunnsoppdraget med god rettssikkerhet og likebehandling. Dette er NTL Skatt uenig i. Ny nemdsordning, gode rutiner og en sterk interkontroll er virkemidler for å oppnå rettssikkerhet og likebehandling. NTL Skatt mener at forslaget burde inneholdt flere enn de foreslåtte 53 skattekontorer. Vi finner det heller ikke dokumentert at det kan være tilstrekkelig med færre enn 40 skattekontor for å sikre en effektiv skatteforvaltning. 4.2 Anvendelse av kriterier for vurdering av ny kontorstruktur. NTL Skatt har underveis i arbeidet med kriteriene kommet med mange innspill. Ingen er hensyntatt. Etterlevelseshensyn: NTL Skatt mener det for ensidig satses på næring, vi mener at skattemoralen bygges hos den vanlige borger og mener det burde satses mere på ligning av personlige skattytere. Å legge til rette for etterlevelse skjer ikke ved å legge ned skattekontor. Ikke alle kan/har mulighet til å bruke digitale tjenester jf. tidligere kommentarer. Den største delen av befolkningen ønsker å etterleve hvis myndighetene legger til rette for det. Altså: vi skal gjøre det enkelt å handle riktig. Etterlevelse handler om flere ting muligheten til skatteunndragelse og risikoen for å bli oppdaget. Vi mener at kontrollnivået i produksjonsplan ligning, med en reduksjon av ressurser til kontroll av selvangivelsen over flere år, medfører at risikoen for å bli oppdaget er svært liten, noe som har skapt et marked for flere kriminelle nettverk som spekulerer i etatens manglende kontroll. Romerikssak 1, som kommer opp til domstolsbehandling til høsten, er et godt eksempel på dette. At relasjon skaper etterlevelse er også dokumentert, for eksempel i «Ringekampanjen», som har skapt stor interesse internasjonalt. https://www.iota-tax.org/news/phone-campaignnorway-companies-file-their-tax-return-forms Tjenestetilbud og tilgjengelighet for viktige brukergrupper: SKD har valgt og ikke prioritere den vanlige borger. 25 % av befolkningen har ikke den nødvendige digitale kompetansen og NTL Skatt mener det er feil og ikke å prioritere disse.
Størrelsen på fagmiljøene: NTL Skatt mener at størrelsen på fagmiljøene ikke er ensbetydende med bedre oppgaveløsning. Etatens organisering er en viktig faktor i dette. Vi har mange medarbeidere som arbeider svært godt og selvstendig og det er ikke nødvendig å være samlokalisert i veldig store enheter i dagens samfunn med god digital kommunikasjon. En god organisering av oppgavene sammen med tydelig og oversiktlig kommunikasjon av forventninger til oppgaveløsningen er tiltak som burde vært satt inn. I dag preges mye av arbeidet med fastsetting av dugnadsarbeid på stadig nye "kriseområder". Kvaliteten blir kanskje ikke den beste med en slik arbeidsform. Effektiv ressursbruk: Det eneste av de punktene SKD har listet opp som NTL Skatt mener har relevans til kontorstruktur er "færre ressurser til bemanning av kontor med publikumsveiledning". Dette er en påstand som blir helt korrekt. Det som ikke hensyn tas er at de som har benyttet dette tjenestetilbudet tidligere nå må rette henvendelsene via andre kanaler. Ikke alle kan benytte elektroniske løsninger og må da benytte seg av telefontjenesten, eller reise lengre til nærmeste kontor. En økning av henvendelser på telefon og til andre kontor vil medføre et økende behov for ressurser her. Bedre utnyttelse av lokaler og utstyr er heller ikke en påstand NTL Skatt uten videre stiller oss bak. Alle ansatte må ha sitt arbeidsplassutstyr, sine lisenser og sine fellesarealer. Derimot er husleiekostnadene ofte større jo mer sentralt man organiserer kontorene. Rettssikkerhet og likebehandling: Denne har vi kommentert tidligere. Ny nemdsordning, gode rutiner og en sterk interkontroll er virkemidler for å oppnå rettssikkerhet og likebehandling. Ikke kontorstruktur. 4.6 Risikovurdering Det landes på at risikoen er håndterbar! Dette er etter NTL Skatts mening en kraftig undervurdering av risikobildet. Kontorstruktur rammer i hovedsak kompetanse/oppgaver knyttet til produksjonsplan ligning innenfor skatt person og skatt næring. Vi vet at ressursene her allerede er på grensen til det uforsvarlige. I alle regioner sliter de med å komme i mål med oppgavene, noe som medfører at beløpsgrenser settes høyt, og at det brukes alle slags kompetanser (innleie fra andre fagområder, inkl. f.eks. HR-stab) for å komme i havn med ligningen. Vi kontrollerer så lite at vi har lagd rom for kriminell virksomhet (Romerikssaken). For utenlandske arbeidstakere og næringsdrivende er det feil i ligningen hos 34 %, Jf. ny rapport fra Riksrevisjonen som refser Skatteetaten. http://www.dn.no/nyheter/politikksamfunn/2016/05/10/1432/riksrevisjonen/mange-feil-vedligningen-til-utenlandske-skattytere Skattedirektoratet hevder selv at gevinstene knyttet til Sirius først vil oppnås etter noe tid det er høy risiko for tap av kompetanse på et område som allerede er kritisk tappet for ressurser. 4.7 Personalmessige konsekvenser NTL Skatt mener SKD vil ha mye å hente på å få til gode overgangsordninger for å beholde fagkompetansen lengst mulig jf. særlig risikobildet. Det er utrolig viktig at det etableres en sentral virkemiddelpott, slik at det ikke regionenes økonomi som blir avgjørende for bruken av virkemiddel.
Dette er våre kommentarer til rapporten og vi er tilgjengelige for utdypende kommentarer om dette er ønskelig. Kontaktperson er: Ingrid Sølberg, Leder i NTL Skatt: i-soelb@online.no Mobil: 93 40 57 47 For NTL Skatt Ingrid Sølberg Leder