MAT OG DIABETES Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset
UNDERVISNINGSMATERIELL www.shdir.no Ernæring, Kostholdsråd, Grønn resept, Presentasjon kurslederkurs
DIABETES TYPE 1 ER EN INSULINMANGEL SYKDOM!!
DIABETES TYPE 2
Protein Anbefalingene Karbohydrater (E%) -fiber Fett (E%) -mettet/transfett -enumettet -flerumettet -omega 3 -kolesterol Europeiske 2005 diabetes 45-60 >40 g/dag <35, <30** <10 10-20 <10 + fet fisk, planter <300 mg/dag 10-20*** Norske 2005 hele befolkningen* 50-60 25-35 g/dag 25-35 <10 10-15 5-10 1 ---- 10-20 *basert på de Nordiske anbefalingene 2004 **gjelder ved overvekt ***ved nefropati hos personer med type 1, bør inntaket ligge ned mot 10 e%
Dersom fiber over 40 gram per dag gj.snitt. bl.sukker ned 10-15 % postprandialt bl.sukker ned 25 % færre episoder med hypoglykemi tot. kolesterol og LDL Gj.snitt. i Norge er 17 gram per dag!
FIBER Fiber i sin naturlige form, har best effekt Løselig fiber fra bønner, erter, linser, grønnsaker, frukt og bær, samt havre: best virkning på blodsukker og blodlipider Ikke-løselig fiber fra grove kornprodukter (brød, knekkebrød, kornblandinger, naturris, bygg) bidrar til bra fordøyelse og blodsukker
KOSTHOLDET Anbefales samme kost som anbefales den øvrige befolkningen - Skal forebygge overvekt og hjerte- og kar - I tillegg viktig å kunne noe om hvordan kosten påvirker blodsukkeret Kostrådene må tilpasses den enkeltes - livssituasjon - medisinske problemstillinger
Gode råd Spis minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt daglig, Velg kokte eller bakte poteter fremfor chips og pommes frites Spis grove korn- og brødvarer Spis mer fisk både som pålegg og middag Velg magre kjøtt- og meieriprodukter Velg myk vegetabilsk margarin eller olje framfor hard margarin eller smør Kutt ned på inntaket av sukker, særlig i form av brus og godteri Vær varsom med salt Vann er den beste tørstedrikk
NY BROSJYRE: KARBOHYDRATER OG INSULIN Det er hovedsakelig KH som påvirker blodsukkeret og bestemmer insulinbehovet. Total mengde er viktigere enn type kh. 72 bilder av mat med 10 g kh
MÅL Sammenlikne og gjøre overslag over kh innholdet i forskjellige typer mat. Teste: 1. måle bs før måltidet 2. måle bs 1,5 timer etter måltidet 3. gjenta 3 ganger Obs: aktivitet før måltidet og insulinmengde i blodet. - store doser gjør det vanskelig
Måltidsrytme 4-6 måltider med 3-4 timers mellomrom Mengden mat er mest avgjørende for hvor høyt blodsukkeret stiger Avstanden mellom måltidene er avgjørende for blodsukkernivå Et måltidsmønster med små, hyppige måltider er gunstig i forhold til vektreduksjon
Fruktsukker (fruktose) Påvirker ikke blodsukker i like stor grad som vanlig sukker (sukrose) Ca. dobbelt så søtt som vanlig sukker 30 gram per dag (ca. 2 ss) kan brukes. Et høyt inntak kan øke triglyseridnivået.
Grove brød Fiberkneip Fullfiber, Lavkarbo, Vollkornbrot (Bakers) Havrebrød, Fullkornbrød (Lindberg) Pumpernikkel Grovbrød Trivsel Sunt og Grovt Minst 8 g kostfiber per 100g Ny merking av brød: fint, halvgrovt, grovt og ekstra grovt
Brødskalaen: Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn Ekstra grovt: 75-100% sammalt mel og hele korn
5 x om dagen 150 g x 5 2 frukt + 3 grønnsaker
Drikke, 1 glass (2 dl) Melk melkesukker 10 g Juice, 100 % fruktsukker 20 g Nektar frukt/farin 20 g Saft farin 16 g Brus farin 20 g Lettbrus/-saft kunst. søtn. 0-1g
Karbohydrat i melk Melk (søt, alle typer) Surmelk Tine Smak melk Litago sjokolademelk Cultura med smak Biola med smak 5 g/dl 5 g/dl 6 g/dl 9 g/dl 11 g/dl 10 g/dl
Karbohydrater i yoghurt Tine naturell Tine frukt Litago Yoplait frukt Yoplait 0,1% Go-morgen 5,7 g/dl 12 g/dl 10 g/dl 19 g/dl 8 g/dl 23 g/dl
Søtt pålegg Sukker Syltetøy 1 ss = 20 g 10 g Nora lett syltetøy 1 ss = 20 g 5 g Nora 100% frukt/bær 1 ss = 20 g 5 g Heistad lavkalori 1 ss = 20 g 1 g Brunost 2 skiver = 20 g 8 g Prim til 1 skive = 10 g 6 g Gomme til 1 skive = 20 g 6 g Nugatti til 1 skive = 10 g 7 g
Ikke-søtt pålegg Kjøttpålegg Leverpostei Hvitost Kaviar Makrell i tomat Sursild Laks Egg Majones og majonessalater Peanøttsmør Reker Frukt Grønnsaker
Innhold i frokostblandinger Per 100 gram kj (kcal) Karbohydrater (inkl. sukker) Karbohydrater (herav sukker totalt) Fett Mye fiber og lite sukker 4-korn Havregryn 1314 (313) 1500 (358) 60 61 2 1 3 7 Müsli frukt (First price), 10% frukt 1407 (333) 57 8 (anslag) 7 Havrekli 1383 (328) 53 0 8 Mye fiber og en del sukker Fitness (Nestlè) -hvete, ris og sukker Go mix sjokolade (AXA) 1540 (360) 1800 (430) 80 66 17 23 1 14 Mye sukker Puffet hvete og lignende m/honning og sukker 1614 (384) 85 49 2 Lite sukker men rask blodsukkerstigning Havrefras (Quaker) Corn flakes 1464 (347) 1533 (365) 61 81 13 7 7 0,5 Havrenøtter 1511 (360) 65 1 5 Puffet ris 1492 (355) 81 5 -
Nordmenn er i verdenstoppen når det gjelder brusdrikking.
Søtningsstoffer og lettprodukter De fleste søtningsstoff som brukes i dag er energifrie (uten kalorier) og påvirker ikke blodsukkeret - unntak: sukkeralkoholene Ufarlig i mengder som tilsvarer normalt sukkerforbruk Lettprodukt: 30 % i energi-innhold ikke nødvendigvis magre eller sukkerfattig! lettsalami og lettsyltetøy
LIPIDER
FETT Energimessig likt, uansett hvilken type man spiser men ikke ett fett umettet fett er gunstigere enn mettet!
ω-3 fettsyrer Positiv innvirkning på triglyserider og blodtrykk Ingen innvirkning på blodsukker i anbefalte doser Anbefalt inntak 1 e% (ca. 1 gram/dag): 1 ss tran eller 1 bs ω-3 tran eller fet fisk tre ganger per uke (50-100 g sild, 60-200 g makrell, 400 g reker, 150 g laks, 300 g ørret)
Omega-3 (EPA og DHA) i noen fiskeslag Totalt fett (g/100g) Torsk 0,3 Sommersild 25,0 Vintersild 14,0 Makrell (vår) 5,4 Makrell (høst) 20,2 Laks 12-13 Ørret 3,3 Tran 100 n-3 (g/100g) 0,08 4,3 2,5 1,0 3,5 1,2 0,6 20,9
Like mye mettet fett i én osteskive som i 10 skiver kokt skinke!
OVERVEKT
Energiforbruk Bonden bak plogen Traktorkjøring 20 min gåtur til jobb Bilkjøring 400 kcal/time 120 kcal/time 100 kcal kun bensinforbruk
Energi og tid Brus 0,5 l - 200 kcal gå 40 min Saft 0,5-200 kcal 40 min Sjokolade melk 160 kcal 30 min Øl 0,5 l 40 min 1 gl. Rødvin 20 min Marsipan 100 g 1t 30 min 1 stk napoleonskake 2 t 5 min
Body Mass Index (BMI) Vekt (kg) Høyde x høyde (m 2 ) Kritisk undervekt < 18,5 Undervekt < 20 Normalvekt 20 25 Moderat overvekt 25 35 Fedme > 30
OVERVEKT Behovet for insulin øker med økende grad av overvekt/fedme Risiko for hjerte- og karsykdom øker med økende fedme Bukfedme er farligere enn rumpe/lårfedme Vektreduksjon er den faktor som gir størst utslag på de medisinske variablene
VEKTREDUKSJON En livsstilsendring som medfører en langsom vektreduksjon og varig omlegging av vaner gir resultat over tid Realistiske mål og delmål - økt aktivitet! - fokuser på få men vesentlige kostendringer,tallerkenmodell - 1-2 kg vekttap per mnd, maks 4 kg! - 5-10 % vektreduksjon i første omgang
Hverdag og fest DET ER HVERDAGSKOSTEN SOM TELLER OG. DET ER SUNT Å KOSE SEG IBLANT!