BUSKERUD FYLKESKOMMUNE. Sektorplan for fysisk aktivitet

BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Sektorplan for fysisk aktivitet 2002-2005

INNHOLD: side Vedtak 3 1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hensikten med planen 5 1.3 Planprosessen 5 1.4 Evaluering av forrige plan 5 1.5 Definisjoner 6 1.5.1 Aktivitet 6 1.5.2 Anlegg 7 1.6 Statlige føringer 8 1.6.1 Idrettsmeldingen «Idrettslivet i endring» 8 1.6.2 Stortingsmelding om friluftsliv 9 1.6.3 NOU 1998-18 Det er bruk for alle 9 1.7 Fylkesplanen for Buskerud 10 1.8 Kommunale planer 11 1.9 Aktører innenfor fysisk aktivitet på regionalt nivå 12 2 Betydning av å være i fysisk aktivitet 13 2.1 Barn og unge 13 2.2 Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse 14 3 Idretts- og friluftsaktiviteten i Buskerud 17 3.1 Generelt 17 3.2 Barn og unge 18 3.3 Voksne 20 4 Eksisterende idretts- og friluftslivsanlegg i Buskerud 22 5 Mål 24 5.1 Overordnede mål 24 5.1.1 Mål friluftsliv 24 5.1.2 Mål fysisk aktivitet 24 5.1.3 Mål anlegg og områder for fysisk aktivitet 25 6 Frivillig innsats i idretts- og friluftslivsorganisasjoner 26 6.1 Fylkeskommunens forhold til regionale idretts- og friluftslivsorganisasjoner 26 6.1.1 Buskerud idrettskrets 27 6.1.2 Skyttersamlagene i Buskerud 27 6.1.3 Forum for natur og friluftsliv 27 7 Idrett og friluftsliv verdier 28 7.1 Kosthold 28 7.2 Rus 29 7.3 Tobakk 29 8 Friluftsliv 30 8.1 Friluftsliv i Buskerud 31 8.2 Friluftsområder 31 8.2.1 Friluftsområder i byer og tettsteder 31 8.2.2 Landbrukets kulturlandskap 32 8.2.3 Skog- og markaområdene 32 8.2.4 Fjell 33 8.2.5 Kysten 33 8.3 Friluftsaktivitetene 34 8.3.1 Jakt og fiske 34 8.3.2 Friluftsliv/småbåtliv ved sjøen 35 8.3.3 Ekstremaktivitetene spesifikke friluftsaktiviteter 36 8.3.4 Aktiviteter for spesielle grupper 37 9 Fysisk aktivitet muligheter for alle 38 9.1 Fysisk aktivitet barn og ungdom 38 9.1.1 Barns ourganiserte lek og fysisk aktivitet 39 9.1.2 Organisert barneidrett 39 9.1.3 Barnehager 40 9.1.4 Grunnskoler 41 9.1.5 Skolefritidsordninger (SF0) 43 9.1.6 Ungdomsidrett 43 9.1.7 Videregående skoler 45 9.2 Fysisk aktivitet voksne 45 9.2.1 Idrett for voksne 45 9.2.2 Friskliv i Buskerud 46 9.2.3 Kommersielle treningstilbud 47 9.3 Fysisk aktivitet eldre 47 9.4 Fysisk aktivitet spesielle grupper 48 9.4.1 Fysisk aktivitet fysisk funksjonshemmede 48 9.4.2 Fysisk aktivitet psykisk funksjonshemmede 49 9.4.3 Fysisk aktivitet psykiske lidelser 49 9.4.4 Fysisk aktivitet mennesker med fremmedkulturell bakgrunn 51 10 Anlegg og områder for fysisk aktivitet 52 10.1 Ordinære idrettsanlegg 52 10.2 Nærmiljoanlegg 53 10.3 Spillemidler 54 10.4 Fylkesidrettsanlegg 55

PS 056/01 Sektorplanen fysisk aktivitet 2001-2005 Fylkeskultursjefens forslag til vedtak: SEKTORPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 1. Hovedutvalget for kultur vedtar vedlagte sektorplan for fysisk aktivitet for perioden 2001-2005. Planen er førende for fylkeskommunens arbeid innen området fysisk aktivitet i planperioden. 2. Sektorplanens handlingsprogram skal årlig opp til politisk behandling i hovedutvalget for kultur. Nye tiltak i tråd med planens målsetting og nye statlige føringer kan rulleres inn i handlingsprogrammet, og allerede utførte tiltak tas ut. Evt. økonomiske konsekvenser legges fram for hovedutvalget under budsjettbehandling. 3. Hovedutvalget for kultur kan klassifisere nye fylkesidrettsanlegg i perioden. Hovedutvalget for kultur kan vedta at fylkesidrettsanlegg som ikke lenger tilfredsstiller vedtatte kriterier, kan miste sin status som fylkesidrettsanlegg. Behandling i hovedutvalg 01.11.2001: Avstemming: Fylkeskultursjefens forslag ble enstemmig vedtatt. for kultur Vedtak i hovedutvalg for kultursektoren 01.11.2001: 1. Hovedutvalget for kultur vedtar vedlagte sektorplan for fysisk aktivitet for perioden 2001-2005. Planen er førende for fylkeskommunens arbeid innen området fysisk aktivitet i planperioden. 2. Sektorplanens handlingsprogram skal årlig opp til politisk behandling i hovedutvalget for kultur. Nye tiltak i tråd med planens målsetting og nye statlige foringer kan rulleres inn i handlingsprogrammet, og allerede utførte tiltak tas ut. Evt. økonomiske konsekvenser legges fram for hovedutvalget under budsjettbehandling. 3. Hovedutvalget for kultur kan klassifisere nye fylkesidrettsanlegg i perioden. Hovedutvalget for kultur kan vedta at fylkesidrettsanlegg som ikke lenger tilfredsstiller vedtatte kriterier, kan miste sin status som fylkesidrettsanlegg. FYLKESKULTURSJEFENS FORSLAG

1. Innledning I løpet av få år vil vi ha en voksengenerasjon som nesten ikke rører på seg, og som i tillegg har store problemer med rygg og skjelett. Sammen med manglende utholderthet og overvekt vil dette gi helsevesenet nye enorme utfordringer. Professor Gunnar Breivik, Norges idrettshøgskole 1998 1.1 Bakgrunn Buskerud har så langt ikke hatt noen samlet plan for fysisk aktivitet og friluftsliv. Det som har eksistert tidligere er en plan for Fylkesidrettsanlegg som ble vedtatt av fylkestinget 17. april 1996. Alle fylkeskommunene i landet har en plan for idrettsanlegg. I tillegg har noen utarbeidet en plan som også omhandler fysisk aktivitet. Det nye er at Kulturdepartementet i veileder for kommunal planlegging for fysisk aktivitet (2000) signaliserer at de ønsker at fylkeskommunene skal ta en mer aktiv del i utformingen av idretts- og friluftslivspolitikk på regionalt nivå. Bakgrunnen for departementets signal er fylkeskommunenes delegerte myndighet til å fordele spillemidler i fylket. Hovedutvalget for kultur (HUK) vedtok i sak 98 / 51, 10.06.98, at det skulle nedsettes en gruppe som skulle: 1 Legge fram en plan for golfanlegg som kan forvente å få spillemidler. 2 Komme med forslag på hvordan fylkeskommunen og den frivillige idrett sammen kan finne frem til strategier for å få befolkningen i Buskerud i bedre fysisk form og dermed legge til rette for bedre helse. 3 Vurdere hvilke type idrettsanlegg, haller / flerbrukshaller som bør prioriteres i forhold til spillemidler. 4 Legge frem et forslag om revidering av plan for fylkesidrettsanlegg. I sak 98 / 97 behandlet HUK plan for golfanlegg i Buskerud. I sak 99 / 33, 11.05.99, vedtok Hovedutvalget for kultur at det skulle lages en sektorplan for Idrett og friluftsliv for perioden 2000-2004 som legges fram for fylkestinget våren 2000 Det ble vedtatt at planen skulle omhandle følgende hovedkapitler: Fysisk aktivitet for befolkningen i Buskerud Fylkesidrettsanlegg Idrettsanlegg Friluftsliv I samme sak ble det også vedtatt at: Planen skal ta utgangspunkt i dagens bevilgninger til idrettsformål. Forslag som eventuelt medfører økte bevilgninger, legges frem for HUK før det legges inn i planen. Arbeidet ledes av en prosjektleder som sammen med en oppnevnt styringsgruppe rapporterer til fylkeskultursjefen. Det oppnevnes nødvendige arbeidsgrupper innenfor de hovedkapitler planen skal omhandle. HUK vedtok i sak 943 / 00, 25.05.00, endelige kriterier for tildeling av status som fylkesidrettsanlegg. Ky 4 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

1.2 Hensikten med planen Planen skal Fastsette fylkeskommunens hovedmål, delmål, utfordringer og handlingsprogram innenfor feltet fysisk aktivitet. Være grunnlag for planlegging innenfor feltet i kommunene. Avklare den samlede bruk av ressurser på regionalt nivå innenfor feltet fysisk aktivitet. Være et redskap for samordning mellom aktørene både internt i fylkeskommunen og i forhold til eksterne samarbeidspartnere. 1.3 Planprosessen HUK vedtok i mai 99 at det skulle lages en sektorplan for fysisk aktivitet. Siden da har det vært jobbet med mange temaer innenfor feltet. I alt er det avholdt over 30 store og små møter. Det har vært viktig i planfasen å forankre innholdet best mulig hos alle fylkeskommunens samarbeidspartnere. Fylkeskultursjefen har vært ansvarlig for arbeidet. Fylkesidrettskonsulenten har vært prosjektleder. Innleid konsulent har stått for skrivearbeidet i sluttfasen av arbeidet. Tre arbeidsgrupper har jobbet med henholdsvis friluftsliv, fysisk aktivitet og anlegg og områder for fysisk aktivitet. Arbeidsgruppene har vært satt sammen med representanter fra følgende instanser: Friluftsliv FRIFO / FNF Kommunene Fylkesmannens miljøvern avd. Oslofjordens friluftsråd Fysisk aktivitet Fylkeslegen Buskerud idrettskrets Kommunene Anlegg og områder BIK anleggsutvalget Idrettsråd Særkretser HUK er blitt orientert underveis, både via saker og muntlige orienteringer. Det er blitt holdt orienteringer for kommunene, idrettsråd og særkretser. Saken har vært tatt opp på Buskerud idrettskrets (BIK) sitt ledermøte. Flere av fylkeskommunens aktuelle målgrupper for planen,er blitt orientert om planarbeidet hvor det har vært naturlig, bl.a. på en konferanse om fysisk aktivitet og helse på Storefjell i mars 2001 og på fylkeskommunens informasjonsmøte om nærmiljøanlegg på Lampeland i mars 2001. 1.4 Evaluering av forrige plan Forrige plan, Sektorplan for fylkesidrettsanlegg, vedtatt av fylkestinget 17. april 1996 omhandlet kun fylkesidrettsanlegg. I planen ble 18 anlegg klassifisert som fylkesidrettsanlegg. Planen har blitt rullert årlig av HUK. Ingen nye anlegg har fått status som fylkesidrettsanlegg. Følgende anlegg har fått fylkeskommunale midler i perioden: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Øvrige idrettsanlegg som ble klassifisert som fylkesidrettsanlegg i 1996 var : Ishallen i Kongsberg Skytteranlegg Myrespiten i Øvre Eiker Kunststoffbane for friidrett på Marienlyst Golfbane i Kjekstadmarka i Røyken Motorcrossbane på Basserudåsen i Kongsberg Normalbakke for hopp K-90 i Vikersund hoppsenter Rideanlegget på Linnesvollen i Lier Storslalåmløype i Sudndalen i Hol 1.5 Definisjoner I denne planen er det brukt følgende begreper om de temaene som beskrives: 1.5.1 Aktivitet Med fysisk aktivitet menes alle former for idrett, friluftsliv, lek, trim osv. Dette innebærer at alle begrepene som beskriver aktivitet nedenfor er fysisk aktivitet. Med egenorganisert/uorganisert fysisk aktivitet menes all aktivitet som ikke er organisert idretts- og friluftslivsaktivitet. Med idrett menes aktivitet i form av konkurranse og trening eller tilbud om trening via den organiserte idretten. Friluftsliv er definert som opphold og fysisk aktivitet i friluft med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Definisjonen dekker et mangfold av gjøremål i friluft. Sentrale elementer er: utendørsaktiviteter i grørme omgivelser aktiviteter som hver enkelt kan utføre selv aktivitetene er atskilt fra arbeidet opplevelse av natur avstand til hjem og hus samt daglige plikter mer lystbetont enn prestasjonsorientert Ut fra denne definisjonen vil f. eks arbeid i egen hage falle utenfor det en betrakter som friluftsliv, mens det å sole seg på en badestrand faller innenfor. Besøk i en svømmehall vil falle utenfor, mens en dag i et alpinanlegg vil falle innenfor. Jakt og fiske er friluftsliv, småbåtliv faller likeså innenfor definisjonen. Det avgjørende for om aktiviteten skal falle innenfor begrepet friluftsliv er m.a.o ikke hvor anstrengende aktivitetene er, men om de oppfyller flere av de kriterier som er nevnt. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Nedenfor er det satt opp noen eksempler på friluftslivs aktiviteter. Tradisjonelle aktiviteter: fotturer i skog, mark og fjell skiturer i skog, mark og fjell bærturer, sopptur sykkeltur lopetur, joggetur jakt fisking motorbåttur, seiling roing, padling bading ute Nye friluftslivsaktiviteter: hanggliding klatring snowboardaktiviteter elvepadling windsurfing offroadsykling telemarkskjøring 1.5.2 Anlegg FOTO: TOM HELGESEN Nærmiljøanlegg er anlegg for fysisk aktivitet som ligger i direkte tilknytning til boligområdet eller skolens og barnehagenes uteområde. Anlegget skal ivareta behovet for lektbetont idrett, trim og friluftslivsaktivitet for alle aldersgrupper. Nærmiljøanlegg er vanligvis ikke beregnet på konkurranser etter konkurranseidrettens regler og bestemmelser. Eksempler, ballslette, skileik, nær-o-kart, tursti, joggeløype, hinderløype, skateboardanlegg og skolenes og barnehagenes uteområde. Det er en egen «pott» for nærmiljøanlegg innenfor spillemiddelordningen. Dette innebærer at det er mulig å søke om 50% av totalkostnadene, begrenset oppad til kr. 200 000 i søknadssum. Det kan søkes i tre byggetrinn til samme anlegg. Det er også mulig å få behandlet mindre søknader til nærmiljøanlegg, begrenset oppad til en totalkostnad på kr. 80 000 med en maks søknadssum på kr. 40 000 i løpet av ca. en måned. Ordinære anlegg er tradisjonelle idrettsanlegg som er utformet slik at det kan trenes og konkurreres i henhold til den enkelte idretts normer og regelverk. Kategorien inkluderer tidligere gruppe «helsesportsanlegg». Tradisjonelle anlegg til friluftsliv kommer inn under denne kategorien, f. eks. tursti. Nasjonalanlegg er anlegg med utforming og fasiliteter som gjør det mulig å arrangere internasjonale mesterskap og større internasjonale konkurranser. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Fylkesidrettsanlegg er anlegg som skal være av en slik standard at det skal kunne arrangeres norske mesterskap der. Det er utarbeidet egne kriterier for fylkesidrettsanlegg i Buskerud (se kap 10.4). Rehabilitering. Innenfor spillemiddelordningen er det opprettet en egen søknadskategori for dette formål. Dett er vesentlige oppgraderinger av anleggene. Ordinært vedlikehold kommer ikke inn under denne katergorien. I I. _.;",, «irm. I FOTO: TOM SAUGERUD 1.6 Statlige føringer Dette kapitlet gjengir de statlige føringene som er vurdert som retningsgivende for arbeidet med planen. Det er verdt å merke seg at dette er politiske føringer og ikke lover, forskrifter eller rikspolitiske retningslinjer, noe som igjen ikke formelt binder fylkeskommunen til disse føringene. 1.6.1 Idrettsmeldingen «Idrettslivet i endring» Om statens forhold til idrett og fysisk aktivitet (fylkeskommunens uthevninger) Utvalg av Regjeringens forslag for fremtidig statlig idrettspolitikk; Visjonen for idrettspolitikken er «idrett og fysisk aktivitet for alle». Det innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å utøve idrett og fysisk aktivitet. Det skal spesielt satses på å legge forholdene til rette for et allsidig tilbud om idrett og fysisk aktivitet for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år). Innen alle områder vil det være et prinsipp at tilskudd fra spillemidlene ikke skal danne grunnlag for fortjenestebaserte eierformer eller omdannes til fortjeneste for private eiere. Det skal fortsatt satses på nærmiljoanlegg. Regjeringen ønsker et større fokus på utvikling av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolens uterom. 8 BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Det skal fortsatt satses på rehabilitering. Kravet om tilrettelegging for funksjonshemmede vil bli videreført. Enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir muligheter for egenorganisert fysisk aktivitet prioriteres ved at tilskuddssatsene økes. Departementet vil innføre en ny budsjettstruktur for overføringene av spillemidler til NIF. Det er et mål at en større del av midlene skal tilfalle lokalnivået hvor aktiviteten skapes. Det er videre et mål at omleggingen til ny budsjettstruktur vil gi nødvendig innsyn i virksomheten i forhold til offentlige dokumentasjonsbehov. Departementet vil i perioden fram til 2003 vurdere hvordan offentlige myndigheter på regionalt og lokalt nivå kan bidra til at en større andel av befolkningen får et tilbud om idrett og fysisk aktivitet. 1.6.2 Stortingsmelding om friluftsliv St.meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv, en vei til høyere livskvalitet (fylkeskommunens uthevninger) 1 Friluftsliv basert på allemannsretten skal holdes i hevd i alle deler av befolkningen 2 Barn og unge skal ha mulighet til å utvikle ferdigheter i friluftsliv 3 Områder av verdi for friluftslivet skal sikrest slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting blir sikret og naturgrunnlaget tatt vare på. 4 Ved boområder, skoler og barnehager skal det være god tilgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med god tilknytning til naturområder. Meldingen legger vekt på følgende temaer: Friluftslivspolitikk som element i en bærekraftig utvikling Friluftslivets natur- og kulturgrunnlag Endre vaner, holdninger og behov Friluftsliv, trivsel og folkehelse Motivasjon og stimulering Allemannsrett og privatisering av kyst- og strandsonen Allemannsrett og kommersialisering Barn og unges grønne oppvekst- og levekår 1.6.3 NOU 1998-18 Det er bruk for alle (fylkeskommunens uthevninger) I denne NOU heter det bl.a.: «Stadige flere samfunnsområder fokuserer på nærmiljøenes betydning. Idrett, friluftsliv og kulturanlegg er noen av flere viktige ingredienser for å skape gode nærmiljø. Utbygging av industri- og boligområder kan legge beslag på arealer som er viktige rom for befolkningens opplevelse- og utfoldelsesmuligheter. Å sikre slike arealer mot utbygging vil være en viktig utfordring. Videre må det innenfor utbyggingsområdene avsettes tilstrekkelig med arealer for aktivitet, lek og opphold, samt at det sikres forbindelseskorridorer til utmark, friluftslivsområder og tilliggende service-og aktivitetsanlegg. Økt fysisk aktivitet nedsetter risikoen for livsstilssykdommer, og reduserer også belastningslidelser og mentale lidelser som angst og depresjon. Utvalget peker på at flere departement har ansvar for virkemidler knyttet til fysisk aktivitet i et folkehelseperspektiv. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Aksjonsprogrammet barn og helse har som målsetting å stimulere til organisasjonsutvikling på kommunalt plan for å utvikle gode oppvekstvilkår for barn og unge (0-18 år). Denne formuleringen henspeiler på at barn og unges behov og perspektiv må bli ivaretatt i utforming av planer og tiltak i kommunene, og dette arbeidet må forankres i den politiske og administrative ledelsen i kommunene. Innsatsområdene i forebyggende arbeid som Stortinget har fastsatt inngår i programmet, i tillegg inngår også arbeidet med å fremme gode kostvaner, arbeid for røykfrie barn og unge og fysisk aktivitet». Utredningen sier mye om at tverrsektorielt samarbeid på alle forvaltningsnivåer er viktig. Det største problemet i dag er en manglende bevissthet i mange sektorer om den helsemessige betydningen av beslutninger og tiltak i sektorer utenom helsesektoren. Men helsesektoren har også en viktig rolle. Den er viktig når det er mistanke om sykdom, og når sykdom begynner å utvikle seg. NOU peker på at fylkeskommunen har ulike roller i folkehelsearbeidet: Fylkeskommunene er pålagt å utarbeide en fylkesplan som skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet. Dette må også gjelde forebyggende helsearbeid. Fylkeskommunene kan planlegge og gjennomføre egne forebyggende tiltak overfor innbyggerne, jf utkastet til ny lov om spesialisthelsetjeneste der, det på tilsvarende måte som i kommunehelsetjenesteloven er formulert i formålsparagrafen, et ansvar for at også fylkeskommunenes spesialisthelsetjeneste skal fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming. Fylkeskommunene kan bidra med kompetanse som en støttefunksjon i forbindelse med kommunenes forebyggende helsearbeid og er bl.a. i denne sammenheng en ressurs for kommunene i fylket. 1.7 Fylkesplanen for Buskerud Fylkesplan for Buskerud ble vedtatt 14 februar 2001. For denne planen er følgende fra fylkesplanen vurdert som relevant. Hyttebygging I øvre del av Buskerud gjennomføres en forsterket satsing på reiseliv og kultur. Til reiseliv hører hyttebygging og i aktuelle kommuner bør overordnende myndigheter tillate en arealpolitikk som innebærer at kommunene i større grad får godkjent sine arealplaner. Kommunene trenger en sterk kompetanse på planlegging og hyttebygging, slik at kommunens interesser når det gjelder næringsliv, miljø og stedets identitet ivaretas. Det vises også til punkter i fylkesplanen som understreker behovet for en bærekraftig utvikling. Det grønne belte Det bør settes en grense for Stor-Oslos sammenhengende byområde ved å etablere et grønt belte mot Oslo. Lier og Hole må danne en buffer som hindrer Stor-Oslo i fortsatt å ese utover i sine randkommuner. Stedsutvikling Fylkesplanens mål er: Å utvikle levende steder i Buskerud BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Vi ønsker å legge til rette for en utvikling av levende byer og tettsteder slik at de blir attraktive for innbyggerne og befolkningen for øvrig. Stedene må ta vare på sin identitet som grunnlag for den videre utviklingen. Stedene må fungere som naturlige møteplasser for mennesker og de som skal dekke behovet for boliger, arbeidsplasser, handel og tjenester. Stedenes rolle og utvikling bør vurderes ut fra et regionalt perspektiv. Målet med stedsutvikling er å oppnå bærekraftige lokalsamfunn med miljomessig gode løsninger i arealbruken og trygge og gode bomiljø. Stedsutvikling bygger på både fysisk, sosiale, estetiske, kulturelle og økonomiske vilkår for mer attraktive lokalsamfunn. Levende steder må... være tilgjengelige med møteplasser som innbyr til aktivitet dekke behov for boliger, arbeidsplasser og tjenestebehov for befolkningen kunne opprettholde sin identitet ha et godt transport- og kollektivtilbud mellom senter og omland og mellom sentrene utnytte og fortette allerede bebygde areal der dette er naturlig og samtidig ta vare på kulturminner, naturområder med særlige miljøkvaliteter og verne om høyverdig jordbruksareal Strategien må bygge på eksisterende tettstedsgrenser, utvikling av «grønne belter» og «grønne lunger» ved å: se byer, deres omland og øvrige distrikter i fylket i sammenheng stimulere til en balansert utvikling av bosetting og næringsutvikling i alle regionene ut fra den enkelte regions særlige forutsetninger sørge for tilgjengelighet til større friluftsarealer og naturområder legge stor vekt på barn og unges interesser i by - og tettstedsutviklingen utnytte barnehager og skoler som viktige møteplasser i lokalsamfunnet tilrettelegge for trygge gang- og sykkelveier i tettsteds- og byområdene Flere sykkelstier gir flere syklister, men krever et helhetlig og trafikksikkert tilbud. Kontinuerlig vedlikehold (måking, strøin,g) av gang- og sykkelvegnettet er en forutsetning for økt bruk i vinterhalvåret. A skape en positiv holdning til gang og sykling gir færre korte bilturer og også helsemessige gevinster i form av økt mosjon. 1.8 Kommunale planer Etter plan- og bygningsloven er det først og fremst kommunene som gjennom sin planlegging former det fysiske miljøet. Kommunene skal allikevel følge retningslinjer og mål som statlige organ og fylkeskommunen bringer inn i planprosessen. Kommunedelplanen for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, som er et krav for å få tildelt spillemidler, er en plan som skal behandles etter plan- og bygningsloven. Alle kommunene i fylket har vedtatt kommunedelplaner for idrett og friluftsliv. Disse planene omhandler først og fremst anlegg. Etter hvert blir også aktivitetsaspektet vektlagt i disse planene. Dette er i tråd med Kulturdepartementets signal for slike planer. Når det gjelder behandlingen av friluftsliv i kommunedelplanene er dette svært variabelt. Imidlertid er de planene som er revidert det siste året mer omfattende når det gjelder friluftsliv. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 11_

1.9 Aktørene innenfor fysisk aktivitet på regionalt nivå Under utarbeidingen av planen er framtidig ansvars- og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene uavklart. Dette innebærer at den eksisterende situasjon, som det er tatt utgangspunkt i kan bli endret. Dette gjelder spesielt forholdet mellom fylkeskommunens og fylkesmannens oppgaver. I tillegg til fylkeskommunen er det en lang rekke aktører som har ansvar for fysisk aktivitet på en eller annen måte på regionalt nivå. Denne planen skal være et redskap for å utvikle dette samarbeidet. Aktører og mulige samarbeidsparter på regionalt nivå Offentlige Frivillige organisasjoner Private Fylkeskommunens Idrettskretsen NHO forskjellige avdelinger, Fylkesmannens ulike Forum for natur og friluftsliv LO Bedriftshelsetjenester avdelinger Skyttersamlagene Større enkeltbedrifter Fylkeslegen Statens vegvesen Trygdeetaten Aetat KS BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

2. Betydningen av å være i fysisk aktivitet Sammenhengen mellom det å være i regelmessing fysisk aktivitet og ha god helse er hevet over enhver tvil. I dette kapitlet er det forsøkt å beskrive noen av disse sammenhengene. Alle påstander og utsagn er vel dokumentert i forskning. 2.1 Barn og unge Fysisk aktivitet i barne- og ungdomsalderen vil kunne ha stor betydning for helsa. Dette gjelder både i oppveksten og senere i livet. Fysisk aktivitet motvirker en rekke sykdomstilstander og plager, som fedme, diabetes type II, hjerte- og karsykdommer, visse kreftformer, beinskjørhet og trolig belastningslidelser og åreforkalkning. For å bevare helsegrunnlaget som legges i unge år er det nødvendig å fortsette med regelmessig fysisk aktivitet i voksen alder. Høgskolelektor Ingunn Fjørtoft ved Høgskolen i Telemark, har i sin doktorgradsavhandling vist at barn som er ute og leker i naturområder daglig, kontra de som leker på uteområdet i en tradisjonell barnehage, utvikler bedre ferdigheter både når det gjelder motorikk, styrke og kondisjon. Flere forskere går nå videre i dette arbeidet og prøver å finne sammenhenger mellom utvikling av motorikk og fysiske ferdigheter og kognitive egenskaper. Foreløpige resultater tyder på at det er en sammenheng. Svensken Patrich Grahn gjorde på midten av 90-tallet en undersøkelse som har fått tittelen «Ute på dagis». Denne undersøkelsen har fått stor oppmerksomhet. Når det gjelder barns motoriske utvikling gjorde han omtrent de samme funnene som Ingunn Fjørtoft, samtidig som han viste at naturlige og litt «røffe» områder er bedre for barn enn «voksenlagte» pent opparbeide lekeplasser med «riktige» lekeapparater. Tid og muligheter til lek og fysisk aktivitet er viktig for barn. I dagens samfunn er det nettopp tid til lek og fysisk aktivitet, og ikke minst hvilke fysisk miljø barn har til rådighet som er de største utfordringene. Det er i denne sammenhengen at undersøkelsene som er referert ovenfor blir viktige. Her blir det satt fokus på hvilket miljø som er best for barns utvikling. FOTO: TOM HELGESEN BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Førsteamanuensis Asbjørn Flemmen ved Høgskolen i Volda har gjennom mange år fokusert på barns fysisk miljø. Han er bekymret for at barnas hverdag blir mer og mer preget av pedagogisk tilrettelagt lek og voksne fagpersoners tanker om hva som er «fornuftig» og nyttig lek. Mye kan sies om den frie, ekte leken, men ikke at den er «fornuftig». Tvert imot er den et ulogisk fenomen og unndrar seg vår fornuft. Den er styrt av barnas viltre innfall og spontanitet uten voksnes hang til å sette livets små og store gjøremål på formel. I fri lek bør de voksne spille rollen som tilretteleggere av miljøet og overlate til barna å styre egne handlinger. 2.2 Sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse Det er vel dokumentert at det er sammenheng mellom bosted og helse. «Oslohelsa» som er en utredning om helse, miljø og sosial ulikhet i bydelene i Oslo, viser at det er en forskjell på opptil 12,1 år i forventet levealder fra Oslo vest til Oslo øst. I Skåne i Sverige er det påvist tilsvarende forskjeller mellom by og land, men utslagene var ikke så store som i Oslo. Det er påvist at personer med høy utdannelse og god inntekt er mer fysisk aktive enn de med lav utdannelse og inntekt. Tilsvarende er det lignende forskjeller mellom disse gruppene når det gjelder risikofaktorer som røykevaner, blodfettstoffer, blodtrykk og fedme. FOTO: TOM HELGESEN BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Innholdet i de overforstående avsnittene innebærer at sjansene for å bli født inn i en livsstil som er sunn eller usunn, er stor. Dette understøttes av annen forskning som viser at forskjellen mellom de som lever et liv hvor de er fysisk aktive og ikke utsetter seg for de andre risikofaktorene, og de som gjør det motsatte, blir større og større. Undersøkelser fra USA viser at fysisk inaktivitet er en større risikofaktor for helsa enn røyking, kolesterol og høyt blodtrykk. For helsa er det bedre å være litt for overvektig og fysisk aktiv enn inaktiv og slank. Et godt sammensatt kosthold kan redusere risikoen for en rekke sykdommer, deriblant de store livsstilssykdommene hjerte- og karsykdommer, kreft, overvekt og disbetes type II. Statens råd for Ernæring og fysisk aktivitet (SEF) har i rapporten «Fysisk aktivitet og helse» vist noen helseøkonomiske beregninger på landsbasis for livslang, regelmessig fysisk aktivitet: I oppsettet nedenfor er dette konkretisert i forhold til ulike lidelser. Behandling av kreft o Direkte kostnader 5,1 milliarder o Indirekte kostnader 4,2 milliarder Behandling av diabetes type II 4,4 milliarder Blodtrykkssenkende medikamenter 1, 3 milliarder Kolesterolsenkende medikamenter 0,9 milliarder Samfunnets kostnader ved tapt arbeidsfortjeneste og sykepenger er ikke regnet med i oppsettet ovenfor. (det blir brukt ca. 85 mrd. på sykepenger i Norge hvert ar). Det vi imidlertid vet er at muskel- og skjelettlidelser er det helseproblem som fører til flest tapte arbeidsdager og dermed produksjonstap med store kostnader for norsk arbeidsliv. Ifølge rapporter utarbeidet av SINTEF er det gjort beregninger som viser årlige samfunnskostnader i størrelsesorden 20 milliarder på grunn av muskel- og skjelettplager i befolkningen. Forskning som gjennomføres av Leiv Sandvik ved Ullevål sykehus, viser at regelmessig fysisk aktivitet halverer risiko for sykdom og død før fylte 70 år. I det yrkesaktive liv tyder denne forskningen på at sykdom oppstår gjennomsnittlig 10 år senere for dem som er regelmessig fysisk aktive. Dette vil sansynligvis også ha en vesentlig betydning for redusert sykefravær i den yrkesaktive perioden. Fysisk aktivitet helse Regelmessig fysisk aktivitet har en viktig plass i behandling og rehabilitering av hjerte- og karsykdommer, nedsatt glukosetoleranse, diabetes type II, overvekt og fedme, kreft, muskel- skjelettlidelser, luftveissykdommer, revmatiske tilstander, inkontinens, epilepsi og psykiske lidelser Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet, Fysisk aktivitet og helse 2000 Etter hvert begynner vi å få en omfattende dokumentasjon av fysisk aktivitets positive betydning for befolkningens helse, både fysisk og psykisk. I tabellen nedenfor er noe av dette oppsummert. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE 15

Biologisk system Hjerte kar Hva skjer ved fysisk aktivitet Slagvolum +++ Max oksygen opptak +++ Blodvolum +++ Vitenskapelig belegg Forebyggende eller midlene effekt av fysisk aktivitet Åreforkalkning Hjerte- karsykdom Slaganfall Høyt blodtrykk Vitenskapelig belegg Lunger Lungekapasitet Kroniske lungesykdommer Skjelett muskel Muskelkraft Beholder muskelvolum (eldre) Nevrologiske sykdommer Belastningssykdommer Benbrudd Bindevev Styrke Energiomsetting Osteterose Beinskjørhet Fettvev Fettmasse Måtelig overvekt Karbohydratforbrenning Kapasitet for sukkeropptak i muskel Lagerkapasitet for sukker Type II diabetes Fettforbrenning Immunforsvar Kapasitet for fettforbrenning Evne til å benytte immunforsvaret Kolesterol Infeksjoner Mage- tarmkanal Tarmfunksjoner Tykktarmskreft Nervesystem Koordinasjon '1% Balanse Benbrudd (fallskader) Oppfattelsesevne Reaksjonsevne Benbrudd (fallskader) Psykososiale funksjoner Selvfølelse, selvtillit Sosiale kontakter Mild/måtelig depresjon Mild angst Total fysisk arbeidskapasitet Utholdenhet Maks kraft og fart Almen evne til bevegelse Fysisk selvstendighet (eldre) Tabellen ovenfor er et resultat av års forskning innenfor feltet fysisk aktivitet og helse. Den bygger på vitenskapelige metoder og tar bare med indikatorer som er medisinsk målbare. Det den ikke viser er enkeltmenneskets positive opplevelse av være i aktivitet og hvordan dette virker inn på «hele» mennesket. +++= Veldokumentert, sterke bevis for at det er sammenheng ++ = Ikke 100% sikkert, men klare resultater i fra flere undersøkelser + = Indikasjoner. Bygd på et fåtall undersøkelser som diskuteres Kilde: «Fysisk aktivitet för nytta och nöje» utgitt av «Sått Sverige i rörelse». Tabellen er oversatt i fra svensk. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

3. Idretts og friluftslivsaktiviteten i Buskerud I dette kapitlet er det gjort et utvalg av statistikk som er relevant for å beskrive status for innbyggerne i Buskeruds fysisk aktivitetsnivå. Mange av tallene er nasjonale, men ut i fra flere sammenlignbare undersøkelser er det grunn til å anta at befolkningen i Buskerud ikke skiller seg ut fra landsgjennomsnittet for øvrig. 3.1 Generelt 25% 20% Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av trening eller mosjon? (Totalt for alle aldersgrupper) D Buskerud, N=222 DHele landet, N=4084 15% 10% 5% 0% Aldri Sjeldnere 1 gang 1 gang 2 ganger 3-4 5-6 1 eller enn 1 hver 14. i uken i uken ganger ganger flere gang hver dag i uken i uken ganger 14. dag pr. dag KILDE NORSK MONITOR, MMI. 1999 Tabellen viser at aktivitetsnivået blant befolkningen i Buskerud er litt høyere enn landet for øvrig, uten at avvikene er særlig store. Merk ellers at: 52 % befolkningen i alderen av 16-79 år har vært på fottur i skogen siste år 70 befolkningen i alderen av 16-79 år har vært på fottur i fjellet siste år 81% av kvinnene går på fottur i løpet av året Både i byene og på landsbygda er det over 70 som går spasertur, men fenomenet er likevel mest utbredt i byer Siden 1971 er det funnet sted en nedgang i andelen som går på tur i skogsmark både til fots og på ski. Fotturer i fjellet har derimot økt De voksne er mer aktive turgåere enn unge Barn med foreldre med høyere utdanning går oftere på fottur i fjellet Under halvparten av befolkningen går på ski om vinteren Menn går i gjennomsnitt dobbelt så ofte på ski som kvinner Åtte av ti barn (6-15år) har vært på ski og det er ingen forskjeller mellom gutter og jenter. Antallet skiturer i året er likevel lavere blant barn enn voksne Blant enslige kvinner er det hele 58 som ikke går på tur i løpet av året Blant enslige menn er tilsvarende tall 37 % Bading utendørs og turer med båt har økt - særlig blant de eldste Eldre synes å holde på med aktiviteter de tidligere var aktive i. Hva man liker i ungdommen synes å vare ved så lenge man har helse BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

SEKTORPLAN FOR FYSISK AKTIVITET 3.2 Barn og unge Andel av gutter i 8.-klasse (13 Andel av jenter i 8.-klasse (13 i år) som er fysisk aktive 2 timer 1 år) som er fysisk aktive 2 timer i uken eller mer :1-) i uken eller mer.f1) 100% D1985 01985 C Tc) 100% CD.1L CD åg._.., 80% 01993 7. 80% 1987 z 1987 01993 1997 &3 1997 1 e' 1 60% c., c., 17; 15,g_ 40%.,3 40% 1 %.* ø 20% :',, 20% 1 0% 0% Norge Norge Tabellen viser tall fra hele landet og viser hvor ofte barn og unge er fysisk aktive. Ut fra andre undersøkelser vet vi at barn og unge i Buskerud er på linje med landsgjennomsnittet når det gjelder lignende undersøkelser. Det er verdt å merke seg at andelen som er fysisk aktive går litt opp eller er stabil i perioden 1985 til 1997. 80 70 60 50 40 30 20 10 Antall barn og unge som trener/konkurrerer i idrettslag --------- gutter jenter 8-12 år 13-15 år 16-19 år 20-24 år Figuren ovenfor har data fra hele landet og viser det som har vært trenden i lang tid; frafallet fra organisert idrett er stort i ungdomsårene, særlig blant jentene. Andre tall viser at mange av de som«faller fra» finner andre aktivitetsarenaer. Andre undersøkelser viser at jo lengre en ungdom er med i organisert idrett, desto større er sjansen for at vedkommende er fysisk aktiv på andre arenaer i voksen alder. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktvivitet I form av trening eller mosjon? 15-19 år Høgskolen i Telemark gjorde i 1998 en undersøkelse blant elever på barne- og mellomtrinnet (10-12 og 13-15 år) i Vestfold. Nedenfor er noen av resultatene gjengitt. 78,2% oppgir at de har skoleidrettsanlegg 91% oppgir at de har lekeareal på skolen, men noen oppgir at de er for små og noen er det ikke lov å bruke Nesten halvparten (42,4%) driver ikke med lek i friminuttene Det er de eldste som driver minst lekeaktivitet på skolen 89,8% av elevene driver lek / idrett / fysisk aktivitet utenom skoletiden Over halvparten (50,8%) av elevene tar i bruk skolearealet etter skoletid Det viktigste motivet er: «ha det gøy», dernest «treffe kamerater» og «bli i bedre form» Hver fjerde 10- og 11-åring driver fysiske aktivitet mer enn 7 ganger pr. uke De vanligste aktivitetsarenaene er: «fotball / treningsbane», «hage», «gymsal», «idrettshall», «gate / gårdsplass» Over 75% sier seg «svært fornøyd, ganske fornøyd, greit nok» når det gjelder muligheten for å drive lek / idrett/ fysisk aktivitet i nærmiljøet sitt Selv om undersøkelsen er fra Vestfold er den relevant for Buskerud. Det er verdt å merke seg hvor mange som benytter skolens område også på fritiden. Det er også verdt å merke seg at mange oppgir «gate/ gårdsplass» som den vanligste aktivitetsarenaen. I regi av Buskerud Idrettskrets har Terje Brun Pedersen gjort undersøkelser på flere ungdomsskoler i Buskerud de siste 3 årene. Nedenfor er noen av konklusjonene gjengitt: Det er kun mellom 15-20% av ungdomsskoleelevene som driver med de aktivitetene som er satt opp nedenfor. Aktivitetene er rangert: 1. Fiske 2. Fotturer i skog og fjell 3. Skiturer på fjellet 4. Ror båt 5. Driver med jakt 6. Padler kano/kajakk Det er viktig å merke seg at aktiviteten «bading / soling» ikke er med. Fra andre undersøkelser vet vi at dette er en populær aktivitet blant unge. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Ca 70% av elevene trener slik at de blir svette, fra to til fem ganger i uken. Ca 8-9% oppgir at de aldri trener, eller at de trener sjeldnere enn en gang hver 14. dag. Jentene er noe mindre aktive enn guttene, selv om forskjellene ikke er store. Halvparten av elevene driver idrett i et idrettslag, og ca 30% har vært aktive tidligere. Bare 1 av 10 oppgir at de aldri har vært aktive. Det er ca 10% flere gutter enn jenter som er idrettsaktive, færre jenter begynner med idrett og det også en tendens at noen flere jenter slutter med idrett i ung alder. Ballspill er desidert mest populært. Ca 1/4 av de idrettsaktive spiller fotball og ca spiller håndball. Ca driver med jazzballet / dans/ aerobic, og noen få elever er aktive i andre idretter. Valg av idretter følger tradisjonelt kjønnsrollemønster. Det er f. eks. ingen gutter som går på jazzballet, aerobic eller dans. 104 gutter og 21 jenter spiller fotball. De fleste som slutter med idrett gjør dette i 12-13 års alderen, og frafallet er størst i idrettene fotball, håndball, ski og turn. De viktigste årsaken til at ungdommene slutter med idrett er at «de gikk lei» eller «orket ikke mer». Andre grunner er: «skade/ sykdom», «likte ikke treneren», «det ble for seriøst» eller at «treninga var kjedelig». Elevene føler at de i mindre grad får være med på å bestemme i idrettslaget. 57% sier at de aldri har røkt, og ca 30% røyker, enten fast eller av og til. Noen flere jenter enn gutter er dagligrøykere (16,4% mot 13,3%). Blant de idrettsaktive er det ikke betydelig færre som røyker. Ganske mange røyker av og til og ca 1 av 10 røyker daglig. Ca 1/3 av elevene har aldri smakt alkohol, resten har enten «så vidt smakt» eller «drikker mer eller mindre jevnlig». Under 10 sier at de «drikker ca en gang pr uke». Det ser ut til at de idrettsaktive ikke drikker mindre enn andre elever, tendensen er heller motsatt. Mange (42%) idrettsaktive har «så vidt smakt, men drikker nesten aldri». Aktivitetene trail, klatring og kampsport er de idrettene elevene mest kan tenke seg å starte med, dersom det fantes et slikt tilbud i kommunen. Mange elevene har også en rekke andre forslag til ny idretter/ aktiviteter som de ønsker satt i gang i kommunen. Elevene har en rekke forslag til nytt utstyr eller anlegg på skolene, og forslag til tiltak som kan få flere til å drive med fysisk aktivitet eller idrett. 3.3 Voksne Vestfold-undersøkelsen 95, er en undersøkelse av behovet for anlegg /områder til fysisk aktivitet blant voksne. Undersøkelsen er foretatt av Høgskolen i Telemark. Lignende undersøkelser som viser akkurat den sammen tendensen er i ettertid foretatt i Østfold og Hordaland. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Undersøkelsens konklusjoner: Få driver fysisk aktivitet i regi av idrettslag. Fysisk aktivitet drives på mange forskjellige arenaer: Den rangerte «10 på topp listen» som viser hvor voksne er fysisk aktive. 1 Nære skogsområder 2 Gang/ sykkelveier 3 Turløyper 4 Svømmehaller 5 Lysløyper 6 Andre anlegg / områder 7 Gymnastikksaler 8 Helsestudio 9 Idrettshaller 7 av 10 er fornøyd med de tilbud som finnes for fysisk aktivitet i lokalmiljøet. 3 av 10 som ikke var fornøyd kunne tenke seg i prioritert rekkefølge: 1. Svømmehall, skikkelig oppvarmet 2. Gang/ sykkelvei 3. Turløype Kommuneundersøkelsen som Fylkeslegen i Buskerud gjennomførte i 1999 blant ca. 3000 40-42-åringer i 11 kommuner, viser at turgåing på ski / til fots er den aktivitet flest kunne tenke seg å drive med. Andre populære aktiviteter er aerobic, svomming, sykling og jogging / løping slik oversikten nedenfor viser: Mosjons -/treningsaktivitet Turgåing / ski/ til fots Aerobic Sykling Svømming Jogging / løping Helsestudio (styrke/utholdenhet m.m.) Sum Antall 658 409 388 386 370 336 2547 Både Vestfoldundersøkelsen og kommuneundersøkelsen i Buskerud viser akkurat samme tendens. I Vestfoldundersøkelsen er det spurt om aktivitetsarenaer, mens det i kommuneundersøkelsen i Buskerud er spurt om aktivitetstyper. Med tanke på behov for tilrettelegging for fysisk aktivitet er det 100% samsvar mellom undersøkelsene. Det er verdt å merke seg at aerobic og helsestudio scorer høyere i 40 års undersøkelsen. Dette kan antakeligvis forklares med at denne undersøkelsen er gjennomført 4 år senere og i denne perioden har bruken av kommersielle treningstilbud økt kraftig blant voksne. SATS opplyser at de forventer å ha ca. 10% av de voksne som medlemmer i de områdene hvor de har et godt utbygd tilbud. FOTO: TOM HELGESEN BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

4. Eksisterende idretts- og friluftslivsanlegg i Buskerud Dette kapitlet beskriver veldig kort antall idretts- og friluftslivsanlegg i Buskerud. Totale anleggsenheter fordelt på kategori Ål Øvre Eiker 1111Nærmiljøanlegg O Friluftsliv oidrett Sigdal Røyken Rollag Ringerike Nore og Uvdal Nes Nedre Eiker Modum Lier Krødsherad Kongsberg Hurum Hole Hol Hemsedal Gol Flå Flesberg Drammen 0 50 100 150 200 250 KILDE: KULTURDEPARTEMENTETS REGISTER FOR ANLEGG OG SPILLEMIDLESØKNADER (KRISS) BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Det er viktig å være klar over at rutinene for innrapportering til KRISS varierer en god del fra kommune til kommune. Særlig gjelder dette friluftsliv og nærmiljøanlegg. Når det gjelder idrettsanlegg er rapporteringen langt bedre. Det er verdt å merke seg at Hol og Ringerike ifølge KRISS har flere idrettsanlegg enn Drammen. Grunnen til at Hol har så mange anlegg er at alle stier og skiløyper i kommunen er registrert som egne anlegg. FOTO: TOM SAUGERUD BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

5. Mål Dette kapitlet viser de overordnede målene når det gjelder fysisk aktivitet i Buskerud. Delmålene refererer seg til de kommende hovedkapitlene. Noen av delmålene kan ha preg av strategier eller tiltak. Målene er presentert samlet for å kunne gi en best mulig oversikt over de politiske målsettinger for fysisk aktivitet i Buskerud. 5.1 Overordnede mål Alle i Buskerud skal i sin hverdag ha gode muligheter for å utøve fysisk aktivitet og et naturvennlig friluftsliv som er helse- og trivselsfremmende. 5.1.1 Mål friluftsliv Alle søknader om spillemidler til friluftslivsformål forsøkes imøtekommet første året. Friluftsliv skal være en viktig del av forebyggende og rehabiliterende helseog sosialarbeid. Friluftsliv som en del av miljølæren innenfor grunnskole og barnehage styrkes. Få til en bedre samordning av økonomiske virkemidler på regionalt nivå. Grønne områder og turveinettet i tettbygde strøk skal innarbeides i areal-planet og sikres og utvikles. Opprettholde og bedre allmennhetens muligheter til å drive jakt og fritidsfiske i Buskerud. Satse på barn og ungdom ved å legge til rette for flere nærmiljøanlegg og friluftslivsområder spesielt i tilknytning til skoler og barnehager. Sette fokus på interkommunale løsninger når det gjelder store turområder og samordnet drift og vedlikehold av disse. Sikre viktige friluftslivsområder. Styrke en samordnet regional friluftslivsorganisering. Øke fritidsfiskeaktiviteten særlig blant barn og unge. Økt oppmerksomhet rundt kåring av årets friluftsområde i Buskerud. 5.1.2 Mål fysisk aktivitet Barn og unge skal ha et attraktivt tilbud om deltagelse i idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i skoler, skolefritidsordninger, barnehager og på fritiden i sitt nærmiljø. Det legges til rette for samarbeid mellom kommersielle aktører, frivillige organisasjoner og det offentlige. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

Det skal stimuleres og legges til rette for at voksne i alle aldre har mulighet til å være fysisk aktive. Det skal arbeides for å fremme gode og sunne verdier når det gjelder kosthold, rus, tobakk og etikk på de arenaer hvor barn og unge deltar i fysisk aktivitet og friluftsliv. Det skal kunne arrangeres store nasjonale og internasjonale idrettskonkurranser i fylket. Det skal satses på grupper av befolkningen som trenger spesiell tilrettelegging for å kunne drive fysisk aktivitet. Det skal være mulig å utøve toppidrett i Buskerud. Frivillige idretts- og friluftslivsorganisasjoner skal stimuleres slik at de er i stand til å opprettholde og utvikle gode lokale tilbud som fremmer fysisk aktivitet og lokal identitet. 5.1.3 Mål anlegg og områder for fysisk aktivitet Utvikling av anlegg og områder for fysisk aktivitet skal være med på å sørge for at målene for friluftsliv og fysisk aktivitet nås. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

6. Frivillig innsats i idretts- og friluftslivsorganisa Flere forskningsrapporter viser at norske idrettslag og andre frivillige organisasjoner i all hovedsak tuftet på frivillig innsats. I om lag to tredjedeler av lagene gjøres alt arbeid av frivillige. I ytterligere 20 % av lagene gjøres 90 % av arbeidet av frivillige. Det er ikke utarbeidet tilsvarende tall for andre frivillige organisasjoner som jobber med idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet. Imidlertid er det ingen grunn til å anta at situasjonen er ulik for disse organisasjonene. I St.meld. nr 27 (1996-97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og St.meld. nr 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner, understrekes betydningen av frivillighet og frivillig organisert innsats gjennom organisasjoner. Meldingene vektlegger at frivillig engasjement har betydning både for den enkeltes trivsel og helse, og at frivillig aktivitet bidrar til levende lokalsamfunn. Fylkesplanen peker på at aktive og levende lokalsamfunn er en grunnleggende forutsetning for ytterligere utvikling av lokalsamfunnene. Frivillige organisasjoner er en viktig del av lokalsamfunnet. Gjennom sitt store mangfold av aktiviteter knytter frivillige organisasjoner mennesker sammen i meningsbærende fellesskap. Som demokratiske aktører gir organisasjonene trening i å delta i felles beslutningsprosesser. Gjennom sitt verdigrunnlag realiserer de viktige samfunnsmessige verdier, og bidrar til å vedlikeholde et aktivt kulturliv. Deltakelse i det lokale organisasjonslivet gir anledning til livslang læring og muligheter for å styrke egen kunnskap og kompetanse. St.meld. nr 44 (1997-98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner siterer de særegne egenskapene og kvalitetene ved de frivillige sammenslutningene og deres virke i følgende hovedpunkter: er viktige samfunnsaktører i kraft av den virksomheten de utfører er viktige som demokratiske aktører, som målbærere av medlemmenes syn og interesser er bærere av tilhørighet, fellesskap og mening, og utgjør på mange måter et sosialt «lim» i samfunnet bidrar til å skape tillit mellom mennesker, og bidrar dermed til å bygge ned fordommer og motsetninger er viktige formidlere av kunnskap og læring bidrar til et samfunnsmessig mangfold som er et gode i seg selv, fordi det muliggjør ulike typer av verdi-, kultur- og interessefellesskap Fylkesplanen har som mål «å utvikle levende steder i Buskerud». Et godt fungerende nett av frivillige organisasjoner vil være med på å gi lokalsamfunnene identitet, noe som er fremhevet som viktig i fylkesplanen. 6.1 Fylkeskommunens forhold til regionale idretts- og friluftslivsorganisasjoner Fylkeskommunen gir hvert år støtte til Buskerud idrettskrets og Skyttersam-lagene i Buskerud. I tillegg er det nyopprettede Forum for natur og friluftsliv en organisasjon som på lik linje med idrettskretsen og skyttersamlaget bør få støtte fra fylkeskommunen. De årlige tilskuddene som er gitt så langt er ramme- BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

tilskudd. Organisasjonene bestemmer selv hvordan de skal bruke disse pengene. For fylkeskommunen er det ønskelig å opprettholde tilskuddsnivået til de regionale idretts- og friluftslivsorganisasjonene. I tillegg til de rene økonomiske tilskudd, ønsker fykeskommunen å utvide samarbeidet med organisasjonene når det gjelder kurs og kompetanseheving for lærere. 6.1.1 Buskerud idrettskrets Buskerud idrettskrets (BIK) er en paraplyorganisasjon og fordeler midler fra fylkeskommunen til sine samarbeidende særkretser og idrettsråd. I år 2000 ble det fordelt henholdsvis kr. 790.000 til særkretser og kr. 125.000 til idrettsråd. Fra 2001 har BIK imidlertid valgt å fordele 25% av støtten til aktivitet i regi av særkretser (Totalpotten til særkretser økes med kr. 75.000 i 2001). Aktivitet knyttet til ungdom, spesielle grupper og oppsøkende virksomhet har størst fokus. For idrettsråd er støtten økt med kr. 50.000 som i sin helhet går til å støtte tiltak i handlingsplaner og oppsøkende arbeid mot idrettsråd. Fra Norges idrettsforbund budsjetteres det med reduserte overføringer til idrettskretsen i foreslått langtidsbudsjett. Det går også klart fram at overføringen etter hvert bærer preg av aktivitetsstøtte mer enn rammeoverføring. I en situasjon med sterkt press på de regionale leddene i norsk idrett om å kutte i administrasjon og dreie pengebruken over mot aktivitet kan idrettskretsen lett komme i en situasjon hvor den daglige nødvendige driften av idrettskretsen blir skadelidende. Fylkeskommunen ønsker at tilskuddet til Buskerud idrettskrets skal føre til mest mulig aktivitet. Fylkeskommunen har tillit til at idrettskretsen bruker sine tilskuddsmidler på en slik måte. Fylkeskommunen vil ha en nær dialog med idrettskretsen om viktige veivalg når det gjelder fysisk aktivitet for folk flest. I tillegg vil det også i fremtiden være ønskelig å gå inn å støtte enkeltprosjekter som tar sikte på å øke aktivitetsnivået blant befolkningen i Buskerud. 6.1.2 Skyttersamlagene i Buskerud Skytteridretten er stor i Buskerud. Skyttersamlagene driver et godt barne- og ungdomsarbeid som fylkeskommunen ønsker å støtte. Fylkeskommunen ønsker som et minimum å opprettholde dagens tilskuddsnivå. Fylkeskommunen vil i fremtiden å trekke skyttersamlagene inn som høringsinstans ved fordeling av spillemidler. 6.1.3 Forum for natur og friluftsliv Friluftslivet har ikke hatt ett felles talerør i fylket på samme måte som idretten har via idrettskretsen. Forum natur og friluftsliv har nylig blitt etablert i Buskerud. Dette forumet skal ikke være en aktivitetsskaper som idrettskretsen, men tale friluftslivets sak i forhold til regionale og kommunale myndigheter. Fylkeskommunen vil samarbeide med Forum for natur og friluftsliv i saker hvor dette er naturlig. Forumet bør få fylkeskommunalt administrasjonstilskudd. BUSKERUD FYLKESKOMMUNE