Rapport. Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2013/2014

Rapport Evaluering av ordningen med energiopsjoner i forbruk for sesongen 2013/2014

side 2 av 14 Forord Denne rapporten er en evaluering av ordningen med energiopsjoner. Evalueringsrapporten oversendes Norges Vassdrags- og Energidirektorat. Statnett vil understreke at evalueringen er foretatt i uke 11, og at det fremdeles gjenstår deler av budaktiveringsperioden, som er uke 1-20. Oslo, Øivind K Rue Konserndirektør Nettdrift

side 3 av 14 OPPSUMMERING AV EVALUERING AV SESONGEN 2013/2014 Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk for å redusere sannsynligheten for rasjonering ved svært anstrengte kraftsituasjoner. Ordningen har eksistert siden sesongen 2006/2007. ÅRETS KJØP Det ble ved budrunden sommeren 2013 inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner med flere bedrifter. Det ble inngått avtaler som samlet sett ville kunne gi maksimalt 449 MW effektreduksjon (442 MW for sesongen 2012/2013) og med et samlet energivolum på 507 GWh (555 GWh for sesongen 2012/2013). Det ble kjøpt energiopsjoner i store deler av landet. Samlet opsjonspremie for energiopsjonene var 27,7 mill. kr. Statnett mottok bud med et samlet volum i overkant av 1,0 TWh, hvilket er litt under nivået på mottatte bud forrige sesong. Det var til sammen 8 konsern (9 for sesongen 2012/2013) som ga bud på til sammen 17 industrianlegg (18 i sesongen 2012/2013). Det er en god geografisk spredning i budene. Maksimalt tilbudt effekt var 883 MW (839 MW for sesongen 2012/2013). ANBEFALING OM VIDEREFØRING OG VIDEREUTVIKLING Statnett vil søke NVE om videreføring av ordningen med energiopsjoner i forbruk med bakgrunn i: Behovsvurderingen for sesongen 2014/2015 viser at det fremdeles er behov for energiopsjoner som et virkemiddel for å håndtere svært anstrengte kraftsituasjoner (Nettinvesteringer i Sør-Norge (bl.a. SK4 og oslofjordforbindelsen) vil føre til redusert innkjøp av energiopsjoner i dette området). Energiopsjoner i forbruk er et tiltak som kan redusere sannsynligheten for rasjonering i en svært anstrengt kraftsituasjon. Statnett har med bakgrunn i evaluering av sesongen 2013/2014, vurdert det som hensiktsmessig å videreføre ordningen ved, som for sesongen 2013/2014, å kjøpe standardproduktet. Tidligere sesongers erfaring er at bud med lang varighet ikke har tilstrekkelig nytteverdi. Statnett anser det som mest sannsynlig at en svært anstrengt kraftsituasjon inntreffer mot slutten av tappesesongen, og at bud med høy effekt og kort varighet vil være mest treffsikre i en slik situasjon. Statnett vil i invitasjonen til å gi bud kommunisere at bud på standardprodukt med høy effekt og varighet på 2-6 uker ansees å gi størst nytte for kraftsystemet. Energiopsjoner i forbruk er en forsikringsordning som vil kunne avhjelpe svært anstrengte kraftsituasjoner i regioner/landet som helhet. Det har i flere av de siste sesongene blitt registrert flere lokale områder med svært lav magasinfylling, hvor det kunne oppstått vesentlig energiknapphet ved feil i nett- eller produksjonsanlegg. Ordning med energiopsjoner i forbruk er ikke utviklet for å håndtere denne type problemstillinger. Med bakgrunn i Statnetts store investeringer i nettet de kommende årene vil Statnett gjøre en grundigere gjennomgang av eksisterende og eventuelt andre mulige SAKS-tiltak. Energiopsjoner i forbruk har eksistert i 8 år og det er behov for en grundigere vurdering av kost/nytte ved ordningen, sannsynlig effekt av ordningen og om forbrukers fleksibilitet og markedsadferd e.l. kan ha endre seg. Statnett kjenner også til at NVE har en større gjennomgang av regelverket for rasjonering og dette arbeidet forventes å ha betydning for SAKS-tiltakene. Det understrekes likevel at Statnett pr. i dag ikke har identifisert forhold ved ordningen som har virket vesentlig annerledes enn forutsatt eller motvirket hensikten med ordningen. Ordningen foreslås derfor videreført med innkjøp av energiopsjoner sommeren 2014. Statnett vil initiere en budprosess i løpet av mai dersom søknad om videreføring godkjennes. Søknad om videreføring for sesongen 2014/2015 sendes NVE samtidig med oversendelse av denne rapport.

side 4 av 14 Innholdsfortegnelse Oppsummering av evaluering av sesongen 2013/2014... 3 1 Formål og mandat... 5 2 Generelt om energiopsjonsordningen... 5 2.1 Svært anstrengte kraftsituasjoner... 5 2.2 Samfunnsøkonomisk nytteverdi av energiopsjoner... 6 2.3 Behovsvurdering... 6 2.4 Utvelgelseskriterier... 6 3 Ordning med energiopsjoner i forbruk 2013/2014... 7 3.1 Generelt... 7 3.2 Budrunde Sommeren 2013... 7 3.3 Deltakelse og mottatte bud sesongen 2013/2014... 8 3.4 Inngåtte avtaler for sesongen 2013/2014... 8 4 Kraftsituasjonen sesongen 2013/2014... 9 5 Erfaringer fra sesongen 2012-2014... 11 5.1 Energisituasjonen 2012-2014... 11 5.2 Lokale utfordringer som ikke håndteres av ordning med energiopsjoner... 11 5.3 Prisutvikling og forbruksfleksibilitet i industrien... 11 6 Ønsket budutforming ved videreføring av ordning... 12 6.1 Opsjon med høy effekt og kortere varighet foretrukket... 12 6.2 Innkjøpstidspunkt før sommeren... 13 6.3 Videreføre mulighet for gjensidig utelukkende bud... 13 6.4 Oppsummering om videreføring... 13 7 Ønsket prosess for videreføring av ordningen sesongen 2014/2015... 14

side 5 av 14 1 FORMÅL OG MANDAT FORMÅL MED ENERGIOPSJONSORDNINGEN Hensikten med energiopsjonsordningen er å redusere sannsynligheten for rasjonering i det norske kraftsystemet. Ordningen skal gi systemansvarlig sikkerhet for forbruksreduksjon i en svært anstrengt kraftsituasjon. Energiopsjonsordningen er et virkemiddel Statnett som systemansvarlig har til rådighet i slike situasjoner. MANDAT OG EVALUERINGSKRAV I vedtak av 13. mai 2013 godkjente NVE en ordning for energiopsjoner i henhold til forskrift om systemansvar 22a. Dette vedtaket fastsatte videre at Statnett innen 1. april 2014 skal sende NVE en evalueringsrapport som beskriver hvordan ordningen har fungert og utviklet seg i forhold til forrige periode. På bakgrunn av at gjeldende energiopsjonsordning kun er godkjent for sesongen 2013/2014 er det nødvendig med ny søknad og godkjenning fra NVE for videreføring av ordningen for sesongen 2014/2015. Evalueringen har som formål å utgjøre grunnlag for vurdering av videreutvikling og videreføring av energiopsjonsordningen. INNHOLD I ÅRETS RAPPORT Fra prøveordningen med energiopsjoner i forbruk sesongen 2006/2007 og for hver av de påfølgende sesongene har Statnett utarbeidet evalueringsrapporter som er sendt NVE. Årets evaluering støtter seg til dels på de drøftinger og analyser som er gjort i tidligere evalueringer. Årets rapport inneholder: en del om energiopsjonsordningen generelt (kapittel 2), en del om gjennomføringen denne sesongen (kapittel 3), en oppsummering av utviklingen av kraftsituasjonen gjennom sesongen 2013/2014 (kapittel 4) og en evaluering av årets ordning (kapittel 5). Kapittel 6 gir en anbefaling til videreføring av ordningen og kapittel 7 gir en beskrivelse av ønsket prosess ved videreføring. 2 GENERELT OM ENERGIOPSJONSORDNINGEN Ordningen med energiopsjoner i forbruk innebærer at Statnett ber om bud og kjøper opsjoner som i vintersesongen kan brukes til nedregulering av forbruk. Aktører som blir valgt til å delta i ordningen garanterer Statnett et gitt volum for nedregulering. For dette får de en fast inntekt (opsjonspremie) samt en variabel inntekt (innløsningspris) som tilfaller tilbyder ved en eventuell innløsning av opsjonen. Kjøpte opsjoner kan kun brukes etter at Statnett har søkt og fått godkjent anvendelse av NVE. 2.1 SVÆRT ANSTRENGTE KRAFTSITUASJONER Formålet med SAKS-tiltak generelt er å redusere sannsynligheten for rasjonering, eventuelt å redusere omfanget av en rasjonering. Gitt til enhver tid eksisterende nett og produksjon, avgjøres risiko for rasjonering av vanndisponeringen til aktørene. Det er ingen indikasjon på at aktørenes disponering er uforsvarlig, men ved ekstraordinære situasjoner som ved redusert overføringskapasitet grunnet feil i nettet, kjernekraft i Sverige ute av drift eller spesielle værforhold kan det som ved starten av sesongen var en forsvarlig disponering fortsatt medføre anstrengte situasjoner. Statnett har tidligere signalisert til NVE at aktørenes incentiver til å holde igjen vann for å sikre tilstrekkelig produksjon i situasjoner med feil eller sen snøsmelting ikke er god nok og at det derfor er behov for at Statnett har egnede virkemidler for å redusere eventuelle konsekvenser ved SAKS. Aktuelle virkemidler skal være målrettet, ha en sikker og rask virkning i en svært anstrengt kraftsituasjon og skal også bidra til fleksibilitet i forbruk. Statnett har en liste med tilgjengelige virkemidler for å håndtere anstrengte kraftsituasjoner. Disse er beskrevet nærmere på Statnetts hjemmesider og i praktiseringsdokumentet. Hvis ikke tiltakene er tilstrekkelig kan Statnett søke NVE om godkjenning til å løse inn energiopsjoner i forbruk (ENOP) eller igangsette reservekraftverkene i Midt-Norge.

side 6 av 14 2.2 SAMFUNNSØKONOMISK NYTTEVERDI AV ENERGIOPSJONER En eventuell rasjoneringssituasjon vil medføre to typer samfunnsøkonomiske kostnader. Den ene typen samfunnsøkonomiske kostnader er forbrukernes direkte nyttetap som følge av at de må redusere sitt kraftforbruk. De forbrukerne som rammes direkte vil oppleve en ulempe knyttet til at de må redusere kraftforbruket. Estimater på forbrukernes kostnader ved rasjonering er gjennomført ved undersøkelser av avsavnsverdier ved rasjonering og ved mer kortvarige avbrudd i forsyningen (KILE-kostnader). Fordelen med forbruksreduksjoner ved energiopsjoner fremfor rasjonering er blant annet at ENOP-ordningen velger ut de aktørene med lavest betalingsvilje for kraft og at aktørene kan planlegge for muligheten av redusert forbruk, blant annet ved inngåelse av salgskontrakter for deres produkter, lagerhold osv. Viktigst for Statnett er imidlertid sikkerhet om at aktørene faktisk vil redusere sitt forbruk i en SAKS. Den andre typen samfunnsøkonomiske kostnader er eventuelle tilleggskostnader som kan oppstå for samfunnet som helhet i en rasjoneringssituasjon. Eksempler på slike tilleggskostnader er: - Økte transaksjonskostnader for aktørene under rasjonering, for eksempel i forbindelse med sikkerhetsstillelse ved krafthandel - Irrasjonelle beslutninger og tilpasninger hos aktører under og etter en krise - Konsekvenser av redusert tillit til det markedsbaserte kraftsystemet som sådan, noe som kan medføre at markedet blir mindre effektivt, og at det gjennomføres kostbare institusjonelle endringer - Kostnader til administrasjon av rasjoneringen Kostnadene ved disse virkningene kan bli store, men utfallet er samtidig såpass usikkert at en verdsetting blir svært spekulativ, og er derfor ikke foretatt. Den samfunnsøkonomiske nytten av energiopsjoner er dermed primært forbundet med økt sannsynlighet for at rasjonering unngås eller at omfanget av en rasjonering reduseres. 2.3 BEHOVSVURDERING Som utgangspunkt for utforming og omfang av ordningen er det foretatt analyser som avdekker behov for fleksibilitet i en svært anstrengt kraftsituasjon. Behovsvurderingen er foretatt med utgangspunkt i produksjonskapasitet, eksisterende forbruk, importkapasitet og sårbarhet for langvarige feil i hvert område og bygger på simuleringer i samkjøringsmodellen supplert med erfaringer fra kraftsystemdriften. Det er tatt utgangspunkt i situasjonen i nær fremtid i alle behovsvurderingene. Dette betyr at ved forbruksøkning eller andre endringer i forutsetningene kan tallene bli forandret. Behovsvurderingen gir føringer for volumer og geografiske prioriteringer. Behovsvurderingen omfatter behov for SAKS-tiltakene energiopsjoner i forbruk og/eller reservekraftverk. Behovsvurderingen tar ikke hensyn til den aktuelle kraftsituasjon. Med kraftsituasjon menes den samlede vurdering av aktuell magasinbeholdning og aktuelle forhold knyttet til produksjon, forbruk og overføringskapasitet. 2.4 UTVELGELSESKRITERIER Kriteriene for utvelgelse av bud er i standardvilkårene fastsatt å skulle skje som en samlet vurdering av den systemmessige nytten av energiopsjonene. Det er angitt at følgende kriterier vil være særlig viktige: geografisk plassering av forbruksenheten, nedreguleringsvolum, fleksibilitet i budene, opsjonspremie og innløsningspris. SAKS kan oppstå som følge av et tørrår alene, men mer sannsynlig er det at SAKS oppstår som resultat av tørrår kombinert med en langvarig reduksjon i overføringskapasitet. En slik overføringsreduksjon kan oppstå som følge av feil på transformatorer i eller i nærheten av det utsatte området, feil på HVDC-kabler eller reduksjoner i overføringskapasitet på grunn av andre nettbegrensninger i eller utenfor området. Konsekvensen av en langvarig reduksjon i overføringskapasitet vil variere fra område til område. Generelt vil konsekvensen bli større i mindre områder, blant annet fordi store områder oftest har flere alternative overføringskanaler og er mindre avhengige av enkeltkomponenter.

side 7 av 14 3 ORDNING MED ENERGIOPSJONER I FORBRUK 2013/2014 3.1 GENERELT Ordningen er beskrevet i brev til NVE av 12. desember 2005, samt søknader og evalueringsrapporter i perioden fra 2006 til 2013. En ytterligere detaljering og beskrivelse av ordningen finnes på Statnetts nettside. I tillegg danner standardvilkårene og veileder for ordningen et viktig grunnlag for hvordan ordningen fungerer. Det produktet som aktørene kunne tilby sesongen 2013/2014 var det såkalte standardproduktet. Der gjelder en varslingstid på en uke og en varighet av nedreguleringen på minst to uker. Aktørene har mulighet for selv å spesifisere maksimal samlet varighet av en nedregulering (fra 2 uker til 20 uker). Budaktiveringsperioden (dvs. periode for innløsning av opsjonsavtaler) for ordningen er fra og med uke 1 til og med uke 20. Fra sesongen 2011/2012 var det kun mulig å gi bud i standardproduktet. Tilleggsproduktet, med varslingstid på to uker og med varighet på nedregulering på åtte uker, ble altså fjernet fra og med den sesongen. For å stimulere til økte volumer i ordningen ble for sesongen 2010/2011 åpnet for noe mer fleksibel budgiving innenfor standardproduktet, noe som også ble vektlagt i ordningen for sesongen 2013/2014. Det er nå mulig å utforme og by inn gjensidig ekskluderende bud. Begrunnelsen for dette er gitt i evaluering av ordningen for sesongen 2010/2011. 3.2 BUDRUNDE SOMMEREN 2013 Budinvitasjon ble sendt og annonsert på Statnetts websider 15. mai 2013. Budfrist ble satt til 19. juni og vedståelsesfrist var 27. juni 2013. I søknad til NVE 21. mars 2013 anbefalte Statnett å foreta innkjøp av energiopsjoner før sommeren 2013. For at aktørene skulle få tilstrekkelig med tid for å regne på budene ble budprosess initiert før sommer med budfrist sent i juni.

side 8 av 14 3.3 DELTAKELSE OG MOTTATTE BUD SESONGEN 2013/2014 Det ble mottatt bud fra 8 budgivere (konsern), som dekker 17 industrianlegg. Noen konsern/selskap bød inn flere forbruksenheter, som igjen kunne gi flere bud (dvs. flere nedreguleringstrinn). Nærmere detaljer er gitt i tabell 1. 2013/ 2014 2012/ 2013 2011/ 2012 2010/ 2011 2009/ 2010 2008/ 2009 2007/ 2008 2006/ 2007 Antall budgivere (konsern) 8 9 9 8 11 9 12 20 Bud i standardproduktet 30 1 33 2 33 3 23 27 27 25 37 Bud i tilleggsproduktet NA NA NA 11 8 10 12 12 Tilbudt volum totalt i TWh Tilbudt volum totalt i MW Opsjonspremie intervall (kr/mwh) 1,06 1,15 1,16 2,0 1,9 1,8 2,0 2,7 883 4 839 4 838 4 943 964 906 1.035 1.321 6-298 0-400 3 333 3 588 3-417 4-366 3-300 0 4.462 Innløsningspris intervall (kr/mwh) 825-4000 825-4000 625-2.800 5 310 2.800 100-7.500 410 7.500 300 9.000 250 25.000 Tabell 1 Oversikt over tilbudte bud i ordning med energiopsjoner i forbruk Budene hadde god spredning mellom industrier og budene dekket både treforedling, kjemisk, aluminium, ferro og annen metallindustri. Budene hadde også en god geografisk spredning. Sammenlignet med den ordinære budrunden forrige sesong mottok Statnett nesten samme antall bud. Deltagelsen synes å være stabil både med hensyn til deltagere og budgiving. Tilbudt volum i energi er lavere de tre siste sesongene sammenlignet med tidligere år. Dette har sammenheng med at tilleggsproduktet ble fjernet; - dette var typisk bud som hadde lav/moderat effekt, men lang varighet. 3.4 INNGÅTTE AVTALER FOR SESONGEN 2013/2014 Det ble ved budrunden høsten 2013 inngått avtaler om kjøp av energiopsjoner med flere bedrifter. Geografisk plassering, volum, opsjonspremie og innløsningspris ble de avgjørende vurderingskriteriene ved innkjøp i denne budrunden. 1 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 34 ulike bud. 2 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 43 ulike bud. 3 Justert for de som er gjensidig utelukkende; - det ble gitt totalt 38 ulike bud. 4 Gjensidig utelukkende bud er ekskludert. 5 Gjeldende for de to første ukene for noen bud var det avtakende innløsningspris over lengre perioder.

side 9 av 14 Det ble inngått avtaler som samlet sett ville kunne gi 449 MW effektreduksjon (442 MW for sesongen 2012/2013) og med et samlet energivolum på 507 GWh (555 GWh for sesongen 2012/2013). Det ble kjøpt energiopsjoner i store deler av landet, med utgangspunkt i behovsvurderingen. Samlet opsjonspremie for energiopsjonene var 27,7 million kr. 4 KRAFTSITUASJONEN SESONGEN 2013/2014 Fyllingsgraden i norske magasiner var ved innkjøpstidspunktet i uke 27 på 70,5 prosent, som var nærmere 1 prosent lavere enn medianverdien for tilsvarende uke (basert på måleserien 1993-2012). Magasinkurven har siden innkjøpstidspunktet ligget under medianen (se figur 1). Det største avviket fra medianen hadde vi i uke 42, hvor magasinfyllingen lå 12,4 prosentpoeng under medianen. Magasinfyllingen har utviklet seg positivt gjennom vinteren og er nå (uke 11) rundt medianen. Figur 1 Magasinutvikling Norge, historiske verdier 1993-2013 (kilde: NVE). Gjennom store deler av 2013 lå den hydrologiske balansen 6 under det normale (se figur 2). Kaldt og tørt vær ved starten av 2013, førte til at den hydrologiske balansen viste et underskudd på nesten 20 TWh i uke 14, uken hvor det største underskuddet i 2013 ble registrert. En mild og nedbørsrik avslutning på året førte til at den hydrologiske balansen styrket seg og var positiv ved utgangen av 2013. Siden årsskiftet har den hydrologiske balansen svekket seg noe og ligger nå rundt normalen. Ved innkjøpstidspunktet for energiopsjoner i juni 2013 var den hydrologiske balansen -8 TWh. 6 Hydrologisk balanse er gitt som sum energi lagret i vannmagasin, snømagasin og markvann (øverste laget vann i bakken)

side 10 av 14 Figur 2 Hydrologisk balanse Norge Beregninger utført av NVE viste at det ved utgangen av uke 11 var rundt normalt med snø i landet. Beregningene viste også at det var store regionale forskjeller (se figur 3). På Østlandet er de flere steder med rekord mye snø, på Sør- Vestlandet er det en god del snø, på Vestlandet er det mindre snø enn normalt, i Trøndelag og Nordland er det lite snø og i Nord-Norge er det bra med snø. NVE påpeker at det denne vinteren har vært ekstra vanskelig å modellere korrekt snømengde og at kartene derfor er ganske usikre mange steder. De mener at det stort sett er modellert for lite snø sammenlignet med hva som er observert og at det er spesielt store feil på Østlandet og på Vestlandet. Høy import til Midt-Norge (NO3) de siste ukene kan tolkes som en bekreftelse på at denne regionen har godt under normalt med snø. Figur 3 Snøkart (mars 2014 og mars 2013)

side 11 av 14 5 ERFARINGER FRA SESONGEN 2012-2014 Erfaringer fra de siste sesongene tilsier ikke at ordningen med energiopsjoner bør endres. Siden ordningen med energiopsjoner ble innført sesongen 2006/2007 har det ikke vært aktuelt å igangsette SAKS-tiltak. Etter at evalueringen for ENOP sesongen 2012/2013 ble oversendt NVE i fjor snudde energisituasjonen drastisk, og erfaringer fra den sesongen er derfor inkludert i sin helhet i denne evaluering. 5.1 ENERGISITUASJONEN 2012-2014 Under sesongen 2012/2013 var energisituasjonen og magasinfylling god ved starten og under store deler av vinteren. En lang og tørr vinter medførte derimot til at situasjonen snudd å bli stram for Vestlandet og Midt-Norge. Det ble iverksatt tiltak etter FoS 22.1 ledd, der blant annet en planlagt svensk revisjon på Nea-Högåsen ble avlyst for å sikre en høy importkapasitet inn til Midt-Norge. Høye Elspotpriser i perioden førte til et høyt kjøreønske for produsentene i området, noe som førte til at importkapasiteten ikke ble fullt utnyttet i alle timer, til tross for den stramme situasjonen. Den lave magasinfyllingen i flere magasinverk førte også til lav produksjonstilgjengelighet og effektproblemer. Selv om situasjonen strammet seg til mot slutten av vinteren, ble det aldri vurdert som aktuelt å igangsette noen SAKS-søknad til NVE. Inneværende vintersesong (2013/2014) ble innledet med en noe lavere magasinfylling enn medianen, men en mild vinter i store deler av landet, har medført at vi nå har en god energisituasjon. Det har derfor, så langt denne sesongen, ikke vært aktuelt å igangsette noen SAKS-søknad til NVE. 5.2 LOKALE UTFORDRINGER SOM IKKE HÅNDTERES AV ORDNING MED ENERGIOPSJONER Ordning med energiopsjoner i forbruk er en forsikringsordning som skal bidra til redusert sannsynlighet for rasjonering eller redusert omfang av rasjonering for større regioner/landet som helhet. Erfaringer fra tidligere vintersesonger er at det er flere lokale sårbare områder innenfor regionene som har opplevd svært lav magasinfylling og hvor det kunne oppstått vesentlig energiknapphet ved feil i produksjons- eller overføringsanlegg. Det vil si at lav lokal produksjon/magasinfylling og begrenset importkapasitet til området gir sårbarhet for utfall av nett- eller produksjonsanlegg. Dette er typisk mindre områder som i liten grad er aktuelt å skille ut som egne bud-/prisområder, på grunn av manglende konkurranse og størrelse. Prisene vil da ikke i vesentlig grad være et aktivt styringssignal for importen til og forbruket i det lokale området. Ordning for energiopsjoner i forbruk vil i mindre grad være anvendbar i slike situasjoner. Flere av områdene har ikke forbruksenheter som deltar i ordning med energiopsjoner. Statnett har i dag begrensede virkemidler for å håndtere slike sårbare lokale områder. 5.3 PRISUTVIKLING OG FORBRUKSFLEKSIBILITET I INDUSTRIEN Kraftprisen har holdt seg lav gjennom vinteren. Etter nedgangen i 2009 som følge av finanskrisen har kraftforbruket fra kraftkrevende industri (inklusiv papirindustrien) hentet seg og er nå på det høyeste nivået siden 2008. I tidligere evalueringer av ordningen er det påpekt at noe forbruksreduksjon sannsynligvis vil kunne bli realisert i en SAKS gjennom generelt høye priser i kraftmarkedet. I praksis har man hatt liten erfaring med hvordan forbruket tilpasser seg i slike situasjoner. Etter sesongen 2010/2011 var erfaringen at prisen i en anstrengt kraftsituasjon vil ligge på et nivå som gjør at importkapasiteten i stor grad utnyttes. Ellers ser den kortsiktige tilpasningen til industrien (innenfor en sesong) ut til å være mer påvirket at konjunktursituasjonen og produktmarkedene enn kraftprisen. Dette er trolig knyttet til at kraftkrevende industri i stor grad er sikret mot prissvingninger i spotmarkedet. Erfaringene fra vintrene 2009/2010 og 2010/2011 gir mindre grunn til å tro at frivillig forbruksreduksjon fra kraftkrevende industri vil finne sted på grunnlag av høye kraftpriser inn mot en SAKS. Lite erfaringer av dette gjør likevel at

side 12 av 14 det vil være behov for å se nærmere på hvordan forbruket anpasser seg i anstrengte og svært anstrengte situasjoner og hvilken betydning dette vil ha for ENOP-ordningen. Figur 4 - Forbruksutvikling kraftkrevende industri (kilde: Nord Pool Spot). 6 ØNSKET BUDUTFORMING VED VIDEREFØRING AV ORDNING 6.1 OPSJON MED HØY EFFEKT OG KORTERE VARIGHET FORETRUKKET Når ENOP ordningen først ble etablert var Statnetts vurdering at lange opsjoner vil kunne være nyttig i nasjonal tørrårssituasjon hvor krisen vokser langsomt fram mens at korte opsjoner med høy effekt vil være nyttige for mindre regionale områder hvor en svært anstrengt kraftsituasjon kan oppstå raskt. Basert på observasjoner av markeds- og magasinutviklingen de siste årene er Statnetts vurdering at det er svært liten sannsynlighet for at en SAKS vil kunne oppstå tidlig i vintersesongen. Denne tendensen forsterkes ytterligere av økt overføringskapasitet som er idriftsatt i 2013 og som skal idriftsettes i løpet av 2014. Statnetts vurdering er at en SAKS, dersom det inntreffer, sannsynligvis vil oppstå forholdsvis sent i tappesesesongen typisk april. Statnett vil her bl.a. vise til fjorårets evaluering som ble sendt NVE i slutten av mars. På dette tidspunktet gav magasinfylling lite grunn til bekymring, men grunnet meget tørt vær og lite tilsig forverret kraftsituasjonen på Vestlandet seg og situasjonen i NO2 og NO5 vurdert som stram fra 4.4.2013. Fra 9.4.2013 ble situasjonen vurdert som stram også i NO3 fordi fyllingsgraden i magasinbeholdningen var under normalnivå for årstiden og Statnett vurderte at en andel av magasinbeholdningen ikke kunne utnyttes før snøsmeltingen startet. Kraftforbruket innenfor alminnelig forsyning vil være lavere i april sammenlignet med februar/mars. Fordi forbruket til større forbrukere med høy brukstid vil være forholdsvis konstant gjennom vinteren, vil dette være dette forbruket som setter premissene for den videre utviklingen i en SAKS. Vår vurdering er at industriforbruk som vil kunne kobles ut i tråd med standardproduktet (en ukes varsling, minimum 2 ukers varighet) vil kunne gi et vesentlig bidrag for å redusere sannsynligheten for rasjonering eller gi en vesentlig reduksjon i omfanget av rasjonering.

side 13 av 14 Videre mener Statnett at energiopsjoner vil være et mer effektivt virkemiddel når de gir et stort bidrag over en kortere periode. Det vil si at bud med høy effekt og kortere varighet, typisk 2-6 uker, vil være å foretrekke fremfor bud med samme energivolum men som har lavere effekt og lang varighet. Statnett anbefaler standardproduktet ved en videreføring av ordningen. 6.2 INNKJØPSTIDSPUNKT FØR SOMMEREN I utformingen av ordningen ble det vektlagt å inngå opsjonsavtaler i forkant av det hydrologiske året. Innkjøpstidspunktet var ment å være nøytralt i forhold til forventning om den hydrologiske situasjonen i budaktiveringsperioden. I 2006/2007, 2007/2008, 2011/2012 og 2012/2013 ble avtaler inngått i begynnelsen/midten av september, mens det for sesongen 2008/2009 ble inngått avtaler i midten av november. Sesongene 2010/2011 og 2013/2014 de eneste gangene avtaler ble inngått før/i starten av sommeren. En fordel med å igangsette kjøpsprosessen før sommeren er at det da vil være lettere å kjøpe med utgangspunkt i behovsvurderingen og at kjøp i mindre grad vil bli påvirket av den aktuelle kraftsituasjon. Dette er i tråd med intensjonen om at ENOP skal være en forsikringsordning. Statnett vil også i år invitere til å gi ENOP bud før sommeren, og intensjonen vil være at eventuelle innkjøp foretas før utgangen av juni. Statnett anbefaler at innkjøp av energiopsjoner initieres før sommeren ved en videreføring. 6.3 VIDEREFØRE MULIGHET FOR GJENSIDIG UTELUKKENDE BUD For å stimulere til økte volumer i ordningen ble det i ordningen for 2010/2011 åpnet for noe mer fleksibel budgiving innenfor standardproduktet. Det er nå mulig å utforme og by inn gjensidig ekskluderende bud. Denne designen tillater aktører å by inn bud med ulik samlet maksimal varighet (sum av 2-ukers blokker i standardproduktet) på sammenfallende volum med ulike opsjonspremier. Det kan være store forskjeller i opsjonspremien som en aktør må ha for å kunne stille et gitt nedreguleringsvolum for ulik varigheter. Dersom en aktør er tvunget til å velge kun ett bestemt format på hele eller deler av sitt nedreguleringsvolum kan dette føre til at det budet aktøren velger å gi ikke er i godt samsvar med Statnetts forventede behov. Statnett anbefaler at det skal være mulig å gi gjensidig utelukkende bud i standardproduktet ved en videreføring. 6.4 OPPSUMMERING OM VIDEREFØRING Ved en forventet energiknapphet er kraftmarkedet avhengig av riktige prissignaler for å få utnyttet importmuligheter og for å utnytte all tilgjengelig fleksibilitet i markedet. I en SAKS vil det være knyttet usikkerhet til om magasinbeholdningen i større områder kombinert med overføringskapasiteten vil kunne utnyttes slik at det er tilstrekkelig til å unngå en rasjonering. Forbruk kan til en viss del være fleksible i kraftmarkedet og redusere forbruket ved høye priser. En stor andel av industrien har begrenset fleksibilitet for energireduksjon grunnet leveringsforpliktelser og kontraktsmessige forhold. Som en forsikring mot denne risikoen mener Statnett det er behov for SAKS-tiltak i form av energiopsjoner i forbruk. Statnett ønsker, basert på de siste år, at nåværende produktutforming videreføres. Aktørene har tilpasset seg bra til at tilleggsproduktet er tatt bort, og nåværende portefølje av bud har i sum større nytte for kraftsystemet enn tidligere. Bud på standardprodukt med så høy effekt som mulige og varighet på 2-6 uker ansees å være det mest hensiktsmessig virkemiddelet som kan fremskaffes gjennom ordningen med energiopsjoner i forbruk. Dette vil bli vektlagt i innkjøpsprosessen videre. Selv om risikoen for SAKS vurderes som lavere enn tidligere i enkelte områder grunnet nye nettinvesteringer, søker Statnett om å videreføre ordningen på nasjonal basis for 2014/2015. Bakgrunnen for denne vurderingen er at ENOP er en forsikringsordning og at det er behov for en større vurdering av sannsynlighet for SAKS, og mulige effekter av tiltak gitt utvikling i kraftmarkedet og kraftsystemet før Statnett vil gjøre større endringer i innkjøpet. Statnett ønsker å igangsette innkjøp før sommeren 2014.

side 14 av 14 7 ØNSKET PROSESS FOR VIDEREFØRING AV ORDNINGEN SESONGEN 2014/2015 Samtidig med denne evalueringsrapport vil Statnett også sende søknad om videreføring til NVE. Gitt godkjenning fra NVE om videreføring, vil Statnett igangsette budprosess i mai med budfrist i juni. Statnett tar da sikte på å inngå avtaler før utgangen av juni. Tilpasninger i ordningen vil innarbeides i standardvilkårene.