Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling
Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle Landbrukets klimabidrag Mulige momenter i energi- og klimaplan
Fylkesmannens rolle Myndighetsrollen Forvalter lovverk (klageinstans) Fører tilsyn og kontroll Innsigelsesretten
Fylkesmannens rolle Myndighetsrollen Veilederrollen Pådriver i arbeidet med klimaplanlegging Synliggjøre landbrukets miljøverdier og innsats Bruk av skjønnsmidler til utviklingsprosjekter på miljøområdet Pådriver for økt bruk av trevirke til bygg og energi
Fylkesmannens rolle Myndighetsrollen Veilederrollen Samordningsrollen Samordne statlige interesser i klimaarbeidet Bidra aktivt i samarbeidsfora knyttet til planlegging Bidra til at tiltak mot klimaendringer ikke går ut over andre miljømål innen biologisk mangfold og friluftsliv (og motsatt)
Landbrukets klimabidrag Grunnlag: St.meld. Nr. 39 (2008-2009): Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Vedtatt i Stortinget 15. desember 2009
Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling N-gjødsling medfører utslipp av lystgass og metan Mål: 10% reduksjon i korn, gras og beiter innen 2020
Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling bedre anvendelse av husdyrgjødsel Reduserer utslipp av lystgass og metan Reduserer forurensing
Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling bedre anvendelse av husdyrgjødsel biogass Tiltak med stort potensial Mål: 30 % av husdyrgjødsla til biogass innen 2020 Innebærer reduksjon i utslipp med 0,5 mill tonn CO2- ekvivalenter (av 1,1 mill tonn for landbruket totalt)
Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling bedre anvendelse av husdyrgjødsel biogass redusert nydyrking på myr Revisjon av nydyrkingsforskriften Potensial: 0,335 mill tonn CO2-ekvivalenter Jordsmonnet et av de største karbonlagre på kloden
Jordbrukets klimabidrag redusert N-gjødsling bedre anvendelse av husdyrgjødsel biogass redusert nydyrking på myr redusert jordarbeiding om høsten Reduserer frigjøring av karbon til luft Eget tiltak i regionalt miljøprogram
Skogbrukets klimabidrag bioenergi Regnes som karbonnøytral energikilde Mål: 14 TWh innen 2020 Utslippsreduksjon opptil 4,8 mill tonn CO2-ekvivalenter pr år (forutsatt at den erstatter fyringsolje)
Skogbrukets klimabidrag bioenergi økt produksjon på dagens skogarealer Skog i vekst binder CO2 gjennom fotosyntesen Økt produksjon øker langsiktig binding av CO2
Skogbrukets klimabidrag bioenergi økt produksjon på dagens arealer planting på nye arealer Øker CO2-binding Årlig netto binding i norske skoger er nå 28,5 mill tonn (65 % av menneskeskapte CO2-utslipp i Norge)
Skogbrukets klimabidrag bioenergi økt produksjon på dagens arealer planting på nye arealer klimaskog Klimameldinga: Tilplanting av inntil 1 mill dekar i løpet av 20 år 2,2 mill tonn CO2-opptak i løpet av 50 år Kystskogbruksmeldinga anbefalte 5 mill dekar
Skogbrukets klimabidrag bioenergi økt produksjon på dagens arealer planting på nye arealer klimaskog økt bruk av trevirke Stort potensial for varig binding av karbon i bygninger Lite energikrevende framstilling Lite prosessutslipp
Skogbrukets klimabidrag Eksempel: Massivt trebygg i forhold til bygg i stål samdriftsfjøs på 20X60 meter Limtre i bæring, massivtrevegg, trepanel og tak. Treforbruk bæring og åser: Treforbruk vegg, tak, kledning Sum trelast Klimagassreduksjon: 478 tonn CO2 60 m3 500 m3 560 m3
Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften Kommunen som forurensingsmyndighet kan lempe på eller innskjerpe forskriftens krav til spredning av husdyrgjødsel Mattilsynet arbeider med ny forskrift med bakgrunn i skjerpet fokus på klima
Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass Stort potensial Hvordan nå målene inne 2020? Stimulere til biogassproduksjon som fellestiltak eller enkelttiltak på gårdsbruk?
Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk Økt oppmerksomhet på miljøplan Miljøplan trinn 1 er obligatorisk Mål om at alle skal ha miljøplan trinn 2 Kommunens rolle som veileder og kontrollør
Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet Arbeid starter nå i alle vannområder i fylket Alle kommuner blir involvert Økt oppmerksomhet rundt påvirkning av vannkvalitet, inkl. påvirkning fra landbruket
Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet vannbåren varme Tilrettelegging for vannbåren varme i kommunale bygninger Vurdering av andre varmekilder enn strøm og olje
Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet vannbåren varme skogskjøtsel Hvordan kan kommunene bidra til økt CO2-binding i skog? Anvendelse av NMSK-midlene?
Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet vannbåren varme skogskjøtsel bruk av trevirke i bygninger Kommunal bygningsmasse Hvordan stimulere til økt bruk av trevirke i andre bygninger?
Momenter til energi- og klimaplan gjødselvareforskriften biogass miljøplan på gårdsbruk vanndirektivet vannbåren varme skogskjøtsel bruk av trevirke i bygninger varmegjenvinning