Hemmelig Nr» / av 6 eks«

4" /. f. 1 f"-'v Ji,. Hemmelig Nr» / av 6 eks«avghaderi Dato : ^l..{^ ^..fl^ P r o t o k o l l Sign.:.Z5, for mote i Regjeringens sikkerhetsutvalg tirsdag E6* juli 196o kl, 13oo ~ 14:00 i Statsministerens moterom» Til stede : forfall: Sekretær: Statsminister Gerhardsen, utenriksminister Lan^e og statsrådene Skaug. Handal og B.ierve«Statsråd Haugland, Konsulent Aasland«t^fl Sak nr. 1 ; Amerikansk anmodning om opprettelse av en LOMN-^G stas.ion på Jan Maven. Statsministeren viste til det omsendte notat fra Utenriks«departementet og ba Utenriksministeren redegjore for saksn* Utenriksministeren opplyste at Utenriksdepartementet hadde fått anmodningen fra den amerikanske ambassade, men at forsvarsdepartementet hadde bedre muligheter for å vurdere de tekniske sporsmål anmodningen reiste. i Den amerikanske ambassader hadde opplyst at grunnen til at i stasjonen burde komme i drift allerede i inneværende år og at i den etter planene ikke behsvde å holdes i drift mere enn 18-24: ' måneder, var at det skulle foretas noyaktige, beregninger av! bunn- og dybdeforholdene i de nordlige havområder med sikte på e ^' eventuell innsats av ubåtbårne rakettvåpen av typen Polaris :.- fra dette område» Når disse beredningene var fullfort skulle en vesentlig del av behovet for stasjonen være bortfalt» Utenriksministeren mente at når den norske regjering har inntatt det standpunkt den har med hensyn til atomvåpen i det norske forsvar og baser i Norge, burde man på den annen side være interessert i at disse beregninger kunne finne sted, og han ga uttrykk for at regjeringen burde stille seg imotekommende til anmodningen»

Dalo...^3/^ 9f^ Statsministeren sign.: "y^ delte utenriksministerens oppfatning, og pekte på at i kraft av sin georgrafiske beliggenhet kunne Norge yte hjelp under arbeidet med defensive foranstaltninger av denne karakter. Den norske regjering ville da samtidig med storre rett kunne hevde sine standpunkter i andre sporsmål* Statsministeren pekte også på at LORåN-G stasjonen på Jan Mayen skulle betjenes av nordmenn når den var kommet i regulær drift» Statsråd Handal viste til at I/)RAN«G stasjonen i B5 nå bare ble betjent av nordmen Det hadde vært amerikanere der uuder monteringen og under den fors tid av driften. Hva Jan Mayen angikk ville det antakelig, på grun av oyas beliggenhet, være vanskeligere å skifte ut det amerikanske personell, skjont den landings- og startbanen som nå anlegges på Jan Mayen måtte antas å gjsre adkomsten til 5ya lettere^ Utenriksministeren omdelte et notat av 25* juli fra departementets 3. Politiske kontor og opplyste at notatet omhandlet en tilleggsanmodning fra den amerikanske ambassade. Mbassaderåd fisher Howe hadde samme dag anmodet om at det ble gitt tillatelse til også å installere en mottaker, ("receiver") i tilslutning til den MTO finansierte loran - A stasjonen i Bjugn. Tilsvarende mottakere fantes allerede på Jan Mayen og ved B5 i Vesterålen. Den sistnevnte og muligens også den på Jan Mayen, kunne nedlegges dersom det ble installert en i Bjugn. forsvarsministeren fqlte seg ikke overbevist om at de betegnelser som var benyttet var helt korrekte. Han nevnte at det på Hadseloy i Yesterålen, nær Loran-stasjonen i Bo, fantes en monitor-stasjon. Det måtte være denne som kunne legges ned om det ble bygget en ny mdinitor-stasjon i Bjugn. Stasjonen i Bjugn var eventuelt tenkt anlagt på oya Tarva, en oy der det bor oa. 75 mennesker. Denne stasjonen ville kunne peile inn og korrigere LORAN-0 stasjoner*

*«"'*> 0~ 1 i v l\ il, i I I i I Statsråd B.ierve hadde festet seg ved en formulering i forsvarsdepartementets notat av 15. juli, der det i pkt«2 sies at det fra amerikansk side er anfqrt som grunn for å anmode om samtykke til å bygge et lorm-g anlegg på Jan Mayen, at den kon troll ins tall as jon som allerede finnes der er for svak til å gjdre systemet fullt effektivt* Han ba opplyst om ikke enten denne kontroll-installasjonen eller LORAN - A stasjonen på Jan Mayen kunne forsterkes. Statsråd Handal opplyste at kontroll-installasjonen ikke kunne gjores så sterk som i dette tilfelle nodvendig» "Videre var XORAtJ-A og LORAN-G to forskjellige systemer som ikke kunne benyttes sammen, dertil kom at LORAN-A kjeden var fellesfinansiert mens XORAN-C var amerikansk» Statsråden opplyste videre at disse stasjonene også var av stor betydning for overflatefartsyer» Ted krysspeilinger kunne stasjonene gi et fartoy dets posisjon meget noyaktig. Av denne grunn hadde derfor bl.a. fiskeridepartementet vsert interessert i utbyggingen av LORAN stasjonene. Statsråden ga til slutt uttrykk for, som sin personlige oppfatning, at dersom LORAN-G stasjonen på Jan Mayen ble brukbar, ville den bli en permanent stasjon._ Utenriksministeren delte statsråd Handal's oppfatning» Sikkerhe tsutvalget samtykket deretter i at de amerikanske anmodninger om å bygge en LORAN-G stasjon på Jan Mayen og å bygge en monitorstasjon i Bjugn ble imotekommet» Sak nr. 2. Retningslinjer for eventuell norsk medvirkning ved allierte rekognoseringsflvgninger i Barentshavet. Utenr iksminis ter en var i tvil om hvorvidt Sikkerhetsutvalget var klar til å ta denne saken opp til realitetsbehandling på det nåværende tidspunkt

Dau., ^,^/^^>--'-^^^'5L LJb Sipn.: "7o Han viste til at da saken var oppe i Regjeringen hadde han bedt om at den forst måtte droftes i Sikkerhetsutvalget*, Han antok at Sikkerhetsutvalget nå burde be Utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet om å utrede saken for utvalget. Statsråd Handal opplyste at det nå ikke fant sted slike flygninger med norsk medvirkning. Luftforsvaret hadde anmodet om adgang til rekognoseringsflygninger over finnmark, men denne anmodning var forelopife ikke etterkommet av forsvarsdepartementet* Utenriksministeren ville legge stor vekt på det absolutte forbud fra norsk side ble strengt overholdt. Det var etter hans oppfatning ingen hast med å åpne for norsk medvirkning til slike flygninger. Han refererte i denne sammenheng en episode i forbindelse med nedskytningen av RB-é? flyet. Det var i det norske svaret på Sovjet-noten uttalt at ingen norske radiostasjoner hadde vært i kontakt med flyet. Imidlertid hadde byråsjef Gulbwsen i Utenriksdepartementet, som hadde vært departementets representant under en reise medlemmer av Utenrikskomiteen og Industrikomiteen i Stortinget hadde foretatt til Svalbard, meddelt at han hadde overhort en samtale mellom stortingsmann Lobak og bestyreren av Isfjord radio, der bestyreren hadde sagt at han hadde hatt kontakt med flyet inntil det ble skutt ned, I et ohiffertelegram til bestyreren hadde Utenriksdepartementet bedt om nærmere opplysninger. Bestyreren hadde svart at han var uten kjennskap til forholdet» Utenriksdepartementet hadde deretter henvendt seg til stortingsmann Lobak, som hadde bekreftet byråsjef Giillowsens framstilling, men meddelt at det var en telegrafist på stasjonen han hadde snakket med. På grunnlag av denne opplysning hadde Utenriksdepartementet igjen forelagt saken for stasjonen, men hadde fått et nytt kategorisk dementi. Stasjonen hadde imidlertid hatt kontakt med redningsflyene, og det kunne eventuelt være oppstått en misforståelse omkring dette.

«5«AVGRADERT *..-,,,,,,^,. «,, Dalo :.,..ft?fr..h?..<:.,fi::,.-.,..<..,a...j L,. \ / f f ^ ] -? Utenriksministeren opplyste tilblét at Utenrikskomiteen hadde vært holdt orientert om utviklingen av denne salæn. Statsråd Handal foyet til at stortingsmann Lobak også hadde opplyst at han hadde sett data om kontakt med RB-47 flyet i stasjonens loggbok. Statsråden ga imidlertid uttrykk for skepsis overfor denne opplysningen, da en loggbok som den stasjonen har ikke umiddelbart kan forstås av en som ikke er godt kjent med den måten slike boker f5res på. Statsråden opplyste også at forsvarsdepartementet hadde forespurt fst/e om noen av personellet på stasjonen var knyttet til denne avdelingen. fst/e hadde meddelt at så ikke var tilfelle. 0, Åj^ Sak nr. 3. NATQ's hostdvelser 196o- "fallbi'j Statsråd Handal sa at han p.g.a. den internasjonale situasjon gjerne ville legge sp5rsmålet om norsk deltakelse i denne ovelsen fram for Sikkerhetsutvalget. Statsråden ga uttrykk for at 5velsen var en vanlig hostsvelse av samme karakter som de ovelser som har vasrt avholdt tidligere år og som Norge har deltatt i. Det har i tidligere år alltid på forhånd vært sendt ut pressemeldinger om ovelsene, og de. har aldri fort til komplikasjoner i forholdet til Sovjet-Samveldet. Statsråden mevnte særlig at det under ovelsen skulle stasjoneres engelske og amerikanske fly på flyplassene Andoya og Bodo, likeledes på flyplassene Orland, Sola og Gardermoen. 5oo britiske marinesoldater vil under ovelsen bli landsatt på And5ya, i Trondenes og Stagnes, og det var mulig at enkelte engelske, amerikanske og hollandske marinefartoyer, som under avelsen vil operere utenfor norsk tirritorialfarvann, ville anlope norske havner. Statsråden sa tilsist at de deler av 5velsen, som norske styrker deltok i var av betydning for disse styrkers ovelsesprogram, og han anbefalte at man fra norsk side deltok som i tidligere år.

AVGRADERT H f* V t H»i Dato: f<r..^..'..<^ :..'^ - -Tg;- Utenriksminis teren ^'^' ^"' ga- uttrykk for at man alltid tidligere hadde vurdert det som en klar norsk interesse å ove fellesforsvaret. Hva forholdet til Sovjet angikk ville det være riktig å la ovelsen avholdes på vanlig måte. Om den norske deltakelse i Sveisene ble avlyst ville dette vekke stor oppmerksomhet og av Sovjet kunne oppfattes som et resultat av bl.a. de sovjetiske noter i den senere tid og kunne da tenkes å fore til at Norge ville motta nye noter om andre forhold. Utenriksministeren anbefalte at Norge deltok i ovelsen som i tidligere år, Sikkerhe ts utvalget samtykket deretter i norsk deltakelse i.ovelse "fallei" hssten 196o etter det opplegg som er gitt/forsvarsdepartementets notat av 23. juli 196o. Som vanlig vil det på forhånd bli sendt ut en pressemelding om Svelsenø Sak nr. 4. Sov^et-russisk protest mot flyging nær sov.ie t-russiske f ar tover. Utenriksminis teren viste til at viseutenriksminister Pusjkin 14. juli i år hadde overlevert ambassader Gundersens gjenpart av et memorandum ^^>^1^' til De forente stater i forbindelse med amerikanske flys overflygninger av sovjetiske skip i åpen sjo. Viseutenriksministeren hadde samtidig henledet oppmerksomheten på 3 tilfelle der sovjetiske skip var overfloyet av norske militærfly. Utenriksministeren hadde nevnt saken i Stortingets utenrikskomité. Han var i tvil om hvorvidt man fra norsk side skulle avgi noe svar eller bare ta gjenparten av memorandumet til ettea^retning. Han viste samtidig til at det etter folkeretten må antas å være adgang til overflygninger for å bringe et fartoys nasjonalitet på det rene, men at slike overflygninger ikke måtte sjenere vedkommende fartoy. Hva dette siste angikk hadde forsvarsdepartementet innskjerpet denne regelen» Utenriksministeren sa tilsist at da ambassador Gundersen i nser framtid kommer til Norge burde man vente med å avgi et eventuelt svar til sporsmålet var drsftet med ham*

I I r"'" f Sl p% få p " % I f^--<f «7«AVGRADfcFlTI 11iVi ivi tlii:j Dato : f:^?. 3,./<2>. -^P Statsministeren sign,;.z^t ga uttrykk for at det antakelig ikke var grunn til å svare særskilt på gjenparten av memorandumet, men at saken forst burde droftes med ambassador Gundersen. Statsministeren sa videre at det burde overveies å sende ut en pressemelding med opplysning om reglene for slike overflygninger der man samtidig sa at det var innskjerpet at slike flygninger ikke måtte virke sjenerende. Sikkerhetsutvalget var enig i at man forelopig ikke ga noe svar på det sovjetiske memorandum, men at saken ble droftet med ambassador Gundersen. I et bilag til Utenriksdepartementets notalt til dette punkt på dagsordenen var det gitt en oversikt over uregelmessigheter ved sovjet-russiske, polske og ost tyske fartoyers bevegelser på norskekysten fra 1. mai 1958 til 1. juli 196o, Av oversiktens pkt. 18 framgikk at det i 196o har funnet sted en meget sterk oking i antall anlop av Qst-tyske fiskefartoyer i norske havner. Sak nr. 5. Polarisraketter i forbundsrepublikken Tysklandas forsvar. Statsministeren viste til uttalelse av den amerikanske hærminister, Bruokner, om at USA var innforstått med at forbundsrepublikkens styrker ble utrustet med mellom-distanseraketter, Polaris, innenfor ^ rammen av NATO og spurte om det forelå ytterligere opplysninger ''ff/ om denne saken. ^^%Co Utenriksminist eren sa at saken for tiden var under behandling av SAGEUR, general Norstad. Når sporsmålet om plassering av denne type raketter var vurdert av SHAPE.ville det bli gitt anbefalinger til NATOrådet» Utenriksministeren antok at general Norstad ikke ville anbefale plassering av Polaris-raketten i Vest-Tyskland» Han sa videre at statsminister MaoMillån undervsitt besok i Oslo hadde gitt uttrykk for at den engelske regjering var imot at forbundsrepublikkens styrker skulle utstyres med slike raketter, og at den i NATO-rådet bestemt ville gå imot en even-

-8- -z^ 'ikl Sikkerhetsutvalget, tok Utenriksministerens redegjorelse til etterretning. Dato?VU

3 dj-i.- f-'-^ - t AVi GRAOCR Dato Oslo, 23. juli 1960. ^3/^-f^^^^&' qn 7^ Strenfj;t hemmelig;. VARELSE 27^5/60 Y 2748/60 V A. Statsminister jeinar Gerhardsen, Statsråd Hils Hendal, etatsråd Arne Skaug, Statsråd Jens Haugland, Statsråd Petter J. Bjerve. Gjenpart med bilag ekspedisjonssjef A. Andersen. Amerikansk anmodning om opprettelse av en Loran G- stas.jon på Jan Mayen../2 Vedlagt felger et notat med 1 bilag om en amerikansk anmodning om opprettelse av en Loran 0-stasjon på Jan Mayen som Utenriksministeren foreslår blir droftet på motet i Regjeringens Sikkerhetsutvalgi'tirsdag 26,f'^^uli 1960. lor Utenriksministeren:

_ '. ^t^ U r\/ d H 0 t t, /vvgraderi -------- Oato :...^3 /,^ f/p Ssgn. Amerikansk snmodnlttg om opi^rettels a? ja Loran ø**øtag.tøa pl 3*6^ Ma' rem.,^,,,,.,,., n gaiafeql, 21.. Jiani d.å*. # U*@ai^ lffismibis%:^.a» n ^^.S»&^le1;.«m å&t fy norøk ølåø -^iil "rø^s? labvanåifig mot at åtn aiaerikansk ^.g^érlag v/:ø iit ati^ard fi^ aiii«a.ai»s til å,,tti@ «m tøiyi»,e*#"laf,#a r#d«kglstirem løfaa Å'*staøJ a a r* Itfsrlng. feaåt Vist at koi3itr ll*imstallas m@ii t^it X^oraa 0 om alå-^r^na^ f»' i tti^^^^ft f ^ pi. 4^ i'-iisåa é»a til-øti3*@l^'slt.g stf3?kø Mi I :^i'r@ sj^øtebil f «Ilt. ;,;v^,.;>#«:. ylksainistereii tmå s*streket den store vekt saken tjil'*» lagges a am-sriksask «i^mlgfeeter. IJt^nrlksd«sparttm sit@t ha^ i saæflå a^d Før&taif^^ åept^tsaeuttt gitt -tiltstøiif %k\ at ått fa»a «mifl* «'Istff bøi -et». tsk fl. ^i ' * téiøt til f sa m^f%n m^ iå* f^ ii «tlkaner iirøiøa M^ 3aø^$k@. feps^tør tm å flma ut bvll,^#t ^ t'øls til fan M&^efe ftt l*'^- a^fi&imøy a#. t-q* fl <s*im6.«t o-g I p«k*e^.pt lii3»^iiaj øg:4i'k så tll^^k -f^i^etft fet^s" fø:t ##g og ikk ^ømtiåig søm

}... 23/^9 7 oign ^ O Det er en uttrjkkellg forutsetning at Inge a Bf de forberedende tiltak n)ml prejudisere epdrsmål t om tillatelse til å opprett stasjonen vil bli ^tt eller ik^e. Alle utgifter Tød bygging og drift av stagjonem ll bil dekket av D forent Stater. Ira øiaerikansk sia understrekes a t sterkt t5 åøt haøter å k»iam i gaag med byggingenj shk et ataejobøn kan ^ær klar til bruk T»d u-^ai^^n a 1960* Ifermøre detaljer a a teii TH fr^isgå ai' Tesa»^ la^te BiOtpt at 15^ Jull 3.960 ^ ^ f^rstarsd^partjtuejt^**- et* fbs 3» Politlak kontor, 23. 3^11 1^60» «t>v L J «. ' " ^ V»l«' / *

Avskrift. strengt hemmelig.^ Dato:..^3/^ ^^ 'Motet. ^.=7'^ Amerikansk smiodnlng om opprettelse av en Loran- 0_st8s^_on på Jan Mayen. 1. Ved kgl. res. sv I3. november 1959 ^1 der godkjent en avtale om opprettelse og drift av et Loran- 0 anlegg i henhold til noteutveksling av 28, januar 1959 mellom utenriksministeren og åmerikas JB'orente Staters her-værende ambassadsr. Anlegget omfatter en Loran u-stasjon på Langoya i "Vesterålen og en mobil vir'-"^ '.^ kontroll-installssjon på Jan Mayen. Stasjonen på Lang5ya utgjor en del av en Loisn G-kjede i den norddstlige delen av Atlanterhavet. Beliggenheten av de Svrige stasjoner i kjeden er lærsyene og Island. Kjeden ble satt i drift i fqrste halvdel av 1960. 2. Den 21. juni 1960 rettet den amerikanske ambassador en muntlig foresporsel til Utenriksministeren om det fra norsk side ville være noen innvendinger mot at den amerikanske regjering v/goast G-uard fikk anledning til å reise en Loran C-stasjon på Jan Mayen i umiddelbar tilknytning til den allerede eksisterende NA-TO fell es finansierte Loran A-stasjon der. Som grunn ble oppgitt at nevnte kontroll-installasjonpå Jan Mayen for Loran C-kjeden ikke hadde den tilstrekkelige styrke til å gjore systemet fullt effektivt. Dersom den norske regjering ikke hadde innvendinger, ville man fra amerikansk side foreslå at det på liknende måte som for den faste Loran C-stasjonen ble sluttet en avtale mellom de norske militære sambandsmyndigheter og den amerikanske Goa st Guard om reising av en Loran G-stasjon på Jan Mayen, d.v.s, i samsvar med bestemmelsene i avtalen godkjent ved nevnte kgl, res. 8v I3. november 1959» 5. Byggingen av stasjonen onskes igangsatt så snart

A\/GhADE;R[ " 2 - Dato ^3/^ 9^ som mulig, slik at den om mulig kan være klar til bruic ved utgangen av I960. Planen er å holde Loran C- stasjonen på Jan Mayen i drift 18-24 måneder. Det vil da bli tatt standpunkt til om stasjonen fortsatt skal drives eller om den skal nedlegges. Det vil kreves os. 10-15 marm for å drive stasjonen. Det er forutsetningen at dette personell skal være nordmenn. Utdannelsen av personellet må imidlertid foregå i De Forente Stater. Under opprettelse og pr5ving av stasjonen vil det imidlertid være behov for 4"6 amerikanske eksperter. Det er også mulig at det vil være behov for 2-4 amerikanere under selve driften sv stasjonen. De Forente Stater vil dekke samtlige utgifter, 4. En eventuell Loran G-stasjon på Jan Mayen vil bli identisk med den i Bo. Masten vil bli ca. 200 meter og til utstyret må det reises bygninger for i alt oa. 600 m'" gulvflate. Det må videre bygges forlegninger for 10-15 mann. Kraftforbruket vil bli 2OO-250 kw hvis forlegningen skal ha elektrisk oppvarming. Utstyret elene trenger I50 kvy. Byggekostnadene for ]Loran_^C-stas.ipnen 1 Bo var 5.5 mill.kr. Byggekostnadene for Loran C-stasjonen på Jan Mayen antas å bli noe st5rre hvis bygningene skal ha den saume standard som i Bo. 5. Da amerikanerne synes å legge stor vekt på at stasjonen snarest mulig kan bygges og tas i bruk, har man fra norsk side samtykket i at det kan iverksettes forberedende tiltak. Man har gjort oppmerksom på at forberedelsene er uforpliktende og ikke binder de norske myndigheter når det gjelder spsrsmålet om stasjonen skal opprettes. De uforpliktende forberedelser omfatter bestilling av aluminiumshus og lignende utstyr hos et norsk firma, dessuten at en mindre gruppe av amerikanere i samarbeid med forsvarets Pellessamband reiser til Jan Mayen for å foreta tekniske unders5kelser. 6. Sporsmålet om en eventuell Lox-an C-stasjon på

x ^ Dato: ^..3./.C^ ^^ Sign.: ~.P<^'^ Jan Mayen vil skape forstyrrelser på sivilt samband har vært droftet xaed Telegrafstyret. Det er grunn til å enta et en stssjon på Jan Mayen stort sett vil volde mindre forstyrrelser enn en lignende stasjon på Norskekysten. Sålenge Loran G-stssjonen i Vesterålen er i drift vil forstyrrelsene fra en ny stasjon på Jan Mayen på s :me frekvens neppe volde vesentlige problemer i tillegg til de man allerede har. FD, III, 15. juli 1960. J.L.

i^u-c-.idi p^'-^?* AVGRADERT (fi Dato,,^.3/^ ^'; ^'^" ' -^^^ m»^w^* ^ m ^;.;:028T3Si mm ift*i ^ Btfcisgtt *t «afefiifttå» ålfet tlittiiti Mitt tttt. #^ fl w$m%i mk iitt'i*tifetl-lf tt»^^ s^lfiall t *##toiaåf ilt ^ a»ti»i^tt ^ '%ømm i^ st«s»st pl f «s Wmm» mmm$ tllåittl,» til 4 i^ %m»m%*fl»».ltt%é Mmm å*:it»s #tt - «iht^^i tit,* mm i a :-«a* f^ tlltfit^t ^tts&t få t«^l :»#i I ## ^»itt til m^^b^m mm.m^m^åm^^giitiii iå f t«ii@f ^^ tål %mm%lm^ I ifi^a -t^l III féi^tt* m mm. mitii^ feitet»st«# «å mæ^tolåt * ^ ^ti^i^ i*»» 00^tm-møMMl ^iémmk tiå t% å«ilt fwilt til -^It* #ii t ^»i«i t-iitlitt ^i» fil.«>«% i:3l*^ «f #im». a^^ ^t#% å il^^^iii^t:it#* 'to^tmi ; il^it mm$^ :BmM$ #pi tt ém UMåm^ ØM^%%& lipi ^^ ii* tf* «l-l» ttf tutl ft^itl i"i^«* m ii-«t til mm^%- *^fs»iii å*-?*^s* f»»tit tim 11^3 til'

*» J»C 1»,, Sion.:.ZT^^^^. ^lu, 3* «^. elititkafe&atjsx-^gj* Jult I9&0,