YM-plan Ytre miljøplan

YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt: Småpudden bro Versjon 2010-05-02

UTARBIDLS OG GODKJNNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Småpudden bro Rambøll Norge AS Dato: 2.5.2014 Godkjent av: Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: YM-plan: Småpudden bru Side 2 av 2

INNHOLDSFORTGNLS Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan... 2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan... 2 Innholdsfortegnelse... 3 1 Prosjektet/kontrakten... 5 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten... 5 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål... 5 1.3 Forankring av YM-plan... 5 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø... 6 2 Organisering... 6 2.1 Byggherre... 6 2.2 Prosjekterende... 6 2.3 ntrepriser... 6 2.4 Samarbeidspartnere... 7 2.5 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen... 7 3 Miljøfaglige kvalitetskrav... 7 3.1 Støy... 7 3.2 Vibrasjoner... 8 3.3 Luftforurensning... 8 3.4 Forurensning av jord og vann... 9 3.5 Landskapsbilde... 9 3.6 Nærmiljø og friluftsliv... 9 3.7 Naturmiljø... 9 3.8 Kulturmiljø... 9 3.9 nergiforbruk... 10 3.10 Materialvalg og avfallshåndtering... 10 4 Risikovurdering... 11 5 Tiltak... 12 5.1 Permanente løsninger og tiltak... 12 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen... 12 5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet... 14 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav... 14 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer... 14 5.6 Overlevering... 14 6 Tids- og framdriftsplan... 14 7 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet... 14 7.1 Hendelsesberedskap... 15 7.2 Varslingsplan... 15 8 Avviksbehandling... 16 YM-plan: Småpudden bru Side 3 av 3

9 Dokumentasjon... 16 10 Begreper/definisjoner... 18 YM-plan: Småpudden bru Side 4 av 4

1 PROSJKTT/KONTRAKTN 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Småpudden gang- og sykkelvegbro omfatter ny bro over Damsgårdsundet. Broen er en del av Bergen kommunes områdeløft og sikrer bedre adkomst mellom Løvstakksiden og Bergen Sentrum. Broen klarer ved hjelp av en z lignende planløsning å kombinere hensynene fri seilingshøyde, stigningsforhold og landing nær kaifront. Broens design er basert på vinnerutkast i en internasjonal arkitektkonkurranse avholdt i 2006. Den bygges som bjelkebro over 5 spenn med hydrauliske klaffer i seilingsløp. Total lengde er 154 m derav tre deler med spennvidder hhv 31,2+31,5 og 27 (klaffer) samt 31+33,5m. Bredden varierer mellom 6,4 og 8,8 m. Pilarene på sjø bygges dels av betong og dels av stål som fundamenteres på stålkjernepeler til fjell. Maksimalt vanndyp er ca 8 m og total høyde fra underkant til overkant pilar er maksimalt ca 18 m. Pilarene skal støpes tørt innenfor spuntkasse. Fundament på Damsgårdsiden skal etableres som enkelt betongfundament på stålkjernepeler umiddelbart bak eksisterende støttemur av naturstein. Tilsvarende skal fundament på Marineholmen etableres som betongpilar utenfor eksisterende kai i spuntkasse (som angitt for øvrige pilarer) med rampe av betong inn til eksisterende kai. Pumper og elektroteknisk utstyr skal plasseres i et eget teknisk bygg som også inngår i prosjektet. Det skal videre prosjekteres og leveres hydraullisk utstyr og styringssystemer for fjerndrift samt belysning og sikringsutstyr. ntreprisen utføres som en enhetspriskontrakt. Følgende hovedmengder inngår (avrundet): stålkonstruksjoner 330 tonn betongkonstruksjoner 1200 m 3 stålkjernepeler 670 m graving 1000 m 3 tekniske bygg (ca. 30 m 2 ) 2 stk. hydrauliske sylindre 2 hovedsylindre og 4 rigelsylindre pumper 4 stk. belysning styringssystem brulager og fuger 7 + 2 stk. 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Bergen kommune setter seg som mål for dette prosjektet at det skal gjennomføres med minst mulig skader på naturområder, dyr og planter, friluftsliv og annen arealbruk, kulturminner, klima, avfall, støy og utslipp til jord, vann og luft. ntreprenøren skal i samarbeid med Bergen kommune å sørge for å innhente alle nødvendige tillatelser fra myndighetene som kreves for å gjennomføre anlegget og driften av anleggsområdet slik at dette målet kan nås. 1.3 Forankring av YM-plan YM-planen er forankret i relevante lover og forskrifter, bl.a. forurensningsloven med YM-plan: Småpudden bru Side 5 av 5

tilhørende forskrifter (bl.a. avfallsforskriften og forurensningsforskriften). 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø Ivaretakelse av miljø er en naturlig del av prosjektgjennomføringen og omfattes således av prosjektets kvalitetsplan. Det er også grensesnitt mot prosjektets SHA-plan. 2 ORGANISRING 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: Ø. Haga Gry Stenersen 2.2 Prosjekterende Interne ressurser nhet Oppdrag Kontaktperson ksterne ressurser Firma Oppdrag Kontaktperson Rambøll Norge AS Byggeplan Runar Sørensen 2.3 ntrepriser Firma ntreprise Kontaktperson YM-plan: Småpudden bru Side 6 av 6

2.4 Samarbeidspartnere Samarbeidspartner Samarbeidsforhold Kontaktperson 2.5 Organisasjonskart for prosjektorganisasjonen Dette går fram av SHA-planen. 3 MILJØFAGLIG KVALITTSKRAV I dette kapittelet er det gitt målsettinger og kvalitetskrav til de ulike temaene som omhandles i YM-planen. Temainndelingen følger Vegvesenets mal for YM-planer. Temaet sikkerhet behandles gjennom egne planer og er ikke et tema som det er naturlig å inkludere i en plan for ytre miljø. 3.1 Støy Temaet støy omfatter lokal støyforurensning og strukturlyd innenfor prosjektets influensområde. Støy fra vegtrafikk omfatter både ekvivalentnivåer utendørs på rekreasjonsområder, utendørs oppholdsarealer og utenfor rom til støyfølsom bruk, målt som L den, samt maksimalnivåer nattetid målt som L 5AF. Støy fra vegtrafikk omfatter videre ekvivalentnivå innendørs målt som L ekv,24t og maksimalnivå innendørs målt som L pa,max. Kravet til maksimalstøy gjelder kun der det er ti hendelser eller mer som overskrider grenseverdiene. Støy fra bygge- og anleggsvirksomhet omfatter ekvivalentnivåer på dag-, kveld- og nattetid, samt maksimalnivåer i nattperioden. For utbyggingsprosjekter må også støy fra andre kilder (andre veger i influensområdet og andre kilder som jernbane og fly) inkluderes i vurderingene. Følgende grenseverdier utgjør målene for maksimal støybelastning i forbindelse med anlegget: YM-plan: Småpudden bru Side 7 av 7

Bygningstype Støykrav på dagtid (L paeq12h 07 19) Støykrav på kveld (L paeq4h 19 23) eller søn-/helligdag (L paeq16h 07 23) Støykrav på natt (L paeq8h 23-07) Boliger, fritidsboliger, sykehus, leieinstitusjoner, utendørs Skole, barnehage 59 54 45 54 i brukstid Målet er å gjennomføre anleggsarbeidet uten at det medfører sjenerende støy eller strukturlyd mellom kl. 22.00 og 07.00. Ingen skal utsettes for støy fra anleggsvirksomheten utover gjeldende grenseverdier gitt i rundskriv T-1442 uten at dette er avklart med kommunen og informert om på forhånd. 3.2 Vibrasjoner Temaet omfatter vibrasjoner innenfor prosjektets influensområde. Grenseverdiene som fremkommer ved å legge NS 8141-1 til grunn er grensen for når det kan påregnes å oppstå materielle skader, mens grenseverdiene som fremkommer ved å legge NS 8176 til grunn er komfortverdier som er langt lavere enn grenseverdien for materielle skader. Målet er å gjennomføre anleggsarbeidet uten at det medfører sjenerende vibrasjoner mellom kl. 22.00 og 07.00. Ingen skal utsettes for vibrasjoner fra anleggsvirksomheten utover gjeldende grenseverdier gitt i NS 8141-1 uten at dette er avklart med kommunen og informert om på forhånd. Ingen bygninger skal få varige skader på grunn av vibrasjoner fra anleggsarbeidene. Målet er at ny veg ikke skal føre til plagsomme vibrasjoner for naboer nær bro i driftsfasen. 3.3 Luftforurensning Temaet omfatter lokal, regional og global luftforurensning fra bygging av veganlegg og utslipp fra vedlikehold, drift og vegtrafikk på ferdige anlegg, inkludert ferjedrift. Global luftforurensning defineres som klimagassutslipp(hovedsakelig Co 2 ). Regional luftforurensning defineres som hovedsakelig stoffer som gir sur nedbør(hovedsakelig NO x ) mens lokal luftforurensning defineres som stoffer som påvirker menneskers helse og trivsel(hovedsakelig PM 10 og NO 2 ). Anleggsvirksomheten skal ikke medføre luftforurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet eller har negative konsekvenser for helse. Luftforurensningen ved ny bro skal ikke overstige Nasjonale mål. YM-plan: Småpudden bru Side 8 av 8

3.4 Forurensning av jord og vann Temaet omfatter beskyttelse av vannforekomster (grunnvann, innsjøer, bekker, elver, våtmarker, myr etc) og grunn (løsmasser/jord, berggrunn, deponier) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismer (flora, fauna, etc), kjemisk tilstand og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk. t mål for anleggsarbeidene er at de ikke skal medføre forurensning av sjø. Broen og avrenning fra denne skal ikke medføre forverring av vannkvaliteten i Puddefjorden. 3.5 Landskapsbilde Landskapsbilde omfatter de visuelle kvalitetene i omgivelsene. Tema landskapsbilde omfatter de visuelle forholdene knyttet til kulturminner, kulturmiljø, naturmiljø, nærmiljø, friluftsliv og støytiltak. Resten inngår i de ulike temaene. Riggområdene skal framstå som ryddige og være minst mulig sjenerende. Det ferdige anlegget skal bidra til en estetisk opplevelse med utforming i hht planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser. 3.6 Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, annen fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljø eller langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet eller intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen. Fremkommeligheten for kollektivtrafikken skal ivaretas på en god måte i hele anleggsperioden. 3.7 Naturmiljø Naturmiljø omfatter det biologiske mangfoldet samt leveområdene til organismene. Temaet omfatter alt fra enkeltarter til økosystem. Temaet inkluderer både effekten av prosjektet på naturmiljøet og hvordan det kan rehabiliteres etter inngrepet. Det er et mål å unngå spredning av uønskede arter både i anleggsfasen og driftsfasen. 3.8 Kulturmiljø Temaet omfatter kulturminner som har en juridisk status og/eller kjente/identifiserte kulturminner som er gitt en verdi. I mange tilfeller vil verdifulle kulturminner og kulturmiljøer også være en del av temaet landskapsbilde. Skillelinjen går på at det er ulike aspekter som vektlegges. Det er definert følgende avgrensninger: YM-plan: Småpudden bru Side 9 av 9

De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapsbildets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under Kulturmiljø. Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/-miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Det kulturhistoriske aspektet skal behandles under temaet kulturmiljø. Kulturminner er definert som alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Begrepet kulturmiljøer er definert som områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. Ved avgrensing av kulturmiljøer må det påvises hvilken helhet eller sammenheng kulturminnene inngår i. Automatisk fredete kulturminner omfatter arkeologiske og faste kulturminner fra før 1537 og alle erklærte stående byggverk med opprinnelse fra før 1650. Kulturlandskap er landskap som er preget av menneskelig bruk og virksomhet. Tiltaket skal ikke forringe verdifulle kulturminner og miljøer som er regulert som hensynssoner kulturminner, og sammenhengen mellom disse og omgivelsene, verken i anleggsfasen eller driftsfasen. 3.9 nergiforbruk Temaet omfatter bruk av energi både fra fossile og fornybare kilder. Det omfatter direkte energibruk til aktiviteter og indirekte energibruk gjennom produkter som brukes i utbygging, vedlikehold og drift. Negative effekter fra bruk av fossil energi omtales i energibruk(dette temaet) og i tema luftforurensning (klimagassutslipp). Det er ønskelig å redusere energiforbruket til aktiviteter i anleggsfasen for utbyggingsprosjekter. Det er også ønskelig å redusere energibruken for prosjektet som helhet gjennom valg av materialer etc (livsløpsanalyser). Det vil derfor bli lagt vekt på valg av løsninger og materialer som har lang levetid. Prosjektere løsninger og materialvalg som har lang levetid 3.10 Materialvalg og avfallshåndtering Temaet omfatter alle typer materialer som skal brukes i prosjektet/kontrakten. Dette gjelder for eksempel materialer i broen, herunder kjemikalier brukt ved produksjon. Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, kvikksølv, PCB, asbest osv. Dette temaet omfatter ikke utslipp og forurensning. Det vil bli lagt vekt på valg av materialer som har lang levetid og som fremstilles på en bærekraftig måte. n avfallsplan skal oversendes kommunen for godkjenning før igangsetting. I planen skal det redegjøres spesielt for rivningsarbeider for hvilke fraksjoner som kan gjenbrukes eller resirkuleres, og hva som må behandles som spesialavfall/farlig YM-plan: Småpudden bru Side 10 av 10

avfall. For både anleggsfasen og driftsfasen er målet at utbyggingen av broen skal føre til minimal mengde produsert avfall. Alt farlig avfall skal behandles forskriftsmessig. Lang levetid. Kildesortering av alt avfall for å legge til rette for mest mulig ombruk/gjenvinning. 4 RISIKOVURDRING Byggherren har foretatt en overordnet risikovurdering av miljøpåvirkninger for beskrevne arbeider. Byggherrens overordnede risikovurdering må suppleres med spesifikke tiltak for de arbeider som byggherren har bestilt av entreprenøren for at krav i byggherreforskriften skal være oppfylt. Tabellen nedenfor identifiserer de farer som kan føre til uheldige miljøpåvirkninger i forbindelse med gjennomføring av bestilte arbeider. Byggherrens overordnede og detaljerte risikovurdering er nødvendigvis ikke uttømmende. ntreprenøren må derfor gjøre selvstendige vurderinger av tiltakene i tillegg til å vurdere byggherrens identifisering av miljøfarer. Arbeid som gir særlig fare for ytre miljø Gravearbeider for sjøfundamenter. Boring for stålkjernepeler Spunt og pelearbeider tett ved vannledning. Spuntarbeider, store anleggsmaskiner Mulig uønsket hendelse Forurensing av sjø ved spredning av eksisterende forurensning. Forslag til risikoreduserende tiltak Graving innvendig i spuntkasser. Spredning av boreslam til sjø Tett anlegg for håndtering av boreslam. Skade på vannledning og God planlegging og brudd i vannforskyvningen. forsiktighet under arbeidet. Støybelastning på naboer i byggetiden. Bruk av bunnpropp reduserer ramming. Gjenstående ramming utføres på dagtid. Støysvake maskiner. YM-plan: Småpudden bru Side 11 av 11

5 TILTAK 5.1 Permanente løsninger og tiltak Valg og bruk av miljøvennlige materialer som stål, betong, etc. til bygging. Valg og bruk av hjelpeprodukter og målingssystemer som er mest miljøvennlige. 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Krav og tiltak 5.2.1 Støy Varsling ved spesielt støyende arbeider. Dersom støyende arbeider må foregå om natten, skal tiltaket avklares med kommunelegen og berørte beboere varsles minst 2 uker i forveien. Vurdere konkrete avbøtende tiltak med kommunen og berørte naboer ved nødvendige overskridelser for støy. Begrense støyende arbeider på kvelds- og nattestid og i helger. Ved planlagte støyende aktiviteter hvor det er fare for belastning overfor naboer, skal det under planleggingen utarbeides støysonekart som støyprognose. Prognosen skal sammenholdes med retningslinjene for anleggsstøy i T1442. Ansvar (BH=byggherre, =ntreprenør) Under arbeidet gang skal det foretas støymålinger på utstyr for å fastslå om det bryter støykrav i T1442. Det tilstrebes bruk av støysvakt utstyr og støysvake løsninger. ntreprenørenes utstyr skal være sertifisert og godkjent og følge relevante støykrav. Rett myndighet for støyavklaring er KILF ved fylkesmannen. Dersom det finnes kommunale retningslinjer som evt.er strengere enn T1442 (gjelder kun vedtatte retningslinjer) skal kommunelegen inn som myndighet. llers er generelt krav at kommunelegen skal informeres om støy og tiltak fra prosjektets side. Gjelder både forhåndsinformasjon fra byggherren om planlagte støyende aktiviteter og prognose, og informasjon fra entreprenøren i forbindelse med avklaring mot fylkesmannen. 5.2.2 Vibrasjoner Utføre tilstandsregistreringer på bygninger før anleggsstart. Overvåke vibrasjonsbelastningen. Kontrollmålinger av rystelser ved anleggsvirksomheten gjennom rystelsesmåler på den til enhver tid mest utsatte bygningen. Oppfølging av henvendelser og klager. Alle henvendelser og klager vedrørende anleggsvirksomheten loggføres og behandles så raskt som mulig. Det pålegges entreprenøren å overholde rystelseskrav ved bruk av riktig utstyr og metode under utførelse. BH BH BH YM-plan: Småpudden bru Side 12 av 12

5.2.3 Luftforurensning I anbudsdokumentene kreves at entreprenøren skal utarbeide opplegg og rutiner for støvdemping. ntreprenørens opplegg for å redusere støvplager - kan omfatte f.eks. vanning av flater, bruk av støvbindende midler, feiing og evt. vask av hjul eller veger. Biler og maskiner skal være utstyrt med mest mulig moderne teknologi for rensing av avgasser. Det tillates ikke å la biler og maskiner gå unødvendig på tomgang. Det benyttes motorvarmere om vinteren for å redusere utslipp og eliminere behov for varmkjøring før biler og maskiner tas i bruk. 5.2.4 Forurensning av jord og vann Riggområder skal planlegges slik at drift eller uhell ikke medfører forurensning av grunn eller vann. Utarbeide beredskapsplan (uhell, utslipp) og plan og rutiner for drift av anlegget. Utarbeide vedlikeholdsplaner for maskinparken og beredskapsrutiner ved eventuelle uhell. ventuelle uhell som medfører utslipp skal så raskt som mulig meldes kommunen og følges opp med supplerende vannprøver utover fast prøvetaking. Beredskapsplan utarbeides i forbindelse med SHA-plan. Verksted, vaskeplass, tankplass og andre områder med særlig fare for forurensning skal utstyres med tette flater, oljeavskiller og sandfang. Sanitæravløp fra riggområder skal koples til kommunalt ledningsnett. Slam fra sandfang, oljeavskillere og sedimentasjonsbasseng leveres til godkjent mottak eller deponi i hht krav for ulike fraksjoner. Gravemasser fra sjø inkludert boreslam skal leveres til godkjent mottak eller deponi. ntreprenøren utarbeider et opplegg for og foretar turbiditetsmålinger. Opplegget godkjennes av byggherren. ventuelle utslipp skal fjernes umiddelbart og forurensede masser kjøres til godkjent deponi. Alle maskiner skal være utstyrt med absorberende midler. 5.2.5 Landskapsbilde Sette anleggsområdene i stand etter endt anleggsdrift. 5.2.6 Nærmiljø og friluftsliv Utarbeide kommunikasjonsplan. Gjennomføre kommunikasjonsplanen. Utarbeide skriftlig og muntlig naboinformasjon. Alle som arbeider på anlegget skal vise personer med spørsmål høflig og vennlig videre til byggeleder eller informasjonsansvarlig. Loggføre alle henvendelser som kommer til byggherren slik at det foreligger oversikt over hvordan anleggsarbeidet oppleves. Sikre kollektivtrafikken god fremkommelighet i anleggsperioden Sikre skips- og båttrafikken så god fremkommelighet i anleggsperioden som mulig. BH BH BH BH 5.2.8 Kulturmiljø YM-plan: Småpudden bru Side 13 av 13

Dersom det under arbeid oppdages ukjente automatisk fredede kulturminner, skal arbeidene umiddelbart stanses og Hordaland fylkeskommune skal varsles. Arbeidene skal ikke igangsettes igjen uten fylkeskommunens samtykke. ntreprenør skal utarbeide rutiner. 5.2.10 Materialvalg og avfallshåndtering Alt produksjonsavfall og avfall fra riggområdet kildesorteres som annet avfall.. 5.3 Krav og restriksjoner for entreprisearbeidet Inngår i kapittel 5.2. 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Spørsmål knyttet til ytre miljø skal være fast tema på byggemøter og vernerunder Byggherren skal gjennomføre egne kontrollrunder / stikkprøvekontroller for forhold som har med ytre miljø på anleggsområdet å gjøre. ntreprenøren skal utarbeide en egen miljøplan som viser hvordan han vil følge opp byggherren sine miljømål og miljøkrav og hvordan dette skal dokumenteres.. ntreprenør er ansvarlig for å kvalitetssikre egen miljøplan mot byggherren sine krav og revidere miljøplanen ved behov. Tiltak som tas inn i anbudsgrunnlaget til entreprenøren: 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer ntreprenøren skal utpeke en miljøfaglig ansvarlig som skal ha det daglige ansvaret for miljøarbeidet, og som skal se til at det blir gjennomført i henhold til beskrevne prosedyrer og rutiner. ntreprenøren er ansvarlig for å informere alle sine medarbeidere som er knyttet til prosjektet om hvilke krav og regler som stilles til ivaretakelse av det ytre miljø ved utførelse av dette prosjektet. Byggherren har rett til å delta på denne informasjonen når det skal gjøres. 5.6 Overlevering Miljømessige forhold med betydning for fremtidig forvaltning, drift og vedlikehold skal identifiseres og dokumenteres. 6 TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN Planlagt oppstart på anleggsarbeider er xx.xx.xxxx, mens arbeidet skal ferdigstilles innen xx.xx.xxxx 7 FORHOLD PÅ ANLGGSOMRÅDT/KONTRAKTSOMRÅDT YM-plan: Småpudden bru Side 14 av 14

7.1 Hendelsesberedskap ntreprenøren skal utarbeide beredskapsplan som også skal omhandle beredskap i forhold til ytre miljø. 7.2 Varslingsplan Se SHA-plan. YM-plan: Småpudden bru Side 15 av 15

8 AVVIKSBHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. ntreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: ndelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) ndelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) 9 DOKUMNTASJON Plan for dokumentasjon knyttet til ytre miljøforhold skal inngå i prosjektets samlede dokumentasjons- og arkiveringsplan. Dokumentasjons- og arkiveringsplanen skal inneholde er spesielt YM-punkt med underpunkter som: Risikovurderinger Tiltak Spesielle forhold Dokumentasjon av avfallshåndtering, kvitteringer osv YM-plan: Småpudden bru Side 16 av 16

Uhell/hendelser med betydning for ytre miljø Utslipp til vann som har medført skade Avviksbehandling YM-plan: Småpudden bru Side 17 av 17

10 BGRPR/DFINISJONR Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-N ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-N ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MRKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-N ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MRKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MRKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt nhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter NS 3644:2009 NS-N ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-N ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som underinndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MRKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. NS 3644:2009 Risiko Risikoanalyse Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MRKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MRKNAD: NS 5815 NS 5814 YM-plan: Småpudden bru Side 18 av 18

Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MRKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MRKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Svv håndbok 151 YM-plan: Småpudden bru Side 19 av 19