Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5 Fjernvarme Askim sentrum 13. september 2007
Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING... 3 2. GENERELLE OPPLYSNINGER... 3 2.1 Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet... 3 3. BESKRIVELSE AV ANLEGGET... 4 3.1 Varmesentralen... 4 3.2. Fjernvarmenettet... 6 4 SAMFUNNSØKONOMI... 8 4.1 Beregningsmetode... 8 4.2 Investeringskostnader... 9 4.3 Øvrige forutsetninger... 9 4.4 Samfunnsøkonomisk gevinst... 9 5. VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN... 10 5.1 Utslipp fra varmesentral, forurensningsloven... 10 5.2 Estetiske forhold for naboer av bygning... 10 5.3 Konflikt med kulturminner og vernede områder, kulturminneloven... 10 5.4 Kryssing av grøntområder, naturvernloven... 11 5.5 Ulempe i anleggsperioden... 11 5.6 Transport og avfall... 11 5.7 Erverv av grunn, oreiningsloven... 11 5.8 Brann og eksplosjonsvern... 11 6. TILKNYTNINGSPLIKT ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 66A... 11 Vedlegg 2
1. Innledning har i samråd med Askim kommune igangsatt planlegging av fjernvarme i Askim. Det søkes derfor nå om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Utbygger vil også søke kommunen om tilknytningsplikt i medhold av Plan- og bygningsloven 66a. Ved definisjon av konsesjonsområdet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Det er sett på nåværende bebyggelse og kommunens planer for framtidige byggeområder. Det aktuelle fjernvarmepotensialet er ca 9 GWh fordelt på 26 bygg. Av dette utgjør Sykehuset Østfold Askim og Østfoldbadet/kulturhuset over en tredjedel. Innenfor konsesjonsområdet er det i tillegg registrert 50 større bygg med elektrisk oppvarming. Disse har et samlet oppvarmingsbehov på ca 6 GWh. Kommunene ønsker selv ikke å stå som eier og utbygger av fjernvarmeanlegget. Det arbeides for en løsning der fjernvarmen dekkes gjennom et fyringsanlegg for flis, men det kan også være aktuelt å supplere med kornavrens som brensel. Det er sett på alternative plasseringer av varmesentralen, og etter en helhets-vurdering har man valgt området ved Felleskjøpet Agri, avd. Askim. Alternativt kan sentralen plasseres ved Askim Produksjonspark ( tidligere Viking Dekk). Dersom det oppnås tilstrekkelig investeringstilskudd, kan det oppnås lønnsomhet for begge alternativene. Det er viktig at man kommer i gang med fjernvarmeutbyggingen slik at nye kunder kan knytte seg på nettet. har bistått under arbeidet med konsesjonssøknaden. 2. Generelle opplysninger 2.1 Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet Søkeren er: Postboks 17 1701 Sarpsborg Org. nr. NO 879904412 MVA Kontaktperson: Ernst Petter Axelsen, e-post: epa@ostfoldenergi.no, telefon: 69 11 25 00 Avfallforbrenningsanlegg Rakkestad. Foto Østfold Energi eies av Østfold fylkeskommune og 13 av fylkets 18 kommuner, deriblant Askim kommune. Selskapet har egne vannkraftverk i Indre Sogn og Østfold, er medeier i vindkraftparken Mehuken i Sogn og Fjordane og eier to energigjenvinningsanlegg i Østfold. 3
Selskapet har høye ambisjoner og store forventninger til videre utvikling innenfor varme, vindkraft, naturgass og vannkraft. Askim kommune, som ligger i Østfold fylke, har et innbyggertall på ca. 14 000. Næringslivet i Askim er omfattende og variert med bla bedrifter innen produksjon av isolasjon, mekanisk industri, varehandel og privat og offentlig sektor. I tillegg er det forventet betydelig byggeaktivitet i området, dette vil i hovedsak komme som fortetting/rehabilitering, og det er viktig at disse byggene legger inn vannbåren varme. Askim sentrum. Foto Askim kommune 3. Beskrivelse av anlegget 3.1 Varmesentralen Det er ønskelig å etablere en varmesentral basert på kornavrens og flis. Til å dekke varmesentralens behov for topp- og reservelast vil det bli installert to oljekjeler hver på 2,7 MW. Varmesentralen vil plasseres i et nytt bygg ved Felleskjøpet Agri, avd. Askim Mølle. Dette er, som figur 2 viser, noe i utkanten i forhold til hovedtyngden av varmebehovet. Øst for Askim sentrum er det i dag store områder med industri og annen næringsvirksomhet. Med tanke på en senere utvidelse av nettet i denne retningen vil plasseringen på sikt være sentral. Det gjøres oppmerksom på at plassering av sentralen ikke er endelig avklart med grunneier og berørte naboer. Følgende data gjelder for varmesentralen: Parameter varmesentral Spesifikasjon Netto varmebehov 9,0 GWh Brutto varmebehov 9,5 GWh Innfyrt energi 11,1 GWh Innfyrt flis 10,0 GWh Innfyrt olje (topplast, reserve) 1,1 GWh Maksimalt effektbehov 5,0 MW Effekt biokjel 2,7 MW Effekt topplast, reserve olje 2 x 2,7 MW Flissilo (30 %, 3 kwh/kg)) 320 m 3 Investering varmesentral 13,1 mill. kr. Tabell 1 Data for varmesentralen Det er beregnet flislager for minimum 3 døgns drift med full effekt. 4
15 m Flissilo 7 m 6 m 9 m Figur 1 Skisse av varmesentral for flis 5
3.2. Fjernvarmenettet Det er tatt utgangspunkt i en varmesentral beliggende ved Felleskjøpet Agri, avd. Askim Mølle (se kart i figur 2). Alternativ plassering ved Askim Produksjonspark er også vist på kartet. Fra varmesentral ved Mølla er det tegnet skjematisk inn et aktuelt fjernvarmenett til potensielle varmekunder. I Tabell 2 er nøkkeltall for fjernvarmenettet listet opp. 85 53 VS Alternativ 2 55 40 39 38 37 47 43 25 27 46 5 22 57 59 79 61 73 72 70 VS Alternativ 1 76 77 Fjernvarme Askim Fjernvarmemesentral Fjernvarmetracé Fjernvarmekunder September 2007 COWI 84 83 500 m Figur 2 Skisse over fjernvarmeanlegg med varmesentral og fjernvarmenett. 6
Parameter fjernvarmenett Lengde fjernvarmenett Lengde stikkledninger Temperaturnivå Investering fjernvarmenett og kundesentraler Spesifikasjon Ca. 4 650 m Ca. 1 250 m 95/65 C ( T = 30 C) 26,6 mill. kr. Tabell 2 Data for fjernvarmenettet Ved dimensjonering av hovedstrekkene i nettet er det tatt høyde for en senere utvidelse med tilkobling av nye kunder. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt langs eksisterende gater og veier. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving i området. Byggopplysninger Oppvarmingsbehov Nr Navn Gatenavn Hus- Oppv. Energi Effekt nr. areal m2 MWh MW 5 Apotek 1 Askim mfl Eidsbergveien 5 500 40 0,03 22 Benett ferie mfl Storgata 11 1 200 96 0,06 25 Leiligheter Skolegata 3 5 000 400 0,22 27 NAV Askim Dr Randers gate 3 1 200 108 0,09 37 Kultur og fritid Skolegata 13 1 100 88 0,07 38 Skolegata barnehage Skolegata 15 950 76 0,06 39 Kulturskolen Askim Skolegata 39 1 450 102 0,08 40 Askimbyen skole Skolegata 36 1 500 120 0,10 43 PPT/OT-Østfold fk. Skolegata 8 1 800 144 0,12 46 Normisjonen Dr Randers gate 10 750 45 0,04 47 Askim kommune Kirkegata 5 2 600 182 0,15 53 Sykehuset Østfold Eventyrveien 2 8 900 1 900 1,27 55 Byggmakker Askim Trøgstadveien 13 3 100 186 0,12 57 Askim Produksjonsp. Torget 12 15 000 1 200 0,67 59 Østfoldbadet/Kulturh. P M Røwdesgt 8 4 000 1 800 0,60 61 Osloveien Bil Osloveien 5 2 000 140 0,12 70 Leiligheter Hovsveien 3 850 68 0,05 72 Askim Arbeiderparti Furuveien 4 650 33 0,03 mfl 73 Advokat Sigbjørn Stein Hovsveien 10 1 300 104 0,07 76 Løken ungdomsskole Sommerrogt 1 6 600 594 0,50 77 Løken Tunet Løkenveien 16 6 000 600 0,33 79 Norild AS Vestre Ringvei 16 4 000 160 0,13 83 Askim vgs, Ask Vammaveien 100 8 600 560 0,47 84 Askim vgs, Hov Vammaveien 100 7 760 904 0,75 85 Askimhallen Kirkegata 9 5 000 500 0,42 Sum 91 810 10 149 6,55 Tabell 3 Energi- og effektbehov for aktuelle fjernvarmekunder 7
Det omsøkte konsesjonsområdet framgår av kartet i figur 3. Ved definisjon av konsesjonsområdets ytergrenser er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Mot nord er dette i hovedsak nåværende grenser for boligområder og offentlige bygninger. I vest går konsesjonsgrensen i ytterkant av nåværende industriområder. Mot syd/vest følger konsesjonsgrensen kommuneplanens ytergrense av nåværende byggeområder for boliger, mens det lengst mot syd også er tatt med noen områder som er regulert til framtidig utbygging. Konsesjonsgrensen mot øst følger Østre Ringvei, Odins Vei, Østliveien og Katralveien. VS Alternativ 2 VS Alternativ 1 Fjernvarme Askim Fjernvarmesentral Fjernvarmetracé Konsesjonsområde September 2007 COWI Figur 3 Det omsøkte konsesjonsområdet for fjernvarme i Askim sentrum 4 Samfunnsøkonomi 4.1 Beregningsmetode I NVE notat KTE nr 43/05 er det angitt metode for beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved utbygging av fjernvarme. Vi har basert våre beregninger på prinsippene i notatet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten (netto nytteverdi) er i notatet definert som nåverdien av kostnadene i egne individuelle kjelanlegg (brutto nytteverdi) minus nåverdien av kostnadene i fjernvarmeanlegget. Vi har benyttet NVE s regneark for beregning av den samfunnsøkonomiske gevinsten. 8
4.2 Investeringskostnader Investeringskostnadene gjelder komplett varmesentral og ledningsnett inkl. prosjektering, rørkostnader, montasje og anleggskostnader. Kostnadene er inkl. kundesentraler som forutsettes bekostet av fjernvarmeleverandøren. Investeringskostnadene er eks. mva. Kostnad Beskrivelse mill x NOK Varmesentral 13,1 Abonnentsentraler 2,0 Fjernvarmenett 24,6 Prosjektering og uforutsett 1,5 SUM 41,2 Tabell 4 Investeringskostnader Utbyggingen planlegges å starte medio 2010 med sluttføring i 2014. I regnearket er investeringskostnadene fordelt i de påfølgende år. I regnearket er også energikostnader, drift og vedlikehold og salgsinntekter fordelt over den økonomiske levetiden. 4.3 Øvrige forutsetninger Realrente : 8% Gj.snittlig økonomisk levetid for alle anleggsdeler: 25 år Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (fjernvarme): 2% av investeringskostnad Grensesnitt mellom ubygger og private installasjoner er mellom abonnentsentral og kundens interne varmeanlegg. Kostnader for abonnentsentral inngår i total investeringssum. 4.4 Samfunnsøkonomisk gevinst Prosjektdataene er behandlet i den samfunnsøkonomiske beregningsmodellen som er utarbeidet av NVE. Den beregnede samfunnsøkonomiske gevinsten ved bruk av fjernvarme framgår av etterfølgende tabell. Utskrift av beregningene er vedlagt. Område Samfunnsøkonomisk gevinst 1000 x NOK Fjernvarme Askim sentrum 2 693 Tabell 5 Samfunnsøkonomisk gevinst ved bruk av fjernvarme i Askim sentrum. Med de gitte forutsetningene er da den samfunnsøkonomiske gevinsten ved anlegget 2,7 mill. kr. sett over anleggets levetid. 9
5. Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 5.1 Utslipp fra varmesentral, forurensningsloven Varmesentralen vil forbrenne flis, kornavrens og olje. Flis og kornavrens er fornybar bioenergi og vil bidra til reduserte utslipp av klimagasser på om lag 3 600 tonn CO 2 pr. år. I tillegg blir det samlede utslippet av svovel og nitrøse gasser redusert. Skorsteinshøyden blir ca 15 m over bakkenivå. Topplast fra oljefyring er beregnet til 11 % av årlig varmebehov (1,1 GWh). Sett opp mot erstattet olje i øvrige eksisterende mindre kjelanlegg, vil totalutslippet fra oljefyrte anlegg bli redusert. Anlegget vil rette seg etter krav til utslipp som settes av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Normalt benyttes de anbefalte kravene fra SFT som utgangspunkt. Tabellen nedenfor er hentet fra SFTs veiledning 95:13 Forbrenningsanlegg. Regnet ved 11 volum -% O 2. for rent biobrensel SFT anbefalte krav 0,5 4,0 MW SFT anbefalte krav 4-15 MW Støv 150 mg/nm 3 100 mg/nm 3 NO x nitrogen - mg/nm 3 350 mg/nm 3 CO kulloksid 250 mg/nm 3 250 mg/nm 3 Tabell 6 SFTs anbefalte utslippskrav 95:13 Dette er å betrakte som maksimalemisjoner. Normalt sett ligger emisjonene vesentlig under de anbefalte verdiene. Det kan nevnes at normalt bidrag av støv, CO og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i tettbebyggelse som regel er langt større enn det som vil måtte komme fra et biobrenselanlegg av den størrelse som her er aktuelt. Det er også forskjell på støv fra oljekjeler som er tjæreaktig og med oljeinnhold, mens støv fra flisfyring er tørr aske. 5.2 Estetiske forhold for naboer av bygning Varmesentralen vil ligge i et område med annen næringsvirksomhet. Bygging av fjernvarmeanlegget vil i svært liten grad virke negativt inn på nærmiljøet. 5.3 Konflikt med kulturminner og vernede områder, kulturminneloven Fjernvarmenettet legges i gater og fortau og langs veier. Vi er ikke kjent med at anlegget kommer i konflikt med kulturminner i det aktuelle området. I tilfelle kulturminner skulle bli avdekket vil arbeidet bli midlertidig stanset og kulturminnemyndighetene vil bli varslet i henhold til kulturminnelovens 8. Det er imidlertid gravd i gatene tidligere. Fjernvarmenettet berører ikke vernede områder. 10
5.4 Kryssing av grøntområder, naturvernloven I korte strekninger vil nettet kunne berøre grøntområder. Etter gjenfylling vil det bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. 5.5 Ulempe i anleggsperioden Det vil bli ulemper i anleggsperioden. Ved å grave i veier/gater, reduseres fremkommeligheten for trafikken, både for kjørende og gående i en periode. Nettet legges i hovedsak i næringsområder. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. 5.6 Transport og avfall Ved full effekt på fliskjelen (2,7 MW) og med 40 m 3 flisleveranse pr. lastebil blir det én transport 18 ganger pr. uke. Det kan forventes at deler av flisleveransen kan erstattes med kornavrens som kun transporteres inne på bedriftsområde. I tillegg vil det i høylastperioder bli om lag en oljetransport pr uke. Imidlertid vil man fjerne transporten av olje til kundene i fjernvarmenettet. Samlet sett blir det økt transport, men dette ansees ikke å medføre vesentlige ulemper i det aktuelle området. Asken fra anlegget leveres til godkjent deponi. Det vil kun fyres rene fraksjoner og eventuell bruk av asken til gjødselsformål vil diskuteres med lokale miljøvernmyndigheter. Det vil bli utarbeidet instruks for forsvarlig behandling av byggeavfall. 5.7 Erverv av grunn, oreiningsloven Utbygger vil søke å oppnå frivillige avtaler med grunneiere om legging av rør. Gatene er kommunal grunn og avtale inngås. Når det er hensiktsmessig å legge rørene langs fortauene, og dette er privat grunn, søkes frivillige avtaler. Dersom dette ikke oppnås, kan rørene legges i gatelegemet etter avtale med grunneier (kommunen). I de få, og korte strekningene rørene må legges over grøntareal, vil frivillig avtale søkes inngått. 5.8 Brann og eksplosjonsvern Kjelanlegget vil bygges og drives i henhold til gjeldene lovverk og regler for brann og eksplosjonsvern. 6. Tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a Det er ønskelig at kommunen vedtar tilknytningsplikt etter plan- og bygningslovens 66a, innenfor konsesjonsområdet. Saken er tatt opp med kommunen. Det vil på vanlig måte bli søkt om byggetillatelse i hht. Plan- og bygningsloven. 11
VEDLEGG 1 NVE sitt regneark for beregning av samfunnsøkonomisk gevinst 12
EKS. 2: ETABLERT BEBYGGELSE (Næringsbygg) Alt. A: FJERNVARMESELSKAPET AS (Fjernvarme Askim sentrum) Alt. B: EGNE VARMESENTRALER (oljefyr) Energibærer (1): Olje (topplast) Virkningsgrad 90 % Energibærer (2): Bioenergi Driftsutgifter 6,3 øre/kwh Rente 8,0 % Rente 8,0 % Kostnad egne anlegg 49,5 øre/kwh Netto Brutto forbruk Pris Investering Energiutgifter Drifts- Forbuk i Utgifter Brutto Oljepris Invest Drifts Utgifter forbruk (1) (2) (1) (2) prod nett (1) (2) utgifter egne v.sentr Alt A forbruk v.sentral utgifter Alt. B År [MWh] [MWh] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] Nåverdi 11 774 23 331 1 789 22 359 6 218-1 260 64 212 66 904 2010 2 1 1 271 300 5 000 8 000 0 0 100 1 13 101 2 271 1 0 2 2011 1 801 1 2 000 271 300 5 000 10 000 0 600 100-183 15 517 2 001 271 990 126 1 659 2012 4 501 1 5 000 271 300 3 600 5 000 0 1 500 300-456 9 944 5 001 265 2 475 315 4 116 2013 6 301 1 7 000 271 300 4 600 0 2 100 600-639 6 661 7 001 265 3 465 441 5 762 2014 7 650 500 8 000 265 300 133 2 400 824-320 3 036 8 500 265 4 208 536 6 996 2015 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2016 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2017 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2018 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2019 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2020 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2021 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2022 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2023 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2024 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2025 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2026 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2027 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2028 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 2029 9 990 1 100 10 000 265 300 292 3 000 824-9 4 106 11 100 265 5 495 699 9 135 Samfunnsøkonomisk gevinst ved alternativ A 2 693 Nødvendige reinvesteringer er avhengig av restlevetiden til lokale varmeanlegg