Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5. Fjernvarme Mysen sentrum

Transkript

1 Søknad om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5 Fjernvarme Mysen sentrum 1. november 2007

2 Innholdsfortegnelse Side 1. INNLEDNING GENERELLE OPPLYSNINGER Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet BESKRIVELSE AV ANLEGGET Varmesentralen Fjernvarmenettet SAMFUNNSØKONOMI Beregningsmetode Investeringskostnader Øvrige forutsetninger Samfunnsøkonomisk gevinst VIRKNING FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN Utslipp fra varmesentral, forurensningsloven Estetiske forhold for naboer av bygning Konflikt med kulturminner og vernede områder, kulturminneloven Kryssing av grøntområder, naturvernloven Ulempe i anleggsperioden Transport og avfall Erverv av grunn, oreiningsloven Brann og eksplosjonsvern TILKNYTNINGSPLIKT ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 66A Vedlegg 2

3 1. Innledning Siden 1998 har det vært vurdert ulike løsninger for biobrenselfyrt fjernvarme på Mysen. Mysen Kornsilo og Mølle har vært pådriver i prosjektet og har dannet selskapet Mysen Bioenergi AS. Kornavrens fra mølledriften vil bli den sentrale brenselskilden. Fjernvarmeanlegget som man nå ønsker å realisere, innebærer en varmeleveranse både til mølla, kommunen og øvrig bygningsmasse i Mysen sentrum. er invitert inn som majoritetseier i Mysen Bioenergi AS. Det er gjennomført en ny kartlegging og man har nå kartlagt et større fjernvarmepotensiale enn tidligere. søker derfor nå om fjernvarmekonsesjon i henhold til Energilovens 5-1. Utbygger vil også søke kommunen om tilknytningsplikt i medhold av Plan- og bygningsloven 66a. Ved definisjon av konsesjonsområdet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Det er sett på nåværende bebyggelse og kommunens planer for framtidige byggeområder. Fjernvarmepotensialet i det aktuelle konsesjonsområdet er ca 9 GWh fordelt på 40 bygg. Innenfor området er det i tillegg registrert 25 større bygg med elektrisk oppvarming. Det arbeides for en løsning der fjernvarmen leveres fra et fyringsanlegg for biobrensel. Kornavrens fra Mysen Kornsilo og Mølle vil dekke grunnlasten i varmesentralen. I tillegg vil det bli benyttet kornavrens fra andre møller i nærområdet samt innkjøpt skogsflis. Varmesentralen vil bli plassert på Mysen Kornsilo og Mølle sin eiendom. I forbindelse med en oppgradering av Storgata høsten 2007 har kommunen forskuttert nedlegging av fjernvarmerør på denne strekningen. har bistått under arbeidet med konsesjonssøknaden. 2. Generelle opplysninger 2.1 Beskrivelse av søkeren og dennes virksomhet Søkeren er: Postboks Sarpsborg Org. nr. NO MVA Kontaktperson: Ernst Petter Axelsen, e-post: epa@ostfoldenergi.no, telefon: Avfallforbrenningsanlegg Rakkestad. Foto Østfold Energi 3

4 eies av Østfold fylkeskommune og 13 av fylkets 18 kommuner, deriblant Eidsberg kommune. Selskapet har egne vannkraftverk i Indre Sogn og Østfold, er medeier i vindkraftparken Mehuken i Sogn og Fjordane og eier to energigjenvinningsanlegg i Østfold. Nye boligområder nær Mysen sentrum er under planlegging, bla. Kammerudåsen øst for sentrum. Selskapet har høye ambisjoner og store forventninger til videre utvikling innenfor varme, vindkraft, naturgass og vannkraft. Eidsberg kommune ligger sentralt i Indre Østfold, og har et innbyggertall på litt i overkant av Mysen er kommunens sentrum med ca innbyggere, og her er det et bredt handelstilbud. Mysen sentrum. Foto Eidsberg kommune 3. Beskrivelse av anlegget 3.1 Varmesentralen Det er ønskelig å etablere en varmesentral basert på kornavrens og flis med kjel på 3,0 MW. Til å dekke varmesentralens behov for topp- og reservelast vil det bli installert oljekjel(er) på 3,0 MW. I tillegg vil to eksisterende oljekjeler hver på 2,7 MW være med å dekke behovet for topp- og reservelast. Varmesentralen vil plasseres i et nytt bygg på ca 150 m 2 i nordøstre hjørne på Mysen Kornsilo og Mølle sin eiendom. Brensellageret utformes som en nedgravd sjakt med takoverbygg og kjøreporter for tipping av brensel. Effektivt volum blir ca 400 m 3, og dette tilsvarer drøye 3 døgns drift med full last. Følgende data gjelder for varmesentralen: Parameter varmesentral Spesifikasjon Netto varmebehov 8,9 GWh Brutto varmebehov 9,6 GWh Innfyrt energi 10,9 GWh Innfyrt kornavrens/flis 9,8 GWh Innfyrt olje (topplast, reserve) 1,1 GWh Maksimalt effektbehov (samtidighetsfaktor 0,75) 5,0 MW Effekt biokjel 3,0 MW Effekt topplast, reserve olje (ny) 3,0 MW Effekt topplast, reserve olje (eksist. 2x2,7 MW) 5,4 MW Brensellager(3,3 kwh/kg)) 400 m 3 Investering varmesentral 12,3 mill. kr. Tabell 1 Data for varmesentralen Det er beregnet brenselslager for minimum 3 døgns drift med full effekt. I tillegg er det planlagt et lager for kornavrens på ca. 600 m 3 for å dekke sesongsvingningen i tilgang på kornavrens. Dette lageret vil også ligge inne på Mysen Kornsilo og Mølle sin eiendom. 4

5 20 m 7 m 8 m 8 m 9 m Figur 1 Skisse av varmesentral for kornavrens/flis 5

6 3.2. Fjernvarmenettet Det er tatt utgangspunkt i en varmesentral beliggende ved Mysen Kornsilo og Mølle (se kart i figur 2). Fra varmesentral ved Mølla er det tegnet skjematisk inn et aktuelt fjernvarmenett til potensielle varmekunder. I Tabell 2 er nøkkeltall for fjernvarmenettet listet opp. Figur 2 Skisse over fjernvarmeanlegg med varmesentral og fjernvarmenett. Parameter fjernvarmenett Lengde fjernvarmenett Lengde stikkledninger Temperaturnivå Investering fjernvarmenett og kundesentraler Spesifikasjon Ca m Ca m 95/65 C ( T = 30 C) 18,8 mill. kr. Tabell 2 Data for fjernvarmenettet Ved dimensjonering av hovedstrekkene i nettet er det tatt høyde for en senere utvidelse med tilkobling av nye kunder. Fjernvarmeledningene vil for det meste bli lagt langs eksisterende gater og veier. Grøftearbeidene vil i størst mulig grad bli koordinert med annen planlagt graving i området. 6

7 Byggopplysninger Oppvarmingsbehov Nr Navn Gatenavn Hus- Oppv. Energi Effekt nr. areal m2 MWh MW 1a Eidsberg u.skole Hegginveien b Kommunehus Heggin Ordf. Voldens vei 1 1c Heggin barnehage Ordf. Voldens vei 4 3 Tannlegekontor mfl Ordf. Voldens vei Aldersboliger Kløverveien Leiligheter Kapellvien Leiligheter Storgaten Leiligheter Storgaten Familiesenter Kløverveien 2 16 Festiviteten Storgaten 28 17a Bibliotek Torggaten 19 17b Mysen gamle skole 18 Eidsberghallen Smedgaten Høgli Høgliveien Gammel brannstasjon Torggaten Bergerkrysset Smedgaten Det lille vertshus m.fl. Folkenborgveien Byggern Mysen Vandugbakken Strengen og sønn Vandugbakken Rørleggern Rune Nic. Jernbanegaten Møbelringen Storgaten Brio Anthon H Mysens Nordea Anthon H Mysens Eidsberg Sparebank Storgaten Korsetten m.fl. Jernbanegaten Kleskompaniet Storgaten 1a 42 Bolig Anthon H Mysens Mysen Bingosenter Anthon H Mysens Urkjeden David Blidsgt Slakteren David Blidsgt Carl h Andersen Anthon H Mysens Vic David Blidsgt (Coop Mega) David Blidsgt Eurinics David Blidsgt Møbelringen Folkenborgveien Mysen skole Abc veien Felleskjøpet Sponesveien 1 58 Mysen Kornsilo og M Folkenborgveien 8 59 A Wiig Handelsgartneri Vandugveien 5 60 Mysen vg. skole Gymnasveien Sum ,82 Tabell 3 Energi- og effektbehov for aktuelle fjernvarmekunder 7

8 Det omsøkte konsesjonsområdet framgår av kartet i figur 3. Ved definisjon av konsesjonsområdets ytergrenser er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens arealdel. Konsesjonsgrensen følger fra nordvest Hermann Thoresens gate, Bakkeliveien, Idrettsveien, Høgliveien, Rugdeveien, Opsahlåsveien, Symraveien, Opsahlåsveien og Smedgaten fram til Trømborgveien. Den videre begrensningen er Trømborgveien, Småbruveien, Ordfører Voldens vei, Mysenelva, Birkelundveien, Hegginveien, Heggliveien og Jernbanegaten. Konsesjonsgrensen følger så Mysenelva, Folkenborgveien, Fabrikkveien, Sponesveien og Blomsterveien. Figur 3 Det omsøkte konsesjonsområdet for fjernvarme i Mysen sentrum 4 Samfunnsøkonomi 4.1 Beregningsmetode I NVE notat KTE nr 43/05 er det angitt metode for beregning av de samfunnsøkonomiske konsekvensene ved utbygging av fjernvarme. Vi har basert våre beregninger på prinsippene i notatet. Den samfunnsøkonomiske gevinsten (netto nytteverdi) er i notatet definert som nåverdien av kostnadene i egne individuelle kjelanlegg (brutto nytteverdi) minus nåverdien av kostnadene i fjernvarmeanlegget. Vi har benyttet NVE s regneark for beregning av den samfunnsøkonomiske gevinsten. 8

9 4.2 Investeringskostnader Investeringskostnadene gjelder komplett varmesentral og ledningsnett inkl. prosjektering, rørkostnader, montasje og anleggskostnader. Kostnadene er inkl. kundesentraler som forutsettes bekostet av fjernvarmeleverandøren. Investeringskostnadene er eks. mva. Kostnad Beskrivelse mill x NOK Varmesentral 12,3 Abonnentsentraler 3,2 Fjernvarmenett 15,6 Prosjektering og uforutsett 4,7 SUM 35,8 Tabell 4 Investeringskostnader Utbyggingen planlegges å starte primo 2008 med sluttføring i I regnearket er investeringskostnadene fordelt i de påfølgende år. I regnearket er også energikostnader, drift og vedlikehold og salgsinntekter fordelt over den økonomiske levetiden. 4.3 Øvrige forutsetninger Realrente : 8% Gj.snittlig økonomisk levetid for alle anleggsdeler: 25 år Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader (fjernvarme): 2% av investeringskostnad Grensesnitt mellom ubygger og private installasjoner er mellom abonnentsentral og kundens interne varmeanlegg. Kostnader for abonnentsentral inngår i total investeringssum. 4.4 Samfunnsøkonomisk gevinst Prosjektdataene er behandlet i den samfunnsøkonomiske beregningsmodellen som er utarbeidet av NVE. Den beregnede samfunnsøkonomiske gevinsten ved bruk av fjernvarme framgår av etterfølgende tabell. Utskrift av beregningene er vedlagt. Område Samfunnsøkonomisk gevinst 1000 x NOK Fjernvarme Mysen sentrum Tabell 5 Samfunnsøkonomisk gevinst ved bruk av fjernvarme i Mysen sentrum. Med de gitte forutsetningene er da den samfunnsøkonomiske gevinsten ved anlegget 6,9 mill. kr. sett over anleggets levetid. 9

10 5. Virkning for miljø, naturressurser og samfunn 5.1 Utslipp fra varmesentral, forurensningsloven Varmesentralen vil forbrenne kornavrens, flis og olje. Kornavrens og flis er fornybar bioenergi og vil bidra til reduserte utslipp av klimagasser på om lag tonn CO 2 pr. år. I tillegg blir det samlede utslippet av svovel og nitrøse gasser redusert. Skorsteinshøyden blir ca 20 m over bakkenivå. Topplast fra oljefyring er beregnet til 10 % av årlig varmebehov (1,0 GWh). Sett opp mot erstattet olje i øvrige eksisterende mindre kjelanlegg i sentrum, vil totalutslippet fra oljefyrte anlegg bli redusert. Anlegget vil rette seg etter krav til utslipp som settes av Fylkesmannens miljøvernavdeling. Normalt benyttes de anbefalte kravene fra SFT som utgangspunkt. Tabellen nedenfor er hentet fra SFTs veiledning 95:13 Forbrenningsanlegg. Regnet ved 11 volum -% O 2. for rent biobrensel SFT anbefalte krav 0,5 4,0 MW SFT anbefalte krav 4-15 MW Støv 150 mg/nm mg/nm 3 NO x nitrogen - mg/nm mg/nm 3 CO kulloksid 250 mg/nm mg/nm 3 Tabell 6 SFTs anbefalte utslippskrav 95:13 Dette er å betrakte som maksimalemisjoner. Normalt sett ligger emisjonene vesentlig under de anbefalte verdiene. Det kan nevnes at normalt bidrag av støv, CO og NO x fra biltrafikken og lokal vedfyring i tettbebyggelse som regel er langt større enn det som vil måtte komme fra et biobrenselanlegg av den størrelse som her er aktuelt. Det er også forskjell på støv fra oljekjeler som er tjæreaktig og med oljeinnhold, mens støv fra flisfyring er tørr aske. 5.2 Estetiske forhold for naboer av bygning Varmesentralen vil ligge i et område med annen næringsvirksomhet. Bygging av fjernvarmeanlegget vil i svært liten grad virke negativt inn på nærmiljøet. 5.3 Konflikt med kulturminner og vernede områder, kulturminneloven Fjernvarmenettet legges i gater og fortau og langs veier. Vi er ikke kjent med at anlegget kommer i konflikt med kulturminner i det aktuelle området. I tilfelle kulturminner skulle bli avdekket, vil arbeidet bli midlertidig stanset og kulturminnemyndighetene vil bli varslet i henhold til kulturminnelovens 8. Det er imidlertid gravd i gatene tidligere. Fjernvarmenettet berører ikke vernede områder. 10

11 5.4 Kryssing av grøntområder, naturvernloven I korte strekninger vil nettet kunne berøre grøntområder. Etter gjenfylling vil det bli sådd og beplantet. Anlegget vil ikke komme i konflikt med naturområder som har registrerte verneverdier. 5.5 Ulempe i anleggsperioden Det vil bli ulemper i anleggsperioden. Ved å grave i veier/gater, reduseres fremkommeligheten for trafikken, både for kjørende og gående i en periode. Nettet legges i hovedsak i næringsområder. Ulempene vil bli forsøkt redusert ved etablering av midlertidige passeringer og kortest mulig perioder med åpne grøfter. 5.6 Transport og avfall Ved full effekt på biokjelen (3,0 MW) og med 40 m 3 leveranse av biobrensel pr. lastebil blir det én transport ca 20 ganger pr. uke. Da anlegget i hovedsak vil bli fyrt med kornavrens, og hoveddelen av dette hentes internt via transportbånd, vil transporten av brensel bli vesentlig mindre enn de 20 biltransportene pr. uke. I tillegg vil det i høylastperioder bli om lag en oljetransport pr uke. Imidlertid vil man fjerne transporten av olje til kundene i fjernvarmenettet. Samlet sett blir det redusert transport for Mysen sentrum. Asken fra anlegget leveres til godkjent deponi. Det vil kun fyres rene fraksjoner og eventuell bruk av asken til gjødselsformål vil diskuteres med lokale miljøvernmyndigheter. Det vil bli utarbeidet instruks for forsvarlig behandling av byggeavfall. 5.7 Erverv av grunn, oreiningsloven Utbygger vil søke å oppnå frivillige avtaler med grunneiere om legging av rør. Gatene er kommunal grunn og avtale inngås. Når det er hensiktsmessig å legge rørene langs fortauene, og dette er privat grunn, søkes frivillige avtaler. Dersom dette ikke oppnås, kan rørene legges i gatelegemet etter avtale med grunneier (kommunen). I de få, og korte strekningene rørene må legges over grøntareal, vil frivillig avtale søkes inngått. 5.8 Brann og eksplosjonsvern Kjelanlegget vil bygges og drives i henhold til gjeldene lovverk og regler for brann og eksplosjonsvern. 11

12 6. Tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven 66a Det er ønskelig at kommunen vedtar tilknytningsplikt etter plan- og bygningslovens 66a, innenfor konsesjonsområdet. Saken er tatt opp med kommunen. Det vil på vanlig måte bli søkt om byggetillatelse i hht. Plan- og bygningsloven. VEDLEGG 1 NVE sitt regneark for beregning av samfunnsøkonomisk gevinst 12

13 EKS. 2: ETABLERT BEBYGGELSE (Næringsbygg) Alt. A: FJERNVARMESELSKAPET AS (Fjernvarme Mysen sentrum) Alt. B: EGNE VARMESENTRALER (oljefyr) Energibærer (1): Olje (topplast) Virkningsgrad 90 % Energibærer (2): Bioenergi Driftsutgifter 6,3 øre/kwh Rente 8,0 % Rente 8,0 % Kostnad egne anlegg 49,5 øre/kwh Netto Brutto forbruk Pris Investering Energiutgifter Drifts- Forbuk i Utgifter Brutto Oljepris Invest Drifts Utgifter forbruk (1) (2) (1) (2) prod nett (1) (2) utgifter egne v.sentr Alt A forbruk v.sentral utgifter Alt. B År [MWh] [MWh] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] [MWh] [kr/mwh] [1000 kr] [1000 kr] [1000 kr] Nåverdi Samfunnsøkonomisk gevinst ved alternativ A Nødvendige reinvesteringer er avhengig av restlevetiden til lokale varmeanlegg