Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 03.10.2013 67380/2013 2013/2091 Q80 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/64 Komite for plan, næring og miljø 17.10.2013 13/25 Komitè for levekår 17.10.2013 13/148 Bystyret 31.10.2013 13/34 Saltstraumen kommunedelsutvalg 14.10.2013 13/36 Tverlandet kommunedelsutvalg 15.10.2013 Skjerstad kommunedelsutvalg Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Forslag til innstilling Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan 2014 2017. Komite for plan, næring og miljøs behandling i møte den 17.10.2013: Forslag: AP - tillegg til innstillingen: Bodø kommune ber Nordland fylkeskommune vurdere sikkerheten ved kryssing FV 834 ved golfbanen på Myklebostad og eventuelt iverksette nødvendige tiltak. Fellesforslag - tillegg til innstillingen: Tiltaksplan for kommunale, fylkes- og statlige veier rulleres årlig og behandles av bystyret. FRP tillegg til innstillingen: - Endring trafikkmønster: Som en konsekvens av at enkelte veier blir stengt pga. Bypakke Bodø, vil dette føre til endret trafikkmønster på Reinsletta/Rønvika. Det må snarest iverksettes en trafikkkartlegging og planlegging av nye kryssløsninger. Dette for å sikre en trygg trafikkavvikling og sikker skolevei. - Det må være en overordnet målsetning at man, der det er mulig, skiller myke og harde trafikkanter. - Det er en målsetning at alle fotgjengerfelt langs skolevei skiltes. - Vintervedlikehold: Det skal være et høyt vedlikehold på fortau og ved kryss slik at universell utforming og tilgjengelighet ivaretas, med spesiell fokus på skolevei. Side243
Votering: Innstillingen ble tiltrådt enstemmig. Aps forslag ble tiltrådt enstemmig. Fellesforslaget ble tiltrådt enstemmig. FRPs forslag ble tiltrådt enstemmig. Komitè for Plan, næring og miljøs til innstilling: Bodø bystyre godkjenner Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan 2014 2017. - Bodø kommune ber Nordland fylkeskommune vurdere sikkerheten ved kryssing FV 834 ved golfbanen på Myklebostad og eventuelt iverksette nødvendige tiltak. - Tiltaksplan for kommunale, fylkes- og statlige veier rulleres årlig og behandles av bystyret. - Endring trafikkmønster: Som en konsekvens av at enkelte veier blir stengt pga. Bypakke Bodø, vil dette føre til endret trafikkmønster på Reinsletta/Rønvika. Det må snarest iverksettes en trafikkkartlegging og planlegging av nye kryssløsninger. Dette for å sikre en trygg trafikkavvikling og sikker skolevei. - Det må være en overordnet målsetning at man, der det er mulig, skiller myke og harde trafikkanter. - Det er en målsetning at alle fotgjengerfelt langs skolevei skiltes. - Vintervedlikehold: Det skal være et høyt vedlikehold på fortau og ved kryss slik at universell utforming og tilgjengelighet ivaretas, med spesiell fokus på skolevei. Komitè for levekårs behandling i møte den 17.10.2013: Tas til orientering Sammendrag Vedlagte trafikksikkerhetsplan avløser «Trafikksikkerhet i Bodø kommune lokal handlingsplan 2010 2013» som ble vedtatt av bystyret den 10.sept 2009. Planen legger vekt på helhetstenkningen som ligger i «Trafikksikker kommune» - konseptet og at Bodø kommune skal bli erklært «Trafikksikker kommune» gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning i løpet av 2014. Saksopplysninger Bakgrunn Trafikksikkerhetsplanen 2014 17 vil danne grunnlaget for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune. Denne planen er nr. fem i rekken av trafikksikkerhetsplaner for Bodø kommune. Disse planene har hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i Side244
kommunen. Samtidig har man lagt vekt på samordning med overordnede planer for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Vurderinger Denne planen representerer en ny måte å organisere det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø på. Planen bygger på «Trafikksikker kommune» - konseptet, der forankring hos rådmannen er viktig, og at alle kommunale avdelinger bidrar i gjennomføringen av tiltak. I Bypakke Bodø er det avsatt store ressurser i handlingsplanen for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø. Dermed er de fysiske tiltakene i planperioden svært lave. Imidlertid krever «Trafikksikker kommune» - konseptet at man følger opp kriterier og sjekklister for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Konklusjon og anbefaling Rådmannen vil anbefale at vedlagte trafikksikkerhetsplan for perioden godkjennes. Planen vil være et godt utgangspunkt for å bli erklært «Trafikksikker kommune» gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning i løpet av 2014. Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Saksbehandlere: Tom Solli og Leif Håkestad Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan 2014-2017 2 Vedlegg 1 Tiltak 3 Vedlegg 2. Fysiske tiltak Bypakke Bodø 4 Vedlegg 3. Trafikksikker kommune Vennligst ikke slett noe etter denne linjen Side245
1 Side246
BODØ KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014 17 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1 Forord Side 3 Kapittel 2 Sammendrag «3 Kapittel 3 Innledning «4 3.1 Historikk «4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune «4 3.3 Samarbeidspartnere «4 Kapittel 4 Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet «5 4.1 Nasjonal transportplan «5 4.2 Nasjonal sykkel- og gåstrategi 2010 2019 «5 4.3 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 «5 4.4 Nordland fylkeskommune, Handlingsplan folkehelsearbeid «6 4.5 Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan 2014 2017 «6 4.6 Nordland fylkeskommune, handlingsprogram for aktiv transport «7 Kapittel 5 Ulykkessituasjonen / -utviklingen i Bodø kommune «7 5.1 Analyse av ulykkene «7 5.2 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader «9 Kapittel 6 Trafikksikker kommune «9 Kapittel 7 Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune «10 7.1 Målsetting «10 7.2 Strategi «10 Kapittel 8 Bypakke Bodø «10 Kapittel 9 Tiltak «12 9.1 Bodø som trafikksikker kommune «12 9.2 MIND-senteret i Bratten som kompetansesenter «13 Kapittel 10 Økonomi «15 Kapittel 11 Evaluering, rullering «15 Vedlegg 1 Oversikt over tiltak i planperioden «16 Vedlegg 2 Fysiske tiltak Bypakke Bodø «18 Vedlegg 3 Trafikksikker kommune «20 2 Side247
1. Forord Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist barn, ungdom eller voksen. Trafikksikkerhetsplanen 2014 17 vil danne grunnlaget for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune. I Bypakke Bodø er det avsatt store ressurser i handlingsplanen for gang, sykkel, trafikksikkerhet og miljø. Denne planen har hovedfokus på å redusere ulykker og øke andelen som går og sykler gjennom en betydelig utbygging og forbedring av infrastrukturen for spesielt myke trafikanter. Det antas at det tar fem til syv år før alle tiltakene er gjennomført. Bypakke Bodø vil dermed levere viktige trafikksikkerhetstiltak i hele perioden denne planen omhandler. Trafikksikkerhetsarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Trafikksikkerhetsplanen har fokus på helseperspektivet som er et satsingsområde for kommunen. Det er avgjørende for å lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet at det er tverrfaglig, og forankret både i den politiske og administrative ledelsen. For å ivareta denne helhetstenkingen er det gjennom «Trafikksikker kommune»-konseptet utarbeidet kriterier og sjekklister for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Planen legger opp til at Bodø kommune skal bli erklært Trafikksikker kommune i løpet av 2014. Bystyrets vedtak lyder slik: 2. Sammendrag Denne planen representerer en ny måte å organisere det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø på. Planen bygger på «Trafikksikker kommune»-konseptet, den er forankret hos Rådmannen, og alle kommunale instanser er involvert i gjennomføringen av tiltak. Planen tar utgangspunkt i de nasjonale og fylkeskommunale føringene for trafikksikkerhetsarbeidet, og målsettingen i pkt. 7.1 gjenspeiler den trafikkulykkesutviklingen vi ser nasjonalt. De fysiske tiltakene i planperioden ligger i hovedsak inne i Bypakke Bodø, og dermed er de direkte kostnadene knyttet til gjennomføringen av tiltakene i planen svært lave. Imidlertid krever planen at de enkelte kontorlederne og kommunaldirektørene tar ansvar for at tiltak blir fulgt opp. Tiltakene i hele planperioden 2014 17 er beskrevet i kap. 9 i planen, og satt opp i en tabell (vedlegg 1). Her er tiltak, gjennomføring og kostnader sortert på hvert enkelt år. 3 Side248
3. Innledning 3.1 Historikk Denne planen er nr. fem i rekken av trafikksikkerhetsplaner for Bodø kommune. Planene har hele veien hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen, og dette er langt på vei oppnådd. De største utfordringene har vært forankring i alle kommunens ledd, samt finansiering av ikke-fysiske tiltak. Under utarbeidelsen av Bodø kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, spesielt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan blitt betydelig vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg». 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune Trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune er forankret hos rådmannen, og ansvaret for prosessen med å utarbeide en ny trafikksikkerhetsplan for perioden 2014 2017 er tillagt samfunnskontoret. Tradisjonelt har dette ansvaret vært lagt til teknisk avdeling, men kommunen ser det som viktig å forankre arbeidet hos rådmannen v/ samfunnskontoret for å synliggjøre at alle kommunens sektorer må ta sin naturlige del av ansvaret. Det er av avgjørende betydning for arbeidet at den enkelte kommunaldirektør sørger for at egne tiltak i planen blir gjennomført. Som fylkeshovedstad har Bodø en særskilt posisjon i Nordland, også i forhold til trafikksikkerhet. 40 % av trafikkulykkene skjer i kommunen, og av den grunn bør det ansettes en TS-plankoordinator for å sikre best mulig kvalitet i oppfølging av planen, informasjon, gjennomføre analyser m.m., samt å kunne bistå andre kommuner i planlegging av deres TS-planer. Det forutsettes at denne stillingen finansieres gjennom eksterne tilskudd, fra eks. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg, statlige instanser eller andre. Parallelt med utarbeidelsen av kommunens plan for neste periode (2014-2017) er også en ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhetsarbeid på veg samt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan ferdigstilt. Dette har resultert i at mange av tiltakene i denne planen er en videreføring av nasjonale og fylkeskommunale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet; noe som sikrer en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til kommunalt nivå. 3.3 Samarbeidspartnere Faglig Trafikkforum Bodø er en frivillig, bredt sammensatt gruppe av fagfolk som dekker de fleste områdene knyttet til trafikksikkerhet og samferdsel. Her finner vi representanter fra politiet, Trygg Trafikk, Statens vegvesen, forsikringsbransjen, transportnæringen, kjøreskolene, Bodø ungdomsråd samt de fleste kommunale instansene. Gruppa er uavhengig, dvs. ikke formelt oppnevnt, noe som styrker gruppas posisjon som talerør og «vaktbikkje» for trafikksikkerheten i Bodø kommune. Gruppa får innspill fra beboere, kommunale instanser m.fl. ang. trafikale utfordringer, og er dessuten høringsorgan i plan- og trafikksikkerhetssaker. Gruppa er dermed en viktig støttespiller for kommunen, og vil kunne bistå i gjennomføring av tiltak i denne planen. 4 Side249
4. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet 4.1 Nasjonal transportplan Regjeringens mål for planperioden er å redusere antall drepte og hardt skadde med minst en tredel i 2020. Dette innebærer at tallet skal reduseres til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i 2020. Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange, bl.a. ved at fotgjengere prioriteres i planlegging etter plan- og bygningsloven. Det bør legges særlig vekt på å utvikle trygge, sikre og attraktive skoleveger i 2 km radius rundt skoler. Målet om å få flere til å gå og sykle må følges opp med tiltak for trafikksikkerhet rettet mot disse trafikantene. Sikring av krysningspunkter for fotgjengere gjennom etablering av planfrie krysningspunkt og sikring av gangfelt samt fartsgrenser er et viktig virkemiddel i likhet med fysiske utbedringer av kryss og sikring av krysningspunkter. 4.2 Nasjonal sykkel- og gåstrategi 2010-2019 Sykkelstrategien har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i 2023. I tillegg er det satt opp følgende delmål: 1. Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. 2. Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister 3. 80 prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen. 4.3 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Tiltaksplanen er bygd opp omkring en strategi bestående av fire nivåer: nullvisjonen, etappemål, tilstandsmål (se vedlegg) og tiltak. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale tilstandsmålene. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale indikatormålene. Utvikling i antall drepte og hardt skadde i Norge registrert situasjon og mål for utviklingen fram til 2024 Antall drepte og hardt skadde 1800 1600 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 1593 847 840 600 500 2000 200220042006 200820102012 201420162018 202020222024 Drepte og hardt skadde Målkurve i NTP 2014-2023 5 Side250
Målkurven viser Regjeringens ambisjon for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Etappemålet er ambisiøst og forutsetter en målrettet innsats fra alle aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet. 4.4 Nordland fylkeskommune, Handlingsplan folkehelsearbeid 2013-2017 Planen har et eget resultatområde (6): «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø». Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt å forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt. Trafikkulykker er den største helsetrusselen for barn og unge og er en av de største forbrukere av helsetjenester. Det er av den grunn naturlig at kommunens trafikkulykkesforebyggende arbeid blir en del av kommunens folkehelsearbeid. 4.5 Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan 2014-2017 Vegtiltak Trafikksikkerhetstiltak jfr. Handlingsprogrammet for fylkesveger 2014-2017. Sikre soner rundt skolene I forslag til nasjonal transportplan 2017 20 s. 157 står følgende: Målet om å få flere til å gå og sykle må følges opp med tiltak for trafikksikkerhet rettet mot disse trafikantene. Fylket vil, bl.a. gjennom økonomiske tilskudd, stimulere kommunene til å prioritere arbeidet med å sikre områdene rundt skolene i en radius av 2 km. Trafikanttiltak Ungdom som trafikksikkerhetsambassadører Fylket har initiert et 3-årig prosjekt hvor ungdommer skal tilbys engasjement som trafikksikkerhetsambassadører. Ambassadørene skal være knyttet til sitt eget lokalmiljø og primært benytte de videregående skolene som arena. Trafikk som valgfag på ungdomstrinnet Fylket vil i perioden stimulere kommuner til å gi tilbud om trafikk som valgfag gjennom informasjon og økonomisk støtte til videreutdanning av lærere slik at de oppnår de formelle kompetansekrav til å tilby valgfaget som trafikalt grunnkurs. Øvrige tiltak Viser til trafikksikkerhetsplan for Nordland 2014-2017. Organisatoriske tiltak «Trafikksikker kommune». Fylket vil stimulere kommunene til å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens øverste ledelse, arbeide sektorovergripende og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling. HMS og internkontroll i virksomheter og bedrifter. Fylket vil stimulere bedrifter og organisasjoner til å integrere trafikksikkerhet som en naturlig. del av HMS-arbeidet. 6 Side251
4.6 Nordland fylkeskommune, Handlingsprogram for aktiv transport 2013-2016 Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m. Som en del av Transportplan Nordland er det utarbeidet et handlingsprogram for Aktiv Transport (2014 17); dette omfatter alle reiser og transport som skal gjennomføre for egen kraft (gåing, sykling m.m.). Hovedmålet er at Aktiv Transport skal være det foretrukne og enkle transportmiddelet på kortere avstander. 5. Ulykkessituasjonen / -utviklingen i Bodø kommune 5.1 Analyse av ulykkene Grafene nedenfor gir et bilde av ulykkesutviklingen i Bodø kommune, samt hvor på vegnettet de skjer. Vi ser en markant nedgang i antall ulykker de siste 10 årene, og den er i samsvar med utviklingen på landsbasis. Videre ser vi at RV80 mellom Bodø og Fauske er spesielt ulykkesutsatt; den mest ulykkesbelastede vegstrekningen i Nord-Norge. Men samtidig ser vi at ca. 30 % av ulykkene skjer på kommunale veger, noe som bør gi et økt fokus på disse vegene samt ulykkesårsakene. En analyse av ulykkene i Bodø viser samme tendens som på landsbasis; de dominerende ulykkestypene er kryssulykker, sammenstøt mellom kjøretøy med samme kjøreretning (påkjørsel bakfra) samt utforkjøring. Det er ungdom i alderen 15 24 år som er mest ulykkesutsatt, noe som bør utløse en spesiell innsats. 7 Side252
Analysene av ulykkene for perioden 2003 12 viser også andre interessante «funn»: Bilførere og passasjerer utgjør ca. 75 % av alle drepte og skadde i perioden, mens de «myke» trafikantene (inkl. moped) utgjør ca. 20 %. Trafikantgruppe Drept. Meget alvorlig skadd. Alvorlig skadd. Lettere skadd. Bilfører 9 1 15 434 Bilpassasjer 4 0 10 216 Person lett MC 0 0 0 9 Person annen MC 2 0 8 17 Person moped 1 0 3 34 Person sykkel 0 0 7 54 Fotgjenger 4 1 9 73 Aker 0 0 0 1 Andre 0 0 0 6 Sum 20 2 52 844 Tabellen nedenfor viser at de fleste ulykkene skjer i sommermånedene. Bodø 2003-2012 Måned. Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Januar 39 52 2 0 2 48 Februar 48 75 1 0 3 71 Mars 37 61 2 0 5 54 April 40 50 1 0 1 48 Mai 42 58 0 0 3 55 Juni 67 96 5 0 10 81 Juli 55 79 2 0 7 70 August 59 103 2 1 5 95 September 81 113 2 0 2 109 Oktober 61 86 1 0 5 80 November 61 86 1 1 7 77 Desember 38 57 1 0 2 54 Sum 628 916 20 2 52 842 Tabellen viser at de fleste ulykkene skjer i tidsrommet kl. 12.00 20.00. Bodø 2003-2012 Klokkeslett 2-timersintervall. Antall ulykker Antall drepte / skadde Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde 0000 0159 17 29 0 0 3 26 0200 0359 18 33 2 0 4 27 0400 0559 8 11 0 0 0 11 0600 0759 46 59 1 0 3 55 0800 0959 45 52 0 0 4 48 1000 1159 44 64 3 1 3 57 1200 1359 84 116 3 0 6 107 1400 1559 111 170 3 0 6 161 1600 1759 113 172 5 1 8 158 1800 1959 66 98 0 0 5 93 2000 2159 48 76 3 0 10 63 2200 2359 24 31 0 0 0 31 ukjent 4 5 0 0 0 5 Sum 628 916 20 2 52 842 En konklusjon på informasjonen i de to siste tabellene kan være at ulykkene skjer når trafikken er størst (midt på dagen i sommerhalvåret), og mørke og vinterføre får ikke så store utslag som man gjerne kan tro. For å få mer informasjon om årsaksforhold må man gå dypere inn i ulykkene, noe det ikke legges opp til i denne planen. 8 Side253
5.2 Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI) og omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkulykker. Kostnadene ved vegtrafikkskader i 2014-priser, regnet pr. skadet person, er vist nedenfor. Kostnadstallene for personskader gjelder pr. politirapportert skadet person. Ved beregning av kostnadene er det tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadene er imidlertid justert opp på bakgrunn av underrapportering slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, både de som politirapporteres og de urapporterte. Skadetilfelle Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Kostnader i 2014-kr 35 600 000,- 26 830 000,- 9 520 000,- 720 000,- Om vi tar utgangspunkt i at 40 % av ulykkene skjer i Bodø vil de samfunnsøkonomiske kostnadene i Bodø beløpe seg til ca 400 millioner kr pr år. For Bodø kommune vil dette gjenspeile seg bl.a i økte utgifter til rehabilitering samt økte ressurser til pleie og omsorg. 6. Trafikksikker kommune Etter vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som veieier, som eier av skole og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier og sjekklister skal være et verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Bodø kommune har satt seg som mål å oppfylle alle kriteriene og gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning bli erklært som Trafikksikker kommune innen mai 2014. Vedlegg 3 gir en grundigere innføring i Trafikksikker kommune-konseptet. 9 Side254
7. Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i Bodø kommune 7.1 Målsetting I perioden 2014-2017 skal det være mindre enn 265 drepte og skadde i trafikken i Bodø kommune. Dette innebærer en reduksjon på 15 % i forhold til foregående fireårsperiode, og er i samsvar med den utviklingen vi har sett i kommunen de siste fireårsperiodene. 7.2 Strategi I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt opp en rekke tilstandsmål formulert som måltall. For å nå disse målene må det iverksettes tiltak. Kommunen skal arbeide aktivt for å bidra til at vi oppnår disse tilstandsmålene. Dette gjelder først og fremst på følgende områder: - Økt andel bruk av bilbelte, refleks, bakovervendt barnesikring, sykkelhjelm. - Redusere andelen av bilister som overskrider fartsgrensene. - Arbeide målrettet for at flere går og sykler til skolen. - Alle skoler er godkjent som trafikksikre skoler. - Alle barnehager er godkjent som trafikksikre barnehager. - Kommunen godkjent som trafikksikker kommune. Der hvor det er naturlig og mulig skal det foretas før- og ettermålinger for å se effekten av de tiltakene som iverksettes. Hvis det allerede finnes tall som viser nå-situasjonen kan de brukes som utgangspunkt for å se måloppnåelsen. 8. Bypakke Bodø Bypakke Bodø er et samarbeid mellom Bodø kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Nordland fylkeskommune; et felles løft for å gi Bodø by et mer fremtidsrettet og tryggere samferdselssystem både for kjørende, kollektivbrukere, syklende og gående. Dette løftet skal i hovedsak betales ved bompenger, men også med midler fra Bodø kommune, Nordland Fylkeskommune, Staten og Jernbaneverket. Bypakke Bodø er geografisk definert som området fra Tverlandet til Løpsmark. Bypakke Bodø består av flere større vegprosjekter, hvor de største investeringene er tunnel, ombygging og oppgradering av Rv 80 fra Løding til Bodø havn. Totale kostander er ca. 1,6 milliarder kr. Bypakke Bodø er også tidenes satsing på gående og syklende. Det skal investeres større beløp både til kollektivtiltak, trafikksikkerhetstiltak, trafikksikkerhetstiltak rundt skolene, barnetråkk rundt skolene, gang og sykkeltiltak og miljøtiltak; totalt ca. 600 mill. kr. Mål. Bypakke Bodø skal videreutvikle Bodø som en attraktiv by å bo og drive virksomhet i ved å fremme en effektiv, miljøvennlig og trygg transport. Det er i den sammenhengen satt opp 6 fokusområder med spesifikke mål som skal oppnås innen 2020: - Redusert transportbehov gjennom kollektivvennlig og tett bystruktur. - Trafikksikker by. 10 Side255
- Mer miljøvennlig transport. - Bedre bymiljø. - Ivareta Bodøs overordnede rolle i transportnettet. - Fokus på oppfølging og evaluering for å lære å tilpasse virkemiddelbruken. For den som vil orientere seg og følge utviklingen i Bypakken kan gå inn på vår hjemmeside www.bypakkebodo.no 11 Side256
9. Tiltak Disse tiltakene er i hovedsak utledet av «Trafikksikker kommune»-konseptet, med de føringene og satsingsområdene som ligger inne her. I tillegg er et betydelig ansvar lagt på Bodø kommunes og Nordland fylkeskommunes store satsing: «MIND-senteret» i Bratten aktivitetspark. Tiltakene vil, i tillegg til å gi en økt risikoreduksjon i kommune, også skaffe verdifull erfaring og kompetanse som kan tilføres andre kommuner, og posisjonere Bodø som fylkeshovedstad. 9.1 Bodø som trafikksikker kommune 9.1.1 Bodø kommunes rolle som barnehageeier. Innen utgangen av 2014 skal alle kommunale barnehager tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Innen utgangen av 2016 skal kommunen påvirke til at alle private barnehager tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Alle barnehager skal minimum hvert andre år ha ansatte på kompetansehevingskurs i regi av «MIND-senteret» på Bratten. 9.1.2 Bodø kommunes rolle som skoleeier. Alle skolene skal innen utgangen av 2014 tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker skole». Det utvikles rutiner for sikker skoleskyss / bussvett, og etableres en dialog med SB Nordlandsbuss om innføring av disse rutinene i alle skolebusser. For å sikre størst mulig trygghet rundt skolen ved skolestart om høsten innføres «Aksjon skolestart» som et fast tiltak ved alle skoler med elever på barnetrinnet. Det utvikles en egen beskrivelse for dette tiltaket. Alle skolene med elever på mellomtrinnet skal ha lærere med kompetanse innen sykkelopplæring. Lærerne skal ha deltatt på kommunens sykkelopplæringskurs som utlyses 2 ganger pr år i regi av «MIND-senteret» på Bratten. En egen rulleringsplan for dette skal være ferdig til skoleåret 2014 / 15. 9.1.3 Bodø kommune som ansvarlig for innbyggernes helse og trivsel. Alle helsestasjonene og familiesentrene skal innen utgangen av 2015 ha ansatte som har gjennomgått trafikksikkerhetskurs i regi av «MIND-senteret» på Bratten. Kursene skal gi kompetanse i sikring av barn i bil, samt foreldre som rollemodeller. Kommunens frivillige organisasjoner skal årlig stimuleres til å implementere reisepolicy i egen virksomhet knyttet opp mot kommunens kulturstøtteordning. Kommunen skal fortløpende sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger til relevante kommunale instanser samt frivillige organisasjoner. Kommunen utarbeider årlig en oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen. Oversikten gjennomgås i kommunens ledergruppe. 12 Side257
9.1.4 Bodø kommune som veieier (omfatter også fortau og gang-/sykkelveier). Kommunen skal: årlig utarbeide prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei, og gjennomføre disse innenfor eksisterende økonomiske rammer (inkl. Bypakke Bodø). ha en prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes og riksvei, og med årlig rullering. ha utarbeidet skriftlige rutiner for snøbrøyting, snørydding og rydding av vegetasjon på / langs skoleveier og veier med tilsvarende transportfunksjon til / fra barnehager, familiesentra og helsestasjoner. ha rutiner for å kvalitetssikre reguleringsplaner i forhold til trafikksikkerhet. ha rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet, både i kommunal og privat regi. ha utarbeidet rutiner for håndtering av innspill fra etater, organisasjoner eller publikum. Ha oversikt over, og ev. søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. 9.1.5 Bodø kommune som arbeidsgiver. Kommunen skal: innen utgangen av 2014 ha utviklet og vedtatt retningslinjer for arbeidsreiser for alle kommunalt ansatte og politikere. innen utgangen av 2014 ha implementert / forankret retningslinjene for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger. innen utgangen av planperioden ha gjennomført kjørekurs for alle ansatte som er avhengige av å kjøre bil for å utøve sine arbeidsoppgaver. hvert år, på den nasjonale refleksdagen (oktober) påvirke kommunens ansatte til å benytte refleks som fotgjengere i mørket, gjennom ulike aktiviteter. hver vår gjennomføre aktiviteter som skal stimulere flere til å sykle samt å bruke sykkelhjelm. ha montert alkolås i alle kommunale kjøretøy som er anskaffet (kjøpt / leaset) i perioden. Kommunens HR-avdeling har ansvar for å utarbeide egen plan for kompetanseheving innenfor temaet trafikksikkerhet. 9.1.6 Organisatoriske tiltak. Det skal arbeides for å opprette en stilling som TS-plankoordinator, jfr. pkt. 3.2. 13 Side258
9.2 MIND-senteret i Bratten som kompetansesenter 9.2.1 Livslang læring Pelles Mini Trafikkskole skal være en arena for trafikkopplæring av de minste barna, og skal årlig tilby ansatte i de kommunale og private barnehagene kurs i trafikkopplæring (se pkt. 9.1.1). Sykkelgården skal være en sentral arena for sykkelopplæring, og elevene på 4 5 klassetrinn skal ha en dag med sykkelopplæring her (se pkt. 9.1.2). Det skal lages en plan for dette. Trafikk valgfag: Bratten skal bistå skoler som innfører trafikk / trafikalt grunnkurs som valgfag, gjennom nettverkssamlinger, utviklingsarbeid, bistand i undervisningen m.m. Mopedføreropplæring: elever på 10. trinn skal årlig få tilbud om mopedføreropplæring. MIND-senteret skal årlig gjennomføre påvirkningsprogram i trafikkatferd. Primær målgruppe er elever i videregående skole. 9.2.2 Kompetanseheving. Det skal årlig gjennomføres kurs i livreddende førstehjelp, skadestedsbehandling m.m. for ansatte i kommunen. Det skal gjennomføres relevante kurs for barnehageansatte, lærere og helsepersonell etter en oppsatt plan (jfr. pkt. 9.1.1, 9.1.2 og 9.1.3). Kommunen skal årlig gjennomføre en konferanse med trafikksikkerhet som overordnet tema. Kurset skal primært tilbys ansatte i kommunen samt relevante samarbeidspartnere. 9.2.3 Nordisk samarbeid Bratten skal i løpet av 2014 ta initiativ til et samarbeid med trafikksikkerhetsinstanser og miljøer i nordområdene (Norge, Sverige og Finland) om ungdom og trafikksikkerhet. 14 Side259
10. Økonomi Trafikksikkerhetstiltakene i denne planen skal innarbeides i økonomiplanen. Samtidig skal tiltak som går over flere år, samt tiltak med oppstart i handlingsplanperioden prioriteres i budsjettet hvert år fra 2014 til og med 2017. Kommunaldirektørene har ansvaret for å innarbeide utgiftene innenfor eget budsjettområde. 11. Evaluering, rullering Kommunaldirektørene rapporterer årlig på tiltak innenfor eget ansvarsområde, til plankoordinatoren, som så sammenfatter dette og legger fram en samlet rapport til rådmannen. Rådmannen rapporterer årlig til bystyret. 15 Side260
VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER TILTAK I PLANPERIODEN 2014 2017 - JFR. KAPITTEL 9. I kostnadsoppsettet er medgått tidsressurs ikke medregnet. Ang. finansiering: - Beløp merket med * forutsetter at MIND-senteret har fått tilført tilstrekkelig med driftsmidler. - Beløp merket med **: tiltaket kan medføre noe høyere anskaffelseskostnader. Fysiske tiltak: se vedlegg 2 Bypakke Bodø. Satsingsområde Tiltak Ansvarlig Jfr. pkt. i Kostn. -14 Kostn. -15 Kostn. -16 Kostn. -17 planen Bodø kommunes rolle Alle kommunale barnehager skal oppfylle kriteriene for «Trafikksikker barnehage» Barnehagesjef 9.1.1 0 som barnehageeier Påvirke til at private barnehager oppfyller kriteriene for «Trafikksikker barnehage» Barnehagesjef 9.1.1 0 0 0 Alle barnehager skal ha ansatte på kurs trafikk Barnehagesjef 9.1.1 0 0 0 0 Bodø kommunes rolle Alle skolene skal oppfylle kriteriene for «Trafikksikker skole» Undervisningssjef 9.1.2 0 som skoleeier Utvikle rutiner og gjennomføre sikker skoleskyss / «Bussvett» Undervisningssjef 9.1.2 0 Gjennomføre «Aksjon skolestart» ved alle barneskolene Undervisningssjef 9.1.2 0 0 0 0 Utvikle lærerkompetansen og gjennomføre sykkelopplæring i tråd med retningslinjene Undervisningssjef 9.1.2 0 0 0 0 Bodø kommune som ansvarlig Trafikksikkerhetskurs for ansatte på helsestasjoner og familiesentra H&O-avdelingen 9.1.3 0 0 for helse og trivsel Stimulere frivillige organisasjoner til å implementere reisepolicy i egen virksomhet HR-sjef 9.1.3 0 0 0 0 Sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger HR-sjef 9.1.3 0 0 0 0 Utarbeide årlig oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde HR-sjef 9.1.3 0 0 0 0 Bodø kommune som veieier Utarbeide årlig prioriteringsliste for, og gjennomføre fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei Leder Byteknikk 9.1.4 Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Eget budsj. Utarbeide prioriteringsliste for tiltak på fylkes- og riksvei Leder Byteknikk 9.1.4 0 0 0 0 Utarbeide skriftlige rutiner for snøbrøyting / snørydding / rydding av vegetasjon på skolevei Leder Byteknikk 9.1.4 0 Ha rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerhet i reguleringsplaner Byplansjef 9.1.4 0 0 0 0 Rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerhet ved anleggsvirksomhet Leder Byteknikk 9.1.4 0 0 0 0 Rutiner for innspill om trafikksikkerhet fra etater, organisasjoner og publikum Leder Byteknikk 9.1.4 0 0 0 0 Ha oversikt over, og ev. søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler Leder Byteknikk 9.1.4 0 0 0 0 Bodø kommune som Vedta retningslinjer for arbeidsreiser for kommunalt ansatte og politikere HR-sjef 9.1.5 0 arbeidsgiver Implementert / forankret retningslinjer for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger HR-sjef 9.1.5 0 Gjennomføre kjørekurs for ansatte som benytter bil i arbeidet Leder MIND-senteret 9.1.5 200.000 200.000 200.000 200.000 Påvirke til økt bruk av refleks Leder MIND-senteret 9.1.5 0* 0* 0* 0* Gjennomføre stimuleringstiltak ang. sykling og bruk av sykkelhjelm Leder MIND-senteret 9.1.5 0* 0* 0* 0* Montere alkolås i alle kommunale kjøretøy Innkjøpssjef 9.1.5 0** 0** 0** 0** Utarbeide plan for kompetanseheving innen trafikksikkerhet HR-sjef 9.1.5 0 0 0 0 Side261
Organisatoriske tiltak Opprette en stilling som TS-plankoordinator HR-sjef 9.1.6 Egen finans. Egen finans. Egen finans. Egen finans. MIND-senteret: Kurs i trafikkopplæring for ansatte i kommunale og private barnehager Leder MIND-senteret 9.2.1 0* 0* 0* 0* Livslang læring Gjennomføre sykkelopplæring på 4. 5. klassetrinn, i tråd med grunnskolens planer Leder MIND-senteret 9.2.1 0* 0* 0* 0* Bistå skoler i planlegging og gjennomføring av trafikk valgfag Leder MIND-senteret 9.2.1 Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Gjennomføre mopedføreropplæring for elever på 10. trinn Leder MIND-senteret 9.2.1 Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Gjennomføre påvirkningsprogram for elever i videregående skole m.fl. Leder MIND-senteret 9.2.1 Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. MIND-senteret: Gjennomføre kurs i livreddende førstehjelp, skadestedsbehandling m.m. for kommunalt ansatte Leder MIND-senteret 9.2.2 0* 0* 0* 0* Kompetanseheving Relevante kurs for barnehageansatte, lærere og helsepersonell (jfr. pkt. 9.1.1, 9.1.2 og 9.1.3) Leder MIND-senteret 9.2.2 0* 0* 0* 0* Konferanse med trafikksikkerhet som tema Leder MIND-senteret 9.2.2 Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. Selvfinans. MIND-senteret: Ta initiativ til et trafikksikkerhetssamarbeid med andre relevante miljøer i nordområdene Leder MIND-senteret 9.2.3 85.000 Nordisk samarbeid SUM 285.000 200.000 200.000 200.000 Side262
Trafikksikkerhetsprosjekter vedtatt av Bystyret den 21.juni 2012. Side263
Side264
Trafikksikker kommune - et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Gjennom prosjektet «Lokal trafikksikkerhet mot 2011» har Trygg Trafikk, i samarbeid med fem kommuner, samlet kunnskap og erfaring om hvordan trafikksikkerhet bør bli en del av kommunens «systematiske sikkerhetsarbeid». «Trafikksikker kommune» som begrep skal være et kvalitetsstempel for de kommuner som arbeider langsiktig og systematisk med trafikksikkerhet. Dette heftet viser hvilke minimumskriterier som bør legges til grunn for at en kommune skal bli godkjent som «trafikksikker kommune» Her finner du også eksempler på sjekklister som kan være et verktøy for ledere på ulike nivå i det kommunale systemet. Det er på ingen måte utfyllende, men vil kanskje være til hjelp for å eksemplifisere hvordan det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet bør bygges opp. Det gir også eksempler på hvordan ulike tiltak i en kommunal trafikksikkerhetsplan bør konkretiseres. På nettsiden www.trafikksikkerkommune.no finner du mer informasjon om kriteriene, gode eksempler og de ulike lover og forskrifter som er knyttet til kommunens ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet. Hovedsamarbeidspartner: Side265
Trafikksikker kommune Kriterier for Trafikksikker kommune Kommunen har forankret ansvaret for trafikksikkerhetsarbeidet hos ordfører og rådmann. Delansvar kan ligge hos den enkelte etatsleder Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet som inneholder regler for reiser og transport i kommunens regi, og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell (materiellskader) i kommunen. Kommunen har en trafikksikkerhetsplan som er forankret i fylkets trafikksikkerhetsplan. Planen har rullerings- og rapporterings-rutiner. Planen ivaretar både holdningsbearbeidende/trafikantrettede- og fysisk tiltak. Kommunen har innarbeidet sjekklister for alle kommunens sektorer. Kommunen påvirker lokale lag og foreninger til å ha regler for trafikksikkerhet i sin virksomhet. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side266
Trafikksikker kommune Sjekkliste rådmann Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Kommunens trafikksikkerhetsarbeid er forankret hos ordfører og rådmann. Rådmann rapporterer årlig til kommunestyret Kommunen har et eget utvalg med ansvar for trafikksikkerhet. Kommunen har rutiner for avvikshåndtering Kommunen har innarbeidet trafikksikkerhet i HMS/internkontrollsystemet. Kommunen har regler for reiser og transport i kommunens regi og ved kjøp av transporttjenester. Kommunen har en «gyldig» trafikksikkerhetsplan med rullerings- og rapporteringsrutiner. Planen ivaretar både holdningsskapende og fysisk tiltak. Alle kommunens areal- og reguleringsplaner vurderes mht trafikksikkerhet. Alle areal- og reguleringsplaner legges fram for barnas talsperson. Kommunen har en oppdatert oversikt over trafikkulykker og trafikkuhell i kommunen. Etatsledere har, ovenfor rådmannen, rapporteringsansvar for tiltak innenfor egen sektor Trafikk og trafikkulykker inngår i kommunens folkehelsearbeid. Kommunen har implementert kriteriene for «Trafikksikker skole». Kommunen har implementert kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Kommunen har konkrete tiltak for å påvirke frivillige lag og organisasjoner til å integrere retningslinjer for transport i egen virksomhet. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side267
Trafikksikker kommune Kriterier for trafikksikker barnehage Trafikksikkerhet i barnehagen generelt Trafikkopplæring integreres som en del av barnehagens omsorgs- og opplæringsarbeid og nedfelles i barnehagens årsplan. Det stilles krav til busselskap og drosjer om belter og trafikksikker atferd ved kjøp av transporttjenester. Ansatte kjenner rutiner for håndtering av uforutsette faresituasjoner og hendelser på turer. Ansatte kjenner til og følger forskrift om sikring av barn i bil og barna blir vant med å bruke bilbelte, sykkelhjelm og refleks. Trafikkopplæringen i barnehagen Barna lærer enkle trafikkregler for fotgjengere. Barna lærer om sikring i bil, sykkelhjelm og refleks. Samarbeid mellom barnehage og hjem Rutiner for å ivareta barnas sikkerhet ved barnehagens parkeringsplass og port gjennomgås årlig med foreldre og ansatte. Det stilles krav til foreldre om å sikre barn på vei til og fra barnehagen. Trafikksikkerhet og trafikkopplæring er et integrert i et tema på foreldremøter. Foreldre involveres i barnehagens trafikksikkerhetsarbeid. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side268
Trafikksikker kommune Sjekkliste barnehage Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Barnehagen har gjennomført opplæringen i henhold til årsplanen Barnehagen har utarbeidet retningslinjer for: - turer til fots, med bil, og buss - ansattes og foreldres parkering utenfor barnehagen - kartlagt uteområdet utenfor barnehagen med tanke på risikomomenter Retningslinjene er nedfelt i barnehagens internkontrollforskrift Retningslinjene er gjort kjent for alle ansatte og foreldre Retningslinjene følges opp årlig Barnehagen har årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. Det stilles krav til forsvarlig sikkerhetsutstyr ved bestilling av buss / minibuss Ved turer med buss eller bil skal gjeldende lovverk og barnehagens retningslinjer følges Det stilles krav til bruk av fluoriserende vester ved alle turer utenfor barnehagen Porten i barnehagen skal alltid være lukket Ved henting skal ingen barn forlate barnehagen uten sammen med foresatte Utenfor barnehagen skal biler parkeres med fronten ut og rygging skal søkes unngått Det er utarbeidet regler for antall barn pr voksen ved turer utenfor barnehagens område Det er utarbeidet rutiner for ulykkes handtering Barnehagen har vurdert risiko i barnehagens nærmeste området og gitt innspill til ansvarlig myndighet mht mulige utbedringer Barna får opplæring i regler for fotgjengere Barna lærer om ulike skilt Barnehagen trener barna i ulike situasjoner i trafikken Barna lærer å krysse vegen / ikke trygt i gangfelt/ blikk-kontakt, ikke krysse før bilen har stanset Barna lærer om refleks, sykkelhjelm og bilbelte Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side269
Trafikksikker kommune Kriterier for trafikksikker skole Trafikksikkerhet i skolen generelt Skolen har en plan for å ivareta elevenes sikkerhet til og fra skolen, enten de går, sykler eller blir kjørt. Skolen har utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på turer til fots, på sykkel, i bil/buss eller med kollektiv transport i skolens regi. Skolen har gode rutiner for at planene blir fulgt av de ansatte og har en trafikkansvarlig lærer. Trafikkopplæringen i skolen Skolen har integrert trafikkopplæring i lokal læreplan/ årsplan i tråd med Kunnskapsløftets kompetansemål Skolen legger til rette for at det blir gjennomført god trafikkopplæring (for eksempel ved innkjøp av materiell eller kursing av ansatte). Samarbeid mellom skole og hjem Skolens læreplan for trafikk er årlig tema på foreldremøte. Foreldre blir involvert i skolens trafikksikkerhetsarbeid for eksempel gjennom FAU. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side270
Trafikksikker kommune Sjekkliste skole Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Skolen har integrert trafikkopplæring i års-hjulet på de ulike trinn i samsvar med Kunnskapsløftets kompetansemål Skolen har utarbeidet retningslinjer for turer til fots, på sykkel, med bil og buss. Retningslinjene følges opp og evalueres årlig Retningslinjene er nedfelt i skolens internkontrollforskrift Skolen har kartlagt skolens nærområde med tanke på risikofaktorer, herunder parkering, krysningspunkter, parkering, belysning, vegetasjon mm Retningslinjene er gjort kjent for elever, ansatte og foresatte Kartleggingen og eventuelle forslag til utbedringer er rapportert til kommunens ledergruppe Skolen har årlig trafikksikkerhet som tema på foreldremøte. Skolen har en trafikkansvarlig lærer Skolen har sykkelhjelmpåbud for elevene ved sykkelturer i skolens regi Skolens sykkelopplæring inneholder teori, ferdighetstrening og sykkeltrening i trafikalt miljø Sykkelopplæringen gjennomføres over tid på mellomtrinn Personlig verneutstyr som sykkelhjelm, refleks og bilbelte inngår i undervisningen på småtrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn Sykkelregler for gående og syklister er en integrert del av undervisningen på små og mellomtrinn Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side271
Trafikksikker kommune Kriterier for teknisk etat Teknisk etat har ansvar for kommunens drift og vedlikehold av kommunens veier og har innarbeidet rutiner slik at trafikksikkerheten i størst mulig grad blir ivaretatt Teknisk etat planlegger og gjennomføre de fysiske trafikksikkerhetstiltak som er prioritert innenfor kommunens økonomiske rammer Kriterier for helse- og omsorgs etat Etaten har oversikt over helsetilstanden i kommunen og tiltak for å forebygge ulykker (herunder trafikkulykker) fremmer folkehelse, spre opplysning og gi råd om hva innbyggerne selv kan gjøre for å forebygge skader. Kriterier for kultur etat legge til rette for fritidsaktiviteter for alle innbyggerne. ha oversikt over kommunens frivillige lag og organisasjoner. stimulere og forsterke det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet arbeidet. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side272
Trafikksikker kommune Sjekkliste teknisk Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Teknisk etat har utarbeidet prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal vei som rulleres årlig Teknisk etat har prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes og riksvei som rulleres årlig Teknisk etat har rutiner for å søke fylkeskommunale midler til fysiske trafikksikkerhetstiltak Teknisk etat har rutiner for brøyting / snørydding på skoleveier Teknisk etat har system for å kvalitetssikre reguleringsplaner i forhold til trafikksikkerhet Teknisk etat har rutiner for å kvalitetssikre trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet i kommunen Teknisk etat har utarbeidet rutiner for håndtering av innspill fra andre etater/organisasjoner og publikum Sjekkliste helse Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Skaffer en årlig oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen som rapporteres til kommunens ledergruppe Arrangerer kjørekurs for ansatte i hjemmetjenesten Arrangerer kurs for kommunens helsesøster (barn i bil, trafikkoppdragelse, refleks mm) Sjekkliste kultur (etat med overordnet ansvar for frivillige lag og foreninger) Sjekk punkt Tema / spørsmål Ja Nei Avvik Sender ut informasjon til lag og foreninger om fylkeskommunale midler til holdningsskapende tiltak Stimulerer lag og foreninger til å utarbeide og innarbeide regler for transport / reisepolicy innenfor egen virksomhet Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side273
Trafikksikker kommune Utdrag fra aktuelle lover og forskrifter: Folkehelseloven 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor. Rådmannen er kommunens øverste leder og har ansvar for alle kommunalt ansatte. Forskrift om systematisk helse-, miljøog sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) 1. Formål Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen - arbeidsmiljø og sikkerhet - forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester - vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall slik at målene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen oppnås 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til kommunens oversikt. 6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. 7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom Rammeplan for barnehagene fra Kunnskapsdepartementet Kap. 3 fagområder: «Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder». Videre i kap. 3.6 Nærmiljø og samfunn: «Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Kapittel 2 og 3 I følge forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, skal barnehager og skoler drives slik at skader og ulykker forebygges. I veiledere for internkontrollsystem er trafikk ofte ikke nevnt. Derfor må virksomhetsledere selv sørge for at trafikksikkerhet inngår som en naturlig del av HMS arbeidet i barnehager og skoler. 2-4 Ansvar og internkontroll 3-14 Sikkerhet og helsemessig beredskap Læreplanverket for Kunnskapsløftet Inneholder kunnskapsmål om trafikk etter 4., 7. og 10 trinn Kompetansemål etter 4. trinn: - Eleven skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Kompetansemål etter 7. trinn: - Eleven skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Kompetansemål etter 10. trinn: - Gjøre greie for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker. - Gjøre rede for begrepene fart og akselerasjon, måle størrelsene med enkle hjelpemidler og gi eksempler på hvordan kraft er knyttet til akselerasjon. - Gjennomføre forsøk med lys, syn og farger, beskrive og forklare resultatene. - Gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene. Skjema Trafikksikker kommune Trygg Trafikk, revidert 02.09.2012 Side274