TEMAPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I NARVIK

Transkript

1 TEMAPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I NARVIK Høringsutkast

2 TEMAPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I NARVIK INNHOLD Forord Sammendrag Innledning Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet Ulykkessituasjonen / -utviklingen i Narvik kommune Trafikksikker kommune Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i Narvik kommune Vegsystemer, vegeiere og utfordringer i kommunen Tiltak Økonomi Evaluering, rullering...18 Vedlegg 1 Handlingsplan fysiske tiltak...19 Vedlegg 2: Tiltak i trafikksikkerhetsplanen med ansvarlig for gjennomføring...22 Vedlegg 3 Trafikksikker kommune-konseptet...24 Vedlegg 4 Skadestatistikk for Narvik kommune

3 Forord Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist barn, ungdom eller voksen. Temaplan for trafikksikkerhet vil danne grunnlaget for videreføring av trafikksikkerhetsarbeidet i Narvik kommune. Narvik bystyre behandlet den en rullering av tidligere trafikksikkerhetsplan, for å kunne søke om trafikksikkerhetsmidler for fysiske tiltak i I denne nye planen er nevnte prioriteringer på fysiske tiltak innarbeidet. Handlingsplan for fysiske trafikksikkerhetstiltak er vedlagt trafikksikkerhetsplanen. De prioriterte tiltak skal innarbeides med kommunal egenandel i årlig økonomiplan og budsjett, og det skal årlig søkes om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Trafikksikkerhetsarbeid for alle trafikantgrupper er viktige folkehelsetiltak. Trafikksikkerhetsplanen har fokus på helseperspektivet som er et satsingsområde for kommunen. Det er nødvendig å få det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet godt forankret på alle nivåer i Narvik kommune. Det er viktig å sikre at trafikksikkerhetsplanen blir fulgt opp og tiltakene gjennomført. Bystyrets vedtak lyder slik: 1. Temaplan for trafikksikkerhet i Narvik med tiltakslister vedtas. 2. Utgiftene finansieres fra konto , ansvar , tjeneste Trafikksikker kommune implementeres i Narvik kommune. 1. Sammendrag Denne planen representerer en ny måte å organisere det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet på i Narvik kommune. Planen bygger på trafikksikker kommune konseptet, og er godt forankret hos Rådmannen. Alle kommunale instanser er gjennom dette arbeidet involvert i gjennomføring av tiltak. Planen tar utgangspunkt i de nasjonale og fylkeskommunale føringene for trafikksikkerhetsarbeidet, og målsetningen i punkt 7 gjenspeiler den trafikkulykkesutviklingen vi kan se på nasjonalt nivå. Temaplan for trafikksikkerhet har, som tidligere, fokus på de fysiske tiltakene. Handlingsplanen for fysiske tiltak skal rulleres årlig. Temaplanen har i tillegg et økende fokus på forebyggende trafikksikkerhetsarbeid, utviklet gjennom et tverrfaglig arbeid i hele kommunen. 2

4 2. Innledning 2.1. Historikk Dette er nr. 5 i rekken av trafikksikkerhetsplaner for Narvik kommune. Planene har hele veien hatt som hovedfunksjon å være et styringsverktøy for et målrettet trafikksikkerhetsarbeid i kommunen, og dette er langt på vei oppnådd. De største utfordringene har vært forankring i alle kommunens ledd, samt finansiering av ikkefysiske tiltak. Under utarbeidelsen av Narvik kommunes trafikksikkerhetsplaner har samordning med overordnede planer, spesielt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan blitt betydelig vektlagt, for å sikre en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til lokalt nivå. Denne strategien vil bli videreført og forsterket, spesielt siden de nasjonale føringene er blitt tydeligere og mer konkrete, bl.a. gjennom «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg» Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Narvik kommune Trafikksikkerhetsarbeidet i Narvik kommune er forankret hos rådmannen, og ansvaret for prosessen med å utarbeide en ny trafikksikkerhetsplan for perioden er Veg- og parkenheten. Tradisjonelt har dette ansvaret vært lagt til teknisk avdeling, men kommunen ser det som viktig å forankre arbeidet hos rådmannen og enhetslederne for å synliggjøre at alle kommunens sektorer må ta sin naturlige del av ansvaret. Det er av avgjørende betydning for arbeidet at enhetslederne sørger for at egne tiltak i planen blir gjennomført. Parallelt med utarbeidelsen av kommunens plan for neste periode ( ) er også en ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhetsarbeid på veg samt Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan ferdigstilt. Dette har resultert i at mange av tiltakene i denne planen er en videreføring av nasjonale og fylkeskommunale forventninger til det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet; noe som sikrer en rød tråd i arbeidet, fra nasjonalt til kommunalt nivå Samarbeidspartnere Planen er utviklet gjennom et tverrfaglig samarbeid mellom sektorene i kommunen. Nordland fylkeskommune er en god samarbeidspartner og Trygg Trafikk er en viktig bidragsyter. Planen er lagt ut til offentlig høring og er i tillegg sendt til alle kommunens enheter politiet og Statens vegvesen. 3

5 3. Forankring og organisering av trafikksikkerhetsarbeidet 3.1. Nasjonal transportplan Regjeringens mål for planperioden er å redusere antall drepte og hardt skadde med minst en tredel i Dette innebærer at tallet skal reduseres til maksimalt 775 drepte og hardt skadde i Byer og tettsteder bør bli mer tilrettelagt for gange, bl.a. ved at fotgjengere prioriteres i planlegging etter plan- og bygningsloven. Det bør legges særlig vekt på å utvikle trygge, sikre og attraktive skoleveger i 2 km radius rundt skoler. Målet om å få flere til å gå og sykle må følges opp med tiltak for trafikksikkerhet rettet mot disse trafikantene. Sikring av krysningspunkter for fotgjengere gjennom etablering av planfrie krysningspunkt og sikring av gangfelt samt fartsgrenser er et viktig virkemiddel i likhet med fysiske utbedringer av kryss og sikring av krysningspunkter 3.2. Nasjonal sykkel- og gåstrategi Sykkelstrategien har som hovedmål: Sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre minst 8 prosent av alle reiser i I tillegg er det satt opp følgende delmål: 1. Fremme sykkel som transportform, sykkeltrafikken i byer og tettsteder skal dobles. 2. Bedre framkommelighet og trafikksikkerhet for syklister prosent av barn og unge skal gå eller sykle til skolen Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Tiltaksplanen er bygd opp omkring en strategi bestående av fire nivåer: nullvisjonen, etappemål, tilstandsmål og tiltak. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale tilstandsmålene. Det vil være en naturlig konsekvens i det fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsarbeidet å videreføre og forsterke de nasjonale indikatormålene. 4

6 Utvikling i antall drepte og hardt skadde i Norge registrert situasjon og mål for utviklingen fram til 2024 Antall drepte og hardt skadde Drepte og hardt skadde Målkurve i NTP Målkurven viser Regjeringens ambisjon for hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Etappemålet er ambisiøst og forutsetter en målrettet innsats fra alle aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet Nordland fylkeskommune, Handlingsplan folkehelsearbeid Planen har et eget resultatområde (6): «Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. Sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende tiltak kan iverksettes på flere arenaer: i barnehager og skoler, i fritid og trafikk, i arbeidsliv, hjem og i nærmiljø». Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å påvirke til bedre helse, økt aktivitet samt å forebygge ulykker. Det presiseres også i loven at dette arbeidet skal være tverrsektorielt. Trafikkulykker er den største helsetrusselen for barn og unge og er en av de største forbrukere av helsetjenester. Det er av den grunn naturlig at kommunens trafikkulykkesforebyggende arbeid blir en del av kommunens folkehelsearbeid Nordland fylkes trafikksikkerhetsplan Vegtiltak Trafikksikkerhetstiltak jfr. Handlingsprogrammet for fylkesveger ( Sikre soner rundt skolene I forslag til nasjonal transportplan s. 157 står følgende: Målet om å få flere til å gå og sykle må følges opp med tiltak for trafikksikkerhet rettet mot disse 5

7 trafikantene. Fylket vil, bl.a. gjennom økonomiske tilskudd, stimulere kommunene til å prioritere arbeidet med å sikre områdene rundt skolene i en radius av 2 km Trafikanttiltak Ungdom som trafikksikkerhetsambassadører Fylket har initiert et 3-årig prosjekt hvor ungdommer skal tilbys engasjement som trafikksikkerhets-ambassadører. Ambassadørene skal være knyttet til sitt eget lokalmiljø og primært benytte de videregående skolene som arena. Trafikk som valgfag på ungdomstrinnet Fylket vil i perioden stimulere kommuner til å gi tilbud om trafikk som valgfag gjennom informasjon og økonomisk støtte til videreutdanning av lærere slik at de oppnår de formelle kompetansekrav til å tilby valgfaget som trafikalt grunnkurs. Øvrige tiltak Viser til trafikksikkerhetsplan for Nordland fylke Organisatoriske tiltak «Trafikksikker kommune». Fylket vil stimulere kommunene til å forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens øverste ledelse, arbeide sektorovergripende og at det utvikles gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling. HMS og internkontroll i virksomheter og bedrifter. Fylket vil stimulere bedrifter og organisasjoner til å integrere trafikksikkerhet som en naturlig del av HMS-arbeidet Nordland fylkeskommune, Handlingsprogram for aktiv transport Utarbeidelsen av handlingsprogram for Aktiv transport ble vedtatt under fylkestingets behandling av Transportplan Nordland. Begrepet aktiv transport er relativt nytt og omfatter alle reiser og transport som uansett skal gjennomføres, gjennomføres for egen kraft gjennom gåing, sykling m.m. Handlingsprogrammet er utarbeidet med utgangspunkt både nasjonal og regional politikk og føringer samt kunnskapsbaserte data om det fysiske aktivitetsnivået blant både barn og voksne, reisevaner i Nordland, klimautfordringer m.m. Som en del av Transportplan Nordland er det utarbeidet et handlingsprogram for Aktiv Transport ( ); dette omfatter alle reiser og transport som skal gjennomføre for egen kraft (gåing, sykling m.m.). Hovedmålet er at Aktiv Transport skal være det foretrukne og enkle transportmiddelet på kortere avstander. 6

8 4. Ulykkessituasjonen / -utviklingen i Narvik kommune 90% 80% Andel ulykker fordelt på vegklasser i Narvik kommune 70% Prosent av totalt antall 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Ukjent veg 2% 3% 9% 3% Europaveg 53% 71% 71% 52% 67% 63% 57% 70% 59% 77% 85% 74% Fylkesveg 5% 3% 4% 4% 8% 15% 3% 8% 15% 4% Kommunal veg 33% 21% 18% 30% 30% 33% 27% 15% 32% 15% 0% 13% Privat veg 7% 6% 9% 4% 4% 5% 5% 9% Antall ulykker i Narvik har gått ned de siste 12 årene, i takt med utviklingen i Nordland og landet for øvrig. Grafen over viser at den prosentvise andelen ulykker på kommunal veg har gått ned, mens andelen ulykker på europaveger har økt. Dette er trender som kan endre seg over tid, men som gjør at vi bør tenke nytt i det ulykkesforebyggende arbeidet, jf. Trafikksikker kommune Analyse av ulykkene I løpet av siste tiårsperiode var det i snitt ca 27 ulykker per år i Narvik kommune. 14 % av personene involvert i ulykkene ble alvorlig, meget alvorlig skadd eller drept, mens 86 % av personene ble lettere skadd. Vi har en positiv utvikling, i form av en reduksjon i totalt antall skadde/drepte i siste del av perioden. De 4 siste årene er det registrert 22 alvorlig skadde, meget alvorlig skadde eller drepte i trafikken i Narvik kommune. Tallene på trafikkskadde er høye relatert til innbyggertallet og det er kommunens klare mål å redusere antall ulykker i de kommende årene. 7

9 Lettere skadde Alvorlig skadde Meget alv. skadde Drepte Grafen over viser det totale antallet drepte og skadde i Narvik, basert på politirapporterte ulykker i perioden Skadde/drepte fordelt på vegnett i Narvik kommune % 3% 1% 5% 70% Ukjent veg Europaveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Grafen over viser hvordan ulykkene har fordelt seg på vegnettet 8

10 Antall ulykker Ulykkestyper i Narvik kommune Grafen viser hvor mange ulykker av hver kategori som har inntruffet i perioden Antall skadde og drepte Skadde/drepte fordelt på alder i Narvik kommune <74 Grafen over synliggjør aldersfordelingen til de personene som var involvert i trafikkulykkene i perioden Skadestatistikken viser at den største ulykkesårsaken er utforkjøring, og at tre fjerdedeler av ulykkene skjer på riks- og fylkesveg. Det er våre unge trafikanter som er mest utsatt for trafikkuhell. Det bør gjøres en nøye analyse av hvilke tiltak som kan settes inn for å redusere trafikkulykkene i disse gruppene. 9

11 I den siste fireårsperioden har det vært registrert 4672 forsikringsskader i trafikken i Narvik kommune. Som figuren over viser, står personbiler under 3,5 tonn for 87 % av alle skadene, og det er samlet utbetalt 90 millioner kroner i erstatningsbeløp for alle trafikkulykkene Trafikkulykker og samfunnsøkonomiske kostnader De ulykkeskostnadene som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser er beregnet av Transportøkonomisk institutt (TØI) og omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostnader, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkulykker. Kostnadene ved vegtrafikkskader i 2014-priser, regnet pr. skadet person, er vist nedenfor. Kostnadstallene for person-skader gjelder pr. politirapporterte skadet person. Ved beregning av kostnader er det tatt utgangspunkt i de politirapporterte ulykkene. Kostnadene er justert opp på bakgrunn av underrapportering slik at enhetskostnadene gjelder for alle skader, både de som politi rapporteres og de urapporterte. Skadetilfelle Kostnader i 2014-kr Antall siste 10 år Snittkostnad/år Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Lettere skadd , , , , , , , ,- SUM ,- 10

12 Om vi tar utgangspunkt i at trafikkulykkene skjer i samme omfang som forrige tiårsperiode, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene i dette perspektivet i Narvik kommune beløpe seg til ca 120 millioner kr pr år. For Narvik vil dette blant annet gjenspeile seg i økte utgifter til rehabilitering samt økte ressurser til pleie og omsorg. 5. Trafikksikker kommune Etter vegtrafikklovens 40a har fylkeskommunen et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket. En viktig oppgave i denne sammenheng er å påvirke og stimulere kommunene til å arbeide målrettet og helhetlig med trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange lover og forskrifter som direkte eller indirekte omtaler kommunens ansvar for ulykkesforebygging, folkehelsearbeid og trafikksikkerhet. Kommunen er pålagt et ansvar bl.a. som vegeier, som eier av skoler og barnehager, stor arbeidsgiver og kjøper av transporttjenester. For å ivareta denne helhetstenkningen er det utarbeidet kriterier og sjekklister skal være et verktøy for å kvalitetssikre kommunens trafikksikkerhetsarbeid. Narvik kommune har satt seg som mål å oppfylle alle kriteriene og gjennom en fylkeskommunal godkjenningsordning bli erklært som Trafikksikker kommune innen utgangen av Vedlegg 3 gir en grundigere innføring i Trafikksikker kommune-konseptet. 6. Mål og strategi for trafikksikkerhetsarbeidet i Narvik kommune 6.1. Måloppnåelse forrige planperiode Hovedmål: - Færre drepte og skadde i trafikken uten hensyn til trafikkveksten! Delmål: - Vi skal i planperioden: o unngå ulykker som involverer myke trafikanter o redusere antall kryssulykker o redusere antall utforkjøringer o begrense skadene i de ulykkene vi ikke klarer å forhindre 11

13 Antall drepte og skadde i forrige planperiode Nasjonal trafikkvekst (mrd kjørte km) Figuren over viser at antall skadde og drepte i trafikken ble bortimot halvert i forrige planperiode, selv om antall kjørte kilometer på landsbasis har økt. Vi kan dermed si at måloppnåelsen er god under de gitte forutsetninger Fotgjenger innblandet Kryssende kjøreretning Utforkjøring Figuren over viser at alle ulykkestyper har holdt seg på et stabilt lavt nivå, eller gått litt ned i perioden

14 Antall drepte Antall meget alv skadde Antall alvorlig skadde Antall lettere skadde Figuren over viser en positiv tendens når det gjelder omfang/skadegrad fra 2010 til Vi har dermed brukbar måloppnåelse for alle delmålene i forrige planperiode Målsetting I perioden har vi hatt et gjennomsnitt på 35 skadde og drepte mennesker i trafikken per år. I perioden skal dette tallet reduseres med minimum 20 %. Det er i samsvar med den utviklingen vi har sett i kommunen de siste fireårsperiodene og vil si at det maksimalt skal være 28 skadde og drepte per år i trafikken i Narvik kommune. Antall forsikringsskader i trafikken skal reduseres med 20 % i forhold til foregående fireårsperiode. Det skal ikke være mer enn 3737 forsikringsskader i planperioden Strategi I Nasjonal Tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt opp en rekke tilstandsmål formulert som måltall. For å nå disse målene må det iverksettes tiltak. Kommunen skal i samarbeid med politi og vegvesen arbeide aktivt for å bidra til at vi oppnår disse tilstandsmålene. Dette gjelder først og fremst på følgende områder: 13

15 - Økt andel bruk av bilbelte, refleks, bakovervendt barnesikring, sykkelhjelm. - Redusere andelen av bilister som overskrider fartsgrensene. - Luke ut verstingene i trafikken. - Arbeide målrettet for at flere går og sykler til skolen. - Alle skoler er godkjent som trafikksikre skoler. - Alle barnehager er godkjent som trafikksikre barnehager. - Godkjenning som trafikksikker kommune. Der hvor det er naturlig og mulig skal det foretas før- og ettermålinger for å se effekten av de tiltakene som iverksettes. Hvis det allerede finnes tall som viser nåsituasjonen kan de brukes som utgangspunkt for å se måloppnåelsen. 7. Vegsystemer, vegeiere og utfordringer i kommunen Det offentlige vegnettet i Narvik (omtrentlige tall) består av om lag 105 kilometer riksveg, 56 kilometer fylkesveg og 150 km kommunale veger. Det er om lag 25 kilometer gang- og sykkelveg som kommunen forvalter samt fortau. Videre er det 500 kommunale avgiftsbelagte parkeringsplasser. Narvik kommune drifter ca 3600 gatelys langs offentlig kommunal veg, i tillegg til 250 punkter langs noen utvalgte fylkesvegstrekninger. Den absolutt største utfordringen som Narvik kommune som vegholder står overfor, ligger i det store vedlikeholdsbehovet. Etterslepet på de kommunale vegene i Narvik er på 45,7 millioner kroner og øker med ca 4 millioner årlig. 8. Tiltak Tiltakene er i hovedsak utledet av trafikksikker kommune-konseptet, med de føringer og satsningsområder som ligger her. Tiltakene vil bidra til at Narvik kommune reduserer risikoen for fremtidige ulykker, og fremstår som trafikksikker kommune. Det ligger et betydelig ansvar på rådmannen og hans kommunalsjefer på gjennomføring av tiltakene i planperioden 8.1. Narvik som trafikksikker kommune Narvik kommunes rolle som barnehageeier. Innen utgangen av 2016 skal alle kommunale barnehager tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Innen utgangen av 2016 skal kommunen påvirke til at alle private barnehager tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Alle kommunale barnehager skal minimum hvert andre år ha ansatte på kompetansehevingskurs i regi av Trygg Trafikk 14

16 Narvik kommunes rolle som skoleeier. Alle skolene skal innen utgangen av 2017 tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker skole». Innen utgangen av 2017 skal kommunen påvirke til at alle private skoler tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker skole». Det utvikles rutiner for sikker skoleskyss / bussvett, og etableres en dialog med om innføring av disse rutinene i alle skolebusser. Tiltakene gjennomføres i løpet av 2016 For å sikre størst mulig trygghet rundt skolen ved skolestart om høsten innføres «Aksjon skolestart» som et fast tiltak ved alle skoler med elever på barnetrinnet. Det utvikles en egen beskrivelse for dette tiltaket. Tiltaket gjennomføres i hele planperioden. Alle skolene med elever på mellomtrinnet skal ha lærere med kompetanse innen sykkelopplæring. Lærerne skal ha deltatt på kommunens sykkelopplæringskurs som utlyses 1 ganger pr år i samarbeid med Trygg Trafikk. En egen rulleringsplan for dette skal være ferdig til skoleåret 2015/16. Kommunen skal sørge for at alle ungdomsskolene har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk på ungdomstrinnet i løpet av skoleåret Narvik kommune som ansvarlig for innbyggernes helse og trivsel. Helsestasjonen oppdaterer sine planer for virksomheten med hensyn til trafikksikkerhetsbudskap (overfor foreldre og elever) i Kommunen skal fortløpende sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger til relevante kommunale instanser samt frivillige organisasjoner i hele planperioden. Kommunen utarbeider årlig en oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen. Oversikten gjennomgås i kommunens ledergruppe i hele planperioden. Kommunens frivillige organisasjoner skal årlig stimuleres til å implementere reisepolicy i egen virksomhet i hele planperioden. 15

17 Narvik kommune som vegeier (omfatter også fortau og gang- /sykkelveger). Kommunen skal: årlig utarbeide prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal veg, og gjennomføre disse innenfor eksisterende økonomiske rammer i hele planperioden. ha en prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes og riksveg, og med årlig rullering i hele planperioden. Videreføre /-utvikle skriftlige rutiner for snøbrøyting / snørydding / rydding av vegetasjon på skoleveger i løpet av planperioden. Videreføre /-utvikle rutiner for å kvalitetssikre (regulerings)planer i forhold til trafikksikkerhet. Videreføre / -utvikle rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet, både i kommunal og privat regi i Videreføre / -utvikle rutiner for håndtering av innspill fra etater, organisasjoner eller publikum i 2015 Ha oversikt over, og eventuelt søke om, fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler i hele planperioden Narvik kommune som arbeidsgiver. Kommunen skal: innen utgangen av 2016 ha utviklet og vedtatt retningslinjer for arbeidsreiser for alle kommunalt ansatte og politikere. innen utgangen av 2017 ha implementert / forankret retningslinjene for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger. hvert år på den nasjonale refleksdagen i oktober, påvirke kommunens ansatte til å benytte refleks som fotgjengere i mørket, gjennom ulike aktiviteter. hver vår gjennomføre aktiviteter som skal stimulere flere til å sykle samt å bruke sykkelhjelm. Ved gjennomgang av nye avtaler om kjøp eller leasing av kjøretøyer, skal montering av alkohollås vurderes utfra en helhetsvurdering. 16

18 Kompetanseheving. I forbindelse med utarbeidelse av ny trafikksikkerhetsplan har kommunen en intensjon om å styrke det ulykkesforebyggende arbeidet. Dette utløser et behov for kompetanseheving i kommunens ulike sektorer og bør inngå i kommunens strategiske plan for kompetanseheving. Forankring av trafikksikkerhetsarbeidet hos kommunens ledere er av avgjørende betydning for å lykkes med arbeidet Alle kommunens ledere og mellomledere skal innen utgangen av 2016 ha gjennomført ½ dags kurs i trafikksikkerhet Det skal gjennomføres trafikksikkerhetskurs for ansatte som bruker motorisert kjøretøy i sitt daglige virke. Alle ansatte som med motorisert kjøretøy kjører over 3000 km i året i tjeneste, skal få tilbud om å gjennomføre et HMS trafikkurs og et førstehjelpskurs hvert tredje år. Rutinene skal etableres i Alle barnehagene skal innen utgangen av 2017 ha hatt minimum to fra det pedagogiske personalet på kurs i trafikksikkerhet. Kursene vil ha fokus på Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, trafikkopplæring, med mer. Alle skolene skal i planperioden innen utgangen av 2017 ha hatt minimum 2 av skolens lærere på kurs i trafikksikkerhet. Kurset vil ha fokus på kunnskapsløftets kompetansemål med hensyn på trafikk, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, sykkelopplæring, med mer. Alle ansatte ved kommunens helsestasjoner skal i løpet av 2016 gjennomføre trafikksikkerhetskurs innenfor området «sikring i bil». Kursene arrangeres av kommunen i samarbeid med Nordland Fylkeskommune og Trygg Trafikk. Trygg Trafikk arrangerer kursene som i hovedsak vil finne sted i kommunen. De respektive ledere legger til rette for deltakelse ved de aktuelle kursene. Kursene finansieres av Nordland Fylkeskommune, og deltakernes tidsbruk dekkes av kommunen. 9. Økonomi Trafikksikkerhetstiltakene i denne planen skal innarbeides i økonomiplanen. Samtidig skal tiltak som går over flere år, samt tiltak med oppstart i handlingsplanperioden prioriteres i budsjettet. Enhetslederne har ansvaret for å innarbeide kostnadene i eget budsjettområde. Narvik kommune inngår et gjensidig forpliktende samarbeid med Nordland fylkeskommune som innebærer at Narvik kommune implementerer kriteriene for Trafikksikker kommune. Som et resultat av denne godkjenningen mottar kommunen kroner til holdningsskapende tiltak, samt tilskudd til andre tiltak i planen som 17

19 kjørekurs for ansatte, kompetanseheving for ansatte i helse/omsorg, barnehage og skole, jf. kapittel 9 Tiltak. Narvik kommune har en målsetting om å søke trafikksikkerhetsmidler til fysiske tiltak langs skoleveger og der barn for øvrig ferdes hvert år, og vil løpende sikre plangrunnlag herunder oppdatert trafikksikkerhetsplan for slike søknader. Likedan vil egenandel bli budsjettert basert på et tilskuddstak på 80 % (maks 2 millioner kr. pr. prosjekt) fra fylkeskommunen. Kommunen skal også være aktiv med å søke tilskudd til utarbeidelse av reguleringsplaner. 10. Evaluering, rullering Enhetslederne rapporterer årlig på tiltak innenfor eget ansvarsområde, til plankoordinatoren, som så sammenfatter dette og legger fram en samlet rapport til rådmannen. Rådmannen rapporterer årlig til kommunestyret. Bilde fra utdeling av reflekser ved Håkvik skole i

20 Vedlegg 1 Handlingsplan fysiske tiltak Tiltak på kommunale veger Prioritet Tiltak Når Estimert kostnad/finansiering TSH-tiltak rundt Skistua skole - Diagonalgata X Håreks gate, fase , ,- Byggeplan TSH Ankenes skole 1. Fysisk tilrettelegging for myke ,- trafikanter ved Ankenes skole 2. Byggeplan TSH Fagernes skole ,- 3. Forkjørsregulering i samleveger ,- 1. Fysisk tilrettelegging for myke trafikanter ved Fagernes skole , Byggeplan TSH Frydenlund skole (ses i sammenheng med ny skolestruktur) Byggeplan kryssutbedring Brugata X Frydenlundgata (lysregulering) , ,- Uprioriterte tiltak på kommunale veger Tiltak Fysisk tilrettelegging for myke trafikanter ved Håkvik skole Estimert kostnad/finansiering Beisfjord skole: Tryggere henting og bringing. Bjerkvik skole: Tryggere kryssingspunkter over europaveger. 19

21 Tiltak på riks- og europaveger jf. vedtak i Narvik bystyre Prioritet 1. Tiltak E6 Bjerkvik sentrum Medby, gang- og sykkelveg. K Videreføres til Narvik sentrum når Hålogalandsbrua er ferdigstilt. 2. E6 Vidrek, gang- og sykkelveg. K 3. E6 Hergot-Nygård, gang- og sykkelveg. K 4. E6 Rombaksveien X Fagerjordveien vest. Kryssutbedring. K 5. E6 Rombaksveien. Trafikksikkerhetstiltak. K 6. E6 Leirvik. Gang- og sykkelveg. K 7. E6 Geisvik. Gang og sykkelveg. K 8. E10 Bjørnfjell. Planfrie kryssinger, samt utvidet skjæring i Pettersenbakken 9. E6 Trældal X Trældalsveien nord. Kryssutbedring. K 10. E6 Leirvik X Øyjordveien øst. Kryssutbedring. K 11. E6 Leirvik X Seinesveien nord. Kryssutbedring. K 12. E6 og E10. Busslommer og leskur på alle bussholdeplasser K Innkomne forslag Skjomnes - Håkvik Emmenes: Tryggere kryssing av E6 og atkomst til strandsonen. Nordmoveien E6 Tryggere krysningspunkter Trollvikveien E10 Tryggere krysningspunkter Automatisk trafikkontroll (ATK) på alle de tre innfartsvegene til Bjerkvik. K = Generell tilrettelegging for kollektivtrafikk. Trygghet på vei til/fra busstopp. Under utførelse pr

22 Tiltak på fylkesveger jf. vedtak i Narvik bystyre, sak 040/12 den Prioritet Tiltak 1. Fv. 761 Skjomenveien Det utarbeides en plan for opprusting av Skjomenveien. Vegen skal snarest oppgraderes til akseptabel tofelts vegstandard. Rassikring og utbedring av særlig smale uoversiktlige strekninger prioriteres. Vegen har økende betydning for næringslivet. 2. Fv. 764 Øyjordveien Kommunal veg (ca meter) fra gamle fergekai til Toppåsen ved planlagt påkobling ny E6 Hålogalandsbrua opprustes til fylkesvegstandard i samarbeid stat/fylke og overtas av fylkeskommunen som en forlengelse av nåværende fylkesveg. Det opparbeides gangveg fra gamle Seines skole til gamle fergekai. 3. Fv. 751 Fjordveien Kommunal veg (ca 250 meter) fra slutt på fylkesvegen og frem til Gropveien i Beisfjord overtas og opprustes til fylkesvegstandard av fylkeskommunen. 4. Fv. 762 Håkvikdalveien Tidligere planer for omlegging av nedre del av fylkesvegen vurderes på nytt. Vegen har betydning for næringslivet bl.a. så lenge vegen benyttes til grustransport. Miljø- og trafikksikkerhet Det gjennomføres en oppdatering av miljø- og trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegene i kommunen, herunder gangfelt, gangveger, busslommer og leskur på faste bussholdeplasser. Prinsipp Tiltak som sikrer trygg ferdsel og god fremkommelighet på eksisterende fylkesvegnett i Nordland prioriteres ut fra hensynet til trafikksikkerhet og næringslivets behov. 21

23 Vedlegg 2: Tiltak i trafikksikkerhetsplanen med ansvarlig for gjennomføring Narvik kommunes rolle som barnehageeier. Innen utgangen av 2016 skal alle kommunale barnehager tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Ansvar Barnehager Innen utgangen av 2016 skal kommunen påvirke til at alle private barnehager tilfredsstiller kriteriene for «Trafikksikker barnehage». Alle kommunale barnehager skal minimum hvert andre år ha ansatte på kompetansehevingskurs i regi av Trygg Trafikk Barnehager Barnehager Narvik kommunes rolle som skoleeier Alle skolene skal innen utgangen av 2016 tilfredsstille kriteriene for «Trafikksikker skole». Ansvar Grunnskoler Det utvikles rutiner for sikker skoleskyss / bussvett, og etableres en dialog med om innføring av disse rutinene i alle skolebusser. For å sikre størst mulig trygghet rundt skolen ved skolestart om høsten innføres «Aksjon skolestart» som et fast tiltak ved alle skoler med elever på barnetrinnet. Det utvikles en egen beskrivelse for dette tiltaket. Alle skolene med elever på mellomtrinnet skal ha lærere med kompetanse innen sykkelopplæring. Lærerne skal ha deltatt på kommunens sykkelopplæringskurs som utlyses 1 ganger pr år i samarbeid med Trygg Trafikk. En egen rulleringsplan Kommunen skal sørge for at alle ungdomsskolene har nødvendig kompetanse for å tilby valgfaget trafikk på ungdomstrinnet Grunnskoler Grunnskoler Grunnskoler Grunnskoler Narvik kommune som ansvarlig for innbyggernes helse og trivsel. Helsestasjonen oppdaterer sine planer for virksomheten med hensyn til trafikksikkerhetsbudskap (overfor foreldre og elever) Kommunen skal fortløpende sende ut informasjon om fylkeskommunale tilskuddsordninger til relevante kommunale instanser samt frivillige organisasjoner. Kommunen utarbeider årlig en oversikt over trafikkulykker og trafikkskadde i kommunen. Oversikten gjennomgås i kommunens ledergruppe. Kommunens frivillige organisasjoner skal årlig stimuleres til å implementere reisepolicy i egen virksomhet Ansvar Helsetjenester og miljø Helsetjenester og miljø. Enhetsleder Kultur Helsetjenester og miljø. Enhetsleder Veg og park Rådmann. Enhetsleder Kultur 22

24 Narvik kommune som vegholder (omfatter også fortau og gang-/sykkelveger) årlig utarbeide prioriteringsliste for fysiske trafikksikkerhetstiltak på kommunal veg, og gjennomføre disse innenfor eksisterende økonomiske rammer. ha en prioriteringsliste for trafikksikkerhetstiltak på fylkes- og riksveg, og med årlig rullering. ha utarbeidet skriftlige rutiner for snøbrøyting / snørydding / rydding av vegetasjon på skoleveger. ha rutiner for å kvalitetssikre reguleringsplaner i forhold til trafikksikkerhet. ha rutiner for kvalitetssikring av trafikksikkerheten i forbindelse med anleggsvirksomhet, både i kommunal og privat regi. ha utarbeidet rutiner for håndtering av innspill fra etater, organisasjoner eller publikum. Ha oversikt over, og eventuelt søke om fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Ansvar Enhetsleder Veg og park Enhetsleder Veg og park Enhetsleder Veg og park Enhetsleder Veg og park Enhetsleder Veg og park Enhetsleder Veg og park Enhetsleder Veg og park Narvik kommune som arbeidsgiver innen utgangen av 2016 ha utviklet og vedtatt retningslinjer for arbeidsreiser for alle kommunalt ansatte og politikere. innen utgangen av 2017 ha implementert / forankret retningslinjene for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger. hvert år, på den nasjonale refleksdagen (oktober) påvirke kommunens ansatte til å benytte refleks som fotgjengere i mørket, gjennom ulike aktiviteter. hver vår gjennomføre aktiviteter som skal stimulere flere til å sykle samt å bruke sykkelhjelm. Ved gjennomgang av nye avtaler om kjøp eller leasing av kjøretøyer, skal montering av alkohollås vurderes utfra en helhetsvurdering. Ansvar Rådmann og enhetsleder HR Rådmann og enhetsleder HR Helsetjenester og miljø. Enhetsleder Kultur Helsetjenester og miljø. Enhetsleder Kultur Enhetsleder Økonomi 23

25 Kompetanseheving Trafikksikkerhetstiltak innarbeides i strategisk plan for kompetanseheving Alle kommunens ledere og mellomledere skal innen utgangen av 2016 ha gjennomført ½ dags kurs i trafikksikkerhet Det skal gjennomføres trafikksikkerhetskurs for ansatte som bruker motorisert kjøretøy i sitt daglige virke. Alle ansatte som med motorisert kjøretøy kjører over 3000 km i året i tjeneste, skal få tilbud om å gjennomføre et HMS trafikkurs og et førstehjelpskurs hvert tredje år Alle barnehagene skal i planperioden ha hatt minimum to fra det pedagogiske personalet på kurs i trafikksikkerhet. Kursene vil ha fokus på Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, Trafikkopplæring mm. Alle skolene skal i planperioden innen 2017 ha hatt minimum 2 av skolens lærere på kurs i trafikksikkerhet. Kurset vil ha fokus på kunnskapsløftets kompetansemål med hensyn på trafikk, forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, sykkelopplæring mm. Alle ansatte ved kommunens helsestasjoner skal innen 2017 ha gjennomført trafikksikkerhetskurs innenfor området «sikring i bil» Ansvar Rådmann og enhetsleder HR Enhetsledere Enhetsledere Grunnskoler Grunnskoler Helsetjenester og miljø Vedlegg 3 Trafikksikker kommune-konseptet - Elektronisk fil; Trafikksikker kommune - Veileder Vedlegg 4 Skadestatistikk for Narvik kommune - Elektronisk fil, Trafikkulykker i Narvik l Vedlegg 1 Handlingsplan fysiske tiltak Vedlegg 2 Tiltak i trafikksikkerhetsplanen med ansvarlig for gjennomføring Vedlegg 3 Trafikksikker kommune konseptet Vedlegg 4 Skadestatistikk for Narvik kommune 24