Gjennom 2015 skal vi utvikle tiltak for kvalitetskjennetegn, alle sammen, og holde trykket oppe, til beste for små og store, hver dag.

Side 0

Innhold Forord... 2 Økonomi... 3 Balansert målstyring... 3 Brukerperspektivet og -medvirkning... 3 Hva bestemmer innholdet i barnehagen?... 4 Lov om barnehager... 4 Formålsparagrafen... 4 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 5 Menneskesyn i Trippestadlia barnehage... 5 Visjon - Vi setter spor... 6 Lek... 12 Voksenrollen i lek... 12 Kvalitetskjennetegn i Trippestadlia barnehage... 13 Evaluering og refleksjonsnotater arbeid med kvalitetskjennetegn:... 13 Fagområdene... 14 Natur, miljø og teknikk... 14 Kunst, kultur og kreativitet... 14 Nærmiljø og samfunn... 14 Kropp, bevegelse og helse... 15 Antall, rom og form... 15 Kommunikasjon, språk og tekst... 15 Etikk, religion og filosofi... 16 Evaluering av arbeid med rammeplanens fagområder:... 16 Mindfullness... 18 Prosjektarbeid... 18 Vurdering... 19 Egenvurdering... 19 Evaluering og refleksjonsnotater egenvurdering:... 20 Overgang barnehage skole... 20 Samarbeid med andre instanser... 21 Høgskolen i Østfold og Vestfold... 21 Lean... 22 Side 1

Forord Velkommen til Trippestadlia barnehage i 2015! Denne årsplanen er først og fremst for personalet i barnehagen, som arbeidsredskap og inspirasjon til å yte sitt ypperste hver eneste dag i barnehagen, men den er også tilgjengelig for alle. Som vedlegg til denne årsplanen, har vi «Velkommen til Trippestadlia barnehage», som gir et praktisk og informativt innblikk i barnehagen vår. Barnehagen vår har 2 separate bygg, ett med gule karmer og ett med rødt. Barna og de voksne er kjent på tvers av avdelinger, og vi jobber etter tradisjonell avdelingsstruktur, med faste voksne og barn på hver avdeling som utgangspunkt, samtidig som vi hele tiden ser nye muligheter for samarbeid og utvikling. Vi har fokus på at barna skal tilegne seg prososial kompetanse. Dette er positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med andre, anerkjenne, inkludere, vise omsorg for gjøre for andre det vil at de skal gjøre for deg. Dette krever voksne som er «pålogga» og som er gode rollemodeller. Gjennom 2015 skal vi utvikle tiltak for kvalitetskjennetegn, alle sammen, og holde trykket oppe, til beste for små og store, hver dag. Velkommen til et spennende år i Trippestadlia barnehage! Kontaktinformasjon: Trippestadlia barnehage Enerveien 14 1812 Askim Tlf: 69 81 77 50 E-post: trippestadlia.barnehage@askim.kommune.no Alle avdelingene har hvert sitt direkte telefonnummer, se informasjonsheftet vårt. Side 2

Økonomi Trippestadlia barnehage er en enhet innenfor Askimbarnehagen, som er en av virksomhetene i Askim kommune. Askimbarnehagen får tildelt en økonomisk ramme gjennom vedtak i bystyret, og vi får vår del av den, og kan disponere midlene i vår ramme ut fra våre prioriteringer og behov, under forutsetning at rammen overholdes. Størst del av vårt budsjett går til lønn, resten til drift. Vedlikehold av bygningene og renhold kommer ikke inn under dette, men ivaretas av Eiendom og Intern service. Vår viktigste ressurs er de ansatte, vi prioriterer derfor midler til vikar ved behov. Balansert målstyring Askim kommune tar utgangspunkt i balansert målstyring, for rapportering og utvikling. Vi rapporterer etter målkart med arbeidsmål, som evalueres og utvikles hvert år. Målkartet har overordnede mål vedtatt av bystyret, og lokale mål vi har satt oss i Askimbarnehagen og Trippestadlia barnehage. Med balansert målstyring har vi muligheten til å dokumentere arbeidet vårt systematisk. Brukerperspektivet og -medvirkning Brukerne våre, både barn og foresatte, er viktige for oss. Vi samarbeider med de foresatte om samfunnets viktigste ressurs, barna, og det er derfor grunnleggende at vi har fortløpende tett dialog og samarbeid om det enkelte barn, og daglige samtaler i bringe- og hentesituasjonen er derfor viktig. De foresatte har mulighet til medvirkning gjennom Brukerrådet, Samarbeidsutvalget og Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Gjennom deltakelse i disse foraene, får foresatte mulighet til å være med på prioriteringer i forhold til barnehagens drift og utvikling. Alle foresatte skal ha tilbud om 2 samtaler i løpet av året, der samarbeidet rundt barnet står i fokus. Barna skal, i følge rammeplanen og FN s barnekonvensjoner, ha rett til medvirkning i egen hverdag i barnehagen, de skal lyttes til og deres synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Vi gjennomfører brukerundersøkelser både for foresatte og de eldste barna hvert år, for å spisse kompetansen vår i forhold til deres opplevelse av barnehagen. Foresatte er eksperter på sine barn, og vi er avhengig av gode tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk, for hele tiden å kunne utvikle oss. Side 3

Hva bestemmer innholdet i barnehagen? Lov om barnehager Dette er statens regulering av ALLE barnehager i Norge. Loven regulerer bl.a. pedagogtetthet og hvordan man beregner hvor mange barn en barnehage kan godkjennes for, ut fra fysiske forhold som m 2 ute og inne. Dessuten regulerer loven ansvarsfordelingen mellom eier, kommune, og fylke med tanke på godkjenning og tilsyn. Barnehageloven gir alle ansatte taushetsplikt, og ikke minst en plikt til å framlegge en politiattest ved ansettelse. Samtidig pålegger den ansatte en opplysningsplikt ovenfor barnevern og sosialtjeneste. Formålsparagrafen Under Lov om Barnehager 1, ligger formålsparagrafen: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.» I vårt daglige arbeid er dette utgangspunktet, fordi formålsparagrafen legger føringer for hvordan vi skal møte hver enkelt familie og hvert enkelt barn. De verdiene vi skal bygge vår virksomhet på, er nedfelt her. Arbeidet med formålsparagrafen er en dynamisk prosess som alltid vil være i bevegelse. Nye utfordringer vil kreve nye runder i tolkning og begrepsavklaringer. Dette er å anse som en styrke for barnehagen som institusjon, da vi kontinuerlig søker å bli bedre. Side 4

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen er forskrift til Lov om barnehager. Den spesifiserer innholdet i loven, og konkretiserer i langt større grad det som skal fylle barnehagehverdagen. Rammeplanen er først og fremst en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet for styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet, men en del av arbeidet med Rammeplanen vil være å gi foreldre, samarbeidspartnere og samfunnet ellers en forståelse av hva en barnehage er, hvilke krav og forventninger man kan ha til en barnehage og hvordan vi forankrer det tilbudet vi gir hvert enkelt barn. Enhver barnehage vil ved forespørsel (eks. ved tilsyn) måtte synliggjøre og dokumentere at tilbudet står i forhold til Rammeplanen. Ny Lov om barnehager og Rammeplan er ventet i løpet av 2016, og vi skal være aktive deltakere i denne prosessen. Menneskesyn i Trippestadlia barnehage Det er viktig for oss å komme med noen avklaringer i forhold til vårt grunnleggende menneskesyn. Menneskesynet er grunnpilaren i vårt pedagogiske arbeid, og våre verdier skal synes i våre handlinger. For det første jobber vi etter en filosofi hvor alle mennesker er like mye verdt, og skal møtes med respekt. Respekt og toleranse skal prege relasjonene i barnehagen, enten det er relasjoner mellom barn, mellom voksne og barn, mellom foreldre og ansatte og mellom de ansatte. Dessuten ser vi barn som medaktører i sine liv, og de skal anerkjennes for sin kompetanse på seg selv, sine følelser og opplevelser. Som en direkte konsekvens av denne grunnholdningen vil barn og voksne virke sammen i utformingen av barnehagehverdagen. Vi lar oss påvirke av hverandre, og hvordan vi er sammen er viktigere enn hva vi er sammen om. Vennskap og prososial kompetanse er viktig nøkkelord for barn og voksne, og vi skal jobbe aktivt mot mobbing. Begrepet danning henger tett sammen med vårt menneskesyn. Danning handler for oss om at vi gjennom samvær med andre, gjennom å leve, lære og leke med andre, skaper utvikling for hver og en. Vi kan ikke bli «utdannet» - livet er en evig dannelsesreise. Både voksne og barn har innflytelse på hverandre, og er i så måte bidragsytere i hverandres dannelsesreiser. Side 5

Barna i barnehagen er forskjellige, og alle skal møtes med toleranse, likeverd, glede og respekt. Det er viktig å se hvert enkelt barn som likeverdige med individuelle behov og hensyn, slik at de kan oppleve likeverd. Barna påvirker sine egne omgivelser gjennom aktiviteter og væremåter. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk, det betyr at vi lar alle få vise hva de kan og hva de er gode for, uansett om de er gutter eller jenter. Hos oss skal alle møtes med respekt uavhengig av etnisitet, tro, kultur, bakgrunn og forutsetninger. Ved å vise toleranse for alle, gir vi rom for ulikheter, og alle kan utvikle sine styrker og interesser, vi ser mangfold som en ressurs. Det skal finnes rom for alle i Trippestadlia barnehage. Visjonen vår, vi setter spor, gir oss muligheten til å skape gode opplevelser med og for barna. Visjon - Vi setter spor De voksne i Trippestadlia barnehage har satt ned arbeidspunkter for å etterleve og synliggjøre spor som blir satt i vår barnehage. For at de voksne i barnehagen skal sette spor hver dag, må vi: Reflektere over egen praksis kontinuerlig, både alene og i gruppe, og utvikle og endre oss. Være aktivt til stede i barnas lek og aktiviteter. Være genuint interessert i hvert enkelt barn. Hver enkelt ansatt reflekterer over spor de setter og ser underveis i året: Side 6

Lek Omsorg - Vi verner om leken, ved å vise fleksibilitet og tilrettelegging. Mine spor: Demokrati - Vi lytter til, observerer spor og fanger barnas innspill. Viser barna at vi voksne kan leke. Barna bestemmer sammen hva de vil leke. Grenser - Helse og sikkerhet. Respektere og bevisstgjøre den enkeltes grenser. Sette ord på det vi observerer i forhold til barnas uttrykksmåter. Anerkjennelse - Verne, rose, respektere. Danne utgangspunkt for læring og sosiale relasjoner, med utgangspunkt i barns interesser og spontanitet. Kunnskap - Nysgjerrige, bidra til nye opplevelser og erfaringer Leke med språket, bekrefte og benevne det vi ser i leken. Trygghet - Tilstedeværelse av voksne, som jobber som team. Utforsking - Nysgjerrige og åpne, læring, være bevisste på å ikke begrense barna. Kreativitet - Legge ut spor og fange spor. Åpen for ønsker. Toleranse - Regler, akseptere endringer, se andre. Reflekterer under og i lek med barnet. Side 7

Vennskap Omsorg - Et barn tar med et annet barn med i leken ved å ta det i hånden og lede det videre. En hverdag preget av lystbetonte aktiviteter og mange smil. Mine spor: Demokrati - Fremheve ferdigheter, kunnskap som barna har og bygger videre på dette for å danne vennskapsgrupper. Barna medvirker til hva som skal skje i disse gruppene, med rammer. Grenser - Barna setter egne grenser ved at de sier nei på en måte som viser anerkjennelse og respekt for de andre barna. Voksne lager rammer. Anerkjennelse - La alle få delta på egne premisser. Øve på turtaking og lytting. Være bevisst på å gjøre sammen. Kunnskap - Være positive, ha gode holdninger /verdier. Samsvar mellom tale og kroppsspråk. Trygghet - Barnet viser trygghet ved å lede et annet inn i leken. Utforsking - Voksne og barn utforsker sammen det barna er opptatt av ved å innhente informasjon. Kreativitet - Smiler, hyggelig, imøtekommende, viser glede i hverdagen, le litt og ha det gøy. Toleranse - Alle skal bli hørt på tross av ulikheter og bakgrunn. Rom for ulikheter, det er en styrke og ressurs med ulike kulturer og nasjonaliteter. Side 8

Sosialisering Omsorg Være nær, trøste(ønsker forskjellig trøst). Sette ord på følelser. Trygghet og trygge relasjoner. Ett fang lett tilgjengelig. Klem, lytte, tilstede. Mine spor: Demokrati Få lov å fortsette en lek. Legge til rette for hvem og hva de vil leke med. Deltakende barn. Grenser Vi setter tydelige grenser på avdelingen og i barnehagen. Si stopp, ikke skrike, men bruke ord. Forstå og bli forstått. Anerkjennelse Gi ros, «jeg så at han ble glad når du delte med han.» Være der for hverandre. Barna gir uttrykk for følelser og behov med ord og kroppsspråk, dette krever voksne som ser, lytter og tar seg tid. Kunnskap Steg for steg Ikke nødvendigvis alltid verbalspråk, men kropp og handling. Trygghet Tilgjengelige voksne, som jobber i team. Utforsking Prosjektarbeid, legge til rette. Barns nysgjerrighet tas på alvor, hente forstørrelsesglass, legge ut spor. Kreativitet Voksne har rollespill for barna, forskjellige tema, for eksempel vennskap. Toleranse Vi legger til rette for forskjellige kulturer, mat, forskjelligheter. Alle skal med i en hverdag preget av ulike kulturer og bakgrunner. Side 9

Læring Omsorg Se hvert enkelt barn, snakker med, ler, undrer, trøster. Selvstendiggjøre barna i stedet for å gjøre for dem. Mine spor: Demokrati Barna får være med på å planlegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter. Påkledning, lekegrupper, inne og ute. Grenser Lærer empati ved å lære å si stopp, trøste og hjelpe hverandre. La barna prøve selv, ved å gi rom for utforsking, og ved å gi dem utfordringer. Anerkjennelse Matlaging, gi barnet egen kniv, dette klarer du. Ta bildene ned til barna, og reflektere sammen med dem. Lytte til det barna formidler, jobbe videre ut fra det. Kunnskap Fordele arbeidsoppgaver etter det vi er gode på, men tar også ulike utfordringer. Barna lager egne fortellinger. Trygghet Trøste når mamma eller pappa går på morgenen og man er lei seg. Samtale med barnet. Utforsking Bruke bøker og internett sammen med barna. Vi inspirerer barna ved å stille åpne spørsmål som krever mer enn ja og nei. Kreativitet Undersøke insekter barna finner ute, hente forstørrelsesglass med mere. Toleranse Internasjonal uke. Vise hverandre respekt. Gi barna forskjellige opplevelser og erfaringer i forskjellige kontekster. Side 10

Selvstendighet Omsorg Vi veileder barna i av- og påkledning Vi støtter og hjelper barn i konfliktsituasjoner. Mine spor: Demokrati Barna får tid og rom til å bestemme selv hva de vil leke med. Vi følger barnas spor. Barna får ta valg i sin hverdag. Grenser Vi lærer barna til å sette grenser for sin egen kropp. Vi setter rammer og grenser for å lage et trygt læringsmiljø for barna. Anerkjennelse Vi roser barna når de er selvstendige. Tilstedeværende, tydelige voksne som veileder barna. Tilstedeværende voksne, som tar seg tid, gode ord. Kunnskap Vi samarbeider med barna om kunnskap. Veilede og gi motoriske utfordringer. Trygghet Vi gir barna trygghet ved at de får være selvstendige. Utforsking Vi bidrar til at barna blir selvstendige ved at de får utforske lekeområdet og andre arenaer. Kreativitet Vi legger ut spor for å oppmuntre til kreativitet. Toleranse Vi lærer barna å inkludere, ved å være tydelige forbilder. Side 11

Lek Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i Trippestadlia barnehage. Leken er lystbetont og gir inspirasjon til fantasi, skaperglede og livsutfoldelse. Barn har høy kompetanse og engasjement når det kommer til lek, og barnehagen skal legge til rette for at barnas lek foregår i trygge omgivelser. Leken skal ha en stor plass i barnehagehverdagen og vi skal stimulere til læring, mestring, humor og omsorg. Lek skal foregå hver dag. Det vil si ved utelek, innelek, måltider, stelle-situasjoner, påklednings- og avkledningssituasjoner og utenfor barnehagens område. Gjennom lek danner barnet relasjoner og vennskap. Leken gir barnet læring, sosial kompetanse, trivsel og meningsskaping. Med læring mener vi kunnskaper og erfaringer du tilegner deg. Men det er også utfordringer knyttet til makt og utestengning, som kan hindre vennskap og gode relasjoner, og det skal de voksne være bevisste i forhold til. Vi er bevisste på at mobbing kan forekomme allerede i barnehagen, og har fokus på prososial læring, og barn og voksne som jobber sammen om en god hverdag for alle. Voksenrollen i lek Barna er aktive og tar initiativ til lek hele dagen, og de voksne skal møte det med entusiasme og glede, være aktive og tilstedeværende, og samtidig ha respekt for barnas tanker og meninger. Voksne som byr på seg selv og legger til rette for utvikling av relasjoner og vennskap mellom barn er de voksne som jobber i Trippestadlia barnehage. Vi skal ha kompetanse på lek, slik at vi støtter, skjermer, utfordrer og styrer etter behov. Leken skal ha stor plass i Trippestadlia barnehage, og det forutsetter voksne som tar barns medvirkning på alvor, som oppfordrer til spontanitet og tilfører glede og materiell for å utvikle leken. De voksne i barnehagen skal inspirere til lystbetont, varierende og utfordrende lek. Tilrettelegging av det miljøet der lek oppstår er en del av dette. Lekoteket er en forlenget arm av dette, det gir de voksne og barna muligheter til å velge det materiellet eller lekene de trenger til nettopp den leken de er i. De voksne skal jevnlig reflektere over sin egen rolle i og rundt leken. Dette skal foregå både individuelt, på avdeling og i plenum. Språk og språkutvikling Å støtte barns tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnets liv her og nå og for barnets muligheter i framtiden. Barnehagen skal gi alle barna varierte og positive Side 12

erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tankene og uttrykk for egne tanker, meninger og følelser. Innholdet i barnehagehverdagen skal støtte opp om barnas språkutvikling, og språkstimulering skal inngå som en del av det daglige samværet. Trippestadlia barnehage er en sentral og viktig arena for å iverksette forebyggende og tidlige innsatser når det gjelder barnas språklige kompetanse. Kvalitetskjennetegn i Trippestadlia barnehage Sosialt miljø, med fokus på omsorg, medvirkning, vennskap og mobbing. Lek med fokus på lekemiljø, medvirkning og personalets teoretiske og praktiske kompetanse. Språk, med fokus på språkmiljø, medvirkning, kommunikasjon, tekstformidling og digitale verktøy. Evaluering og refleksjonsnotater arbeid med kvalitetskjennetegn: Lek og lekemiljø Språk og språkmiljø Sosialt miljø Side 13

Fagområdene Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver forplikter hver enkelt barnehage til å jobbe mot spesifikke mål, med spesifikke metoder og progresjon tilpasset det enkelte barn innenfor hvert av fagområdene. Natur, miljø og teknikk Voksne og barn i Trippestadlia barnehage skal tilbringe tid i naturen for å få erfaringer med naturens gang. Dette innbefatter dyr, fugler, insekter, fisker, planter og bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er naturens naturlige resirkulering av egne ressurser. Vi skal synliggjøre teknikk i barnehagen, konstruksjonslek, fysiske fenomener og tekniske hjelpemidler vi har i hverdagen og deres utvikling i tiden, og være aktive og undrende voksne sammen med barna. Barna skal få kunnskap om hvordan mat produseres eller blir til, gjennom erfaringer og besøk i nærområdet. Vi skal følge årets gang ved å være ute hver dag og ved dette skaffe oss kunnskap om påkledning tilpasset årstidene gjennom forsøk og erfaringer Kunst, kultur og kreativitet Vi skal legge til rette for at barna skal bruke sin fantasi og skaperglede i hverdagen, gjennom å tilby et rikt og tilgjengelig materiell, slik at barna har mulighet til selv å ta initiativ til kreativ utfoldelse. I Trippestadlia barnehage skal alle barna oppleve kulturelle opplevelser i løpet av året hvor det legges til rette for at barna kan bearbeide sanseinntrykkene etterpå. Personalets kompetanse samles i ressursbank, slik at det blir tilgjengelig for alle i barnehagen. Nærmiljø og samfunn Barna i Trippestadlia barnehage skal bli kjent med barnehagens nærmiljø gjennom ulike turer. Dette skal også innebære lokale arbeidsplassbesøk og besøk til lokale severdigheter. Turens formål og hensikt reguleres etter barnas alder og utvikling. I Trippestadlia barnehage skal det bli tilrettelagt for bruk av elektroniske medier. Dette for at barna skal få kjennskap til bruk av data, fotoapparat, internett etc. Barna skal også få mulighet til å ta del i bruken av dette. I barnehagen skal barna få en forståelse av at alle er like mye verdt. Barna skal føle seg respektert for den de er og lære seg å respektere andre. Side 14

Barna i barnehagen skal få være med å medvirke i sin egen hverdag. Det vil da si at de skal bli sett og hørt. De skal få anerkjennelse for sine tanker, meninger og følelser og de skal få erfare at deres opplevelser har betydning. Kropp, bevegelse og helse I barnehagen skal barna gis tilbud om ulike aktiviteter som fremmer kroppslig beherskelse og motorisk trening. Dette kan være å klatre, krabbe, hinderløype, ballspill etc. De gis tilbud om dette både inne og ute og etter aldersadekvat utvikling. Måltidene i barnehagen bør ha som mål å fremme gode kostvaner og helse. Barnehagen skal tilby et sunt og variert kosthold som kan være med å fremme barnas matglede. Det skal avsettes rikelig med tid til måltidene slik at barna kan få ro og mulighet for sosialt fellesskap rundt måltidene. I tillegg kan en rekke pedagogiske aktiviteter og mål knyttes til mat og måltider. I Trippestadlia barnehage anser vi alle for å være likeverdige. Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger (Rammeplan 2006: 42). Dette fagområdet er til stede i alt vi gjør i barnehagen, vi må bare ta på de riktige brillene! Alle avdelingene skal legge til rette for bruk av tall, telling og bokstaver på avdelingen, og vi skal utforske rommenes muligheter i hverdagen. Både voksne og barn kan gå på formjakt og finne og oppdage ulike mønstre og former inne og ute. Voksne med kunnskap om antall, rom og form legger grunnlaget for å utforske og lære videre sammen med barna. Kommunikasjon, språk og tekst God kommunikasjon legger grunnlaget for et godt samspill mellom mennesker. Derfor blir dette fagområdet spesielt viktig for oss. Barna skal få god språkforståelse med sang, bøker, rim og regler. For å forsterke språket bruker vi, ved behov, metoden Tegn til tale. De voksne skal være bevisst sin uttrykksmåte i samtaler med barna ved å opptre rolig, men samtidig tydelig! For å være gode samtalepartnere skal vi snakke med barna og opptre som trygge voksne. For å forstå barn som ikke behersker det verbale språket, skal de voksne arbeide med å tolke deres uttrykk og kroppsspråk. Side 15

Etikk, religion og filosofi Fagområdet omfatter arbeidet med verdier og holdninger i barnegruppa. Barna skal få anledning og ro til undring, og tenking, filosofering, samtaler og fortellinger. For å kunne markere religiøse, livssynsmessige og kulturelle tradisjoner i vår flerkulturelle barnehage, skal vi i dialog med familiene tilegne oss kunnskap om deres kultur, religion og livssyn. Vi i personalet må heve vår kunnskap om de ulike kulturene som er representert i barnegruppa slik at vi kan synliggjøre dette i barnehagen. For å være gode rollemodeller for barna skal vi være bevisst vårt kroppsspråk og måten vi kommuniserer med barna på. Vi skal undre oss sammen i hverdagen! For at barna skal bli møtt med anerkjennelse og respekt, skal vi i samspill med dem, møte deres blikk og tanker på deres nivå. Evaluering av arbeid med rammeplanens fagområder: Fag: Mål: Egenrefleksjon: Natur, miljø og teknikk Vi er ute hver dag. Vi gir barna gode opplevelser i naturen. Vi gir barna erfaring med årstidene og naturens mangfold. Vi gir barna kunnskap om en bærekraftig utvikling. Vi gir barna erfaring med norske husdyr og matvareproduksjon. Vi gir barna innsikt i alle dagligdagse tekniske hjelpemidler vi har i barnehagen. Vi deltar i og oppmuntrer til konstruksjonslek. Vi selvstendiggjør barna i forhold til valg av tøy og påkledning. Vi eksperimenterer og utforsker fysiske fenomener, for eksempel hvorfor vann fryser til is. Fag: Mål: Egenrefleksjon: Antall, rom og form Vi gir barna erfaring med bruk av tall, telling og bokstaver. Barnehagen er tilrettelagt for bruk av elektroniske medier. Vi gir barna erfaringer med mål, målenheter og måleredskaper. Vi utforsker rommenes muligheter. Vi går på formjakt og finner ulike mønstre og former inne og ute. Vi sørger for at barna har tilgang til spill, klosser, og leker som gir dem erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Fag: Mål: Egenrefleksjon: Kunst, kultur og kreativitet Vi lar barna bruke sin fantasi og skaperglede i hverdagen. Vi har et rikt og tilgjengelig materiell, slik at barna selv kan ta initiativ til kreativ utfoldelse og utforsking. Alle barna opplever en kulturell opplevelse i løpet av året, hvor det legges til rette for at Side 16

barna kan bearbeide sanseinntrykkene etterpå. Vi motiverer barna til å uttrykke seg estetisk og finne nye uttrykksformer. Barna blir møtt av voksne som motiverer dem til å uttrykke seg estetisk, og finne egne uttrykksformer. Barna blir oppfordret av de voksne til å iaktta estetiske fenomener og detaljer i møte med naturen og det fysiske miljøet. Fag: Mål: Egenrefleksjon: Nærmiljø og samfunn Barna blir kjent med barnehagens nærmiljø gjennom ulike turer. Dette innebærer lokale arbeidsplassbesøk og besøk til lokale severdigheter. Barna får kjennskap til, og tar del i bruk av data, fotoapparat, internett etc. Barna får en forståelse av at alle er like mye verdt. Barna føler seg respektert for den de er og respekterer andre. Barn i Trippestadlia barnehage opplever ikke å bli mobbet eller å mobbe andre. Barna medvirker i sin egen hverdag. Barna blir sett og hørt. Barna får anerkjennelse for sine tanker og meninger samtidig som de får erfare at de har betydning. Barna bruker litteratur og media for å utvide erfaringer og læring. Fag: Mål: Egenrefleksjon: Kommunikasj on, språk og tekst Barna får god språkforståelse gjennom bruk av sang, bøker, rim og regler. De voksne er bevisst sin uttrykksmåte i samtaler med barna ved å opptre rolig, men samtidig tydelig. Barna blir snakket med-ikke til, og møter trygge voksne. Barn som ikke behersker det verbale språket, blir tolket av voksne med kunnskap om deres uttrykk og kroppsspråk. Barna møter voksne med et variert og rikt språk, som introduserer dem for nye begreper. Barna lærer å bruke språket sitt for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og skape positive relasjoner. Barna møter voksne som har kunnskap om hvor viktig morsmål er. Fag: Mål: Egenrefleksjon: Etikk, religion og filosofi For å kunne markere religiøse og kulturelle tradisjoner i vår flerkulturelle barnehage, er vi i dialog med familiene, og tilegner oss kunnskap om deres kultur, religion og livssyn Barna får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnehagen. Personalet har kunnskap om de ulike kulturene som er representert i barnegruppa, Side 17

og gjør barna kjent med dem. For å være gode rollemodeller for barna er vi bevisst vårt kroppsspråk og måten vi kommuniserer med barna på. Vi undrer oss sammen hver dag! Vi møter barnas blikk og tanker på deres nivå, for at barna skal bli møtt med anerkjennelse og respekt. Barna tilegner seg samfunnets grunnleggende verdier og normer. Fag: Mål: Egenrefleksjon: Kropp, bevegelse og helse Barna får tilbud om ulike aktiviteter som fremmer kroppslig beherskelse og motorisk trening. Det kan være å klatre, krabbe, hinderløype, ballspill etc. Barna gis tilbud om dette både inne og ute og etter aldersadekvat utvikling. Barnehagen tilbyr et godt og variert kosthold som kan være med å fremme barnas matglede. Det avsettes rikelig med tid til måltidene slik at barna kan få ro og mulighet for sosialt fellesskap rund måltidene. I Trippestadlia barnehage anser vi alle som likeverdige. Mindfullness Mindfullness, eller oppmerksomt nærvær handler om å øve seg på å være til stede, her og nå. Oppmerksom er fokus på øyeblikket her og nå, nær er å være nær seg selv og nær sine medmennesker og livssituasjonen man er i. Vær er å være, ikke bare gjøre. Dette er muligheter alle har i seg. Å trene oppmerksomt nærvær er derfor å gi rom for å utvikle indre ressurser av betydning for å forholde seg både til seg selv og til hverandre med respekt, vennlighet og empati. Det innebærer å legge inn pauser og stoppe opp i hverdagen, med fokus på pust og indre ro. Flere av avdelingene våre har mindfullness i ulik utgave og versjon gjennom året. Prosjektarbeid Vi fanger vi opp barnas interesseområder før vi planlegger, målet blir til underveis, og det er spennende! De voksne erfarer og lærer sammen med barna. Vi lar barna slippe til med tanker og ideer og ser barna som kompetente og nysgjerrige. Men vi voksne legger også ut spor til inspirasjon hos barna. Vi har tro på deres evne og lyst til å lære, som vi gjenspeiler gjennom dokumentasjon. Vi dokumenterer det vi gjør under og etter arbeidet med prosjekt. Gjennom for eksempel bilder kan både barn, voksne og foresatte se Side 18

arbeidet og bli inspirert til videre arbeid eller samtaler, og ny læring. Temaer som er en naturlig del av året og samfunnet vi deltar i, vil legge grunnlag for temabasert arbeid gjennom barnehageåret, det kan være voksenstyrt temaarbeid som vi drar videre til spennende prosjekter. Vurdering Vi bruker dokumentasjon fra arbeidet vårt og reflekterer over dokumentasjonen, og gjør den dermed pedagogisk. Dette gir oss muligheten til å utvikle og endre praksis underveis. De ansatte bruker også praksisfortellinger i sitt vurderingsarbeid, en metode for å reflektere over egen praksis i hverdagssituasjoner. For å kontinuerlig utvikle og tilpasse praksis til barna i barnehagen med progresjon tilpasset den enkelte, må de ansatte være kritiske til egen praksis, og reflektere individuelt og i gruppe. Den etiske dimensjonen i arbeidet vi utfører, har vi også satt fokus på, gjennom å knytte til oss kunnskap om metoder for etisk refleksjon, som brukes av alle avdelingene gjennom året. I forhold til arbeid med fagområdene og for å sikre utvikling og læring for barna, ønsker vi å evaluere progresjon i barnegruppa som utgangspunkt for eget arbeid. Vi evaluerer gjennom å gjenkalle innholdet i hverdagene og måler på den måten eget arbeid og egen innsats i forhold til rammeplanen. På den måten blir ikke barna vurdert, men de voksnes arbeid og innsats. Vi søker å se sammenhenger gjennom barnas barnehageliv, slik at de opplever utfordringer tilpasset alder og modenhet gjennom tiden i vår barnehage, og ansvaret for det, ligger på de voksne. Gjennom arbeidsmål for hvert fagområde kan de voksne derfor kontrollere og evaluere eget arbeid i forhold til rammeplanen, og sikre at vi utfører de oppgavene vi skal. Egenvurdering Hver enkelt medarbeider skal ha tid til egenvurdering gjennom året, og bør prioritere dette. Vi har muligheter både i og utenfor arbeidstid til dette, gjennom veiledning, litteratur, personalmøter, avdelingsmøter og refleksjon alene eller i gruppe. Metode for egenrefleksjon kan være G-L-L, der den enkelte kan reflektere over hva man har gjort, hva man lærte, og hva som er lurt å ta med i videre arbeid. Side 19

Evaluering og refleksjonsnotater egenvurdering: Gjort: Lært: Lurt: Side 20

Overgang barnehage skole Askim kommune har utarbeidet en egen rutine for en kvalitetssikring av overgangen mellom barnehage og skole, som vi følger. I den rutinen ligger en del formaliteter som barnehagen gjennomfører uten at det merkes av den enkelte familie. Eventuelle samtaler med skolen før oppstart, gjennomføres alltid i samarbeid med de foresatte. På vårparten arrangerer skolene en besøksdag for skolestartere, hvor barna følges av barnehagepersonell, og senere (mai/juni) en besøksdag hvor foreldrene følger barna. I Trippestadlia barnehage har vi også et opplegg for de eldste barna gjennom det siste barnehageåret, med fokus på selvstendiggjøring, sosial mestring i gruppe og medvirkning i egen hverdag. Samarbeid med andre instanser Vi samarbeider med Familiens Hus, som består av helsestasjonen, pedagogiskpsykologisk tjeneste(ppt), barnevernstjenesten, fysio- og ergoterapi og psykisk helseteam. Samarbeidet er i hovedsak i forhold til enkeltbarn og -familier, men vi har også tverrfaglige møter, der vi kan ta opp saker vi ønsker råd og veiledning om. Det innhentes alltid samtykke fra foresatte i forkant av veiledning ved konkrete saker, uavhengig om de er anonyme eller ikke. Foresatte kan også delta på slike møter. Ved ønske om kontakt med de ulike instansene, bistår vi gjerne, da vi har en egen kontaktperson innenfor de ulike områdene. Fra 2014 har vi samarbeid med helsestasjonen hvor vi har 4-årskontakten som gjennomføres i barnehagen i samarbeid med pedagogisk leder, helsesøster, ergoterapeut og fysioterapeut. Vi samarbeider med andre instanser ved behov. Høgskolen i Østfold og Vestfold Vi samarbeider med disse høgskolene i perioder, og vi er øvingsbarnehage ved Høgskolen i Østfold dette året. Samarbeidet gir oss nye impulser og inspirasjon i arbeidet vårt, og så er det, ikke minst, spennende for barn og voksne med nye ideer. Studenter som gjennomfører prosjekter med enkeltbarn eller små grupper, innhenter tillatelse hos de foresatte. Studentene er underlagt samme taushetsplikt som øvrig personale i barnehagen. Side 21

Lean I Askimbarnehagen vil Lean på Losen være tema for bruk og implementering gjennom 2015. Kvalitetslosen, vårt system for melding av avvik, har en plattform der vi kan ta i bruk Lean digitalt. På den måten kan vi sette forbedring og utvikling i sammenheng med avvik og daglig drift, på en mer effektiv måte. Ved å sette forbedring inn våre allerede fungerende systemer for avvik og utvikling av organisasjonen, vil hver medarbeider kunne oppleve myndiggjøring og aktiv deltakelse. Side 22

Plass til notater/etisk refleksjon: Side 23