Deanu gielda - Tana kommune Møteprotokoll Utvalg: Hovedutvalg for utmark og næring Møtested: Rådhussalen Tana Rådhus Dato: 10.08.2016 Tidspunkt: 10:00 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Odd Erik Solbakk Leder SÁB/SFP John Øystein Jelti Nestleder AP Jill Anne Aslaksen Medlem AP Fred Johnsen Medlem SP Ansgar Aslaksen Medlem ÁRJA Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Ingar Eikeland Medlem FRP Liz Utsi Medlem AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Hartvik Hansen Liz Utsi ÁRJA Arnt Ivar Pettersen Ingar Eikeland FRP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Frode Gundersen Svein-Ottar Helander Anne Fløgstad Smeland Frank Martin Ingilæ Stilling Utvalgssekretær Rådmann Miljørådgiver Ordfører Underskrift: Vi bekrefter med underskriftene våre at det som er ført på de sidene vi har signert i møteboka, er i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. Odd Erik Solbakk Leder Side 1 av 10
Saksliste Utvalgssaksnr PS 47/2016 PS 48/2016 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 49/2016 Godkjenning av protokoll fra 10.06.2016 PS 50/2016 PS 51/2016 Referatsaker/Orienteringer Høring av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget med vedlegg 2016/2085 PS 47/2016 Godkjenning av innkalling Saksprotokoll saksnr. 47/2016 i Hovedutvalg for utmark og næring - 10.08.2016 Behandling Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende forslag: Innkalling godkjennes. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Innkalling godkjennes. PS 48/2016 Godkjenning av saksliste Saksprotokoll saksnr. 48/2016 i Hovedutvalg for utmark og næring - 10.08.2016 Behandling Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende forslag: Saksliste godkjennes. Votering Enstemmig vedtatt. Side 2 av 10
Vedtak Saksliste godkjennes. PS 49/2016 Godkjenning av protokoll fra 01.06.2016 Saksprotokoll saksnr. 49/2016 i Hovedutvalg for utmark og næring - 10.08.2016 Behandling Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende forslag: Protokoll fra 01.06.2016 godkjennes. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Protokoll fra 01.06.2016 godkjennes. PS 50/2016 Referatsaker/Orienteringer Saksprotokoll saksnr. 50/2016 i Hovedutvalg for utmark og næring - 10.08.2016 Behandling Ingen referatsaker. Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) orienterte: - HUN-møte som på møteplanen er satt opp 12. oktober framskyndes til 5. oktober Orienteringen tas til orientering. Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Orienteringen tas til orientering. Side 3 av 10
PS 51/2016 Høring av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget med vedlegg Saksprotokoll saksnr. 51/2016 i Hovedutvalg for utmark og næring - 10.08.2016 Behandling Brev av 03.08.16 fra Tanavassdragets Fiskeforvaltning til høringsinstansene ettersendt pr. e-post og utdelt i møte. John Øystein Jelti (AP) fremmet følgende forslag: Tana kommune ser positivt på at Norge og Finland har fremforhandlet forslag til ny overenkomst og nye fiskeregler for Tanavassdraget. Kommunen har derimot svært misfornøyd med at Tanavassdragets Fiskeforvaltning (TF) og lokale fiskerettshavere har vært avskåret for deltakelse i sluttforhandlingene. Dette mener vi er i strid med Tanaloven og tilhørende forskrift for fisk og fisket i vassdraget (Tanaforskriften). Tana kommunen er av den oppfatning at manglende involvering fra lokale interesser har ført til manglende hensyn til elvedalens felles interesser, et alt for stort kutt i fisket totalt sett og en meget skjev byrdefordeling mellom de ulike grupper fiskere. Tana kommune erkjenner at fangstrapporter og fisketellinger over et par-tre tiår viser en nedadgående tendens for laksestammene i vassdraget. Men enkelte år, som inneværende, er gode lakseår. Det viser at det i Tan er meget store variasjon i oppgang av laks fra år til år. Forskningen på laksestammene i Tana, predatorer og ulike miljøfaktorer har foregått i få år og med for lite ressurser tildelt. Av den grunn har man langt fra elle nødvendige svar på hva som påvirker laksen og fiskestammens situasjon i det enorme vassdraget. Tana kommune mener derfor at en fangstreduksjon ut over 20 prosent ikke kan aksepteres. Avtaleutkastets artikkel 6 gir myndighetene i samråd med lokale interesser anledning til å fravike bestemmelsene om det er fare for laksebestander. Det vil være tilstrekkelig for eventuelt å kunne gripe inn i løpet av avtaleperioden på fem til sju år. Vi mener videre at forskningsinnsatsen som både Norge og Finland har et ansvar for må styrkes betraktelig de kommende år. Dette må slås fast i overenkomstens bestemmelser. Forslagene til reduksjon for de ulike fiskere er Tana kommune uenig i. Reduksjonen i de tradisjonsbærende fiskeri med faste bruk, stengsel og stågarn, samt drivgarn i flomperioden, ser Tana kommune på som dramatisk. Betydelig kortere fisketider og avkortning både første og siste del av fiskesesongen for fiskerettshavere med laksebrev, vil ha stå store negative virkninger for elevedalens befolkning at det truer både bosetting, næringsutkomme og kultur Av disse grunner mener vi at forhandlingene om ny overenkomst og nye fiskeregler bør gjenopptas. Helst så snart som mulig og med reell involvering av Tanavassdragets Fiskeforvaltning og Sametinget slik det er formulert i Tanaloven og Tanaforskriften. John Øystein Jelti trakk sitt forslag. Side 4 av 10
Ansgar Aslaksen (Árja) fremmet følgende forslag: Det henvises til forhandlingsresultat mellom Norge og Finland: «Klima- og miljødepartementet legger med dette frem forslag til en ny avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget. Forslaget er basert på forhandlinger som har pågått siden 2012, og som nå er avsluttet. Forslag til ny avtale med to vedlegg, vedlegg 1 med kart over virkeområdet og vedlegg 2 med forslag til nye fiskeregler, sendes nå på høring både i Norge og Finland. Etter høringen vil saken bli fulgt opp med sikte på at ny avtale og nye fiskeregler kan tre i kraft før fiskesesongen 2017.» Forhandlingsutkastet rammer rettighetsutøvere bosatt langs vassdraget for mye. Tana kommune er bekymret for at Tanalovens formål, sikre de særskilte rettigheter lokalbefolkningen har til fiske, ikke ivaretas med forhandlingene med Finland slik forhandlingsutkastet nå foreligger. For Tana kommune synes det nå håpløst å kommentere de enkelvise punkter som er framforhandlet med Finland. Det henvises for øvrig her til tidligere politiske vedtak gjort av Tana kommune. Hovedutvalg for utmark og næring ber administrasjonen om å også oversende siste vedtak med denne uttalelsen. TF har i eget skriv varslet kommunen om manglende deltakelse i forhandlingene med Finland. Dersom dette var beviste handlinger om å utelate det lokalbefolkningen, er dette skammelig av den norske regjering. Hovedutvalg for utmark og næring (HUN) uttaler videre: 1. Det er sterkt beklagelig å registrere at TF ikke var part i forhandlingene med Finland slik forskrift forutsatte. Forhandlinger om en ny avtale mellom Norge og Finland må tas opp på nytt pga manglende deltakelse fra lokalt hold. Brudd på Tanaloven kan ikke aksepteres fra Tana kommunes side. 2. Det er sterkt beklagelig at det framforhandlede resultat skjer med fortrenging av lokalbefolkning bosatt langs vassdraget til fordel for finske turister. 3. Dersom forhandlingsresultatet forventes å bli som forelagt nå, må kompenserende tiltak iverksettes: a. Reduserte fisketider forventes å gi laksebreveiere tap. TF må iverksette økonomisk kompenserende tiltak overfor rettighetshavere med laksebrev. Det forventes at reduserte fisketider vil gi den enkelte laksebreveier i gjennomsnitt et årlig tap på flere hundre kilo laks. Dette må kompenseres økonomisk av TF som utøver statens framforhandlede politikk. b. Garnfiske i Tanavassdraget er viktig lokalkultur. TF må iverksette tiltak som bidrar til å holde lokalkunnskapen ved garnfiske ved like. Det må settes av midler til garnbørekurs, stengselsfiske, drivgarnsfiske og annet. Det må settes av minst en kvart million kroner årlig som kompenserende tiltak. c. Dersom andres rettigheter i Tanaloven, som følge av det framforhandlede resultat med Finland, er svekket må også disse kartlegges og kompenserende tiltak må iverksettes. Ansgar Aslaksen trakk sitt forslag. Side 5 av 10
Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende forslag: Tana kommune konstaterer at det er laget et forslag som man har sendt ut på høring. Det har tatt mange år både for å komme i forhandlingsposisjon og for å lage et utkast som nå sendes på høring. Vi vil beklage at en sak som er så viktig for befolkningen i Tanadalen har svært kort høringsfrist og med frist midt i sommerferien. Dette innebærer at saksbehandlingen i kommunen blir dårlig, samt at lokaldemokratiet ikke blir godt nok ivaretatt. Den norsk-finske kommisjonen for Tanavassdraget har lagt fram nye fiskeforskrifter for Tanavassdragets grensetrekning. Dersom reglene står seg slik foreslått vil disse bety solide reduksjoner av lokal tradisjonell fiske-utøvelse. Dette innebærer en reduksjon på over 40 dager av bl.a. lokal garnfiske. Fiske med drivgarn og stengsel har norske og finske myndigheter nå snart fjernet helt bort fra vassdraget. Sportsfiske er blitt behandlet mer skånsomt. Omfattende laksefiskeguleringer i Tanavassdraget og i fjorden er blitt gjennomførtensidig også på norsk side for noen år siden. Disse reglene begrenset også sterkt lokal fiskeutøvelse. Det har vært vanlig å overholde en uskreven regel innenfor laksefellesskapet at utenbygdsboendes fiske må først utholde reguleringer dersom laksebestanden i vassdraget er truet. Dette har myndighet helt gått bort i fra. Moderne turistfiske på finsk side er nå så dominerende at det nødvendiggjør reguleringer som bidrar til større nytte lokalt. Kommisjonens regelarbeid ser ut til å omgå flere av landenes internrettslige lover og folkerettslige konvensjoner, særlig Finnmarksloven og Tanaloven av 1888. Det gjelder også Naturmangfoldloven (2008), samt i forhold til internasjonale urfolkskonvensjoner. Samlet sett er statens disposisjoner over tid blitt så urimelige i Tana at det hemmer utviklingen av den samiske materielle kulturen i vårt område. Norske og finske rettighetshavere på begge sider av elva går imot de nye fiskereglene om disse blir iverksatt i nåværende form. Dette må kommisjonen ta tilbørlig hensyn til, og gjeldende overenskomst kan derfor videreføres i noen år til. Lokalbefolkningen stiller også spørsmål om staten ved med sine regler og sitt økte salg av fiskekort har grepet inn i lokalbefolkningens fiskerett, dels ved å selge billige fiskekort til den del av fiskerne som ikke har fiskerett. Kommisjonen forslag til å opprette en forskergruppe skal få vide fullmakter å regulere laksefiske i kommisjonens avtaleperiode, møter også sterk lokal motstand. Fiskerne vil heller etablere et permanent utvalg for å løse eventuelle konflikter og ulike tolkningsspørsmål av regelverket som oppstår under avtaletidsrommet. I dag finnes ikke et slikt organ, tvister i dag løses diplomatisk veg mellom myndighetene. Områdets rettighetshavere er heller ikke fornøyd med laksebiologenes rapporter om laksebestandene i Tana-vassdraget. Lokale fiskere hevder at tellingene bygger på svake forut-setninger. Dette skyldes at regelutviklerne til Tana ikke har innlemmet blant annet lokal kompetanse i slik viktig arbeid, på tross av at dette er hjemlet i Naturmangfoldloven (ref. 8). Lokale representanter i kommisjonen har ytret misnøye med måten kommisjonens forhandlinger er gjennomført på. Det er igjen reist krav lokalt om å gi forvaltningsordningen større lokal innflytelse. Tanavassdraget har nå sitt eget forvaltningsorgan (2011) utgått av rettighetshaverne. Dette organet kan gis avgjørende innflytelse i forhandlinger med Finland. Side 6 av 10
Gjeldende laksefiskelov (1992) gir hjemmel at lokalforvalterne kan gjøre denne type avtaler med annen stat. Konklusjon På grunn av foran omtalte alvorlige forhold som den Norsk/Finske kommisjonens forslag til nye fiskeregler for Tanavassdraget medfører for lokale rettighetshavere og det lokale samiske samfunnet hos oss, ber Tana kommune at kommisjonens forslag til fiskeregler ikke blir satt ut i livet nå. Reglene bryter både i forhold til nasjonale og internasjonale lovverk, og møter sterke innvendinger lokalt. Tana kommune mener at forhandlingene må starte helt på nytt med lokal forankring i elvedalens befolkning på begge sider av grensa. Tana kommune foreslår at det opprettes en lokal forhandlingsdelegasjon bestående av representanter fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og representanter oppnevnt av Utsjok kommune fra finsk side. Disse får i mandat å lage utkast til overenskomst som myndighetene får til godkjenning. Odd Erik Solbakk trakk sitt forslag. Leder Odd Erik Solbakk (SáB/SfP) fremmet følgende fellesforslag fra Hartvik Hansen og Ansgar Aslaksen (Árja), Fred Johnsen (SP), Arnt Pettersen (FrP), Jill Anne Aslaksen og John Øystein Jelti (AP) og Odd Erik Solbakk (SáB/SfP): Tana kommune konstaterer at det er laget et forslag som man har sendt ut på høring. Det har tatt mange år både for å komme i forhandlingsposisjon og for å lage et utkast som nå sendes på høring. Vi vil sterkt beklage at en sak som er så viktig for befolkningen i Tanadalen har svært kort høringsfrist og med frist midt i sommerferien. Dette innebærer at saksbehandlingen i kommunen blir dårlig, samt at lokaldemokratiet ikke blir godt nok ivaretatt. Samisk språk som er et offisielt språk i Tana og Karasjok, må ivaretas mye bedre både skriftlig og muntlig, når saker som er viktig for den elvesamiske befolkningen behandles av myndighetene. Den norsk-finske kommisjonen for Tanavassdraget har lagt fram nye fiskeforskrifter for Tanavassdragets grensetrekning. Dersom reglene står seg slik som foreslått, vil disse bety kraftig reduksjon av lokal tradisjonell fiske-utøvelse. Dette innebærer en reduksjon på over 40 dager av bl.a. lokal garnfiske. Fiske med drivgarn og stengsel har norske og finske myndigheter nå snart fjernet helt bort fra vassdraget og vil med forslaget bli redusert med opptil 80%. Sportsfiske er derimot blitt behandlet svært skånsomt og spesielt det Finske turistfisket. Omfattende laksefiskeguleringer i Tanavassdraget og i fjorden er blitt gjennomført ensidig også på norsk side for noen år siden. Disse reglene begrenset også sterkt lokal fiskeutøvelse. Det har vært vanlig å overholde en uskreven regel innenfor laksefellesskapet at utenbygdsboendes fiske må først utholde reguleringer dersom laksebestanden i vassdraget er truet. Dette har myndighet helt gått bort i fra. Moderne turistfiske på finsk side er nå så dominerende at det nødvendiggjør reguleringer som bidrar til større nytte lokalt. Tana kommune vil også påpeke at spesielt garnfisketrykket over år er betydelig redusert som følge av at det er om lag 70% færre aktive garnfiskere enn for 30 år siden. Side 7 av 10
Kommisjonens regelarbeid ser ut til å omgå flere av landenes internrettslige lover og folkerettslige konvensjoner, særlig Finnmarksloven og Tanaloven av 1888. Det gjelder også Naturmangfoldloven (2008), samt i forhold til internasjonale urfolkskonvensjoner. Samlet sett er statens disposisjoner over tid blitt så urimelige i Tana at det hemmer utviklingen av den samiske materielle kulturen i vårt område. Norske og finske rettighetshavere på begge sider av elva går imot de nye fiskereglene om disse blir iverksatt i nåværende form. Dette må kommisjonen ta tilbørlig hensyn til, og gjeldende overenskomst kan derfor videreføres i noen år til. Lokalbefolkningen stiller også spørsmål om staten ved med sine regler og sitt økte salg av fiskekort har grepet inn i lokalbefolkningens fiskerett, dels ved å selge billige fiskekort til den del av fiskerne som ikke har fiskerett. Kommisjonens forslag til å opprette en forskergruppe, som skal få vide fullmakter å regulere laksefiske i kommisjonens avtaleperiode, møter også sterk lokal motstand. Fiskerne vil heller etablere et permanent utvalg for å løse eventuelle konflikter og ulike tolkningsspørsmål av regelverket som oppstår under avtaletidsrommet. I dag finnes ikke et slikt organ og tvister løses i dag på diplomatisk vis mellom myndighetene. Områdets rettighetshavere er heller ikke fornøyd med laksebiologenes rapporter om laksebestandene i Tana-vassdraget. Lokale fiskere hevder at tellingene bygger på svake forut-setninger. Dette skyldes at regelutviklerne til Tana ikke har innlemmet blant annet lokal tradisjons kunnskap og kompetanse i slik viktig arbeid, på tross av at dette er hjemlet i Naturmangfoldloven (ref. 8). Lokale representanter i kommisjonen har ytret sterk misnøye med måten kommisjonens forhandlinger er gjennomført på. Det er igjen reist krav lokalt om å gi forvaltningsordningen større lokal innflytelse. Tanavassdraget har nå sitt eget forvaltningsorgan (2011) valgt blant rettighetshaverne. Dette organet kan gis avgjørende innflytelse i forhandlinger med Finland. Gjeldende laksefiskelov (1992) gir hjemmel for at lokalforvalterne kan gjøre denne type avtaler med annen stat. Konklusjon På grunn av foran omtalte alvorlige forhold som den Norsk/Finske kommisjonens forslag til nye fiskeregler for Tanavassdraget medfører for lokale rettighetshavere og det lokale samiske samfunnet hos oss, ber Tana kommune at kommisjonens forslag til fiskeregler blir avvist. Reglene bryter både i forhold til nasjonale og internasjonale lovverk, og møter sterke innvendinger lokalt. Tanaloven ble revidert i 2014 og vi vil spesielt vise til 4, 5 og 6. Tana kommune er svært misfornøyd med at Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) som representerer lokal tradisjonskunnskap har vært utelukket ved siste fase av forhandlingene og på den måten er satt på sidelinja. I Tanaloven av 2014 slås det fast at: «Utarbeidelse av forskrifter og forhandlingene med Finland skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget ( 6, siste ledd). Tana kommune mener at forhandlingene må starte helt på nytt med lokal forankring i elvedalens befolkning på begge sider av grensa. Tana kommune foreslår at det opprettes en lokal forhandlingsdelegasjon bestående av representanter fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og representanter oppnevnt av Utsjok kommune fra finsk side. Disse får i mandat å lage utkast til overenskomst som myndighetene får til godkjenning. Overenskomsten må reforhandles oftere, gjerne hvert 4 år for å kunne gjøre nødvendige endringer hyppigere. Side 8 av 10
Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak Tana kommune konstaterer at det er laget et forslag som man har sendt ut på høring. Det har tatt mange år både for å komme i forhandlingsposisjon og for å lage et utkast som nå sendes på høring. Vi vil sterkt beklage at en sak som er så viktig for befolkningen i Tanadalen har svært kort høringsfrist og med frist midt i sommerferien. Dette innebærer at saksbehandlingen i kommunen blir dårlig, samt at lokaldemokratiet ikke blir godt nok ivaretatt. Samisk språk som er et offisielt språk i Tana og Karasjok, må ivaretas mye bedre både skriftlig og muntlig, når saker som er viktig for den elvesamiske befolkningen behandles av myndighetene. Den norsk-finske kommisjonen for Tanavassdraget har lagt fram nye fiskeforskrifter for Tanavassdragets grensetrekning. Dersom reglene står seg slik som foreslått, vil disse bety kraftig reduksjon av lokal tradisjonell fiske-utøvelse. Dette innebærer en reduksjon på over 40 dager av bl.a. lokal garnfiske. Fiske med drivgarn og stengsel har norske og finske myndigheter nå snart fjernet helt bort fra vassdraget og vil med forslaget bli redusert med opptil 80%. Sportsfiske er derimot blitt behandlet svært skånsomt og spesielt det Finske turistfisket. Omfattende laksefiskeguleringer i Tanavassdraget og i fjorden er blitt gjennomført ensidig også på norsk side for noen år siden. Disse reglene begrenset også sterkt lokal fiskeutøvelse. Det har vært vanlig å overholde en uskreven regel innenfor laksefellesskapet at utenbygdsboendes fiske må først utholde reguleringer dersom laksebestanden i vassdraget er truet. Dette har myndighet helt gått bort i fra. Moderne turistfiske på finsk side er nå så dominerende at det nødvendiggjør reguleringer som bidrar til større nytte lokalt. Tana kommune vil også påpeke at spesielt garnfisketrykket over år er betydelig redusert som følge av at det er om lag 70% færre aktive garnfiskere enn for 30 år siden. Kommisjonens regelarbeid ser ut til å omgå flere av landenes internrettslige lover og folkerettslige konvensjoner, særlig Finnmarksloven og Tanaloven av 1888. Det gjelder også Naturmangfoldloven (2008), samt i forhold til internasjonale urfolkskonvensjoner. Samlet sett er statens disposisjoner over tid blitt så urimelige i Tana at det hemmer utviklingen av den samiske materielle kulturen i vårt område. Norske og finske rettighetshavere på begge sider av elva går imot de nye fiskereglene om disse blir iverksatt i nåværende form. Dette må kommisjonen ta tilbørlig hensyn til, og gjeldende overenskomst kan derfor videreføres i noen år til. Lokalbefolkningen stiller også spørsmål om staten ved med sine regler og sitt økte salg av fiskekort har grepet inn i lokalbefolkningens fiskerett, dels ved å selge billige fiskekort til den del av fiskerne som ikke har fiskerett. Kommisjonens forslag til å opprette en forskergruppe, som skal få vide fullmakter å regulere laksefiske i kommisjonens avtaleperiode, møter også sterk lokal motstand. Fiskerne vil heller etablere et permanent utvalg for å løse eventuelle konflikter og ulike tolkningsspørsmål av regelverket som oppstår under avtaletidsrommet. I dag finnes ikke et slikt organ og tvister løses i dag på diplomatisk vis mellom myndighetene. Områdets rettighetshavere er heller ikke Side 9 av 10
fornøyd med laksebiologenes rapporter om laksebestandene i Tana-vassdraget. Lokale fiskere hevder at tellingene bygger på svake forut-setninger. Dette skyldes at regelutviklerne til Tana ikke har innlemmet blant annet lokal tradisjons kunnskap og kompetanse i slik viktig arbeid, på tross av at dette er hjemlet i Naturmangfoldloven (ref. 8). Lokale representanter i kommisjonen har ytret sterk misnøye med måten kommisjonens forhandlinger er gjennomført på. Det er igjen reist krav lokalt om å gi forvaltningsordningen større lokal innflytelse. Tanavassdraget har nå sitt eget forvaltningsorgan (2011) valgt blant rettighetshaverne. Dette organet kan gis avgjørende innflytelse i forhandlinger med Finland. Gjeldende laksefiskelov (1992) gir hjemmel for at lokalforvalterne kan gjøre denne type avtaler med annen stat. Konklusjon På grunn av foran omtalte alvorlige forhold som den Norsk/Finske kommisjonens forslag til nye fiskeregler for Tanavassdraget medfører for lokale rettighetshavere og det lokale samiske samfunnet hos oss, ber Tana kommune at kommisjonens forslag til fiskeregler blir avvist. Reglene bryter både i forhold til nasjonale og internasjonale lovverk, og møter sterke innvendinger lokalt. Tanaloven ble revidert i 2014 og vi vil spesielt vise til 4, 5 og 6. Tana kommune er svært misfornøyd med at Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) som representerer lokal tradisjonskunnskap har vært utelukket ved siste fase av forhandlingene og på den måten er satt på sidelinja. I Tanaloven av 2014 slås det fast at: «Utarbeidelse av forskrifter og forhandlingene med Finland skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget ( 6, siste ledd). Tana kommune mener at forhandlingene må starte helt på nytt med lokal forankring i elvedalens befolkning på begge sider av grensa. Tana kommune foreslår at det opprettes en lokal forhandlingsdelegasjon bestående av representanter fra Tanavassdragets fiskeforvaltning og representanter oppnevnt av Utsjok kommune fra finsk side. Disse får i mandat å lage utkast til overenskomst som myndighetene får til godkjenning. Overenskomsten må reforhandles oftere, gjerne hvert 4 år for å kunne gjøre nødvendige endringer hyppigere. Side 10 av 10