miljøstrategi Statsbygg har som overordnet ambisjon å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder.



Like dokumenter
Statsbyggs miljøstrategi

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 2 FOR PROSJEKT SVV STEINKJER KONTORSTED:

MILJØSTRATEGI FOR BRATSBERG GRUPPEN

FLERE VEIER TIL MILJØVENNLIGE BYGG. Morten Dybesland, avd.dir Forskning og miljø ESTATE konferanse

MILJØSTRATEGI

Statsbygg og NCE Smart Energy Markets: På vei mot klima- og energinøytrale bygg. Fremtidskonferansen Adm. direktør Øivind Christoffersen

Miljøstrategi

TREARKITEKTURKONFERANSEN 2014 STATSBYGGS TREPROSJEKTER. Michael Lommertz (FA)

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT NYTT KJØLE- OG VARMEANLEGG VED HØGSKOLEN I MOLDE:

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

EN BYGGHERRES PERSPEKTIV PÅ AVFALLSHÅNDTERING I SMÅ PROSJEKT

FRA MILJØSTRATEGI TIL HANDLING: STATSBYGGS SATSING PÅ SOLENERGI. Solenergidagen 2016 Eiendomsdirektør Frode Meinich

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

Hva legger Statsbygg vekt på ved valg av byggematerialer?

MILJØ- OG KLIMATILTAK INNEN BYGG- OG EIENDOMSFORVALTNING I SPESIALISTHELSETJENESTEN

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

MILJØSTRATEGI

Grønne bygg en god investering eller bare en utgift? Øivind Christoffersen Styreleder Omsorgsbygg

Nytt universitetssykehus St. Olavs Hospital BYGG & MILJØ. Direktør Bjørn Remen Bjørn Remen

Intern miljødag ved Statsbyggs hovedkontor

Miljøstrategi - Oxer Eiendom

Rom Eiendoms miljøambisjoner. Hallvard Ekker og Lise Sunsby 2. oktober 2014 Tevas Fagdag 2014 Bergen

Styret Helse Sør-Øst RHF 19. desember 2013 SAK NR DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. RAPPORT FRA DELPROSJEKT "BYGG OG MILJØ"

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Trondheim kommune Forventninger og utfordringer

Dette er Entra. Fredrik Selmersvei 4, Oslo

løsning/tiltak/gjennom føring Tre, ev. massivtre i konstruksjonene/fasader. Lavkarbonbetong. RiB referansebygg og en prosjektert modul.

Bruk av BREEAM i offentlig forvaltning av bygninger. ved Tore Fredriksen, Eiendomsdirektør Undervisningsbygg

Beskrivelse av løsning/tiltak/ gjennomføring. Fungerende miljøansvarlig hos byggherre ivaretar dette. Miljøhandlingsplan

Fra idé til virkelighet. Erlend Simonsen Teknisk Direktør DNB Næringseiendom AS

HVA INNEBÆRER FERDIG BYGG FOR BYGGEIER OG DRIFTER?

Strategi for miljø- og samfunnsansvar

LORUM IPSUM SITANNET MORBI LACUS STATSBYGGS MILJØSTRATEGI. Lorem ipsum sit annet morbi. å planlegge, bygge og forvalte

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

EFFEKTIVE OG KOMPLEKSE PLANPROSESSER STATEN SOM PLANLEGGER. Avd.dir. Jo Ulltveit-Moe Strategi og utvikling, PLAN

FORVALTNING RÅDGIVNING

Heimdal vgs: Ambisjonsnivå og konseptutvikling

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Bærekraft og langsiktighet i prosjektering. NLAs høstkonferanse, 17.september 2010 Maren Hersleth Holsen, NAL Ecobox

Miljørapport - KLP - Regionkontoret i Oslo

STATSBYGG - EN ROLLEMODELL

Prosjekt «Økt bruk av tre i Nordland»

MILJØOPPFØLGINGSPLAN NR. 1 FOR PROSJEKT UIN BYGGETRINN 6A

Bytt plass Skap vekst

STATSBYGG SOM BYGGHERRE - FORVENTNINGER TIL PROSJEKTERENDE/ENTREPRENØR. Kurs prosjekteringsledelse Tekna/Nito Alexander Strand-Omreng

M U il n i j v ø e h r a s nd ite l t in et f gs Miljøuniversitetet o pl r m an i 2 lj 0 ø 1 - o 2 - g b 2 01 io 8 v itenskap

Fra idé til virkelighet DNB Næringseiendom AS. Erlend Simonsen Teknisk Direktør 16.okt. 2012

Framtidens bygg i framtidens by

MASKINPARKEN TRE, EN MASSIV SATSNING FRA VEIDEKKE EIENDOM. ENOVA, Energidagen Trondheim, Pål Aglen Veidekke Eiendom

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

Politisk forankring - bærekraft

Vedlegg til invitasjon til innspillsmøte om energimerkeordningen, 17. november 2017

Invitasjon til dialogkonferanse. Energieffektivisering i kulturbyggene Intelligent styring av nettverk, AV og multimedia, eid og navigasjon

Synergier mellom energieffek.visering, plusshus og smartgrid- teknologi

Fokus på miljø og energibruk

MAI 2015 / APRIL 2016 SYKEHUSET I STAVANGER MILJØPROGRAM

Innspill til miljøkrav i TEK-20 fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom

Miljøpådrivere i Norge

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Hva skal jeg snakke om?

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Kan hyttebygging bli bærekraftig? Løsninger for det grønne skiftet

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Overordnede krav til anskaffelsespraksis og miljø

Miljørapport - Kristiansund vgs

Miljø i KVU fremtidig regjeringskvartal

Kommunen som klimavennlig utbygger?

HUSABØRYGGEN BOFELLESKAP Klimagassregnskap i drift

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

Bærekraftig utvikling ved HVL

Hva er et miljøledelsessystem?

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Grønne leieavtaler - nøkkelen til eie/leie-barrieren

KLIMAVENNLIG ARKITEKTUR OG BYUTVIKLING

Livsløpsanalyse brukt i byggeprosjekter Økonomikonsekvenser av miljøtiltak. Klima Vigdis By Kampenes

Afk Eiendom FKF Ny vgs i Ski sentrum. Miljøprogram

Årsrapport Energi og miljø

De ulike tiltakene er ikke nødvendigvis godt forenbare (i dag) Kan fjernvarme forenes med lavt varmebehov? Plussenergibygg i Freiburg, Tyskland

MILJØOPPFØLGINGSSKJEMA

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

BYGG FOR FRAMTIDA. Miljøhandlingsplan Presentasjonens for bolig- og byggsektoren tittel Seniorrådgiver Solveig Aaen

Prosjektrapport II 2012

Miljøkrav i spesifikasjoner

Erfaringer med ISO Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Utdrag fra miljøpolitikken vedtatt 18. juni Kristin Patterson Miljørådgiver

By- og boligutstilling Oslo Drammen

Helhetlig system for planlegging, budsjettering og rapportering. Marianne Nordby Fålun Statsbygg

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

Miljøstrategi Bane NOR Eiendom. Vedtatt 6. februar 2018

Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Miljørapport - Abakus AS

ROM Eiendom - Miljøstrategi med tydelige ambisjoner -holdningsendring gjennom å møte og integrere de som har ansvar

Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

STJERNEHUSET BORETTSLAG Klimagassregnskap i drift

Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript:

Statsbygg har som overordnet ambisjon å være ledende på å planlegge, bygge og forvalte miljøriktige bygg og uteområder. Statsbyggs miljøstrategi langsiktige miljøambisjoner og miljømål

Statsbygg- en rollemodell Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører til enhver tid 160 større og mindre prosjekter, og 20-30 prosjekter ferdigstilles årlig. Statsbygg forvalter på vegne av staten 2,7 millioner m 2 bygg i inn- og utland, og gir råd til statlige virksomheter om miljø og energibruk. I dialog med våre kunder forbedrer vi statens miljøstandard på egne og innleide bygg. Statsbygg er en stor statlig kjøper av tjenester og har betydelig påvirkning på byggenæringen. Statsbygg tar ansvar for miljø og klimagassutslipp, og er på denne måten er rollemodell for bygg, anlegg og eiendomsnæringen (BAE-næringen). 2 Rehabilitering av Enkesalen i Regjeringsbygg 6 (R6). Foto: Ivan Brodey

Justert miljøstrategi fra 1. januar 2013 Utviklingen innen miljø går raskt. Regjeringen har varslet innskjerping av miljøkrav i 2015 og 2020. For å møte disse har Statsbygg justert sin miljøstrategi. Strategien er todelt: Bindende fireårige miljømål for perioden 2011-2014 Langsiktige, retningsgivende miljømål fram mot 2030 Fireårsmålene er trinnvise skritt mot Statsbyggs langsiktige miljømål og -ambisjoner. Fire satsingsområder Statsbygg er den første store aktøren i BAE-næringen som har satt fokus på klimaendringer og reduksjon av klimagassutslipp fra bygg i sin miljøstrategi. I tillegg til å redusere klimagassutslipp, er det fortsatt svært viktig å begrense bruk av materialer som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, samt øke fokus på arealeffektivitet. De fire satsningene i miljøstrategien er: energibruk materialbruk lokalisering og stedsutvikling miljøtiltak internt i Statsbygg Residens, det norske generalkonsulat i New York. Foto: Martin Leirberg, DU 3

Energibruk Det er varslet krav om passivhusnivå i TEK fra 2015. En tredjedel av Statsbyggs prosjekter som definerte sine miljømål etter 1.1.2011 prosjekteres allerede til å oppnå passivhusnivå eller bedre. Statsbygg forbereder seg samtidig på å kunne levere tilnærmet nullenergibygg fra 2018. Dette er nødvendige skritt mot energipositive bygg og Statsbyggs langsiktige mål om å bygge nullutslippsbygg. I 2011 innførte Statsbygg klimagassanalyser i alle nybyggprosjekter ved hjelp av klimagassregnskap.no. Sammen med beregninger av livssykluskostnader på LCC-Web gir dette et forbedret beslutningsgrunnlag for statlige oppdragsgivere. De mest ambisiøse prosjektene i Statsbygg har mål om å halvere de totale klimagassutslippene i forhold til dagens praksis. Det største sparepotensialet og den største utfordringen ligger imidlertid i 2,7 millioner m 2 eksisterende bygningsmasse som Statsbygg forvalter. Den gjennomsnittlige energibruken i eksisterende bygg må reduseres ytterligere, til mindre enn 200 kwh pr m 2. Såkalte grønne tilleggsavtaler som gir leietakerne et større ansvar for energieffektiv bruk av bygget, vil være ett av virkemidlene for å redusere energibruken. I tråd med klimaforliket må olje, gass- og el-kjeler utfases som hovedkilde for oppvarming innen 2018. Energibruk i nybygg og ved totalrehabilitering Langsiktige miljømål mot 2030 Alle nybygg skal være nullutslippsbygg innen 2030. Redusere bygnings- og brukerinitiert energibruk for å oppnå nesten nullenerginivå i nybygg og ved totalrehabilitering innen 2018. Utvikle kvantifiserbart krav til maksimal total klimabelastning per m 2 for nybygg innen 2018. Miljømål 2011-2014 Statsbyggs prosjekter skal oppnå minimum passivhusnivå for nybygg og totalrehabilitering. Det tas forbehold om at oppdragsgiveren har akseptert ambisjonsnivået. Sette i gang minimum fem pilot- eller forbildeprosjekter innen 2014. Igangsette formåls- og eventuelt blokkdelt energimåling i byggeprosjekter der skisseprosjekt ferdigstilles etter 1.1.2013. Alle Statsbyggs nybyggprosjekter skal redusere og dokumentere byggets totale klimagassutslipp fra energibruk, materialbruk og lokalisering/transport. De beste prosjektene skal strekke seg til 50 % reduksjon. 4

Energibruk i eksisterende bygg Langsiktige miljømål mot 2030 Redusere energibruken i Statsbyggs eiendommer med 5 % innen 2020 (ref. 2014). Redusere energibruk med 10 % innen 2030 (ref. 2020). Fase ut bruken av olje-, gass-, og elkjeler som primæroppvarmingskilde i Statsbyggs eksisterende bygg i tråd med politiske føringer, innen 2018. Minimum 1/3 av eksisterende bygningsareal skal innen 2020 ha energikarakter som samsvarer med TEK-10 nivå. Anskaffe og implementere nytt energioppfølgingssytem (EOS) og målesystem. De skal kobles til den interne IKT-infrastrukturen for automatisering og effektivisering av måling av reell energibruk innen 2020. Miljømål 2011-2014 Redusere den gjennomsnittlige energibruken i Statsbyggs eiendommer til under 200 kwh/m 2 /år innen 2014. Fase ut bruken av ytterligere 10-15 olje-, gass- og elkjeler som primæroppvarmingskilde på eiendommer innen 2014. Igangsette og evaluere 2-5 forsøk med Grønne tilleggsavtaler som skal gi incentiver for leietaker til å bidra til nødvendige energisparende tiltak i eksisterende bygg. Starte implementering av automatisert statistikk og rapportering for reell energibruk, med sikte på sammenkopling av måleinfrastruktur mellom Statsbyggs eiendommer. Innlasting av Europas største kuldetanker ved Høgskolen i Bergen. Bygget er det første til å kombinere stor brønnpark, kuldelager og indirekte adiabatisk forkjøling, en kombinasjon som er unik i verden. Foto: Statsbygg 5

Statsbyggs rådgivningsfunksjon Staten er en stor leietaker i eiendomsmarkedet. Denne posisjonen skal i sterkere grad brukes til å stille krav til utleier om lokalenes miljøkvalitet, energibruk og universelle utforming. Statsbygg tilbyr rådgivning til statlige virksomheter ved inngåelse og fornyelse av leieforhold i markedet. Et sentralt mål for Statsbyggs rådgivningstjenester er å sikre funksjonelle og arealeffektive lokaler der statlige krav og føringer er ivaretatt. Dette gir positive effekter på miljø og energibruk i hele statens bygningsmasse. I alle rådgivningsoppdrag blir det i tillegg spesielt vurdert energieffektivitet og energikilde til de aktuelle lokalene. Dette sikrer at alle statlige virksomheter fremstår som rollemodeller og pådrivere innen energibruk. Miljømål 2011-2014 Statsbyggs skal gi råd til alle statlige virksomheter om å stille krav til areal- og energieffektivitet i leiekontrakter, basert på kriterier som utarbeides. 6 Arbeidersamfunnets plass 1. USBL/Olav Thon Gruppen. LEDSTEN ARKITEKTUR AS i samarbeid med Arkitekt Sindre Hakestad. Foto: Per Gunnarsson

Arbeidersamfunnets plass 1. USBL/Olav Thon Gruppen. LEDSTEN ARKITEKTUR AS i samarbeid med Arkitekt Sindre Hakestad. Foto: Per Gunnarsson 7

Materialbruk Statsbygg stiller krav om at miljødokumentasjon legges til grunn for valg av produkter og løsninger. Det mest miljøvennlige alternativet velges, dersom det kan gjøres uten urimelig kostnad eller ulempe. En vedvarende utfordring er å begrense bruken av produkter som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer. For å gjøre miljøvennlige valg er det viktig å ha konkrete mål. Det er viktig å stille realistiske krav, for eksempel når det gjelder resirkuleringsgrad for metaller. Bruken av ikke-fornybare ressurser som sink, kobber og tinn bør reduseres. Kobber bør kun benyttes når tekniske eller kulturhistoriske forhold krever det. Arealeffektive løsninger kan gi reduserte investeringskostnader, driftskostnader og CO 2 -fotavtrykk. Arealeffektivitet må også vurderes i forhold til generalitet og fleksibilitet, dvs. løsningens evne til å møte vekslende funksjonelle krav uten omfattende bygningsmessige endringer. Løsninger som samtidig er arealeffektive, og som har god generalitet og fleksibilitet, forutsetter gode programmeringsprosesser der alternative løsninger blir drøftet med bruker. 8 I det nye ambassadeanlegget i Kathmandu er det lagt vekt på å bruke kortreiste og lokalt tilgjengelige materialer i løsninger som samsvarer med lokal byggeskikk og tradisjoner. Foto: Ashesh Rajbansh

Langsiktige miljømål mot 2030 Miljøvennlig materialbruk med lavest mulig klimagassutslipp og minimalt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Påvirke byggenæringen gjennom å stille krav til dokumentasjon av samlet miljøbelastning på produkter. Miljødokumentasjon legges til grunn for valg av produkter. Utvikle et faglig grunnlag og fastsette måltall for klimagassutslipp fra materialer per m 2 bygg og år, knyttet til en bestemt bygningskategori og -størrelse. Miljømål 2011-2014 Statsbygg skal stille krav til dokumentasjon i form av EPD til minimum 10 produkter i forskjellige produktgrupper, ut fra produktets betydning og omfang. Det mest miljøvennlige produktet tilstrebes valgt. Unngå bruk av materialer som inneholder mer enn 0,1 vektprosent per stoff på Prioritetslista og Kandidatlista. Det skal brukes metaller med høy resirkuleringsgrad, og bruk av materialer fra knappe, ikke-fornybare ressurser skal reduseres. Tropisk trevirke og trevirke fra ikke bærekraftig skogsdrift skal ikke benyttes. Statsbygg skal i sitt rådgivnings- og planleggingsarbeid alltid vurdere arealbehov og arealeffektivitet samt vektlegge generalitet og fleksibilitet i løsninger. Ambassaden i Katmandu. Foto: Ashesh Rajbansh Høgskolen i Østfold, Remmen. Foto: Jaro Hollan Steinkjer tinghus. Foto: Trond Isaksen Høgskolen i Østfold, Remmen. Foto: Thomas Bjørnflaten 9

Lokalisering og stedsutvikling Lokalisering av virksomheter har stor betydning for klimagassutslipp, trafikkbelastning, biologisk mangfold, lokal og regional verdiskapning, samt allmenn helse og trivsel. Statsbygg skal ved sine eie- og leieforhold tilrettelegge for redusert miljøbelastning og økologisk fotavtrykk både ved lokalisering og programmering av virksomheten. 10 Den Norske Opera & Ballett. Foto: Trond Isaksen

Nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og stedsutvikling skal inngå i beslutningsprosesser ved valg av lokalisering, og ved utvikling av byggeprosjektet. Det er nødvendig å fokusere på tiltak i programmeringsfasen når lokalisering er besluttet. Beregninger som gjøres i klimagassregnskap.no viser at nærhet til sentrum og et godt kollektivsystem, i kombinasjon med virkemidler rettet mot miljøvennlig reiseadferd, kan redusere klimagassutslippet fra transport knyttet til bruken av et bygg med 60 prosent. Formålet med en mobilitetsplan er å svare på transportbehovene til virksomheten på en mest mulig klimavennlig måte gjennom både fysiske og organisatoriske tiltak for å øke bruk av kollektivtilbud, sykkel osv. i virksomhet. Nybygget til Gulating lagmannsrett er lokalisert i Bergen sentrum og styrker byrommet. Foto: Trond Isaksen 11

Langsiktige miljømål mot 2030 Statsbygg skal være ledende og bidra til at miljøvennlig by- og stedsutvikling er styrende for lokalisering av virksomheter der staten er eier eller leier. Nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og stedsutvikling er innen 2020 styrende for råd om lokaliseringsbeslutninger gitt av Statsbygg. Statsbygg skal tilrettelegge for samarbeidsprosesser mellom statlige aktører og vertskommunen i lokaliseringsbeslutninger som ivaretar nasjonale føringer og prioriterte steds-/byutviklingshensyn innen 2020. Statsbygg skal innen 2020 bidra til kunnskaps- og kompetanseheving i staten og andre aktører til metoder, resultater og erfaring innen temaene: Sammenhengen mellom lokalisering, klimagassutslipp, lokal/regional verdiskapning og helse og trivsel Beregning av transportgenererte klimagassutslipp knyttet til bruk/drift av bygget ved lokalisering av bygg Miljømål 2011-2014 Nasjonale føringer for en miljøvennlig by- og stedsutvikling skal inngå i Statsbyggs råd ved lokalisering. Gjennom planleggings- og prosjekteringsprosessen bidra til et godt samspill med omgivelsene, styrke stedets karakter og gi kvaliteter tilbake til omgivelsene tilrettelegge for størst mulig biologisk og kulturhistorisk mangfold, samt begrense byggeprosjektets innvirkning på stedets økologi redusere negative miljøeffekter fra transport ved å gjøre det attraktivt for brukerne av bygget å benytte alternative transportformer fremfor bil til og fra bygget Videreutvikle beregningsmetoder for klimagassutslipp. Formidle muligheter og tiltak for mobilitetsplanlegging (både fysiske og organisatoriske tiltak) for oppdragsgiver/bruker ved vurdering av lokaliseringsalternativer og prosjektutvikling i tidligfase. 12

Den Norske Opera & Ballett. Snøhetta AS. Foto: Jaro Hollan 13

Intern miljøsatsing i Statsbygg En systematisk og tydelig satsing på miljø internt i Statsbyggs bidrar til økt kunnskap og engasjement hos ansatte. Målet er å gjøre det lett og enkelt for de ansatte å ta grønne valg i arbeidshverdagen innen energibruk, innkjøp, forbruk og tjenestereiser. Statsbygg har allerede iverksatt en rekke konkrete tiltak som kildesortering av papir, plast og matavfall, sensorlamper for å redusere energibruket, follow-me for å redusere papirbruken og elbiler til tjenestereiser. Langsiktige miljømål mot 2030 Statsbyggs interne virksomhet skal være minst like god på miljø som våre beste leietakere i 2030. Miljømål 2011-2014 Redusere energibruken i Statsbyggs lokaler som vi kan påvirke selv. Stille krav til utleier om å sette inn tiltak for å redusere energibruken vi ikke kan påvirke selv. Bruke energieffektive produkter med minimalt innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Arbeidsreiser skal foregå på en miljøvennlig måte eller begrenses. Statsbygg vil gjøre det enkelt for de ansatte å ta grønne valg. De ansatte skal få informasjon om tiltakene. 14 Foto: Trond Isaksen

Foto: Trond Isaksen Foto: Trond Isaksen Foto: Leif Gabrielsen 15

Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en statlig forvaltningsbedrift med oppgave å tilby gode og funksjonelle lokaler til statlige virksomheter, og å realisere vedtatte samfunnspolitiske mål i forhold til arkitektur, statlige planinteresser, kulturminnevern og miljø. Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører om lag 160 prosjekter til enhver tid, hvorav 20-30 større prosjekter blir ferdigstilt hvert år. Statsbygg forvalter 2,7 millioner kvadratmeter bygningsareal fordelt på 2350 bygninger i inn- og utland. Hovedkontor er i Oslo og regionkontorene i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg har 845 ansatte. Biskop Gunnerus gate 6 Postboks 8106 Dep 0032 Oslo www.statsbygg.no Statsbygg har hatt ansvaret for opprydding av forurenset grunn samt utbygging av grøntområder, offentlige veier og teknisk infrastruktur på Fornebu. Fotograf: Halvor Bjørngård