Nr. 15 5. september 2008 Samarbeid Skien-ST er bra for pasi- entene-k ene-kan gi færre på kor orridor idoren For et drøyt år siden reagerte STsykepleier Lisbeth Østby på at mange av sykehjemspasientene ble rammet av forvirring når de måtte legges inn på sykehus. Flytting til ukjente omgivelser for enkle tilstander som dehydrering og lungebetennelser var ikke bra for mange av de gamle. Nå har et samarbeid med Skien kommune som skal utvides til flere kommuner vist dokumenterte resultater. Det siste halvåret har f. eks 55 eldre fått intravenøsbehandling hjemme i senga på sykehjemmet. Og antall eldre som kjøres til ST med en infeksjon, er sunket med 59 prosent. Østby har jobbet med å lære leger og sykepleiere til å håndtere enkelte enkle lidelser hos de gamle. Det betyr samtidig Gratis treningsstudio fikk ned høgt fravær på DPS Vestmar Sponset trening på DPS Vestmar har på ett år gitt oppløftende resultater: Ansatte der anbefaler andre enheter å gjøre likedan: Treningen har gitt stigning i fysisk form, humør og arbeidsmiljø. Samtidig har sykefraværet sunket sterkt. Mer på side 2 Lisbeth Østby - lærer opp fagfolk på sykehjem- det kan lette presset på overfylte medisinske poster mindre press på STs overfylte medisinske sengeposter:- Dette er et helt fantastisk prosjekt som ligger i forkant av de helsepolitiske føringene til den nye helseministeren. Det gir færre opprivende flyttinger for pasientene. Og på sikt vil det bidra til færre korridorpasi enter, tror klinikksjef Per Urdahl. Les mer på side 8: Skoleeksempel på samarbeid på tvers gir mindre smerter Samarbeid på kryss og tvers på ST gir merkbare resultater for kvinner med abcess- en smertefull tilstand som krever spesiell oppfølging. Nå får ammende kvinner med abcess en behandling opp mot medisinsk beste praksis. Det gir mindre smerter og bevarer evnen til å amme, konstaterer Anita Schrøder. Mer på side 4 og 5: Sykehuset Telemark HF er en del av det regionale helseforetaket
Kragerøansatt trente seg tilbake i full jobb De fire sekretærene på DPS Vestmar lovpriser tilbudet om sponset trening på fritida. De merker stigning både i fysisk form, humør og arbeidsmiljø. Og de fire har følge av ti til som også trener jevnlig... Men stjerneeksemplet på hva litt karakterstyrke og trening kan gjøre, er Line Hoxmark Mårdalen. Sekretæren slet med ryggproblemer og var delvis sykemeldt for ett år siden. Men i dag er hun glad for at hun slo til på treningstilbudet på et lokalt treningsstudio i Kragerø. Der har hun vært blant de ivrige med tre styrketreningsøkter i uka: Line trente mye i apparatene- men med særlig fokus på mage og rygg-muskler og fikk raskt bedring på ryggproblemene sine: - Dette er et kjempeflott tilbud som har vært veldig effektivt for meg. Før var jeg delvis sykemeldt i 80 prosent jobb. Nå orker jeg å jobbe 100 prosent igjen. Treningen virker bra både på humør og overskudd, forsikrer Line Hoxmark Mårdalen med et smil.denne fredagen er det matpause på bakrommet i 2.etasjen på Kragerø sykehus der både voksenpsykiatri og barne- og ungdoms-psykiatrien holder hus. Damene er ikke tunge å be når sykehusavisa vil vite hva de tenker om. Gratis trim fikk ned høgt fravær på DPS Vestmar Ifjor hadde DPS Vestmar svært høgt sykefravær. Ett år etter at alle ansatte fikk tilbud om å trene gratis på treningsstudio, er den lille enheten nede på beskjedne 5-6 prosent igjen... -Det koster skjorta å ha høgt sykefravær. Gratis trening er en rimelig måte å forebygge på, mener DPS-leder Kjell Robertsen. Han er kjempeglad for positive tilbakemeldinger fra ansatte Flere av dem har gitt uttrykk for at treninga bidro til at de ble i stand til å komme tilbake på jobb igjen... Da Robertsen lanserte tilbudet om trening ifjor høst lå sykefraværet på så mye som 20 prosent.tilbudet innebar egenandel på 150 kroner- og et krav om å trene minst seks ganger i månedenellers måtte de dekke avgiften selv. Alle NYHETER Trimgjengen på DPS Kragerø: Fra venstre: Mona Pedersen, Bente Elise Lieberg, Heidi Aatangen, Bente Kristiansen, Tone Ødegaarden og Line Hoxmark Mårdalen treningsstudiotilbudet: Superfornøyde damer... - Det er vi kort og godt superfornøyd med, erklærer Mona Pedersen spontant.hun føler at hun er bllitt mye sprekere og at hun har fått mer energi gjennom treningsøktene det siste året. I tillegg er det allmenn enighet på pauserommet om at det å være på gruppetrim sammen er kjempegøy. Det gir en viktig sosial bonus å trene sammen samtidig som de også inspirerer hverandre til å trene litt mer. måtte dessuten være med på ta en kondisjonstest ved oppstart- og de som ville kunne få målt fettprosent og vekt i tillegg.ett år seinere peker pilene i riktig retning for mange av de 14 som meldte seg på det generøse tilbudet fra sjefen.kondisjonstestene viser oppløftende framgang for alleog mange har også gått litt ned i vekt. - Hjelper trening mot fravær da? Har fokus på de som ikke er syke... - Årsakene til sykefravær er et mangehoda troll. Men hos oss har vi et kontinuerlig fokus på fravær. Det er oppe som tema en gang i uka. Noe av fraværet kan vi ikke gjøre noe med. Folk blir syke av grunner som ikke har noe med jobben å gjøre. Og på en liten arbeidsplass kan det fort gi høgt fravær. Uansett har jeg stor tro på at -Vi pusher hverandre mer når vi er sammen, fastslår Bente Kristian-sen som tror treningen også virker positivt inn på fraværet. Kollega Bente Elise Lieberg som har slitt med skulderplager har f.eks merket bedring etter at hun begynte på treningsstudio. Også enhetsleder Heidi Aatangen er blant trimmerne som bekrefter at tiltaket virker. I Kragerø er beskjeden til andre enheter på ST: Dette er noe fler bør satse på: Sponsa trim gir mye tilbake - på mange måter... trening kan virke forebyggende. Men her handler det minst like mye om å ha fokus på de som er på jobb- som de som er ute i sykefravær, svarer DPSlederen. Kragerø kommune var først med et treningstilbudet som DPS Vestmar nå ser ut til å ha suksess med. Tiltaket blir nå forlenget enda et år- til de ansattes tilfredshet. Robertsen tror for sin del at også andre ST-enheter med fordel kan vurdere sponsa treningsstudiobesøk for å forebygge at fraværet går i været: - Dette er et rimelig tiltak som virker. Flere av de ansatte hargod kontakt når de trener på helsestudio på fritida. Det er også en positiv virkning av tilbudet, fastslår Kjell Robertsen. Kjell Robertsen 2
NYHETER Samordning av innkalling gir mer til pasientene ST skal se på mulighetene for å redusere pasienttransportutgiftene. Det skal vi klare gjennom å samordne innkalling av pasientene bedre.først ut er medisinsk klinikk. For et år siden ble det nedfelt i eget prosjekt der målet var å spare ti millioner kroner. For få år siden fikk sykehusene ansvaret for å dekke transporten av pasienter til og fra undersøkelse og behandling. Målet med prosjektet var å innfri forpliktelsene, men unngå unødvendige utgifter til pasienttransport. Tanken bak er at pengene sykehusene sparer der, kan brukes nettopp til mer eller bedre pasientbehandling. Kursjustering av prosjektet I ledergruppemøtet i juni ble prosjektet oppsummert og kursen ble justert ut fra erfaringene så langt. En av erkjennelsene er at det er vanskelig å få fastleger, og andre som har rett til å rekvirere pasienttransport til å endre dagens henvisningspraksis. Samordning av innkallinger kan gi mindre taxiutgifter for ST. Det gir mer til pasientbehandling, fastslår Ståle L angvik Christiansen Den delen av arbeidet er ikke oppgitt, men fokuset er flyttet til det ST selv kan gjøre noe med på kort sikt: - Det vi ser er at mye av pasientransportkostnadene handler om hva slags medisinsk praksis vi har. Hvis f. eks en pasient fra Kviteseid reiser ned til ST i Skien for å ta røntgen på tirsdag og så må ta en ny tur på onsdag for å ta blodprøve, så er det klart det blir dyrt. Klarer vi å samordne slike innkallinger eller få flere til å kjøre i samme drosje, så går pasienttransportutgiftene ned, påpeker Ståle Langvik Christiansen. Samordning av innkallinger Men han vet at det er komplisert å få til en bedre samordning i praksis. Derfor skal Medisinsk klinikk nå i gang med å utrede om det er mulig å få til en mer samordnet innkallingspraksis: - Vi må se både på hva Drosjer i skytteltrafikk til og fra ST som blir gevinsten og f. eks hvilke ulemper som kan oppstå, understreker økonomidirektøren.det andre punktet som prosjektet nå går dypere inn i handler om mulighetene for å flytte ut enkelte tilbud om behandling og diagnostikk. Hvis det f. eks er mange pasienter fra en kommune som må til Skien eller Porsgrunn for behandling, så kan det ha mye for seg å etablere et lokalt tilbud der pasienten bor. Et eksempel på det er f. eks den lokale dialysesatelitten i Seljord og planene om å etablere noe lignende ved lokalsykehuset i Kragerø. Klinisk stige avløses av ST-skolen fra neste år 320 ST-sykepleiere har gjennomført trinn 1 i klinisk stige siden oppstarten i 2001.Neste år får klinisk stige avløsning av STskolen». Kompetanseutviklingsprogrammet som ble satt i gang for å gi sykepleierne et faglig løft har ført til at 40 sykepleiere har gjennomført trinn 2 mens 14 sykepleiere er godkjent som kliniske spesialister. - Vi har hatt evaluering av klinisk stige i vinter. Den konkluderer med at klinisk stige har vært et kvalitetstrekk ved sykehuset som har ført til stabilitet blant sykepleierne våre.klinisk stige har bidratt til økt trygghet, kunnskap, motivasjon og mer bevisst forhold til faget, oppsummerer P-O-direktør Hans Evju. - Men hvorfor avvikles klinisk stige nå? - Den nye ST-skolen skal ha mange av de samme målene. Men i tillegg skal den forankres klarere i sykehusets mål og strategi. Vi vil allerede fra 2009 tilby et introduksjonsprogram der vi legger inn det vi mener nyansatte bør vite om hvordan vi gjør det på ST. ST-skolen skal tilby tverrfaglige moduler som sikrer at helsepersonellet vårt er oppdatert på det vi mener de bør kunne. Det nye er at STskolen ikke bare blir et tilbud for sykepleiere men for alle typer helsepersonell, understreker PO-direktøren. Kan velge temaer de har nytte av ST-skolen baseres på modulstyrtundervisning. Det åpner for at ansatte kan plukke ut temaer som de ønsker faglig påfyll innenfor. Her bli det dessuten fullt mulig å sette sammen moduler til en individuell kompetanseplan. Mye av undervisningen skal kunne tas via PCenten hjemme eller på jobb. STskolen har også plane klare for å utvikle en egen undervisningsmodul som kan skolere sykepleiere i forsknings- og utviklingsarbeid, faglige standarder og fagutvikling. Hans Evju 3
FOKUS PÅ Tverrgående samarbeid på ST Skoleksemp oleksempe e på samarbeid på tvers gir mindre brystsmer stsmerter for kvinner Samarbeid mellom barselpoliklinikken, kirurger og Brystdiagnostisk senter i Porsgrunn er et skoleeksempel på hva samarbeid på tvers kan føre til. Nå får ammende mødre med abcess en behandling som både gir mindre smerter og bevarer evnen til å amme.det er i tråd med beste medisinsk praksis nasjonalt for denne lidelsen Brystbetennelser kan være uhyre smertefullt for ammende kvinner. De kan det være mange av på et sykehus som vårt i løpet av året. Men først når betennelsen blir behandlet utilstrekkelig eller for seint, kan den gå over til abcess. Det er en mer krevende tilstand å behandle som rammer fra fire til seks kvinner årlig. Det er denne gruppa som nå nyter godt av det tverrgående samarbeidet: Glimrende samarbeid på tvers -Dette er et prosjekt som kanskje ikke når så mange pasienter. Men det betyr mye for de denne lidelsen rammer. Her har vi et glimrende eksempel på at samarbeid på tvers, gir praktiske og kvalitetsmessig bedre resultater for pasientene, mener seksjonsleder på føde-barsel i Skien Åse Kari Kringlåk. Fordeler æren på flere.. Hun fordeler æren for at samarbeidet er blitt så vellykket på alle som har vært involvert- både kirurger, radiologer og poliklinikken i Porsgrunn. Prosjektet startet med et fellesmøte i 2006 der både kirurger, ansatte fra Brystdiagnostisk senter og barselpoliklinikken i Skien drøftet den felles utfordringen.-her ser det ut til å være et godt eksempel på at samhandling på tvers, gjør Sykehuset Telemark bedre. Dette samarbeidet bidrar åpenbart konkret til at kvinner med en smertefull lidelse får bedre behandling. Det er slike historier som gir praktisk innhold til ett av de viktigste satsingsområdene i STs strategiplan. Vi vet at det gjøres mye godt arbeid innenfor hver enkelt avdeling og enhet på ST. Men det er først når vi klarer å samarbeide på kryss og tvers av avdelingsgrensene for å gi pasientene våre optimal behandling at vi får tatt ut det aller beste når det gjelder pasientbehandling, sier administrerende direktør Arne Rui.Han gir honnør til alle som har samarbeidet i prosjektet og oppfordrer samtidig ansatte til å sende f. eks Anita Schrøder og barselpoliklinikken har bidratt til mye for kvinner med abcess. Hun deler ut ros også til Eirik Eliassen og Åse Kari Kringlåk for god backing (innfelte bilder) STBulletin-redaksjonen lignende tips: Historier fra ST som illustrerer at samarbeid på tvers gir konkret positive resultater- for pasientene... Samarbeid unngår komplikasjoner for kvinnene Åse Kari Kringlåk ser at pasientene har klare fordeler av det tette samarbeidet som nå er kommet skikkelig på skinner med stor fleksibilitet fra alle parter: - Brystidagnostisk senter har vært flinke til å ta inn disse kvinnene innimellom alt annet de har å gjøre. Spares for komplikasjoner Samarbeidet er imponerende. Og jeg vet at kvinnene føler seg veldig godt ivaretatt. Abcess som ikke blir godt nok behandlet kan føre til store smerter, og i verste fall sykehusinnleggelse og behov for kirurgi eller sterke medikamenter. I tillegg kan kvinnene miste evnen til å amme helt eller delvis på det affiserte brystet.slike problemer unngår vi gjennom dette samarbeidet, understreker seksjonslederen. Netthendt radiolog ST er ett av få sykehus med et et så godt utviklet samarbeid rundt denne pasientgruppen, tror ammveielderen som også deler ut skryt til sine sjefer: Åse Kari Kringlåk får ros fordi hun er god på å lytte positiv til forslag om forbedringer. Også KK-sjef Eirik Eliassen får poeng fordi han er så positiv til ny kunnskap og alt som kan føre til bedre behandling for pasientene...- Mange av disse kvinnene har vært innom fastlege eller helsestasjon først.når de kommer til et sykehus der de vet hvordan abcessen skal behandles blir de naturlig nok fornøyde. Dette er en sjelden tilstand som krever riktig behandling, sier Schrøder som understreke at de er flere kolleger på barselpoliklinikken som tar seg av kvinner med slike alvorlige plager. 4
FOKUS PÅ Tverrgående samarbeid på ST Reagerte på ammende med smertefull lidelse Det var først og fremst da barselpolinikken ble etablert for et par år siden at problemet for alvor kom for en dag: Ammeveileder og helsesøster Anita Schrøder reagerte når hun fikk besøk av ammende mødre med abcess i brystet. Det er en betennelse som kan være svært smertefull for kvinnen. Hun så at her kunne det gjøres noe:-før ble mange operert kirurgisk. Men når melkegangene ble kuttet over, kunne det gi kvinnen problemer med amming etterpå forklarer Schrøder. Samarbeid på kryss og tvers Gjennom et eget prosjekt dypdykket hun i norske og svenske erfaringer for å få fram det som er ansett som den beste måten å behandle abcess på. For å få til det i praksis ble det etablert et utstrakt samarbeid på kryss og tvers i sykehuset: -Nå gjør vi bare kirurgiske inngrep som en siste løsning- og da på en måte som ikke skader evnen til seinere amming. Det er både mer skånsomt og mindre smertefullt å henvise disse kvinnene til Brystdiagnostisk senter, forklarer Schrøder. Radiologene der vurderer der betennelsen ved hjelp av en ultralydundersøkelse. Assistert av ultralyd punkteres betennelsen og brystet tømmes for puss før hulrommet skylles med saltvann for å rense opp.denne prossessen gjentas med noen dagers mellomrom helt til brystet er ferdigbehandlet. Alternativt kan radiologen legge inn et pigtailkateter. Da stiller avd. G med opplæring i kateterstell slik at pasienten kan klare å skylle selv hjemme. Om pasienten velger det ene eller det andre, beror først og fremst på abscessens størrelse. Men også andre hensyn som f.eks lang reisevei, personlige preferanser, kan spille en rolle her... En lettelse for kvinnene... -Det er ikke helt smertefritt, men hjelper raskt på plagene. Kvinnene er som regel ganske lettet når de har vært her, forklarer radiolog Marit Bekken med et smil. Anita Schrøder bringer videre tilbakemelding fra pasienten til nettopp Marit Bekken og hennes kolleger. Den netthendte måten de utfører behandlingen på gjør at inngrepet gjør mindre vondt.også avdeling G stiller sporty opp ved å å ta kvinnene med abcess innimellom.marit Bekken legger ikke skjul på at det kan være krevende å ta kvinnene innimellom på strak arm i en tettpakket klinisk hverdag. Abcess-angrepne bryst i ulike stadier Ammeveileder Anita Schrøder har også gjennom denne fotoserien dokumentert hva abcess-angrepne bryst handler om i praksis. Samhandling på tvers har ført til fokus på tidlig behandling av brystbetennelse- og ikke minst riktig behandling av abcess. Smertefull tilstand Den tilstanden kan oppleves som svært Marit Bekken på BPS tar kvinnene innimellom i en travel klinisk hverdag Men hun ser at det betyr noe for dem:-vi ser at det gir bedre resultater, sier radiologen som ikke er i tvil om at mer tverrfaglig behandling- også over avdelingsgrensene kan være bra for pasientene:schrøder ber ST- kolleger som kommer i kontakt med kvinner med brystbetennelse om å henvise dem til barselpoliklinikken: -Vi har kapasitet til å hjelpe dem- eller henvise dem videre til BDS i Porsgrunn, forsikrer hun. smertefull for ammende kvinner.siste utveg for kvinnene er å bli operert kirurgisk med dren- slik bildet nedenfor, er et illustrerende eksempel på fra prosjektmappa til ammeveilederen. Brystbetennelse med abcess Abcess som er åpnet og tømt. Pigtailkateter ved brystabcess: Abcess drenert kirurgisk med bølgedren- dette er siste utveg: 5
STs s strategisk egiske e prosjekt osjekter er Samarbeid kan gi ST bedre operasjonskapasitet Halfrid Waage og Frank Hvaal -lederne for Kirurgisk klinikk og KAM er sammen med et knippe overleger og seksjonsledere i gang med et nytt viktig strategiprosjekt.det skal utnytte operasjonskapasiteten bedre med mer samarbeid på tvers. -I fjor var ST for femte år på rad sykehuset som ga mest behandling for pengene i helse- Norge. Men lykkes vi med dette prosjektet,vil vi bli enda bedre, fastslår Magnhild Tveita seksjonsleder for operasjon-anestesi i KAM. Forventningene fra direktør og lederguppe ligger i at prosjektet er plassert som et tungt strategiprosjekt forankret i STs strategiplan. Det vi gjør nå, er en videreføring av det vi har holdt på med i flere år nå, men med et enda spissere fokus på samarbeid og utnyttelse av ressurser på tvers av spesialitetene, understreker Tveita. Hun forklarer hva som er målet i enkle bilder: - Her handler det om at Kirurgisk klinikk og KAM klarer å samarbeide bedre på tvers.det betyr at operasjonsprogrammet bør legges slik at ingen operasjonsteam har for mye å gjøre. Det et er belastende samtidig som det fører til mye kostbar overtid. På den andre siden skal ikke operasjonsteam ha for små program slik at team med full bemanning går med for lite å gjøre. Begge deler gir dårlig utnyttelse Porsgrunnsutbyggingen avgjøres i HSØ i høst Mye tyder på at ST får svar på sin søknad om å rehabilitere ST i Porsgrunn for 300-400 millioner senest i november 2008. Da konkurrerer STs søknad med en søknadsmasse på 19 milliarder... - Mest trolig legges investeringssakene fram for Helse Sør-Øststyret i oktober eller november, sier prosjektsjef Birger Stamsø i Helse Sør-Øst. Det er utfallet av hovedstadsprosessen som igjen får følger for investeringskabalen som kan utsette styrebehandlingen til november. Prosjektsjefen kan selvsagt ikke uttale seg om sannsynligheten for at Sykehuset Telemarks søknad får tommelen opp eller ikke. Men han er klar på at konkurransen om knappe investeringsmidler er meget hard. - Her er det balansegang på meget stram line. På byggsida har vi innsøkte prosjekter på flere titalls milliarder kroner i Helse Sør øst, av sykehusressursene, fastslår Tveita. Halfrid Waage legger til at prosjektet også skal fokusere på tidligere operasjonsstart og optimal flyt- det vil si kortere tid mellom operasjonene. KAM-sjef Frank Hvaal er opptatt av at de må finne fram til samarbeid som gir bedre kvalitet på planleggingen: -Får vi til riktigere prioritering av ø-hjelp, minst mulig forstyrrelse av elektive operasjoner og færre strykninger, så vil det gi bedre behandling og service for pasientene samtidig som sykehuset utnytter sine ressurser bedre, poengterer Hvaal. Samarbeid på tvers avgjør Tveita ser for sin del at godt samspill mellom KAM som skal bidra med operasjonsstuer fullt utrustet med anestesi- og operasjonssykepleiere til de ulike spesialitetene i Kirurgisk klinikk, er avgjørende for å bli bedre på mens vi bare har to milliarder pr. år til slike investeringer. Det tallet omfatter både rehablitering/ oppgraderinger og rene nybygg, understreker Stamsø. Ifjor ble kriteriene som skal styre den stramme priori-teringen vedtatt. Den øvelsen blir krevende med et stort gap mellom sykehusenes egne vurderinger av utbyggings-og oppgraderingsbehov og midlene som HSØ faktisk rår over. HSØ positiv til rehabilitering Men prosjektsjefen ser en fordel ved at ST inngår blant opgraderingsprosjektene: - Det er en kjent sak at holdningen til Helse Sør-Øst-styret er at man KAM og Kirurgisk er sammen om et straretgisk operasjonsprosjekt. Målet er bedre utnyttelse av operasjonskapasiteten på Sykehuset Telemark dette feltet. Hvis en spesialitet bestiller operasjonsstuer som ikke blir utnyttet, er det en dårlig løsning. Kapasiteten kunne vært nyttet av andre spesialister til å operere deres pasienter Prosjektet var først planlagt som et samarbeid mellom KAM og plastikkkirurgisk seksjon. Vi så at her kunne det være mye å hente ved et tettere samarbeid. Men nå har vi utvidet til de andre spesialitetene i den nye Kirurgisk klinikk. Det er viktig å spisse samarbeidet på tvers etter at vi fikk den nye storklinikken, mener Magnhild Tveita. skal prioritere oppgradering og vedlikehold av den eksisterende bygningsmassen, sier Stamsø. Men også her er det konkurranse mellom sykehusene. Det samlede etterslepet på oppgradering og rehabilitering av bygningsmassen i vår region ligger på rundt 14 milliarder kroner. Helse Sør Øststyret avgjør trolig om ST får bygge om i Porsgrunn for 300-400 millioner kroner i løpet av seinhøsten. 6
Sykehuset Telemark har vært pålagt sin andel av innsparingene i helse-norge. De siste fem og et halvt årene har sykehuset nedbemannet med ca 200 årsverk. -Dette er de stillingene som ST har nedbemannet med fra 2003 til juni 2008, forklarer P-O-konsulent Bente Grindrud. Den største nedbemanningen skjedde i 2004 da ST kuttet med 71 stillinger. I fjor nedbemannet sykehuset med 26 stillinger og for 2008 er tallet 53. Mange av stillingene ST har nedbemannet med, har vært ledigse stillinger som er blitt inndratt. - Hvor mange ansatte er blitt rammet av nedbemanning konkret? -De 200 stillingene dreier seg om budsjettkutt, omorganisering eller opp- NYHETER Penger til avdelingene som takk for innsatsen Flere tusen ansatte på ST fikk litt mer enn den tradisjonelle marsipankaka som symbolsk markering av at sykehuset for femte år på rad leverte mest behandling for helsekronene. 700 kroner for hver ansatt til velferdsgoder, kom som en liten ekstra overraskelse i år - Det er ingen føringer på disse midlene enn at man må gjøre noe sammen. Hvis avdelingene vil gjøre noe internt eller på tvers av avdelingen så er det fritt fram. De kan gjerne også spare pengene og vente til de har råd til å gjøre det de ønsker seinere, understreker ST-direktøren.I år valgte Arne Rui å takke for fjorårets arbeidsinnsats ved å bevilge 1.5 millioner fordelt på 2233 årsverk til STs drøyt 120 enheter. De kronene skal disponeres av lederne -men naturlig nok først etter at de har drøftet med sine ansatte hva de synes pengene skal brukes til. Ekstrakronene erdenne gangen øremerket sosiale eller andre fellestiltak- uten andre føringer enn at man skal gjøre noe sammen.. I brevet fra ST-direktøren viser han til at sykehuset i fjor lå i landstoppen ikke bare for somatikk, men også på psykiatriområdet. Arkivbilde fra kakefest i psykiatrien i 2006. I år var også psykiatrien på SAMDATA-toppen Sammen kan vi glede oss og være stolte over å gi et sykehustilbud som ligger blant de fremste i Norge. Vet at mange har stort press Jeg vet at det ligger mye hardt arbeid og ikke sjelden arbeidspress som føles belastende, og til tider arbeidstopper som nærmer seg grensen av det forsvarlige. Da kjennes det godt å vite at arbeidet ermeningsfylt og at vi sammen skaper fine resultater, «skriver direktøren i brevet der han takker alle ansatte for innsatsen. Der understreker han at de gode resultatene bidrar til å trygge sykehusets framtid og at de også åpner for å satse mer på faglig gaver som faller bort som f. eks ved nedleggingen av Sandvoll langtidspensjonat. En del av nedbemanningen har skjedd ved at den som er blitt overtallig har gått av med pensjon eller ved at vedkommende har fått seg ny jobb utenfor sykehuset. Men noen har også valgt å inngå avtale om sluttordning, oppsummerer Grindrud. utvikling.nsf-tillitsvalgt Kjersti Kleiv ser at det fins motforestillinger i tider med nedbemanning. Men hun er likevel positiv til den symbolske påskjønnelsen fra STdirektøren: -Det er tøffe tak for mange ansatte på sykehuset. I den situasjonen er det også viktig for de som jobber her å føle at man blir sett og verdsatt. Her får avdelingene penger til å gjøre noe sosialt eller faglig sammen. Det kan bety noe positivt enten folk velger f. eks å bruke pengene på julebord i forbindelse med ST-revyen eller de finner på noe bare innenfor avdelingen. ST har nedbemannet med 200 årsverk på fem år Mye tatt ved naturlig avgang Hun vet ikke eksakt, men antar at halvparten av de 200 stillingene ST har nedbemannet med har latt seg løse gjennom naturlig avgang og ved at stillingene har vært vakante. De aller fleste av de ca 100 ansatte som direkte har vært rammet av nedbemanning har fått tilbud om en annen ledig stilling ved ST. Unntaksvis har det forekommet oppsigelse i en håndfull saker der det ikke har vist seg mulig å komme til en annen løsning.eller dersom den det gjelder selv har ønsket en formell oppsigelse som alternativ til å takke ja til ny jobb eller sluttordningsavtale.parallelt med nedbemanning på noen områder er bemanningen styrket andre steder, f. eks i forbindelse med opptrappingen innen psykiatrien. Bemanningen totalt ved sykehuset har derfor vært relativt stabil siden 2003. Bente Grindrud 7
Fra januar til 5. august i år har 55 eldre i Skien fått intravenøsbehandling på alders- eller sykehjem.i samme periode er pågangen av eldre som kjøres til ST med infeksjon redusert med 59 prosent. Gevinsten er at de eldre slipper belastende innleggelser, mens ST får færre korridorpasienter... Tallene viser at intravenøsprosjektet som Skien kommune og ST samarbeider om,virker.leger,sykepleiere og andre fagfolk på syke-og aldershjem har fått opplæring i å takle urinveisinfeksjon, pneumoni og dehydrering selv. Initiativtaker Lisbeth Østby er glad for at det nå ser ut til å la seg dokumentere at innsatsen gir målbare resultater:for to år siden fikk prosjektlederen som da jobbet i 3.etasjen på Moflata en tanke om at det var en dårlig løsning at så mange sykehjemspasienter måtte legges inn på ST for å få behandlet enkle tilstander..miljøskiftet ga mange eldre akutt forvirring som ofte startet en negativ spiral. Det var hennes hovedmotivasjon for å søke om Helsedialogmidler. Men i tillegg gir prosjektet LITT T AV HVERT Samarbeid ST -sykehjem gir løfterike resultater sykehjem. Samarbeid gjør at færre gamle må inn på medisinske poster som f. eks Moflata også en annen betydelig gevinst: Når flere får behandling på sykehjemmet, letter det presset på overfylte medisinske avdelinger: Fantastiske resultater... -Dette er et helt fantastisk prosjekt som ligger i forkant av de helsepolitiske føringene til den nye helseministeren. Her behandles pasienten på riktig nivå uten å oppleve forstyrrende og opprivende flyttinger. Samtidig betyr kompetanseoverføringen vi gir at det faglige nivået i førstelinja heves, oppsummerer en entusiastisk Per Urdahl- leder for Medisinsk klinikk på ST. - -Hva betyr prosjektet for korridorpasientene? - Det er et tiltak sompå sikt helt klart vil være med på å redusere antall korridorpasienter på ST. Vi så i sommer at prosjektet virker.det er ikke uten grunn at intravenøs-prosjektet allerede har oppnådd nasjonal oppmerksomhet, svarer Per Urdahl. Gamle er glade for å få hjelp på sykehjemmet Lisbeth Østby har fått mange rørende tilbakemeldinger: Fra pårørende og sykehjemspasienter som er takknemlige for at de kan behandles på sykehjemmet der alt er trygt og kjent... -Både pasienter og pårørende er veldig positive til at de kan få hjelp for enkle lidelser uten å måtte legges inn på sykehus. Men de som trenger innleggelse, skal fortsatt være sikret det, forsikrer Lisbeth Østby. Hun får mye positiv oppmerksomhet fra kolleger på ST for prosjektet som nå også har dokumenterte resultater å legge på bordet. Dermed er både hun, ST og Skien Lisbeth Østby, beboer Halvor, Åse Lagesen Hansen og Anne Christin B. Wedel på Gjerpen kommune ute med en satsing som den nye helseministeren- Bjarne Håkon Hansen -har etterlyst: Tettere samarbeid rundt pasientene mellom 1. og 2.linja i helse Norge. Flere kommuner blir med I tillegg til Skien og Nome som allerede er med i intravenøsprosjektet har også Porsgrunn kommune meldt seg på. Bamble vurderer om de skal bli medi disse dager. Og får Østby ja på søknaden om støtte fra Helsedialog i november, går hun i gang med å lære opp nye leger og sykepleiere.det siste året har hun holdt mange kurs for ulike faggrupper for å gjøre dem trygge på hvordan de kan gi de gamle enkel behandling i egen seng på sykehjemmet: I tillegg har hun fulgt opp sykehjemmene hver 14. dag. Tilbakemeldingen fra deltakerne er svært god.enhetsleder May Naper i 3.etasjen på Moflata har fremdeles like mye korridorpasienter som før. Men hun ser ikke bort fra at prosjektet kan bidra til færre på korridoren hvis fler kommuner kommer med. - Men det viktigste er jo at de gamle på sykehjemmene slipper å flyttes for å få behandling, mener May Naper. May Naper Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen Redaktør: Informasjonskonsulent ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien Telefon: 35 00 35 00 / 35 00 35 89/35 00 37 41 Telefaks: 35 00 36 30 / 35 00 30 45 Tips oss! 8