Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole. April 2006



Like dokumenter
KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

LMUs rolle i kvalitetssikringen. LMU-forum, Wenche Froestad, seniorrådgiver i NOKUT

Forum for forskningsdekaner. Kvalitetssystemet ved UiO

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

Høgskolen i Innlandet Overordnet beskrivelse av kvalitetssystem for utdanning

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Sak: Revisjon av kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Bodø

System for sikring av studiekvalitet ved NHH

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

Del 5: Prosedyre for evaluering og system for eksterne evalueringer

RETNINGSLINJER FOR EVALUERING

Godkjent

Konsekvensene er fastsatt i 2-3 (1) i Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning:

NTNUs system for kvalitetssikring av utdanning. Vedtatt av Styret 13. juni 2012

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:

RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal)

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Encefalon, Høyskole i Grunnmedisin

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Rudolf Steinerhøyskolen. Januar 2009

Kvalitetssikring ved Høgskolen i Bodø Rapport fra revisjon av kvalitetssikringssystemet

NOKUTs veiledninger Akkreditering som universitet

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

NOKUTs rolle oppfølging av institusjonene og tilsyn med studietilbudet. Hege Brodahl, seksjonssjef NOKUT

NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten.

Informasjonsmøte

RAPPORTERING AV UTDANNINGSVIRKSOMHETEN FOR

Evalueringavsystem forkvalitetssikring veddennorskebalethøyskole

OPPDRAGSBESKERIVELSE:

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

Norges Handelshøyskole. Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Februar 2013

SAKKYNDIGE RÅD. Anbefaling av områder for videre utvikling og råd om institusjonenes kvalitetsarbeid. Juni Prosjektet Sakkyndig kunnskap

Systematisk kvalitetsarbeid i høyere utdanning. Hege Brodahl, seksjonssjef

KS Utdanning. Kvalitetssikring av utdanning. Konkretisering. Etter- og videreutdanning. Godkjent av PEU

LMU-sak 13/2008 Læringsmiljøutvalget sin rolle og funksjon Supperåd eller utvalg med reell handlekraft?

Systembeskrivelse kvalitetssystemet

Erfaringer med kvalitetssikring i Norge

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenvedatlantismedisinske Høgskole. Februar2010

Seminar om kravene til studietilbud

Universitetet i Stavanger Styret. US 126/10 Årsrapport for arbeidet med kvalitet 2009/2010

Systembeskrivelse for Fagskolens kvalitetssystem

Vedtakssaker. Godkjenning av møteprotokoll og saksliste Pedagogikkutvalget. 16/15 15/ Organisering og ansvar for pedagogisk utvikling ved NHH 3

1.1 Prosedyre for evaluering av studier (emner og studieprogram)

FORSLAG TIL Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Retningslinjer for evaluering av studiekvalitet ved VID vitenskapelige høgskole

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

Høgskolens kvalitetssystem sett opp mot NOKUTs evalueringskriterier

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Systematisk kvalitetsarbeid ved NHH

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Utfyllende bestemmelser i kvalitetsarbeidet

Administrasjonsreglement for Det matematisknaturvitenskapelige

Gjennomgang av studiene ved UiS for revidering av akkreditering 2018

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

Utkast til forskrift om kvalitetssikring i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

NOKUT v/ Ole Bernt Thorvaldsen

Saksnummer: 39/2011 Studiekvalitetsrapport 2010 rapport fra arbeidsgruppe

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Høgskolen i Buskerud. April 2008

Kurs for studenter i referansegrupper våren Eli H. Fenne og Marit Soini, 2013

Læringsmiljøet. Ved. Høgskolen i Østfold

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet

Kvalitetssystem (forslag til 1. utgave)

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

Hva er studiekvalitet? og hvem skal sikre at studiets ulike deler har tilfredsstillende kvalitet?

Kurs for studenter i referansegrupper høsten Jannicke Ettema, H2011

Evalueringavsystem forkvalitetssikring avutdanningenveddennorske Eurytmihøyskole. Februar2010

Saksliste Vedtakssaker 1/17 Mandat for læringsmiljøutvalget 2017 Orienteringssaker 3

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Samisk høgskole - Sámi allaskuvia

Høgskolen i Lillehammer ny evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen

Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret. Sak: Henvisning til HiSTs måltavle

Omtalen omfatter ikke datarapportering til DBH, herunder Selskapsdatabasen.

Rett kompetanse og rett kvalitet hva er utdanningssystemets insentiver til å tilby ulike studieløp på tilbudssiden?

Diskusjon om innholdet i kvalitetssystemet for ph.d.-programmet

LMU-sak 18/2008 Revisjon av vedtekter for Læringsmiljøet ved Universitetet for miljø og biovitenskap

Forsøk og prøveevalueringer hva har vi lært i NOKUT?

Kvalitetssikringssystem ved Høgskolen i Bodø ( kortversjon )

Administrasjonsreglement for Det utdanningsvitenskapelige fakultet

Læringsmiljøutvalget - NTNU

Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport fra andre evaluering 18. januar 2011, og 11. april 2011 fattet NOKUTs styre følgende vedtak i saken:

Høringssvar: Forslag til endring i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning

Fagskolen Rogaland. Kvalitetssikringssystem

Velkommen til parallellsesjon nr 3: Tilsyn med eksisterende studier

Arbeidsprosesser og rutiner for. utdanningsutvalget (UU) og kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLU)

Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen

UNIVERSITETET I BERGEN

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Januar 2009

Transkript:

Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole April 2006

Forord Ifølge lov om universiteter og høgskoler skal alle akkrediterte høgre utdanningsinstitusjoner ha et system for kvalitetssikring av utdanningen innen 1. januar 2004. NOKUT har fått i oppdrag å evaluere institusjonenes kvalitetssikringssystemer, og det skal ikke gå mer enn seks år mellom hver gang et system evalueres. Norges Handelshøyskole evalueres i denne syklusordningen. Den sakkyndige komiteen som har evaluert system for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole ble oppnevnt 27.9.2005, og har hatt følgende sammensetning: Professor Berit Askling, Göteborgs universitet (leder) Professor Jon Frode Blichfeldt, Høgskolen i Oslo Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo Student Hallvard Lavoll-Nylenna, Høgskolen i Oslo Rådgiver i NOKUT, Ole Espen Rakkestad, har vært komiteens sekretær. NOKUT ønsker å takke den sakkyndige komiteen for vel utført arbeid. NOKUT vil også takke alle ansatte og studenter ved institusjonen som har bidratt til komiteens arbeid gjennom intervjuer mv. Dette dokumentet inneholder rapporten fra den sakkyndige komiteen og uttalelsen til rapporten fra Norges Handelshøyskole, som var grunnlaget for behandlingen i NOKUTs styre 29. mars 2006. Følgende vedtak ble fattet: 1. System for kvalitetssikring av utdanningen ved Norges Handelshøyskole godkjennes. 2. Styret forventer at høgskolen følger opp de anbefalinger den sakkyndige komiteen gir for den videre utvikling av kvalitetsarbeidet ved institusjonen, og gir tilbakemelding om dette til NOKUT. Oslo, april 2006 Oddvar Haugland direktør

Evaluering av system for kvalitetssikring ved Norges Handelshøyskole Rapport fra sakkyndig komité Berit Askling leder Jon Frode Blichfeldt Kirsten Hofgaard Lycke Hallvard Lavoll-Nylenna

Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR EVALUERINGEN... 3 1.1. Bakgrunn... 3 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen... 3 1.3. Grunnlaget for vurderingen... 3 1.4. Organisering av rapporten... 4 2. KVALITETSSYSTEMET OG NOKUTs EVALUERINGSKRITERIER... 5 2.1. Kort beskrivelse av kvalitetssystemet... 5 2.2. Kvalitetssystemet mål og strategier... 6 2.3. Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen... 7 2.4. Kvalitetssystemet dokumentasjon... 9 2.5. Kvalitetssystemet analyse og bruk av resultater... 11 3. KONKLUSJON OG TILRÅDINGER... 13 3.1. Har Norges Handelshøyskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring?... 13 3.2. Komiteens påpekning av områder for videre utvikling... 13 4. APPENDIKS... 14 4.1 Sakkyndig komité... 14 4.2 Komiteens mandat... 14 4.3 Evalueringskriterier... 15 4.4 Dokumentasjon fra Norges Handelshøyskole... 15 2

1. BAKGRUNN OG GRUNNLAG FOR EVALUERINGEN 1.1. Bakgrunn I henhold til Utdannings- og forskningsdepartementets Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskoler, skal alle akkrediterte institusjoner i høgre utdanning ha et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningsvirksomheten. Forskriften fastsetter at evalueringen av institusjonenes system for kvalitetssikring skal foretas av sakkyndig komité oppnevnt av NOKUT, og at slik evaluering skal foretas minst hvert sjette år. Norges Handelshøyskole ble i brev av 30.06 og 23.07.2004 informert om at institusjonens system for kvalitetssikring ville bli evaluert høsten 2005. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Norges Handelshøyskole er en vitenskapelig høyskole med ca 2600 heltidsstudenter, ca 800 deltidsstudenter og ca 210 vitenskapelig tilsatte, fordelt på fem institutter. Institusjonens utdanningsmessige tyngdepunkt ligger ved bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon og masterstudiet fram til graden master i økonomi og administrasjon siviløkonom. De fleste av deltidsstudentene går på institusjonens Executive Master -programmer. Høyskolen har ca 70 stipendiater og ansatte i post doc stillinger. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Grunnlaget for den sakkyndige komiteens vurderinger er den dokumentasjon institusjonen sendte inn på anmodning fra NOKUT og den informasjon som ble innhentet i forbindelse med komiteens besøk ved institusjonen. Utgangspunktet for komiteens vurdering har vært de krav som stilles av Utdannings- og forskningsdepartementet i Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskoler: Institusjoner under Lov om universiteter og høgskoler skal ha systemer som tilfredsstillende dokumenterer kvalitetssikringsarbeidet og kan avdekke sviktende kvalitet. Systemet for kvalitetssikring skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå. Institusjonene skal ha rutiner som sikrer kontinuerlige forbedringer av systemet. Organet fastsetter, i samråd med sektoren, kriterier som kvalitetssikringssystemet skal evalueres i forhold til.

Norges Handelshøyskole ble besøkt 16.-18. november. Komiteen hadde møter med: Rektor, prorektor, assisterende og administrerende direktør Dekaner Studenter Faglig ansatte med undervisnings- og veiledningsansvar Administrativt ansatte (studieadministrasjon, IT) Faglige enhetsledere Administrative enhetsledere Sentrale aktører i kvalitetsarbeidet Studenttillitsvalgte Komiteen har hatt interne møter i forbindelse med institusjonsbesøket. Komiteens innstilling er enstemmig. 1.4. Organisering av rapporten Komiteens rapport er i det følgende organisert slik: Kapittel 2 inneholder komiteens framstilling og vurderinger av systemet for kvalitetssikring ved Norges Handelshøyskole, og er disponert med utgangspunkt i de ti evalueringskriteriene NOKUT har fastsatt. Komiteen har valgt å dele kriteriene i fire hovedgrupper med tilhørende avsnitt (2.2 2.5). Hvert av disse avsnittene inneholder en kort beskrivelse og komiteens vurdering i lys av de respektive kriterier. Kapittelets første avsnitt (2.1) gir en kort overordnet framstilling av systemet. Komiteens konklusjoner og dens råd for videre utvikling av institusjonens kvalitetsarbeid presenteres i kapittel 3. I appendiks er det redegjort for sammensetning av sakkyndig komité, komiteens mandat, evalueringskriteriene og samlet oversikt over dokumentasjonen fra Norges Handelshøyskole. 4

2. KVALITETSSYSTEMET OG NOKUTs EVALUERINGSKRITERIER Bakgrunn Evalueringskriteriene som ligger til grunn for denne rapporten gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonens kvalitetsarbeid. Slik NOKUT presenterer kriteriene har de derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder. Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelsesforankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling. I likhet med institusjonens øvrige styringsredskaper, må også kvalitetssikringssystemet evalueres internt og utvikles i samsvar med behovene. I NOKUTs Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten heter det dessuten at Et godt kvalitetssikringssystem er både et styringsinstrument for institusjonen og et praktisk redskap for jevnlige forbedringer i den løpende virksomheten. Systemet bør derfor bygge på rutiner som er nært knyttet til selve læringsprosessene og læringsmiljøet, og som motiverer og drar de ansatte og studentene med i arbeidet. Kvalitetsarbeidet bør ikke reduseres til kun rutiner for ettersyn og kontroll. Dette kapitlet er strukturert med utgangspunkt i NOKUTs kriterier, men slik at kriteriene er samlet under hovedavsnitt. 2.1. Kort beskrivelse av kvalitetssystemet Basisdokumentet i NHHs system for kvalitetssikring av utdanningen er rapporten System for sikring av studiekvalitet ved NHH, men til dokumentasjonen av systemet hører også flere andre dokumenter. Systemet er dessuten dokumentert på institusjonens nettsider under Kvalitetssikring spesielt i det passordbeskyttede Elektronisk kvalitetssikringssystem. I anledning herværende evaluering ble det laget et oppsummeringsnotat som gir henvisninger til hvor ulik informasjon finnes, samt gir utfyllende informasjon om kvalitetsarbeidet på enkelte områder. System for sikring av studiekvalitet ved NHH forholder seg eksplisitt til departementets forskrift og til NOKUTs kriterier for systemet for kvalitetssikring. Således er det i relevante kapitler og underkapitler vist direkte til den enkelte kriterietekst. Basisdokumentet er delt inn i en introduksjonsdel, en del om Styre- og ledelsesprosesser, og en del om Kvalitetsprosesser. Kvalitetsprosessene er samlet i fem hovedkategorier: Studentrekrutteringsprosesser Søknads-, opptaks- og mottaksrelaterte prosesser Undervisningsrelaterte prosesser Vurderings- og gradsrelaterte prosesser Kandidatoppfølgingsprosesser 5

Hver av prosessene består av en rekke delprosesser med detaljerte arbeids- og rutinebeskrivelser for alle de sentrale arbeidsoppgavene ved institusjonen. Arbeids- og rutinebeskrivelsene er dokumentert og modellert i det elektroniske kvalitetssikringssystemet som er bygget opp i det web-baserte dataverktøyet QualiWare. Dette dokumentasjons- og modelleringsarbeidet er ennå ikke fullført, men det er investert atskillige ressurser i å få gjort dette så raskt som mulig. 2.2. Kvalitetssystemet mål og strategier I dette avsnittet gjøres det kort rede for sammenhengen mellom institusjonens strategiske arbeid og målene for kvalitetsarbeidet. To av NOKUTs kriterier i Kriterier for evaluering av universiteters og høgskolers kvalitetssikringssystem for utdanningsvirksomheten omhandler dette temaet: Kriterium 1: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. Kriterium 2: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. Kort beskrivelse Et nytt strategisk handlingsprogram for 2004-2009 ble vedtatt av styret i juni 2004. I Strategisk handlingsprogram for NHH-miljøet 2004-2009, del 4.b, Kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, heter det som hovedmål at Virksomheten i NHH-miljøet skal ha høy kvalitet i alle ledd. Til dette hovedmålet er det satt opp to delmål: Kvalitetsarbeidet skal bidra til kontinuerlig utvikling og forbedring Kvalitetsarbeidet skal fremme motivasjon og god bedriftskultur. Under disse er det tilordnet et antall Tiltak, bl.a.: Videreutvikle tjenlige og fleksible systemer for sikring og utvikling av studiekvalitet Utarbeide hensiktsmessige kvalitetsrapporter på alle nivåer, med kvalitetsanalyse og vurdering av måloppnåelse samt tiltaksplaner. Utarbeide operasjonelle mål for kvalitetsarbeidet Utvikle og klargjøre støttefunksjonene for kvalitetssikring og utvikling Strukturen med hovedmål, delmål og tiltak er i stor grad fulgt opp under de enkelte hovedområder i institusjonens årsrapport for kvalitetsarbeidet (se også 2.4 nedenfor). Vurdering Etter komiteens mening har institusjonen på en tilfredsstillende måte dokumentert at arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid. Komiteen finner det likeledes dokumentert at kvalitetssystemet omfatter institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet. I Årsrapport om studiekvalitet (2004) refereres det på hvert hovedområde til de relevante formuleringer i Strategisk handlingsprogram for NHH-miljøet 2004 2009, noe komiteen 6

finner tillitvekkende i forhold til institusjonens evne til å se det strategiske arbeidet og arbeidet med studiekvalitet i sammenheng. Det vurderes også som positivt at det i dokumentasjonen er gjort eksplisitt at plan- og strategiutvalget skal inkludere arbeidet med studiekvalitet i sitt strategiarbeid. 2.3. Kvalitetssystemets forankring i organisasjonen Dette avsnittet omhandler kvalitetssystemets forankring langs de dimensjoner som angis av tre av NOKUTs kriterier: Kriterium 3: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen. Kriterium 4: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet. Kriterium 9: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet. Kort beskrivelse Norges Handelshøyskole er organisert etter en matrisemodell bestående av en vertikal instituttstruktur og en tverrgående programstruktur. I den vertikale strukturen er beslutningsnivåene instituttet og styret, mens tilsvarende for den tverrgående strukturen er programutvalg for de enkelte studienivåene (bachelor, master, doktorgrad, etter- og videreutdanning). I denne strukturen utgjør programutvalgene etterspørselssiden (etterspør kurs), mens fagmiljøene ved instituttene representerer tilbudssiden (tilbyr kurs). Institusjonen har nylig vært gjennom en omfattende omorganisering. Den mest fullstendige framstillingen av institusjonens system for kvalitetssikring er som nevnt gitt i System for sikring av studiekvalitet ved NHH og i Elektronisk kvalitetssikringssystem. De overordnede prosesser og prosedyrer er i sistnevnte lenket til underliggende prosesser og grunnlagsdokumenter, og saksgangen i de ulike prosessene er framstilt i flytskjemaer. Foruten de prosessene som er framstilt i 2.1 (over), utgjør Læringsmiljø og Styre- og ledelsesprosesser de til sammen sju kvalitetsområdene som utgjør KS-systemet. Det overordnede ansvaret for kvalitetsarbeidet ved Norges Handelshøyskole ligger til institusjonens styre og ledelse. Styret behandler den årlige rapporten om kvalitetsarbeidet, gir styringssignaler gjennom vedtak og avgjør spørsmål om ressursstyring og prioriteringer. Institusjonsledelsen ved rektor og administrerende direktør har ansvaret for å utarbeide den sammenstilte årlige kvalitetsrapporten for høyskolen, og legger denne fram for styret. Instituttstyrene og programutvalgene er i dokumentasjonen begge gitt ansvar for analyse og oppfølging av evalueringsresultater. Om programutvalgene heter det dessuten i System for sikring av studiekvalitet ved NHH, at de har sentrale roller i kvalitetsarbeidet gjennom å ivareta viktige rutiner for kvalitetskontroll og gjennom å initiere tiltak for kvalitetsforbedring. 7

I NHHs matrisemodell er det lederne for programutvalgene som er dekaner. Dekanene har ansvar for at programutvalgene på bakgrunn av instituttenes kvalitetsrapporter utarbeider kvalitetsrapporter som går inn i den samlede rapporten som utarbeides av administrerende direktør og legges fram for styret. Institusjonens læringsmiljøutvalg (LMU) består av et identisk antall student- og ansatterepresentanter (for tiden fire), og utvalgets leder velges alternerende fra hver gruppe. Læringsmiljøutvalget rapporterer direkte til styret og skal årlig avgi en samlet rapport for sitt virksomhetsområde dit (via administrerende direktør). Utvalget er i samsvar med lov gitt ansvar for å delta i planlegging av tiltak vedrørende studentenes fysiske og psykososiale arbeidsmiljø. Kvalitetsrapportene som danner grunnlag for ledelsens samlede årsrapport til styret er strukturert i henhold til sju kvalitetsdimensjoner: styrings-, inntaks-, ramme-, program-, undervisnings-, resultat-, og relevanskvalitet. Dette gjelder med unntak av instituttenes rapporter, som i dag ikke har noen felles struktur. Det legges opp til at også instituttrapportene i framtiden vil bli strukturert etter de nevnte kvalitetsdimensjonene. Studentene er representert i alle institusjonens kollegiale organer med beslutningsmyndighet. Det finnes dessuten flere uformelle møteplasser mellom studentene og institusjonen: rektoratet har møter med studentrepresentantene i styret og representanter fra Kjernestyret (studentforeningens styre) hver fjortende dag, og det holdes regelmessig møter mellom studieadministrasjonen og representanter for Kjernestyret. Norges Handelshøyskoles studentforening (NHHS) er generelt høyt profilert ved institusjonen, og står bak en rekke arrangementer med ulik grad av faglig tilknytning. Studentene har dessuten et eget fagutvalg som engasjerer seg i utdanningen. I såkalte kullutvalg møtes forelesere på bachelornivå som skal forelese for en bestemt studentgruppe og representanter for denne for å koordinere de faglige aktivitetene for gruppa og sikre en jevnest mulig arbeidsbelastning over semesteret. Studentenes medvirkning i systemet for kvalitetssikring kommer dog klarest til uttrykk gjennom deres deltakelse i evalueringer og undersøkelser. Evalueringssystemet er nærmere omtalt i kap 2.4 nedenfor. Vurdering Systemet for kvalitetssikring av utdanningen ved institusjonen framstår etter komiteens vurdering som godt forankret i ledelsen på alle nivåer, med styret og ledelsen som øverste ansvarlige. De grupper komiteen møtte ved institusjonsbesøket bekreftet her klart det inntrykket den skriftlige dokumentasjonen gir. Etter komiteens vurdering er rollefordelingen i systemet hensiktsmessig og tydelig. Det elektroniske systemet for kvalitetssikring er svært omfattende og har en høy detaljeringsgrad, hvilket er naturlig på bakgrunn av at institusjonen har valgt å legge arbeidsog rutinebeskrivelser for alle sentrale oppgaver ved høyskolen inn her. For utenforstående, inkludert nye tilsatte og studenter, ser komiteen dog at det hadde vært fordelaktig om det også hadde vært gitt en oversiktsmessig framstilling av systemet. Komiteen har notert seg at kvalitetsrapportene fra instituttene foreløpig har en noe annen struktur enn de øvrige rapporter, men går ut fra at dette vil harmoniseres på sikt. Komiteen vurderer studentenes muligheter for å medvirke i kvalitetsarbeidet som gode, og vil gi institusjonen ros for å ha utformet et system som legger til rette for slik medvirkning og som dessuten synes å skape en positiv innstilling til hele kvalitetstenkningen ved 8

institusjonen. Komiteen har også notert seg at studentenes innsats i bl.a. programutvalgene får fordelaktig omtale fra faglig ledelse ved institusjonen. Det oppfordres til at høyskolen også i framtiden legger vekt på å fremme studentenes aktørrolle i forhold til eksempelvis analyse av studiekvalitetsdata, til forskjell fra deres rolle som respondenter og informanter. 2.4. Kvalitetssystemet dokumentasjon Avsnittet nedenfor omhandler den kvalitetsrelevante dokumentasjonen som genereres av kvalitetssystemet. To av NOKUTs kriterier berører dette: Kriterium 5: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen. Kriterium 10: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. Kort beskrivelse Norges Handelshøyskole har et omfattende system av studentevalueringer på ulike nivåer. Evalueringsrutinene på fulltidsprogrammene avviker noe fra rutinene for etter- og videreutdanningskursene. Innenfor fulltidsprogrammene gjennomføres både underveisevaluering og sluttevaluering av kurs. Fra høsten 2003 skal alle kurs innenfor bachelor- og masterutdanningene ha slike evalueringer. Rutinene for underveisevalueringer fastsetter at kursansvarlig har ansvaret for at foreleser er i dialog med studentene om innhold og organisering av det enkelte kurs, men stiller kursansvarlig fritt i forhold til hvilken metode og organisering underveisevalueringen skal ha. Det skal utarbeides en kursrapport der de viktigste tendensene i studentenes tilbakemeldinger skal refereres. Den skriftlige sluttevalueringen av kurs foretas ved spørreskjemaer i det nettbaserte e- læringsprogrammet It s Learning. Den kursansvarlige skal skrive en kursrapport som foruten de viktigste tilbakemeldingene fra studentene og en redegjørelse for midtveisevalueringen, skal inneholde faglærers egen vurdering av kurset og eventuelle tiltak som planlegges iverksatt neste gang kurset gis. Kursrapporten sendes instituttet, som er ansvarlig for å følge opp kursrapportene sammen med den som er ansvarlig for kurset. I den videre rapporteringsprosedyre skal instituttene sammenstille kursrapportene fra faglærerne og oversende en samlerapport til programutvalgene og ledelsen. Alle kvalitetsrapporter presenteres fra 2005 på internett. For å sikre en høy svarprosent praktiserer høyskolen premiering av studenter som deltar i studentevalueringer. Høsten 2004 foretok man en betydelig økning i premieringen av studenter som deltok, og lyktes med å bringe svarprosenten opp fra 30-40 til nesten 80 prosent på bachelornivå. Det er vedtatt at programutvalgene skal sørge for jevnlig evaluering av studieprogrammene som helhet. Både studenter og ferdigutdannede kandidater skal delta i disse evalueringene, som særlig skal fokusere på utdanningenes relevans i forhold til arbeidsmarkedet. En 9

arbeidsmarkedsundersøkelse blant nyutdannede siviløkonomer foretas allerede av studieadministrasjonen på årlig basis. Etablerte deltidsstudier og kveldskurs evalueres ved skriftlig sluttevaluering. Evalueringene skal på sikt foregå gjennom It s Learning. I nye kurs skal det dessuten foretas underveisevalueringer ved hjelp av evalueringsskjemaer. Undervisningen i MBA-studiene foregår gjennom studiesamlinger over 3-4 dager, og det foretas skriftlig evaluering etter hver samling. Av ekstern evaluering er det i dokumentasjonen framhevet at institusjonen bl.a. årlig deltar i en rekrutteringsundersøkelse i regi av et eksternt konsulentselskap, og i Utdanning i Bergens evaluering av messer og skolebesøk. Høyskolen ble i 2001 gjenstand for en quality audit i regi av EQUIS ( European Quality Improvement System ). Institusjonens årsrapport om studiekvalitet bygger hovedsakelig på informasjon fra underliggende rapporter og underliggende mål- og tiltaksplaner. Instituttene og programutvalgene har utarbeidet kvalitetsrapporter og egne mål- og tiltaksplaner. De administrative enhetene SEFU (seksjon for fulltidsstudier), SEVU (seksjon for etter- og videreutdanning) og internasjonalt kontor, samt Læringsmiljøutvalget (LMU) har utarbeidet kvalitetsrapporter hvor mål- og tiltaksplaner er inkludert. Den foreliggende årsrapporten (for kalenderåret 2004) er med sine ca 60 sider et relativt omfattende dokument. Som i de øvrige dokumentene i institusjonens KS-system - og de underliggende kvalitetsrapportene - er kvalitetsvurderingene og -analysene gjort med utgangspunkt i de ovenfor nevnte sju kvalitetsdimensjonene (styrings-, inntaks-, ramme-, program-, undervisnings-, resultat-, og relevanskvalitet). Årsrapportens struktur ble i vesentlig grad fastlagt på bakgrunn av drøftinger og forslag i rapporten Forslag til indikatorer for måling av studiekvaliteten ved NHH fra januar 2005. Slik rapportens tittel indikerer la denne rapporten også grunnlaget for utvelgelsen av de studiekvalitetsdata og nøkkeltall institusjonen benytter i sitt KS-system, og som ikke stammer fra evalueringer. I dokumentasjonen av systemet for kvalitetssikring inngår også et Årshjul KS, der de viktigste tiltakene og begivenhetene i kvalitetsarbeidet er innplassert i forhold til hverandre og kalenderåret. Vurdering Komiteen finner at høyskolen har laget et omfattende og ambisiøst system for innhenting og behandling av studiekvalitetsdata og informasjon fra evalueringer. Totalt er omfanget av evalueringer stort, men komiteen merker seg som positivt at det er laget klare rutiner for gjennomføringen av de fleste av dem. Rutinene for informasjonsflyt i systemet framstår også som robuste og vel gjennomtenkte. Komiteen merker seg at institusjonen ved revidering av systemet for kvalitetssikring vil vurdere å skjære noe ned på antall nøkkeltall som rapporteres i systemet i dag. Med hensyn til programutvalgenes evaluering av hele studieprogrammer vil komiteen bemerke at det til tross for vedtatte rutiner ikke synes tydelig dokumentert hvorvidt slike evalueringer faktisk er gjennomført, og om de skal gjennomføres årlig. Årsrapporten om studiekvalitet framstår som et grundig og gjennomarbeidet dokument. Komiteen vil i positiv retning fremheve at så godt som alle punkter i rapporten har faste avsnitt med punktene situasjonsbeskrivelse, vurdering og tiltak (enkelte har vurderinger og tiltak som et samlet punkt). Dette gjør rapporten lettlest og tydelig, og gir et godt grunnlag for å vurdere måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Rapporten konkluderer med at Resultatene 10

som presenteres i denne rapporten tilsier at studiekvaliteten ved høyskolen er god. Komiteen har ikke grunnlag for å trekke denne konklusjonen i tvil. 2.5. Kvalitetssystemet analyse og bruk av resultater Dette avsnittet omhandler analyse og bruk av resultater fra kvalitetsarbeidet. Vurderinger av kvalitet og arbeid for å utvikle kvalitet i det totale læringsmiljøet står sentralt her. Dette er relatert til tre av NOKUTs kriterier: Kriterium 6: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet. Kriterium 7: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten. Kriterium 8: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service). Kort beskrivelse Årsrapporten for kalenderåret 2004 markerte gjennomføringen av høyskolens første årssyklus med det nåværende systemet for kvalitetssikring av utdanningen. I lys av den informasjon som kom fram gjennom årsrapporten har det blitt satt i gang et arbeid for å forbedre systemet. En oversikt over dette planlagte revisjonsarbeidet ble presentert for komiteen i dokumentet Revisjon og videreutvikling av KS høsten 2005. I dokumentet heter det bl.a. Høyskolen anser det som viktig og avgjørende for å lykkes i kvalitetsarbeidet at systemet er i kontinuerlig utvikling, og fleksibelt nok til å fange opp forslag og innspill mht videre utvikling. I alt 12 temaer er satt opp for revisjon og videreutvikling, med korte henvisninger til hvem endringene involverer og hva som skal gjøres. Institusjonen framhever generelt at arbeidet med studiekvalitet er en faktor i budsjettdrøftingene, og at det bevilges penger til studiekvalitetstiltak der dette anses nødvendig. I System for sikring av studiekvalitet ved NHH er en rekke kvalitetstiltak for 2004 og 2005 presentert. I årsrapporten for 2004 heter det bl.a.: Ved at årsrapporten legges fram for styret samtidig med styrets budsjettrevisjon, har man mulighet til å allokere ressurser til nødvendige strakstiltak og tiltak i årets siste semester, foruten å innarbeide ressurskrevende tiltak i kvalitetsarbeidet i kommende budsjett. I styrets føringer for disponeringen av tildelte midler til programutvalgene heter det bl.a.: Hovedprinsippet er at fordelingen skal være aktivitets- og resultatbasert. Midlene kan også delvis benyttes for å stimulere til kvalitet og nyskaping i undervisning og forskning. Programutvalgene har myndighet til å fastsette kriterier for tildeling videre til instituttene, og i dokumentasjonen heter det at kvalitet og nyskaping har vært et av kriteriene de seinere år. Vurdering Etter komiteens vurdering er det dokumentert at en systematisk utvikling av studiekvaliteten er et sentralt strategisk anliggende for Norges Handelshøyskole. Den dokumenterte viljen til å vektlegge kvalitetsarbeid indikerer for komiteen at institusjonen vil bruke den kunnskapen om egen virksomhet som systemet vil gi til å foreta strategiske og ressursmessige prioriteringer. 11

Etter komiteens mening er det godt dokumentert at høyskolen setter av ressurser til kvalitetsarbeid og kvalitetstiltak på alle nivåer i utdanningen. Samtidig hadde komiteen gjerne sett at det var en tydeligere forbindelse mellom det systematiske kvalitetsarbeidet og de ordinære ressurstildelingsprosedyrene. Komiteen finner det eksempelvis ikke dokumentert at årsrapporten for kvalitetsarbeidet på fast basis skal inngå i grunnlaget for institusjonens budsjettprosess. Gjennom Revisjon og videreutvikling av KS høsten 2005 viser institusjonen etter komiteens syn at den ønsker å la funn fra systemet for kvalitetssikring gå inn i en utviklingsog forbedringssyklus for systemet selv. 12

3. KONKLUSJON OG TILRÅDINGER 3.1. Har Norges Handelshøyskole et tilfredsstillende system for kvalitetssikring? Det er komiteens oppfatning at Norges Handelshøyskole er en dynamisk utdanningsinstitusjon med spennende utfordringer til sine ansatte og et meget godt studentmiljø. Høyskolen har i møte med den sakkyndige komiteen og gjennom skriftlig dokumentasjon dessuten demonstrert at de har utarbeidet et system der alle de viktigste sidene ved et kvalitetssikringssystem slik NOKUTs evalueringskriterier krever er på plass. Komiteens oppfatning er at NHH legger stor vekt på kvalitet og kvalitetsarbeid, og at institusjonen har lyktes i å trekke en stor andel av sine ansatte og studenter med i dette arbeidet. Komiteen opplevde under institusjonsbesøket at alle den møtte levde i samme virkelighet i så måte. Komiteen finner etter en samlet vurdering at systemet for kvalitetssikring ved Norges Handelshøyskole framover vil kunne gi god dokumentasjon av utdanningsvirksomheten, vil kunne avdekke kvalitetssvikt og ellers kunne gi et godt grunnlag for en nyansert vurdering av kvaliteten i alle studietilbud. Komiteen anbefaler derfor at systemet godkjennes som tilfredsstillende. 3.2. Komiteens påpekning av områder for videre utvikling Komiteens vurderinger og anbefalinger er i det vesentlige presentert under de enkelte punkter i kapittel 2. Nedenfor sammenfattes de viktigste av disse: Dokumentasjonen av systemet for kvalitetssikring er omfattende og kompleks. Komiteen vil anbefale at institusjonen vurderer å supplere den fullstendige framstillingen med en oversiktsmessig framstilling for å gjøre systemet lettere tilgjengelig for utenforstående. Komiteen tilrår at institusjonen jobber videre med å knytte det systematiske kvalitetsarbeidet og de ordinære ressurstildelingsprosedyrene tettere sammen, jf NOKUTs kriterium 8. Rutinene for programutvalgenes evaluering av hele studieprogrammer framstår som noe underpresisert, bl.a. i forhold til evalueringenes hyppighet. Komiteen tilrår at denne rutinebeskrivelsen vurderes på nytt. Institusjonen påpeker at de årlige kvalitetsrapportene fra instituttene har en annen struktur enn de øvrige kvalitetsrapporter, og at man vil arbeide for en harmonisering. Komiteen anbefaler at dette arbeidet gis prioritet. 13

4. APPENDIKS 4.1 Sakkyndig komité Sakkyndig komité har hatt følgende sammensetning: Professor Berit Askling, Göteborgs Universitet (leder) Professor Jon Frode Blichfeldt, Høgskolen i Oslo Professor Kirsten Hofgaard Lycke, Universitetet i Oslo Studentrepresentant Hallvard Lavoll-Nylenna, Høgskolen i Oslo Rådgiver Ole Espen Rakkestad, NOKUT, har vært komiteens sekretær. 4.2 Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere om system for kvalitetssikring ved Norges Handelshøyskole tilfredsstiller kravene til interne systemer for kvalitetssikring gitt i gjeldende forskrift og evalueringskriterier. Vurderingsgrunnlaget til komiteen er gitt i 4 i Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift av 2. januar 2003 om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høgskoler, og evalueringskriterier fastsatt av NOKUT 5. mai 2003 med hjemmel i departementets forskrift. Komiteens vurdering skal baseres på følgende materiale: Dokumentasjon av kvalitetssikring og kvalitetsarbeid som institusjonen legger fram, bl.a. årsrapporter om kvalitetsarbeidet. Komiteen kan ellers be om å få seg forelagt et hvilket som helst materiale som den anser å være av betydning for vurderingen. Komiteens erfaringer og funn ved institusjonsbesøk. Ved institusjonsbesøk skal komiteen ha kontakt med representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. For øvrig avgjør komiteen selv hvem den vil treffe og hvilke enheter den vil besøke. Komiteen skal nedfelle sine vurderinger og konklusjoner i en skriftlig rapport. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon om hvorvidt Norges Handelshøyskoles system for kvalitetssikring er tilfredsstillende. Komiteen skal også gi råd om det videre kvalitetsarbeidet ved institusjonen. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. Komiteen arbeider på oppdrag fra NOKUT og avgir sin rapport dit. 14

4.3 Evalueringskriterier Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Evalueringen vektlegger derfor også å gi en helhetlig vurdering av systemet i henhold til forskriftens krav. Følgende kriterier har ligget til grunn for evalueringen: Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter: 1. klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid 2. institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet 3. forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen 4. organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet 5. innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen 6. analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet 7. bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten 8. klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelig ressurser, infrastruktur, service) 9. studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet og fokus på det totale læringsmiljøet 10. en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet. 4.4 Dokumentasjon fra Norges Handelshøyskole Følgende skriftlig dokumentasjon ligger til grunn for den sakkyndige vurderingen: Evaluering av system for kvalitetssikring av utdanningen Norges Handelshøyskole. Brev av 16.09.2005 med følgende dokumentasjon: Årsrapport om studiekvalitet 2004 Organisasjonskart for høyskolens administrasjon og faglige organisering Sak S062/2005: Oppnevning av dekaner/ledere og medlemmer i programutvalgene og andre utvalg ved NHH for perioden 2005-2009 Mandater for programutvalgene og instrukser for dekaner og profilkoordinatorer Sak S029/2005: Retningslinjer for organisering av institutter ved Norges Handelshøyskole og reglement for valg ved instituttene ved Norges Handelshøyskole Sak S047/2005: Endringer i programutvalgsordningen 15

Årsberetning 2004 Kortversjon og fullversjon Brosjyre: 5-årig siviløkonomutdanning Brosjyre: One of the best and most attractive schools in Europe Strategisk handlingsprogram for NHH-miljøet 2004-2009 S045/2005: Strategisk handlingsprogram for NHH 2004-2009 Implementering Statusrapport Årsrapport 2004 Budsjettdokumenter 2004-2006 og 2003-2005 System for sikring av studiekvalitet ved NHH (Rammeverk for KS-systemet). Styrets behandling av System for sikring av studiekvalitet ved NHH Årshjul KS Årskalender for studieadministrasjonen Hjelpemiddel for deg som skal være kursansvarlig KS-brosjyre og eksempler på KS-saker på [sic] internavisen Paraplyen Rekrutteringsundersøkelse ved NHH h-2004 Undersøkelse om studenttilfredshet ved NHH 2005 Evaluering av undervisningen Spørreundersøkelse blant innkommende utvekslingsstudenter ved NHH Arbeidsmarkedsundersøkelse for kandidater uteksaminert våren 2004 Kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø Orientering om nøkkeltall Forslag til indikatorer for måling av studiekvaliteten ved NHH Årsrapporter fra programutvalgene for 2003 (PGS, PVS og PFD) Oversiktsskjema for revisjon og videreutvikling av KS høsten 2005 16