Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger?

Like dokumenter
Nye pensjonsordninger i privat sektor

Overgang fra gammelt til nytt

Nordisk försäkringstidskrift 4/2012. Ny tjenestepensjon - en jungel? Omflytting av risiko. Regneeksempler

Overgang fra gammelt til nytt

Tilpasning av ytelsespensjon til ny folketrygd Rapport

Vurderinger av forslaget til ny tjenestepensjon

Pensjon etter privatisering

Ny tjänstepension i Norge en djungel?

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Banklovkommisjonens utredning om pensjonslovene og folketrygdreformen II. Aktuarforeningen 13. september 2012

Levealder og forpliktelser i ytelsesbasert tjenestepensjon

Konkurranse blant leverandører av ny offentlig tjenestepensjon?

Effekter av forslag til ny tjenestepensjon i NOU 2012:13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Tillitsvalgtskonferansen Tjenestepensjon i endring

Fremtidens private tjenestepensjoner

Aon Offentlig tjenestepensjon

Ny pensjonsordning for folkevalgte. Regnskapsseminar 27. november 2013

Fremtidens tjenestepensjoner

Tjenestepensjonsloven

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst:

Hovedtrekk fra NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Ny lov om tjenestepensjon hva nå? Pensjonsforum

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

Prop 199 L ( ) Ny tjenestepensjonslov

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

Vår ref.:dato: ØK

Den kostbare senioren fakta eller myte?

Mytenes bål/fremtidig offentlig tjenestepensjon.

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Status for pensjonsreformen

Sammenligning av innskuddspensjon og pensjon etter lov om tjenestepensjon (hybrid)

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Uføretrygd fra folketrygden, offentlig, privat

Høring NOU 2013:3 Pensjonslovene og folketrygdreformen III og Finanstilsynets høringsnotat 8. januar 2013

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management

En fremtid for garantert pensjon? Kristin Diserud Mildal, avdelingsdirektør NHO Forsikringsforeningens årskonferanse, 13.

Tjenestepensjon endringer nå igjen. Rendyrker uavhengighet

Innspill til behandlingen av Prop. 199 L «Ny tjenestepensjonslov»

Fremtidens private tjenestepensjoner

PENSJON KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

Enkelte effekter av Banklovkommisjonens forslag til ny uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Hva skjer i pensjonsmarkedet?

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Fremtid for garanterte pensjoner?

Etter Banklov: Pensjonsregimet i privat sektor - hvordan ble det egentlig?

\?\/ q. Høring NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. 1. Innledning FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY

Kostnader ved offentlig pensjon og kostnader ved privat pensjon, fallgruver ved overgang fra offentlig til privat pensjon

En ny offentlig tjenestepensjon? Eksempelberegninger for Akademikerne

Utdrag fra høringsuttalelsen fra Den Norske Aktuarforening på NOU 2012:13

Akademikernes høringsuttalelse til NOU 2012:3 Fripoliser og kapitalkrav

Deres ref 13/2824 Vår ref Dato: 6. mars Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår

Avtale om avvikende pensjonsordning Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakere ved overgang fra offentlig tjenestepensjon

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Konsolidert pensjonslov Pensjonskasseforeningens seminar

Status. Pensjonspolitisk

Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

Ny tjenestepensjon i privat sektor (hybriden)

Pensjonsreformen Nytt regelverk for tjenestepensjoner NHO Oslo og Akershus 11. februar Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO

«Fra brutto til påslag hvordan går det?»

Ny offentlig tjenestepensjonsordning. - Bakgrunn - Prosess - Resultat - Vurdering og anbefaling om å stemme ja

Utviklingstrekk i tjenestepensjonsmarked et i privat sektor

HØRING NOU 2013: 3 PENSJONSLOVENE OG FOLKETRYGDREFORMEN III OG FINANSTILSYNETS HØRINGSNOTAT AV 7. JANUAR 2013

Påslagsmodellen fra et forsikringsteknisk perspektiv. Seminar 7. mai 2018 Aktuarfirmaet Lillevold & Partners AS

Ny tjenestepensjon i offentlig sektor

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Følgende tekst tas inn i Energiavtalenes 12-1:

Pensjon til offentlig ansatte

Fremtidens private tjenestepensjoner

Brede pensjonsordninger

Deres ref 12/185 Vår ref Dato: 17. januar Høringsuttalelse vedrørende ikrafttredelse av regler om fripoliser med investeringsvalg

Et pensjonssystem i endring Rune Svendsen, seniorrådgiver

DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT

Offentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018

Banklov 3- sammenkobling av eksisterende og nye tjenestepensjonsordninger Forsikringsforeningens forsikringskonferanse 29.

Fra tidligpensjon til tilleggspensjon?

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler Norwegian Insurance Partner AS

Den gylne middelvei Nye tjenestepensjoner mellom ytelse og innskudd

Forhandlingsløsning ny offentlig tjenestepensjon. Utdanningsforbundet

Garanterte pensjonsprodukter, presentasjon av forslag til regelverksendringer. Pensjonsforum, 30. august 2019 Runa Kristiane Sæther, Finanstilsynet

Høring- NOU 2013: Pensjonslovene og folketrygdreformen 3

Ble det som vi trodde? Utviklingen på pensjonsområdet Eystein Gjelsvik

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Nye produkter og overgangsregler utfordringer med regulering og tilsyn. Pensjonsforum, 14. juni Runa Kristiane Sæther Finanstilsynet

Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP

Vår ref. 13/ /ELBA

0030 OSLO Dato: Deres ref: 17/693 SL KAaS/HKT

Mobilitetshindringer i AFP- og tjenestepensjonsordninger

Høring - NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreforrnen II

Rapport fra partssammensatt utvalg. «Alternative pensjonsordninger i energisektoren»

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Overgangsalternativer og vurderinger

Tjenestepensjon, ny lov og økte maksimale innskuddssatser

Hybriden - tjenestepensjon à la carte

Transkript:

Actuarial and economic analysis Er det fortsatt mulig med ytelsesordninger? Pensjonskassekonferansen 25.04.2013 Sissel Rødevand, aktuar og partner, Actecan 1

Hovedinnhold i presentasjonen Banklovkommisjonens mandat Utfordringer med dagens ytelsesordninger To mulige modeller for nye ytelsesordninger 2 2

3

Banklovkommisjonens mandat Departementet ber om at Banklovkommisjonen tar med følgende i sin utredning: Beregnet folketrygd i lov om foretakspensjon En vurdering av og utkast til endringer i bestemmelsen om beregnet folketrygd i lov om foretakspensjon. Nytt opptjeningssystem En vurdering av og utkast til lovregler om opptjening av alderspensjon etter en såkalt hybridordning som beskrevet i NOU 2009: 13 om Brede pensjonsordninger (ytelseshybrid) 4 4

5

Utfordringer med ytelsesordning og reformert folketrygd Ny folketrygd er vanskeligere å «treffe i beregningene» enn før Livselskapene (noen) har uttrykt problemer med ytelsesordninger og overgang til nye kapitalkrav fra EU, Solvens II Problem med rentegarantien (skyldes forholdene i finansmarkedene) Problemer med dødsrisikoen (folk lever lenger enn forutsatt) Solvens II er ikke klar ennå! 6 6

Nytt mandat Banklovkommisjonen skal utrede om det er ønskelig og eventuelt mulig å etablere en form for ytelsesbaserte kollektiv alderspensjon tilpasset ny alderspensjonsopptjening i folketrygden basert på: Nettoytelse i prosent av lønn (eller fast kronebeløp) 40 års opptjeningstid for fulle ytelser (ved 67 år) Avkastningsgarantier som foreslått i ny tjenestepensjon (0 %) Oppregulering av opptjent pensjon i opptjenings- og utbetalingsfasen Levealdersjustering og ny dødelighetstariff Overgangsregler Skal vurdere hvordan produktet vil fungere, se på konsekvenser av forskjellene mellom de to typer pensjonssystemer. 7 7

To mulige modeller for ytelsesordninger vurdert i rapporten «Ytelseshybrid» Ytelsesordning med tilpasset beregningsmodell for folketrygdens alderspensjon 8 8

Beregninger i rapporten Eksempler på effekten av: Forskjellig nivå på årlig opptjening Forskjellig antall opptjeningsår Forskjellige lønnsnivåer Jevn og ujevn lønnsutvikling For ytelseshybrid: forskjellige reguleringsprinsipper for opptjent pensjon 9 9

Ytelseshybrid En ytelseshybrid med alleårsopptjening er bygget på samme prinsipp som AFP i privat sektor og forslaget til ny tjenestepensjon i offentlig sektor som det ble forhandlet om i 2009 («Kombinasjonsalternativet») og foreslått i NOU: 2009: 13 om Brede pensjonsordninger Prinsipp: Årlig opptjening av pensjon, ikke pensjonsbeholdning/ pensjonskapital som i forslag til ny tjenestepensjon og innskuddsordninger Opptjening på x % av lønn opp til 7,1 G, y % av lønn mellom 7,1 og 12 G Årlig pensjon er avhengig av reguleringsprinsipp 10 10

Pensjon i prosent av sluttlønn Samlet pensjon folketrygd og ytelseshybrid 90% 80% 70% 60% 50% 17% 17% 17% 17% 23% 28% 32% 36% 39% 40% 30% 20% 10% 0% 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Inntekt i G Alderspensjon fra folketrygden Tjenestepensjon Forutsetninger: Samme lønn i prosent av G hele tiden, ny folketrygd uten levealdersjustering, 40 års opptjening, opptjening i ytelseshybriden på 0,42 % for lønn under 7,1 G og 1,77 % for lønn mellom 7,1 og 12 G, opptjent pensjon reguleres med alminnelig lønnsvekst. 11 11

Regulering før 67 år i ytelseshybriden Reguleringsprinsippene som vurderes i rapporten er: Ingen regulering Regulering av opptjent pensjon ut fra avkastningen på pensjonsmidlene Regulering av opptjent pensjon i takt med lønnsutviklingen i samfunnet Regulering av opptjent pensjon i takt med individuell lønnsutvikling (foretakets lønnsutvikling) Regulering ut fra at opptjent pensjon til enhver tid skal utgjøre en angitt prosent av gjeldende lønn 12 12

Eksempel på lønnsutvikling 13 13

Ytelsesordning Ytelseshybrid Avkastning Alminnelig lønnsvekst Individuell lønnsutvikling % av sluttlønn Prosent av lønn Pensjon fra ytelseshybrid ved forskjellige reguleringsprinsipper 40 35 30 25 20 15 10 5 0 14 Reguleringsprinsipper Noen forutsetninger: lønn: 5,5 G ved start, 11 G ved 67 år, alminnelig lønnsvekst=vekst i G= 4,5 %, avkastning 5,3 %, startalder 27 år, 40 års opptjeningstid, opptjening på 0,42 % av lønn opp til 7,1 G, 1,77 % for lønn mellom 7,1 og 12 G, 66 % ytelsesordning, 2,5 % grunnlagsrente i ytelsesordningen, 0 % ellers, fødselsår 1967, folketrygd som gift, «ytelse» er dagens ytelsesordning 14

Prosent av lønn Premier (årlig og reguleringspremie) 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 27 32 37 42 47 52 57 62 Ytelsesordning Ytelseshybrid Alminnelig lønnsvekst Individuell lønnsutvikling % av sluttlønn Alder Forutsetninger: se forrige foil 15 15

Årlig pensjon Overgang til nytt premieberegningssystem - renteeffekten 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 67 72 77 82 87 Alder Pensjon uten grunnlagsrente Pensjon med grunnlagsrente Forutsetninger: Kapital ved 67 år kr 19 500, utbetalingstid 20 år, grunnlagsrente 2,5 %, avkastning 2,5 % 16 16

pensjons kapital 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 Alder Kapital uten grunnlagsrente Kapital med grunnlagsrente Forutsetninger: Kapital ved 40 år kr 10 000, grunnlagsrente 2,5 %, avkastning 2,5 %, utbetalingstid 20 år, 17 Utbetaling fra ordningen med grunnlagsrente starter på kr 1 100, fra ordningen uten grunnlagsrente kr 800 17

Ulemper og fordeler med grunnlagsrente over null Ulemper Gir bare avkastning/økt opptjening for avkastning ut over grunnlagsrenten Vanskelig å forstå Fordeler Gir lavere premie, (noe som igjen kan gi høyere pensjoner) Mindre kapitalbehov tidligere i pensjonsløpet 18 18

Ytelsesordning tilpasset ny folketrygd Alternativ 1: Beholde dagens beregningsmodell Alternativ 2: Tilpasse beregningsmodellen til tilpasset ny folketrygd, eventuelt med justering for kort opptjeningstid og stor forskjell mellom sluttlønn og gjennomsnittslønn Alternativ 3: Benytte reell opptjent pensjonsbeholdning i ny folketrygd, eventuelt justert slik at det ikke gis kompensasjon for kort opptjeningstid 19 19

Samlet pensjon som andel av tidligere inntekt Forholdsmessighet 80% 75% 70% 65% 60% 55% 50% 45% 40% 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Sluttlønn i G Gammel alderspensjon i folketrygden Ny beregningsmodell, ny alderspensjon i folketrygden 20 20

Årlig pensjon Alternativ 1: Ingen endring fra pensjonsordningen Alternativ 2: Vil bli endring i det som kommer fra pensjonsordningen, men i teorien samme totalnivå når den ses sammen med folketrygd Alternativ 3: Vil bli endring i det som kommer fra pensjonsordningen, men i teorien samme totalnivå når den ses sammen med folketrygd 21 21

Premier Alternativ 1: Uendrete premier Alternativ 2: Størrelsen på årlig pensjon blir endret når folketrygdberegningen blir endret, endringen vil være individuell Alternativ 3: Vil gi endret premie, endringen vil være individuell, bør ta høyde for å ikke fylle opp for evt. manglende år i folketrygden 22 22

Overgang fra dagens ytelsesordninger til ny ytelseshybrid eller ny beregnet folketrygd Mye enklere med fortsatt ytelsesordning enn med ny tjenestepensjon foreslått av Banklovkommisjonen Samme forsikringstekniske prinsipper som i dagens ordning Kan da være helt sikker på at arbeidstakerne ikke mister noen allerede opptjente rettigheter ved overgangen til ny ordning og at kostnader ved denne ordningen ikke veltes over fra pensjonsinnretningene til arbeidsgiver 23 23

Behov for lovendring ytelseshybrid Rapporten: Ingen HELT nødvendig endring Nytt mandat: 40 års opptjening Mulig forskrift om satser og knekkpunkt Reguleringsprinsipper # sluttlønn Regulering i utbetalingsperioden Levealdersjustering Overgangsregler 24 24

Behov for lovendring dagens ordning Rapporten: Angivelse av beregning av folketrygd må endres (vises i dag til folketrygd før 2011) Beregningen av folketrygd kan justeres for konsekvenser av for lav opptjeningstid, lønnsutvikling mm. Hvis mer i mandatet skal tilfredsstilles: 40 års opptjening Mulig lov/forskrift om satser og knekkpunkt Regulering i utbetalingsperioden (hvis dagens regler skal endres) Levealdersjustering Evt. overgangsregler 25 25

Oppsummerende kommentarer om ytelseshybrider Lett forståelig produkt Ved en ytelseshybrid vil opptjent pensjon til enhver tid være kjent Slipper diskusjon om kjønnsnøytrale premier Enkel overgang til ny ordning Fordi de forsikringstekniske grunnprinsippene er de samme som i dag (i motsetning til overgang til ny tjenestepensjon) Individuelle utslag ved overgang til ny ordning 40 års opptjening/alleårsopptjening Bort fra sluttlønnsgaranti Overgang til 0 % grunnlagsrente vil føre til økte premier, noe som igjen kan gi lavere garanterte ytelser 26 26

Hva i mandatet er vurdert i rapporten Nettoytelse i prosent av lønn (eller fast kronebeløp) 40 års opptjeningstid for fulle ytelser (ved 67 år) Avkastningsgarantier som foreslått i ny tjenestepensjon (0 %) Oppregulering av opptjent pensjon i opptjenings- og utbetalingsfasen Levealdersjustering og ny dødelighetstariff Overgangsregler Banklovkommisjonen må nå foreta grundige beregninger på effekter! Delvis Nei Nei 27 27

Først og fremst Det er fullt mulig å lage ytelseshybrider som tilfredsstiller kravene i Banklovkommisjonens nye mandat! http://www.akademikerne.no/ytelsesbaserte-pensjonsordninger http://www.actecan.no/publikasjoner.html 28 28