Vivian Hovset og Kathrine Nilsen Bak fasaden en kjønnsspesifikk tilnærming til kvinner i aktiv rus
Kvinnetiltaket består av 3 botiltak Målgruppe: kvinner med hovedsakelig rusproblematikk der kvinnene er i aktiv rus. Heidrunsenteret Gamle Oslovei Osloveien 133
Heidrunsenteret
Osloveien 133
Gamle Oslovei
Organisering av tiltaket Heidrunsenteret Base Gamle Oslovei Osloveien 133
Prosjekt kvinner og rus Kvinnetiltaket fikk i 2013 tilskudd til prosjektet gjennom fylkesmannen. Ekstern veileder: Per Føyn, psykiater, veileder på landsbasis og bl.a 24/7, Retretten, Arken i Oslo
Vi ser at det ikke alltid er samsvar med de tiltak kvinnen får, og det behov hun har https://www.yout ube.com/watch?v =W-ATJB1bjE0 Store omkostninger Målsetting for prosjektet: utvikle gode metoder for å sikre riktig tiltak for den enkelte kvinne
Prosjektets fokus Metode - kvinnespesifikk tilnærming. Det er godt dokumentert at både årsak til, forløp og innhold i kvinners misbruk og misbrukerliv er annerledes og har andre konsekvenser for kvinner.
Kjønnsperspektivet Kvinneproblemer blir lett privatisert Kvinnelige rusmisbrukere er mer sårbare for og rapporterer i større grad enn menn om problematiske forhold i hjemmet under oppveksten.
Studier viser at det er kjønnsforskjeller mellom kvinner og menns måte å gå inn i relasjoner på. Kvinner med rusmiddelproblemer kjennetegnes av fravær av intime relasjoner til mor og senere venninner, noe som er grunnleggende for utviklingen av en kvinnelig identitet.
Manglende relasjonelle ferdigheter som grensesetting, selvstendighet, evne til nærhet og kontakt. Rusmisbrukende kvinner beskriver ofte en oppvekst med fedre som autoritære og destruktive, og mødrene som svake. Manglende relasjonelle ferdigheter, svak kvinneidentitet/selvfølelse og svak mor/sterk far er kjernepunktene i problematikken som utvikler seg hos kvinnelige rusmisbrukere.
Relasjon til menn Forhold preges ofte av dominans, makt og overgrep. Kvinner søker til menn for bekreftelse og forsterkning av selvbildet. Rusmidler for kontakt og intimitet Sterk lojalitet til partner Kvinner adopterer mannens rusmønster. Kvinner har menn som holder dem i rusen med eget rusmiljø, kvinner går ikke like lett fra rusmisbrukende menn som menn gjør med kvinner.
Manglende sosialt nettverk - har fra oppveksten et nettverk som ikke er støttende - mangler de sosiale ferdighetene til å skaffe seg et nytt nettverk - nettverket trekker seg lettere vekk fra kvinnelige rusmisbrukere pga. samfunnets normer - trekker seg lettere ut av sosiale relasjoner/nettverket. Kvinner legger skyld og skam på seg selv.
Kvinners skam og skyld: Kvinner: det må være noe galt med meg. Skyld- og skamfølelsen er gjerne formidabel. Større terskel for kvinner enn menn å søke seg inn i behandling. Endring: en tung og skremmende prosess Kvinners skam gjør at de må gjemme seg bak en fasade: steinansikt og mascara som beskytter og gir verdighet.
Tiltak for å komme bakenfor fasaden, opprette gjensidig og likeverdige relasjoner og styrke kvinnene som et handlende subjekt i eget liv. Gi muligheter til å gå inn i gode, gjensidige relasjoner og et godt kvinneliv.
Primærkontaktsamtaler Psykoedukasjon Kvinnegrupper MI Felles frokost Husmor Kreativt arbeid/årlig utstilling Fagdager med Per Føyn MI Samtale med fagleder Veiledning MI KOR-SKALA Europ Asi DUDIT-E Systemisk overlapping
Vinterutstilling 2014 Årlig vinterutstilling gir mestring, uttrykk, positiv oppmerksomhet, fellesskap, tilhørighet.
Bak fasaden - konklusjon Bak fasaden for å avdekke behov og ressurser Bli kjent med egne tanker, følelser, ressurser og behov Ved å starte der brukeren er, forebygger vi at brukerne mislykkes med tiltak de ikke har behov for og ønsker. Et godt tiltak er ikke nødvendigvis et riktig tiltak!
Referanse Egen erfaring Arnhild Takstad, forskningsrapport om Kvinnerettet rusbehandling på oppdrag fra Rusmiddeldirektoratet i 1997. Per Føyn: der står det meste av hva kvinnene trenger
https://www.youtube.com/watch?v=w -ATJB1bjE0