RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON Barneverntjenesten KARASJOK KOMMUNE

RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2009 Barneverntjenesten KARASJOK KOMMUNE

INNHOLD 0. SAMMENDRAG... 1 0.1 Formålet med prosjektet... 1 0.2 Revisors vurderinger og konklusjoner... 1 0.3 Anbefalinger... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 Prosjektets bakgrunn og formål... 3 1.1.1. Bakgrunn... 3 1.1.2. Formål... 3 1.2. Avgrensning og problemstillinger... 3 1.2.1. Avgrensing... 3 1.2.2. Problemstillinger... 3 1.3 Revisjonskriterier... 4 1.3.1. Kilder til kriterier... 4 1.3.2. Utledning av revisjonskriterier... 4 1.4 Metode... 7 1.4.1. Datainnsamling... 7 1.4.2. Dataenes gyldighet og pålitelighet... 8 2. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER... 9 2.1 Hvem gjør hva i barnevernet?... 9 2.2 Barnevernet i Karasjok... 9 2.3 Sammenligning med andre kommuner ved hjelp av KOSTRA... 11 3. HVORDAN BLIR BARNEVERNETS GENERELLE OPPGAVER IVARETATT?... 13 3.1 Hvordan ivaretas barnevernets forebyggende virksomhet?... 13 3.1.1. Data... 13 3.1.2. Vurdering... 14 3.2 Hvordan samarbeider barneverntjenesten med andre deler av forvaltningen?... 15 3.2.1. Data... 15 3.2.2. Vurdering... 15 4. ER SAKSBEHANDLINGEN I BARNEVERNET TILFREDSSTILLENDE?... 16 4.1 Barnevernets rutiner for mottak av meldinger... 16 4.2 Overholdes de ulike tidsfristene i saksbehandlingen?... 17 4.2.1. Data... 17 4.2.1. Vurdering... 18 4.3 Tilfredsstiller saksbehandlingen forvaltningslovens krav til enkeltvedtak?... 20 4.3.1. Data... 20 4.3.2. Vurdering... 21 5. HVORDAN VURDERES HENSYNET TIL BARNETS BESTE VED PLASSERING AV BARNET UTENFOR HJEMMET?... 23 5.1 Hvordan formidles fosterhjem?... 23 5.2 Hvordan ivaretas hensynet til barnets samiske kulturelle og språklige bakgrunn?... 24 5.3 Vurdering... 24 6. FØLGES BARN MED TILTAK OPP PÅ EN TILSTREKKELIG MÅTE?... 25 6.1 Utarbeides det tiltaksplaner og omsorgsplaner?... 25

6.1.1. Data... 25 6.1.2. Vurdering... 26 6.2 Føres det kontroll og tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet?... 26 6.2.1. Data... 26 6.2.2. Vurdering... 27 7. HAR KOMMUNEN ETABLERT EN TILFREDSSTILLENDE INTERNKONTROLL I BARNEVERNTJENESTEN?... 28 7.1 Har barneverntjenesten skriftlige rutiner og prosedyrer som skal bidra til å sikre korrekt saksbehandling?... 28 7.2 Er internkontrollen tilfredsstillende dokumentert?... 29 7.3 Vurdering... 29 8. KONKLUSJONER... 30 8.1 Hvordan blir barnevernets generelle oppgaver ivaretatt... 30 8.2 Er saksbehandlingen i barnevernet i Karasjok tilfredsstillende?... 31 8.3 Hvordan vurderes hensynet til barnets beste ved plassering av barnet utenfor hjemmet... 31 8.4 Følges barn med tiltak opp på en tilstrekkelig måte?... 31 8.5 Har kommunen etablert en tilfredsstillende internkontroll i barneverntjenesten?... 32 9. ANBEFALINGER... 32 LITTERATURLISTE... 33 VEDLEGG 1: RÅDMANNENS KOMMENTARER... 34 VEDLEGG 2: UTVALGTE BESTEMMELSER... 34 Lov om barneverntjenester... 35 Forvaltningsloven... 39 Forskrift om Internkontroll... 41 FIGUROVERSIKT Figur 1: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger 0-17 år... 11 Figur 2: Netto driftsutgifter per barn i barnevernet... 11 Figur 3: Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år, 2006-2008... 12 Figur 4: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, 2006-2008... 12 TABELLOVERSIKT Tabell 1: Kobling mellom problemstillinger og revisjonskriterier... 7 Tabell 2: Tall for barneverntjenesten i perioden 2006-2008, tall hentet fra Karasjok kommune... 10 Tabell 3: Mottatte meldinger i perioden januar 2008 til juli 2009, tall rapportert til Fylkesmannen... 16 Tabell 4: Bekymringsmeldinger i 18 utvalgte saker... 17 Tabell 5: Tidsbruk ved håndtering av bekymringsmeldinger, tall rapportert til Fylkesmannen for perioden januar 2008- juni 2009... 17 Tabell 6: Tidsbruk ved håndtering av bekymringsmeldinger i 11 saker, utvalgte av revisjonen... 17 Tabell 7: Tidsbruk ved gjennomføring av undersøkelser, tall rapportert til Fylkesmannen for perioden januar 2008- juni 2009... 18 Tabell 8: Tidsbruk ved gjennomføring av undersøkelser i 11 saker, utvalgte av revisjonen... 18 Tabell 9: Avsluttede undersøkelser i perioden januar 2008- juni 2009, tall rapportert til Fylkesmannen... 21 Tabell 10: Barn med omsorgsplan i Karasjok kommune, tall rapportert til Fylkesmannen for perioden januar 2008 - juni 2009... 23 Tabell 11: Barn i fosterhjem i Karasjok, tall rapportert til Fylkesmannen... 23 Tabell 12: Barn med hjelpetiltak og tiltaksplan i Karasjok kommune, tall rapportert til Fylkesmannen for perioden januar 2008 - juni 2009... 25

Tabell 13: Barn med omsorgsplan i Karasjok kommune, tall rapportert til Fylkesmannen for perioden januar 2008 - juni 2009... 26 Tabell 14: Oversikt over barnevernets besøk i fosterhjem*... 26 Tabell 15: Oversikt over dokumentert besøk gjennomført av tilsynsfører... 27

0. SAMMENDRAG 0.1 Formålet med prosjektet Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvordan barneverntjenesten i Karasjok kommune ivaretar barnevernlovens formål om å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Mer konkret har formålet vært å undersøke om kommunen overholder kravene i lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter. 0.2 Revisors vurderinger og konklusjoner 0.2.1 hvordan blir barnevernets generelle oppgaver ivaretatt Våre undersøkelser viser at barneverntjenesten ikke har en plan for det generelle forebyggende arbeidet, og de ansatte oppgir at de på grunn av høyt arbeidspress har vært nødt til å nedprioritere forebyggende arbeid de siste årene. Barnevernet i Karasjok har imidlertid etablert et formalisert samarbeid med andre deler av forvaltninga, som blant annet innebærer at de deltar på regelmessige møter, hvor de har anledning til å drøfte felles utfordringer og enkeltsaker etter behov. I tillegg har barnevernet i Karasjok innledet et nært samarbeid med barneverntjenesten i to andre kommuner i Vest-Finnmark, for blant annet å heve den generelle kompetansen og styrke det samiske elementet i det daglige arbeidet. 0.2.2 Er saksbehandlingen i barnevernet i Karasjok tilfredsstillende? Saksbehandlingen er ikke tilfredsstillende når det gjelder overholdelse av tidsfrister i barnevernloven, men tilfredsstillende i forhold til de formelle kravene i forvaltningsloven, med unntak av opplysning om innsynsrett i underretning om vedtak. Det framgår av barnevernets rapportering til Fylkesmannen at ukefristen i all hovedsak overholdes. Vi fant ikke dette dokumentert i vårt utvalg. Når det gjelder tidsfristen ved undersøkelser, viser både barneverntjenestens rapporteringer til Fylkesmannen og våre funn at fristene i altfor stor grad brytes. Barnevernet i Karasjok hadde ikke utformet interne retningslinjer for behandling av meldinger og gjennomføring av undersøkelser i perioden vi har sett på. Vår gjenomgang av saksmapper viste at utredningsarbeidet kan forbedres. Det foreligger blant annet ingen plan for arbeidet med å samle inn opplysninger eller sluttrapport med konklusjon basert på den informasjonen som er framkommet. I flere tilfeller virket barnevernets undersøkelser lite systematisk. 0.2.3 Hvordan vurderes hensynet til barnets beste ved plassering av barnet utenfor hjemmet Ved plassering av barn utenfor hjemmet må barnevernet vurdere flere forhold med hensyn til barnets beste, men barnverntjenesten har gitt uttrykk for at de så langt som mulig plasserer barn med samisk bakgrunn i hjem hvor samisk språk og kultur videreføres. 1

Det siste kan by på utfordringer, men i de tilfellene barn med samisk bakgrunn må plasseres hos fosterforeldre som ikke er samisktalende vil det bli iverksatt tiltak som bidrar til at det samiske språk og den samiske kulturen blir ivaretatt. Barneverntjenesten oppgir at det i perioder har vært vanskelig å finne samiskspråklige fosterhjem. 0.2.4 Følges barn med tiltak opp på en tilstrekkelig måte? Vår oppfatning er at barn under tiltak ikke følges opp på en tilstrekkelig måte etter lovens krav. Barnverntjenesten har ikke utarbeidet tiltaksplan for barn med vedtak om hjelpetiltak eller omsorgsplan for barn med omsorgsvedtak. Karasjok kommune følger ikke opp barn i fosterhjem på en tilstrekkelig måte. Det er ikke dokumentert at barneverntjenesten har gjennomført det lovpålagte antall hjemmebesøk hos barn som er plassert i fosterhjem og som Karasjok er omsorgskommune for. Alle barn Karasjok kommune har omsorgsansvaret for hadde tilsynsfører, men det er ikke dokumentert at alle fikk det lovpålagte antall tilsynsbesøk. Vi fant heller ikke dokumentasjon på at det lovpålagte antallet tilsynsbesøk er gjennomført for barn som Karasjok er fosterhjemskommune for. 0.2.5 Har kommunen etablert en tilfredsstillende interkontroll i barneverntjenesten? Karasjok kommune har ikke en tilfredsstillende internkontroll i barneverntjenesten. Det vil si at det ikke er etablert et kvalitetssikringssystem som sikrer at barnverntjenestens oppgaver utføres i henhold til lovens krav. 0.3 Anbefalinger 1 Kommunen må sørge for at barnevernlovens bestemmelser om forebyggende arbeid blir ivaretatt 2 Kommunen må sørge for at tidsfristene etter barnevernloven overholdes i barnevernets undersøkelser og saksbehandling 3 Kommunen må sørge for at barn med tiltak følges opp på en tilstrekkelig måte etter barnevernlovens krav 4 Kommunen må påse at det utarbeides tiltaksplaner for barn med vedtak om hjelpetiltak og omsorgsplan for barn med omsorgsvedtak 5 Kommunen må sikre at barnevernets oppfølging og kontroll av fosterhjem utføres i henhold til lovens krav 6 Kommunen må påse at det føres tilsyn med barn i fosterhjem i henhold til lovens krav og at det utarbeides rapport etter hvert tilsyn 7 Kommunen må påse at barnevernets arbeid dokumenteres 8 Kommunen må sikre at prosedyrer og rutiner for internkontroll gjennomføres og dokumenteres 2

1. INNLEDNING 1.1 Prosjektets bakgrunn og formål 1.1.1. Bakgrunn Bakgrunnen for denne rapporten er at kommunestyret i Karasjok den 11. desember 2008 i sak 26/08- Plan for forvaltningsrevisjon 2008 2010, vedtok at det skulle gjennomføres en forvaltningsrevisjon av barneverntjenesten i kommunen. 1.1.2. Formål Formålet med prosjektet har vært å undersøke hvordan barneverntjenesten i Karasjok kommune ivaretar barnevernlovens formål om å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid og å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Mer konkret har formålet vært å undersøke om kommunen overholder kravene i lov om barneverntjenester med tilhørende forskrifter. 1.2. Avgrensning og problemstillinger 1.2.1. Avgrensing Undersøkelsen er i hovedsak avgrenset til perioden 1. juli 2007 30. juni 2009. Fokus har vært på barnevernets forebyggende arbeid, generell saksbehandling, oppfølging av barn med hjelpetiltak og under omsorg, rutiner for tjeneste og oppgaver som sorterer under barneverntjenesten. Vi har ikke gått inn på barnevernets faglige vurderinger i den enkelte sak. 1.2.2. Problemstillinger 1. Hvordan blir barnevernets generelle oppgaver ivaretatt? Vi har sett på hvordan barnevernet ivaretar forebyggende virksomhet og samarbeid med andre deler av forvaltningen. Barnevernet har ansvar for å følge nøye med i de forhold barn lever under, og finne tiltak som forhindrer en negativ utvikling. Barnevernet skal også medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer. 2. Er saksbehandlingen i barnevernet i Karasjok tilfredsstillende? Vi har vært opptatt av undersøkelsesfasen, fra en melding blir mottatt til det blir truffet vedtak om tiltak eller saken blir besluttet henlagt. Vi har undersøkt om saksbehandlingsreglene i barnevernloven og forvaltningsloven følges, herunder om lovbestemte tidsfrister overholdes. 3. Hvordan ivaretas hensynet til barnets beste ved plassering av barnet utenfor hjemmet? Her har vi vært opptatt av hva barneverntjenesten vurderer og legger vekt på ved valg av fosterhjem. I følge barnevernsloven og forskrift om fosterhjem skal barnevernet i valg av plasseringssted blant annet ta tilbørlig hensyn til..barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. 4. Følges barn med tiltak opp på en tilstrekkelig måte? Vi har her være opptatt av oppfølgingsfasen. Det vil si hvordan barnet følges opp etter at det er fattet vedtak om hjelpetiltak og omsorgsovertakelse. Vi har sett på om det er utarbeidet 3

tidsavgrenset tiltaksplan og omsorgsplan. I tillegg har vi sett på hvordan barnevernet holder seg orientert seg om utviklingen og situasjonen til barnet. 5. Har kommunen etablert internkontroll i barneverntjenesten? Her har vi undersøkt om barneverntjenesten har innført systematiske tiltak for å sikre at barneverntjenesten utfører tjenester og oppgaver i samsvar med kravene i lov om barneverntjenester. Barnevernstjenesten skal gjennom en systematisk gjennomgang av interne prosedyrer sikre en forsvarlig drift. Det kreves også en regelmessig kvalitetssikring av systemet for internkontroll. 1.3 Revisjonskriterier 1.3.1. Kilder til kriterier Revisjonskriterier er samlebetegnelsen på krav og forventninger som brukes for å vurdere den reviderte virksomhet. Kriteriene holdes opp mot datagrunnlaget, og danner basis for analyser, vurderinger og konklusjoner. Revisjonskriteriene i denne undersøkelsen er utledet fra: Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17.7.1992 Forskrift om fosterhjem av 18.12.2003 Forskrift om internkontroll etter barnevernloven av 1.1.2006 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10.02.1967 Vi har valgt ut noen bestemmelser fra lov om barneverntjenester, forvaltningsloven, forskrift om fosterhjem og forskrift om internkontroll som er særlig relevante for å belyse problemstillingene. De utvalgte paragrafene ligger som vedlegg til rapporten. I tillegg har vi brukt tall fra SSB (KOSTRA) for å holde barnevernet i Karasjok opp mot barnevernet i kommuner de har etablert samarbeid med. Vi har også benyttet barnevernets egen rapportering til Fylkesmannen i Finnmark for å holde opp mot våre funn. 1.3.2. Utledning av revisjonskriterier Vi har sett problemstillinger og revisjonskriterier i sammenheng, og utledet noen krav til de undersøkte områdene. Kravene er så omformulert til spørsmål, som vi forsøker å besvare i undersøkelsen. Kommunen og barnevernets generelle oppgaver (bvl. kap. 3) Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer (bvl 3-1). Barneverntjenesten skal søke å avdekke problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Barneverntjenesten skal også medvirke til at barns interesser ivaretas av andre offentlige organer. Det innebærer at det etableres et samarbeid med eksterne aktører og andre deler av forvaltningen når dette kan bidra til å løse lovpålagte oppgaver. Som ledd i dette skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet (bvl 3-2). Ut fra bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Barneverntjenesten skal innrette sin virksomhet på en slik måte at den forebygger omsorgssvikt og atferdsproblemer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre deler av forvaltningen for å bidra til å løse oppgaver den er pålagt etter loven. 4

Saksbehandling i barnevernet (bvl. kap. 4 og 6, og fvl. kap. IV, V, VI) Med en tilfredsstillende saksbehandling mener vi her at kravene i barnevernloven og forvaltningsloven følges, og at barnevernet har gode rutiner for saksbehandling. Viktige stikkord er tidsbruk og innhold i saksbehandlingen. I Barnevernloven finner vi klare tidsfrister knyttet til saksbehandlingen (bvl 4-2, 4-3, 6-9), og det vil være naturlig å undersøke om disse overholdes. Videre stiller både barnevernloven og forvaltningsloven krav til innhold i saksbehandlingen. Barnevernloven har krav om at innkomne meldinger skal undersøkes dersom det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak, og anvisning for hvordan undersøkelsen skal gjennomføres (bvl 4-3, 6-4, ). Det er videre slått fast at avgjørelser etter barnevernloven er enkeltvedtak, og at forvaltningslovens bestemmelser gjelder i saksbehandlingen, med de særregler som er fastsatt i barnevernloven (bvl 6-1). I forvaltningsloven stilles det blant annet krav om at vedtak skal grunngis, og krav til hva begrunnelsen skal inneholde (fvl 24, 25). Loven har også bestemmelser om hvordan partene skal underrettes om vedtak (fvl 27) og hvordan klager skal behandles (bvl 33). Ut bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Tidsfristene i barnevernloven og forvaltningsloven skal overholdes i barneverntjenestens saksbehandling Vedtak om tiltak skal være utredet og begrunnet i henhold til kravene i barnevernloven og forvaltningsloven Det skal gis underretning til partene i henhold til kravene i forvaltningsloven Hensynet til barnets beste og valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle (bvl. Kap. 4) Det går fram av barnevernloven at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet (bvl 4-1). Videre heter det at ved valg av plasseringssted etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf. bvl 4-12 og 4-14) skal stedet for plassering velges ut fra barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i stabilt miljø. Det skal også tas tilbørlig hensyn til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal videre tas hensyn til hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og om det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene (bvl 4-15). Bestemmelsen er også nedfelt i forskrift om fosterhjem 4, der det i tillegg blant annet heter at barneverntjenesten skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem. Ut fra bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Barnevernet skal godkjenne plasseringssted etter vedtak om omsorgsovertakelse Ved valg av plasseringssted skal barnevernet vurdere hva som er barnets beste ut fra hensynet til barnets egenart, behov for og omsorg og opplæring i stabilt miljø og barnets kulturelle og språklige bakgrunn Oppfølging av barn på tiltak (bvl. Kap. 4 og forskrift om fosterhjem) Med tiltak menes her både hjelpetiltak (bvl 4-4) og omsorgstiltak (bvl 4-12). Når et barn på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barneverntjenesten sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Når hjelpetiltak vedtas skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan (bvl 4-5). Barneverntjenesten skal videre holde seg orientert om hvordan det går med barnet og foreldrene, og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak. 5

Dersom det er nødvendig ut fra den situasjonen barnet befinner seg i kan barnevernet overta omsorgen for barnet, og plassere det i fosterhjem eller institusjon. Ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets omsorgssituasjon (bvl 4-15). Med hjemmel i lov om barneverntjenester 4-22 er det utarbeidet en forskrift om fosterhjem. Her framgår det at barneverntjenesten i omsorgskommunen 1 skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjemmet. Det skal sees hen til barnets tiltaksplan eller plan for barnets omsorgssituasjon. Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minimum 4 ganger i året 2 (forskrift om fosterhjem 7). Barneverntjenesten skal også tilsette en tilsynsfører for det enkelte barn ved godkjenning av fosterhjemmet (forskrift om fosterhjem 8). Tilsynsfører skal besøke barnet så ofte som nødvendig, men minimum fire ganger i året 3 (forskrift om fosterhjem 9). Det er barnevernet i fosterhjemskommunen 4 som har ansvaret for at det blir ført tilsyn. Ut fra bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Barneverntjenesten skal utarbeide tiltaksplaner for alle barn med hjelpetiltak og omsorgsplaner for alle barn med omsorgstiltak Barneverntjenesten skal følge opp og føre kontroll med hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem, og herunder foreta de nødvendige hjemmebesøk Det skal førs tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem av en særskilt tilsynsfører, som skal gjennomføre de nødvendige hjemmebesøk og utarbeide rapport fra hvert tilsyn. Internkontroll i barneverntjenesten (bvl. kap 2-1 og forskrift om internkontroll etter barnevernloven) I forskift for internkontroll for kommuners oppgaver etter lov om barneverntjenester betyr internkontoll: systematiske tiltak som skal sikre at barneverntjenestens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenesten. I følge forskriften skal barneverntjenesten kunne dokumentere form og omfang på internkontroll. Ut fra bestemmelsene over kan vi utlede følgende krav: Barneverntjenesten skal opprette tiltak for å sikre at enheten utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov Internkontrollen må kunne dokumenteres 1 Omsorgskommunen er den kommune som etter barnevernloven har ansvaret for å treffe vedtak om tiltak og for gjennomføring av tiltaket, samt for utgiftene forbundet med tiltaket. 2 Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som har vært plassert i fosterhjem i mer enn 2 år. 3 Dersom barneverntjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan barneverntjenesten vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn 2 år. 4 Den kommunen der fosterhjemmet ligger. 6

Tabell 1: Kobling mellom problemstillinger og revisjonskriterier Problemstillinger Underproblemstillinger Revisjonskriterier Hvordan blir barnevernets generelle oppgaver ivaretatt? Hvordan ivaretas barnevernets forebyggende virksomhet? Hvordan samarbeider barneverntjenesten med andre deler av forvaltningen? bvl 3-1 bvl 3-2 Er saksbehandlingen i barnevernet tilfredsstillende? Overholdes de ulike tidsfristene i saksbehandlingen? Tilfredsstiller saksbehandlingen forvaltningslovens krav til enkeltvedtak? bvl 4-2, 4-3, 6-4, 6-9 bvl 6-1 fvl 24, 25, 27 Hvordan vurderes hensynet til barnets beste ved plassering av barnet utenfor hjemmet? Hvordan godkjennes og formidles fosterhjem? Hvordan vurderes barnets samiske kulturelle og språklige og bakgrunn ved valg av fosterhjem? bvl 4-1 bvl 4-12, 4-14, 4-15 forskrift om fosterhjem 4 Følges barn med tiltak opp på en tilstrekkelig måte? Utarbeides det tiltaksplaner og omsorgsplaner? Føres det kontroll og tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet? bvl 4-5, 4-15 bvl 4-16, 4-22 forskrift om fosterhjem 7, 8,9 Har kommunen etablert en tilfredsstillende internkontroll i barneverntjenesten? Har barneverntjenesten et system for å sikre at lov og forskrift blir fulgt? bvl 2-1 Er internkontrollen tilfredsstillende dokumentert? Forskrift om internkontroll etter barnevernloven 1.4 Metode 1.4.1. Datainnsamling Metode er samlebetegnelsen på de framgangsmåtene som benyttes for å samle inn data som kan gi svar på problemstillingen i en undersøkelse. Framgangsmåten i denne undersøkelsen har vært intervju, dokumentanalyse og analyse av offisiell statistikk. Hovedinformantene har vært sosialleder og barnevernkonsulenter. Følgende dokumenter er gjennomgått: årsmeldinger, kommunens delegasjonsreglement og interkommunal avtale på barnvernsområdet. I tillegg har vi sett på interne prosedyrer. Når det gjelder problemstillingen om saksbehandling har vi tatt utgangspunkt i lister over barn som har vært eller er under barnvernets undersøkelser og ansvar. Vi gjorde et vilkårlig utvalg fra ei liste over innkomne meldinger til barneverntjenesten i perioden juli 2007 til juni 2009. 7

Av 38 saker trakk vi vilkårlig ut 18 for undersøkelse. Ved å gå gjennom saksmappene har vi undersøkt frister, formelle krav til saksbehandling og om oppfølging av barn med tiltak. I forhold til problemstilling om oppfølging av barn med omsorgvedtak tok vi utgangspunkt i en liste over fosterhjemsplasseringer. Karasjok kommune hadde per juni 2009 totalt 5 barn plassert utenfor sitt opprinnelige hjem etter bvl. 4-12 (omsorgsovertakelse). Vi ønsket i utgangspunktet å se på alle sakene, men har valgt å se bort fra en spesiell sak. Saken har blitt behandlet i flere rettsinstanser og behørig belyst, og vi ser derfor våre kommentarer som overflødig. Barnevernet i alle kommunene rapporterer to ganger i året til Fylkesmannen om blant annet antall meldinger, undersøkelser, henlagte saker, hjelpetiltak og barn under omsorg av kommunen og tidsbruk i saksbehandling. Kommunene må også rapportere nøkkeltall til KOSTRA på barnevernsområdet en gang per år. Vi har brukt disse rapporteringene som en del av datagrunnlaget. 1.4.2. Dataenes gyldighet og pålitelighet Med gyldige data menes at det skal være samsvar mellom formålet for undersøkelsen og de data som er samlet inn. Vi mener at innsamlede data i denne undersøkelsen er egnet til å svare på problemstillingene. Det er likevel viktig å være klar over at opplysningene som framkommer i rapporten representerer et utvalg av virkeligheten. Vi har ikke gjennomgått alle saker, og heller ikke alle forhold ved de undersøkte sakene. Med pålitelige data menes at data skal være mest mulig presise og nøyaktige. Dette er blant annet ivaretatt ved at de faktaopplysningene som er framkommet i intervju, er verifisert av informanten ved barnevernet. Videre er tilliten til resultatet styrket ved at det er samsvar mellom data som er framkommet gjennom intervju, dokumentanalyse og statistikk. Tallmaterialet fra Fylkesmannen og Statistisk sentralbyrå (KOSTRA) kan imidlertid inneholde feil dersom kommunene har rapportert feil, eller har rapportert på forskjellige måter. 8

2. BAKGRUNNSOPPLYSNINGER 2.1 Hvem gjør hva i barnevernet? Kommunen, Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Fylkesmannen, Fylkesnemnda for sosiale saker og Barne- og familiedepartementet har alle oppgaver etter barnevernloven. Kommunen skal sørge for at den har en barneverntjeneste som utfører det daglige løpende arbeidet etter loven (bvl 2-1). Den kommunale barneverntjenesten skal gi råd og veiledning, ta imot meldinger om barn som har det vanskelig, undersøke saker, treffe vedtak eller forberede saker for behandling i fylkesnemnda, samt iverksette og følge opp tiltak. I tillegg gjør barnevernet utredninger ved adopsjonssaker. Bufetat forvalter det statlige barnevernet, og består av fem regionale barnevernmyndigheter og en sentral barnevernmyndighet (Barne, ungdoms- og familiedirektoratet). De regionale barnevernmyndighetene skal bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet, bistå kommunene med rekruttering og formidling av fosterhjem og sørge for at fosterhjemmene får opplæring og veiledning. Etaten har også ansvar for godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. Fosterhjemstjenesten er organisert under Bufetat. Fylkesmannen skal føre tilsyn med barnevernvirksomheten i den enkelte kommune. Det innebærer at Fylkesmannen skal påse at kommunene utfører oppgavene etter barnevernloven, sørge for at kommunene får råd og veiledning og føre tilsyn med barneverninstitusjonene. Barnevernet rapporterer rutinemessig til Fylkesmannen to ganger i året. I tillegg kan Fylkesmannen komme på varslet tilsyn. Fylkesmannen er også klageinstans for enkeltvedtak som barneverntjenesten fatter etter barnevernloven. Fylkesnemnda for sosiale saker er et domstollignende forvaltningsorgan som har avgjørelsesmyndighet i blant annet saker om omsorgsovertakelse og om tvangsinngrep ved alvorlige atferdsvansker. Det er 12 nemnder i landet. Nemnda består i den enkelte sak av en leder som er jurist, to sakkyndige medlemmer og to medlemmer fra et alminnelig utvalg. Avgjørelser fattet av fylkesnemnda kan bringes inn for tingretten. Barne- og familiedepartementet skal føre tilsyn med at lov og øvrig regelverk blir anvendt riktig, sørge for at erfaringer med loven blir evaluert og foreta nødvendige endringer. Departementet har også ansvar for å gi retningslinjer og instrukser, sette i gang forskning på området, utvikle den generelle barnevernpolitikken og legge til rette for at det finnes informasjon om barnevernet. 2.2 Barnevernet i Karasjok Barnverntjenesten i Karasjok er organisert under avdeling for hjelpetjenester, som er en av tre avdelinger i helse og sosialsektoren. Under avdeling for hjelpetjenester ligger også psykiatritjenesten, tjeneste for psykisk utviklingshemmede, tjeneste for funksjonshemmede, sosialtjenesten 5 og samisk krise- og incestsenter. 5 Økonomisk sosialhjelp er lagt til NAV 9

Barnevernstjenesten ledes av sosialleder og har to ansatte i fagstillinger. Kontoret har hatt stabil bemanningen over lang tid og har lavt sykefravær. De siste årene har det imidlertid vært benyttet vikar for fravær ved etter- og videreutdanning og omsorgspermisjon. Av årsmeldinga for 2008 framgår det at ressurskrevende og kompliserte enkeltsaker har resultert i at barneverntjenesten de siste årene har sett seg nødt til å nedprioritere andre oppgaver ved kontoret. Saker som skal opp i fylkesnemnda er gjennomgående ressurskrevende både tidsmessig og økonomisk. De siste årene har barneverntjenesten brukt mye tid og ressurser på en spesiell sak som fremdeles verserer i rettssystemet. I denne rapporten har vi har valgt å se bort fra den spesielle saken. Tabell 2: Tall for barneverntjenesten i perioden 2006-2008, tall hentet fra Karasjok kommune 2006 2007 2008 Budsjett 2 176 079 3 665 076 3 635 436 Regnskap 4 770 931 4 272 704 3 887 966 Av tabellen over ser vi at forbruket i barnevernet har gått ned i perioden 2006-2008. Videre viser tallene at barnevernet i samme periode har et overforbruk i forhold til budsjettet, men at det var mindre avvik i 2008 enn de to tidligere årene. Karasjok har inngått et samarbeid om kommunal tjenesteyting med Kautokeino og Porsanger. Samarbeidet, som også omfatter barnevernstjenesten, baserer seg på vedtektene for rådet i Avjovarri urfolksregion. Partene ønsker å bygge på hverandres kompetanse, erfaringer og kunnskap, som blant annet skal gi et bredere tilbud av barnevernstjenester på brukernes språk. Barnevernstjenesten forplikter seg til faglig samarbeid samt å bistå hverandre i administrative spørsmål. I tillegg har samtlige kommuner felles dataløsning. Det foreligger blant annet en plan for felles vakttelefon, spesielt i helgene. De tre kommunene har 2 fagmøter per år 6 hvor samtlige ansatte møtes for å drøfte aktuelle tema og rutiner. 6 Ansvarlige barnvernledere i den enkelte kommune møtes oftere ved behov, jf. avtalen 10

2.3 Sammenligning med andre kommuner ved hjelp av KOSTRA Vi har, med utgangspunkt i rapportering til SSB (KOSTRA), sammenlignet Karasjok kommune med Kautokeino og Porsanger, og med gjennomsnittet for kommunegruppe 3 7. Figur 1: Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger 0-17 år 10000 8000 6000 4000 2000 0 Karasjok Kautokeino Porsanger KG3 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, 2006 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, 2007 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, 2008 Netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger fra 0 til 17 år viser hva kommunen bruker i kroner per år på hver innbygger i målgruppen for tjenesten. Rapporteringen viser at netto driftsutgifter har hatt en svak økning i Karasjok og Porsanger fra 2006 til 2008, mens Kautokeino har hatt en betydelig økning i samme periode. Tallene for gjennomsnittet for kommunegruppe 3 viser derimot at driftsutgiftene har blitt redusert i perioden. Figur 2: Netto driftsutgifter per barn i barnevernet 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Karasjok Kautokeino Porsanger KG3 Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet, 2006 Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet, 2007 Netto driftsutgifter (f 244, 251 og 252) pr. barn i barnevernet, 2008 Netto driftsutgifter per barn i barnevernet viser hva kommunen i gjennomsnitt bruker på hvert barn som er under tiltak av barnevernet, innbefattet både frivillige hjelpetiltak og omsorgstiltak. Figur 2 viser at Karasjok har hatt en betydelig økning i driftsutgiftene fra 2006 til 2008. Tallene for Porsanger og gjennomsnittet kommunegruppe 3 viser derimot en 7 SSB har delt inn landets kommuner i grupper for statistikk formål og sammenligning. Kautokeino tilhører gruppe 3 som består av 32 små kommuner med middels bundne kostnader per innbygger, høye frie disponible inntekter. Karasjok og Porsanger er også i gruppe 3. 11

reduksjon i driftsutgiftene for samme periode. Kautokeino har ikke rapportert inn for 2008, men hadde en liten økning fra 2006 til 2007. Figur 3: Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år, 2006-2008 10 8 6 4 2 0 Karasjok Kautokeino Porsanger KG3 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år, 2006 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år, 2007 Andel barn med barneverntiltak ift. innb. 0-17 år, 2008 Figur 3 viser prosentvis andel av barn med barneverntiltak, både hjelpetiltak og omsorgstiltak, i løpet av året i forhold til alle barn fra 0 til 17 år i kommunen. I Karasjok har andelen barn med barneverntiltak blitt betydelig redusert fra 2006 til 2008, mens nedgangen for gjennomsnittet for kommunegruppe 3 har vært mindre påfallende i samme periode. For Kautokeino kommune mangler vi tall for 2008, men ser at det var en nedgang fra 2006-2007. Av figuren ser vi at andel av barn med barneverntiltak i Porsanger har økt noe perioden. Figur 4: Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, 2006-2008 30 25 20 15 10 5 0 Karasjok Kautokeino Porsanger KG3 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, 2006 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, 2007 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk, 2008 Antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk i barnevernet kan også si noe om produktiviteten internt i barnevernet. Figur 3 viser en nedgang i antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk i Karasjok for perioden 2006-2008. I Porsanger og gjennomsnittet for kommunegruppe 4 viser figuren at det har vært en minimal eller liten økning i antall barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk. Når det gjelder Kautokeino kommune ser vi at det også her mangler tall for 2008, men at det var en nedgang fra 2006 til 2007. Porsanger ligger relativt høyt i forhold til sammenligningsgruppene. Vurdering Kommunens prioriteringer av barnevernet er målt ut fra netto driftsutgifter til barnevernet per innbygger 0-17 år og ut fra netto driftsutgifter per barn i barnevernet. Figur 1 viser at netto driftsutgifter til barnevernet i Karasjok ligger omtrent på nivå med Porsanger, men over 12

kommunegruppa og under Kautokeino. Figur 2 viser en økning i netto driftsutgifter per barn i barnevernet i Karasjok fra 2006 til 2008. Samtidig ser vi av figur 3 at andel barn med barneverntiltak i forhold til innbyggere 0-17 år gikk relativt mye ned i Karasjok i samme periode. Figur 4 viser at Karasjok ligger på nivå med kommunegruppa når det gjelder barn med undersøkelser eller tiltak per årsverk, og at det har vært en jevn nedgang i perioden 2006-2008. Ressursmessig gir det imidlertid ikke fullgod informasjon å telle antall undersøkelser og tiltak, fordi både undersøkelser og type tiltak som velges kan variere i lengde og omfang. Vi vet for eksempel at undersøkelser og tiltak knyttet til omsorgsvedtak normalt vil være mer økonomisk ressurskrevende enn vedtak om hjelpetiltak. Vi vil derfor oppnå begrenset informasjon ved å bare legge vekt på antall barn, undersøkelser og tiltak. I det følgende vil vi presentere datamaterialet som ligger bak tallene. 3. HVORDAN BLIR BARNEVERNETS GENERELLE OPPGAVER IVARETATT? 3.1 Hvordan ivaretas barnevernets forebyggende virksomhet? 3.1.1. Data Her behandler vi barnevernets generelle forebyggende arbeid som ikke er knyttet opp til spesielle saker. Vi forstår forebyggende arbeid som en del av barnevernets løpende oppgaver, ved at de for eksempel gir generelle råd og veiledning til kommunens innbyggere eller andre offentlige etater. Det innebærer videre mer målrettet formidling av egen virksomhet, eller møter med barn og foreldre i deres naturlige miljøer. Herunder finner vi også samarbeid med andre forvaltningsnivå, som blir behandlet under punkt 3.2. Vi forstår av tilbakemelding fra de ansatte at det ikke foreligger en mer konkret plan eller andre beskrivelser for hvordan barnevernets forebyggende arbeid skal foregå 8. I samtale med de ansatte får vi vite at det forebyggende arbeidet har blitt nedprioritert de siste årene. En av de ansatte ved barnevernskontoret sier at de ikke har nok tid til forebyggende arbeid og en annen skulle ønske vi kunne være mer ute i felten. Av årsmeldinga for 2007 og 2008 forstår vi at barnverntjenesten, verken har hatt tilstrekkelig tid eller ressurser til tettere samarbeid med hjemmene. Hver høst møter ansatte i barnevernet på skolen for å orientere foreldrene om de ulike tjenestene og type hjelp barneverntjenesten kan tilby. Tidligere hadde barneverntjenesten to kontordager hver måned ved skolen, men denne ordningen ble stoppet i 2001. Vi får opplyst at selv om det i perioder kunne være rolig opplevde barneverntjenesten at flere ungdom tok kontakt da de var tilstede ved skolen. En av våre informanter ønsker at denne ordninga etableres på nytt. Etter et besøk på kommunens hjemmesider konstaterer vi at informasjon om barneverntjenesten er minimal og ligger spredt. Vi kan lese om ansvarsområdet lagt til barneverntjenesten og finne opplysninger om søknadsprosessen for besøks- og avlastningshjem og støttekontakt, som for eksempel frister og om krav til dokumentasjon. 8 Vi er gjort kjent med at det pågår et arbeid med å utforme interne prosedyrebeskrivelser hvor blant annet dette tema behandles 13

Kontaktadressene til de ansatte var ikke oppdatert per september 2009, og det var heller ingen henvisning mellom de ulike sidene som inneholdt opplysninger om barneverntjenesten. 3.1.2. Vurdering I følge bvl. 3-1 skal kommunen følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer. Bestemmelsen sier videre at barnevernet har et spesielt ansvar for å søke og avdekke omsorgssvikt, atferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette. Det vil si at kommunen har det overordnede ansvaret for at lovverket blir fulgt. I praksis betyr det at barneverntjenesten skal påse at barn ikke lider unødig overlast. Barnevernet er derfor avhengig av at eksterne aktører tilfører enheten nødvendig kunnskap om barns situasjon, for å kunne utføre lovpålagte oppgaver og dermed reagere. Dette fordrer blant annet at barnevernet må gjøre egen virksomhet kjent. I tillegg er det viktig å skape et godt samarbeidsklima med representanter fra andre offentlig etater 9 og ikke minst private aktører. Ved å styrke kontakten med den private sfæren, kan barnevernet blir mer tilgjengelig, og kan trolig bidra til å senke terskelen for at personer som har problemer selv tar kontakt. Synliggjøring og tilgjengelighet blir to dermed viktige stikkord for all virksomhet som blir utført av barneverntjenesten. Når de ansatte forteller at det generelle forebyggende arbeidet har blitt forsømt de siste årene, kan det skyldes flere forhold. Mange og kompliserte saker har krevd både tid og personalressurser, og ført til at andre oppgaver enn det fortløpende arbeidet har blitt nedprioritert. Det betyr at barneverntjenesten de siste årene har vektlagt å jobbe med barn som ble meldt inn eller som allerede var under barnevernets ansvar. Vi oppfatter det likevel som positivt at barneverntjenesten ønsker å hjelpe familien i hjemmet. På den måten ser vi at en mer alvorlig situasjonen kan forhindres, og at barneverntjenesten slipper å gripe inn på et seinere tidspunkt Selv om skriftlige retningslinjer eller strategidokumenter ikke nødvendigvis garanterer handling, fordrer planarbeidet en bevisstgjøring rundt tema. Vi forstår at det kan være vanskelig å finne tid til planarbeid, når den daglige driften krever all oppmerksomhet fra den enkelte. En overordna plan vil imidlertid kunne bidra til å styrke felles innsats på området og forventlig skape en mer effektiv bruk av tida, ved å gjøre arbeidet mer konkret eller at aktiviteter blir fastlagt. Vi oppfatter også at informasjonstilfanget kan gjøres enda bedre, spesielt gjennom kommunens hjemmesider. Internet har etter hvert blitt en viktig kilde til informasjon. Det er derfor viktig at hjemmesidene inneholder opplysninger om tjenestene og hjelpen barnevernet tilbyr, oppdaterte kontaktadresser og aktuelle saker m.m. I tillegg vil det være en fordel at opplysningene finnes samlet på en nettside. Om det ikke er mulig bør linker på de ulike sidene føre bruker til den aktuelle siden. 9 I august 2009 har det vært flere oppslag i media om svak meldingskultur fra andre etater. 14

3.2 Hvordan samarbeider barneverntjenesten med andre deler av forvaltningen? 3.2.1. Data Barnverntjenesten i Karasjok har etablert formalisert samarbeid i ulike tverrfaglige grupper. Hver måned gjennomføres tverrfaglige møter (behandlingsmøter) hvor helsesøster, PPT og barneverntjenesten drøfter felles utfordringer og enkeltsaker. Det gjennomføres også månedlige møter mellom kommunelege, helsesøster, PP-tjenesten (PPT), barneverntjenesten, den kommunale psykiatritjenesten, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) og psykiatrisk ungdomsteam. Avdelingsleder for hjelpetjenester har ansvaret for å utarbeide en halvårig møteplan. På møtene diskuteres generelle forhold og felles problemstillinger, men det er også mulig å drøfte enkeltsaker. Det forutsetter at saken meldes inn til BUP i forkant av møtene, som forsøker å anonymisere enkeltsaker de veileder i. Vår informant opplever at det har vært problemer å definere form på og innhold i møtet på grunn av det høye antallet deltakere. I tillegg har barneverntjenesten månedlige møter med politiet. Våre informanter beskriver samarbeidsklimaet mellom politiet og barneverntjenesten som godt og sier at forholdet til politiet har et uformelt preg. Politiet holder barnevernet informert om utviklinga i bygda, som for eksempel om vold og trusler i hjemmet. Barnevernet samarbeider også med politiet i enkeltsaker. I årsmeldinga for 2008 leser vi også at barneverntjenesten og barnehagen gjennom gode samarbeidsrutiner i større grad har fanget opp barn med behov for ekstra oppfølging i barnehagen eller i hjemmet. Det er igangsatt en omorganisering av tjenestetilbudet basert på filosofien en dør inn. Formålet med en samordning av tjenestetilbudet for barn og ungdom er å gi et lavterskeltilbud som skal sikre reaksjon så tidlig som mulig. Styringsgruppa har hatt to møter i perioden januar-juni 2009. Arbeidsgruppa består av representanter fra barnevernet, psykiatri, helsesøster, barnehage, PP-tjenesten og PU-tjenesten. Planen skal være ferdig til oktober 2009. 3.2.2. Vurdering I følge bvl 3-2 skal barnevernet samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne lov. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet. Flere hensyn taler for at barneverntjenesten deltar i et formalisert samarbeid med andre offentlige instanser og kommuner. Fra et brukeperspektiv vil et samarbeid innad i forvaltningen utløse en forventning om et bedre vern for barn, ved at flere som kjenner barnets situasjon er beredt til å handle på vegne av barnet. Avtaler og jevnlig kontakt mellom ulike etater og institusjoner gir ikke nødvendigvis et bedre tjenestetilbud, men er ett godt utgangspunkt for å forplikte aktørene og avdekke eventuelle problemer hos eller rundt barnet. I tillegg sørger en betydelig kontakt innad i forvaltninga og mellom ulike kommuner for at partene kan nyttegjøre seg av hverandres kompetanse. 15

Et samarbeid over kommunegrenser innenfor barnevernet vil gi stordriftsfordeler i form av felles løsninger på oppgaver og utfordringer de ansatte møter i sitt daglige virke. Det kan også resultere i et mer variert tjenestetilbud i den enkelte kommunen. I tillegg vil samarbeidet mellom kommunene i det samiske forvaltningsområdet sannsynligvis kunne bidra til en sterkere samisk profil på tjenestene. Selv om vi oppfatter at barnverntjenesten har god kontakt med andre deler av forvaltninga og offentlige instanser vil vi understreke ansvaret som loven pålegger alle som arbeider i offentlige instanser og tjenester. De har plikt til å melde fra til den kommunale barnverntjenesten av eget initiativ ved mistanke om at barn lever under forhold som kan skade deres helse eller utvikling, jf. bvl 6-4. Arbeidet med å bevisstgjøre ansatte i barnehager og skoler samt andre deler av hjelpeapparatet, blir derfor spesielt viktig. Vi oppfatter derfor samarbeidet mellom barnevernet og barnehage av særlig betydning. Ved at barn som på en eller annen måte lider fanges opp så tidlig som mulig kan det forhindre at problemer vokser seg til mer alvorlige situasjoner. 4. ER SAKSBEHANDLINGEN I BARNEVERNET TILFREDSSTILLENDE? 4.1 Barnevernets rutiner for mottak av meldinger I samtale med de ansatte ved barneverntjenesten får vi opplyst at bekymringsmeldinger noteres ned og deretter legges i en postmappe. Den påfølgende onsdagen vil de ansatte drøfte innholdet i meldinga, og saker fordeles. Dersom det er behov for mer informasjon eller nærmere avklaring i saken, vil melder kontaktes igjen. Sosialleder oppgir at beslutningen om ytterligere undersøkelser er basert på en felles gjennomgang av meldinga, selv om hun har det overordna ansvaret. En av informantene forteller at det ikke finnes klare rutiner for registrering av meldinger, og at disse ikke alltid dateres. På grunn av tekniske problemer har meldinger ikke blitt loggført i Familia det siste året. Tabell 3: Mottatte meldinger i perioden januar 2008 til juli 2009, tall rapportert til Fylkesmannen 1. tertial 2008 2.tertial 2008 1. tertial 2009 Antall meldinger 24 11 19 Kommunens egen halvårige innberetning til Fylkesmannen viser at antall meldinger mottatt av barnevernet i perioden januar 2008- juli 2009 varierer betydelig, men det kan synes som om at antall meldinger topper seg i årets første seks måneder. Vår undersøkelse viser at typiske problemer som blir meldt inn er atferdsvansker hos barn, omsorgsvikt og uro i hjemmet. I vårt utvalg ser vi at alderen på barn med undersøkelse eller som er under barnevernets ansvar varierer, men gjennomsnittalderen er ca. 8 år. Flere av barna har søsken, slik at det totalt sett er flere barn som blir berørt. Vi får vite av barneverntjenestens ansatte at flere av de offentlige etatene eller faginstansene ofte ringer inn bekymringsmeldinger. Opplysningene som framkommer i samtaler ved bekymringsmeldinger blir notert ned, men barnevernets ansatte ber samtidig om at meldinga blir levert skriftlig. Politiet, som er den mest aktive melder av de etatene som barnevernet samarbeider eller er i kontakt med, ringer ofte. I vårt utvalg ser vi at melder overveiende tilhører offentlige instanser, men at det i noen tilfeller er nær familie. I sju av elleve tilfeller 16

var det ansatte i barnehage, BUP, UNN og politi som meldte. I to tilfeller forelå ikke dokumentasjon på hvem melderen var, og i ytterligere to var melderen foresatt eller nær familie. For å få et mer detaljert bilde av saksbehandling av barnevernssaker foretok vi et utplukk fra en liste over igangsatte undersøkelser. Vi tok utgangspunkt i 18 saker og fant at av disse var 7 regulære søknader fra foresatt(e) om økonomisk støtte til barns fritidsaktiviteter eller avlastning hos nære familiemedlemmer. Selv om søknadene ikke er reelle meldinger har disse blitt registrert som bekymringsmeldinger. I den videre behandlingen har vi valgt å se bort fra søknadene og vil kun omtale de 11 reelle bekymringsmeldingene. De ansatte i barneverntjenesten forteller at søknader om avlastning i stor grad blir innvilget, fordi søknadene anses som et forebyggende tiltak. Videre blir det sagt at i behandling av søknaden kan mer alvorlige forhold avdekkes, som gir grunn til bekymring og økt oppfølging av barnet og familien. Tabell 4: Bekymringsmeldinger i 18 utvalgte saker Utvalgte saker Bekymringsmeldinger Søknader om avlastning/økonomisk støtte 18 11 7 4.2 Overholdes de ulike tidsfristene i saksbehandlingen? 4.2.1. Data Lovverket som regulerer barnevernets arbeid angir klare tidsfrister for behandling av bekymringsmeldinger, undersøkelser og saksforberedelse til Fylkesnemnda. Dersom barneverntjenesten ser at saksbehandlingstida går utover den som er satt i barnevernloven, må en forespørsel om utvidet undersøkelsestid rettes til Fylkesmannen. I forespørselen må de ansatte redegjøre for hvorfor de trenger utvidet undersøkelsestid. En undersøkelse er gjennomført når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak eller saken er besluttet henlagt (bvl. 6-9). Meldinger Tabell 5: Tidsbruk ved håndtering av bekymringsmeldinger, tall rapportert til Fylkesmannen for perioden januar 2008- juni 2009 Mottatte meldinger Ukefristen overholdt Brudd på ukefristen 54 50 Ikke meldt I løpet av undersøkelsesperioden har barnevernet i Karasjok rapportert til fylkesmannen at de har mottatt totalt 54 meldinger, og at 50 meldinger ble gjennomgått innen en uke. De har ikke rapportert antall tilfeller hvor de har oversittet fristen. Tabell 6: Tidsbruk ved håndtering av bekymringsmeldinger i 11 saker, utvalgte av revisjonen Bekymringsmeldinger Ukefrist overholdt Ukefrist ikke overholdt Annet* 11 4 3 4 * her foreligger ikke dokumentasjon, og vi kan derfor ikke si om fristen er overholdt eller ikke Vår gjennomgang av elleve utvalgte saker viser at ukefristen er dokumentert overholdt i fire og oversittet i tre tilfeller. I ytterligere fire tilfeller mangler vi tilfredsstillende dokumentasjon 17