GDE matrisen som ideal fordring

Like dokumenter
Veilednings- og vurderingskompetanse utfordringer og muligheter for trafikklæreren

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Den norske føreropplæringen. Rolf Robertsen

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

Morten Fransrud & Stig Arne Graven

AGENDA Velkommen med presentasjon av møtedeltagere Gjennomgang av del B kravspesifikasjon

Universitetet i Åbo, Trafikkforskning

2.3 Trinnvurdering jf. 7-5

Føreropplæringen fra

Nye læreplaner hva, hvorfor og hvordan. Jan E. Isachsen, Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Selvvurdering, selvinnsikt, førerdyktighet og risiko. Torbjørn Tronsmoen, Statens vegvesen, Region Øst

Ny føreropplæring 2005

Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005

Bruk av kjøresimulatoren ved HiNT, Avdeling for trafikklærerutdanning

Pedagogiske modeller

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Rammene for videreutvikling av føreropplæringen

sikkerhetskurs i trafikk for klasse AM 147.

Evaluering av norsk føreropplæring etter 2005

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

Vegdirektoratet Læreplan for førerkortklasse AM147

Trinn 2 Grunnleggende kjørekompetanse

LÆREPLAN KLASSE M 147 Fastsatt av Vegdirektoratet

Kandidatoppgave i trafikkpedagogiske fag Høst 2009

Henry Ford. Kvalitet betyr å gjøre det riktig når. ingen ser på. Gjelder oss alle!

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

Sosial-kognitiv teori og dens egnethet som forklaringsmodell i relasjon til GDE-matrisens 4. nivå

Vegdirektoratet Læreplan Førerkortklasse S

Læreplan for førerkortklasse A

Veiledningstime. Hensikt og erfaringer. Hell, 5. mars 2009

Infoskriv til nye elever

Vurdering Kjenneteikn på kompetanse: Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

FORSVARETS KOMPETANSESENTER FOR LOGISTIKK OG OPERATIV STØTTE

Førerkort klasse B ny læreplan 2005

Førerkortklasse B og BE

Læreplan. Kompetansebevis for utrykningskjøring

Skolereglement og priser

Lærerveiledning. Sikkerhetskurs i trafikk AM146

Læreplan Førerkortklasse A1, A2 og A

Innhald/Lærestoff Arbeidsmåtar Vurdering

Reflekterende team som metode i Trafikklærerutdanningen

Veien til førerkort. Trinn 1: Trafikalt grunnkurs. Øvelseskjøring

Undervisningsplaner mars Bente Nygren og Per Gunnar Veltun

Førerprøven i et helhetlig perspektiv

Nasjonal transportplan for perioden :

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Dialogen som bindeledd mellom teori og praksis i føreropplæringen

Vegdirektoratet Veg og transportavdelningen Trafikkforvaltning Læreplan for førerkortklasse A1, A2 og A

Spesialutdanning for klasse T (Traktor)

Velkommen til en av Norges største trafikkskoler!

Læreplan for førerkortklasse B, B kode 96 og BE

Instruktør i utrykningskjøring for trafikklærere, 20 studiepoeng

Pedagogikk og profesjon. En introduksjon til pedagogisk teori og praksis

Læreplan Førerkortklasse C og CE

Dialogen som pedagogisk verktøy

Førerkort klasse B. Kommentar fra fornøyd mor og ledsager: Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening en veiledning

Læreplan klasse S juni Læreplan Førerkort klasse S

Informasjonssamling: Revidert føreropplæring

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Oktober Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Spesialutdanning for klasse T (Traktor)

Kandidatoppgave 2012

Normalplassering i sving Rapport fra samkjøringssamling Tore Johannessen, fagkonsulent

En forskningsbasert modell

Teoretisk trafikal kunnskap motivasjon hos yngre trafikanter i klassen AM 146

Førerkortklasse A1 og A

ÅRSPLAN, Trafikalt Grunnkurs ved Froland Ungdomsskole. Praktisk gjennomføring. Tim er 1 og 2. Tema Læreplanmål Hensikt / formål 1.

Modulbasert opplæring

Håndbok. Veiledning. Håndbok 254 Læreplan Førekortklasse T. Læreplan. Førerkortklasse T 12.04

Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk

Masteroppgave. Yrkespedagogikk. Mai Helhetlig førerkortopplæring.

Begynn med føreropplæringen allerede nå!

Trafikalt grunnkurs for lærere i offentlig skoleverk, 6 studiepoeng

Utvikling av en modell for bilføreres atferd Innledende arbeider

Instruktør i utrykningskjøring for trafikklærere, 20 studiepoeng

April Førerkortklasse B. Opplæring, øvingskjøring og mengdetrening - en veiledning

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

Kandidatoppgave. Sikkerhetskurs på bane On- track safety course. Oppgaveorientert undervisning Task- oriented teaching. Mille Tystad TLB251

Læreplan Brannvern ved utførelse av varme arbeider

Skolens plan for trafikksikker skole. Enga skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Bolga oppvekstsenter en trafikksikker skole. Plan for helhetlig opplæring i trafikksikkerhet

Instruktør klasse S, snøscooter - spesialutdanning, Stjørdal

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen

Læreplan for førerkortklasse T HÅNDBOK V desember 2016

Eleven skal i tillegg til sikkerhetskurs på veg ha tilstrekkelig øving til å kunne kjøre i samsvar med hovedmålet.

Opplæring. Lærerrolle og elevstatus under kunnskapsløftet. Hvilke arbeidsmetoder brukes i skolen? Brukes de samme i trafikkbransjen

Kandidatoppgave Selvoppfatning og kjøreatferd. Stian Aasen Kurt Pedersen André Lockert Midtgard. Kandidatoppgave

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Transkript:

Trafikalt grunnkurs et pedagogisk genistrek? GDE matrisen som ideal fordring Krav eller en forordning? Et ideal eller visjon å arbeide mot? En pedagogisk utfordring? for føreropplæring både nasjonalt og internasjonalt

Lærestoff Kunnskaper og Risikoøkende faktorer Selvvurdering og selvinnsikt Overordnet Generelle handlingstendenser og måter å se omverden på Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. N I V Å Strategiske Valg og forhold knyttet til reiser/turer Taktiske Valg og kjøremåter i trafikale situasjoner Reisemåte, reisetidspunkt og reisetid Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle Trafikale kunnskaper og Regelbrudd Vanskelige kjøreforhold Risikoforståelse Egne evner til å lage og følge planer Personlige motiver og mål for kjøringen Regelkunnskap Kjørestil Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse Manøvrerings Manøvrering av kjøretøyet Grunnleggende tekniske Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Mangelfulle kunnskaper og Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. Bearbeidet etter: Hatakka, Keskinen, Gregersen, Glad & Hernetkoski, 2002

Lærestoff Overordnet Kunnskaper og Generell kunnskap om mennesket. Personlighet, livsstil, verdier, normer, alder og atferdstendenser. Informasjonsbearbeiding Risikoøkende faktorer Spenningssøking og risikotaking Holdninger og motiv Selvhevdelse Gruppepress Rusmidler Livsmål og verdier Selvvurdering og selvinnsikt Personlige vurderings-, reaksjons- og handlingstendenser/ mønster i ulike situasjoner. Abstrakt og personlig. Veiledning, og dialog N I V Å Strategiske Taktiske Reisemåte, reisetidspunkt og reisetid Hensikt og motiv for turen Nødvendighet Tretthet, rusmidler Gruppepress m.v. Generell regel- og trafikkunnskap Generelle trafikale Sikkerhetsmarginer Risiko i trafikken Tid og tidspunkt Tretthet Ruspåvirkning Personlige motiver Passasjerer Type tur Mangelfulle Trafikale kunnskaper og Regelbrudd Vanskelige kjøreforhold Risikoforståelse Egne evner til å lage og følge planer Personlige motiver og mål for kjøringen Regelkunnskap Kjørestil Selvstendighet Risiko- persepsjon og forståelse Manøvrerings Konkret og situasjonsfokusert Klassisk instruksjon Grunnleggende tekniske Kjøretøykontroll og kunnskaper om kjøretøyets egenskaper og virkemåte, fysiske lover m.m. Mangelfulle kunnskaper og Liten grad av automatisering Kjøretøyegenskaper Friksjonsforhold m.m. Egne sterke og svake sider når det gjelder: Teknisk kjøreferdighet Kjøretøykunnskap og kontroll Fysiske lover o. l. Bearbeidet etter: Hatakka, Keskinen, Gregersen, Glad & Hernetkoski, 2002

Sentrale rapporter Peräaho, Keskinen & Hatakka, 2003 (Norsk utgave 2004) Førerkompetanse i et hierarkisk perspektiv; konsekvenser for føreropplæringen (Originaltittel: Driver competence in a hierarchical perspective, implications for driver education) Christ, R., Delhomme, P:, Kaba, A., Mäkinen, T, Sagberg, F., Schulze, H. & Siegfrist, S. 1999. Investigations on Influences upon Driver Behaviour Safety Approaches in Comparison and Combination. GADGET Final Report.

Litt historikk McKnight, A.J. & Adams, B.B. 1970: Delte føreroppgavene inn i 45 hovedgrupper, med 1700 undergrupper (Driver Education Task Analysis, Volum I, 1970) J. Michon, 1985: Systematiserte oppgavene i 3 er som beskriver de ferdighetsområder bilførere må beherske: Strategiske (planlegging og strategier for kjøring) Taktiske (trafikale ) Operasjonelle (kjøretøybehandling) Michon, J., 1970. A critical view of driver behaviour models.

Litt historikk E. Keskinen, 1996: Utvidet Michons tre er med et fjerde, overordnet og systematiserte matrisen slik vi kjenner den i dag. Hatakka, Keskinen, Gregersen, Glad & Hernetkoski, 1999: Matrisen implementert i EU prosjektet GADGET, publisert internasjonalt i 2002

Føreropplæring som trafikksikkerhetstiltak Kilde: D. Moe, SINTEF

Bygger på en konstruktivistisk tilnærming til læring (Noen få stikkord) Vid forståelse av læringsbegrepet den skjer både i planlagte læringssituasjoner og i uformelle sammenhenger ( tilfeldig læring, medlæring ) Læring er en aktiv prosess elevenes som aktive deltakere i læreprosessen sterkt i fokus Læring på ett område er alltid sammenvevd med andre områder i elevens liv (sammenknytting) Induktive arbeidsmåter; fra opplevelse og erfaring til tilbakemelding, drøfting og teoribygging

Klasserommets Klasserommets fortreffelighet Samarbeid og samhandling mellom elevene i klasserommet avgjørende for et godt læringsutbytte og måloppnåelse Klasserommet gir mulighet for gruppetrening Øving i å fremme sitt syn og argumentere Øving i å vurdere og forholde seg til ulike syn i ei gruppe Gi og motta tilbakemeldinger fra likemenn og kvinner Selvinnsikt utvikles ved at elevene tvinges til refleksjon og selvevaluering (utvikler metakognitive )

Noen konkluderende utsagn om føreratferd (Fra Gregersen m.fl,: VTI rapport 491A, 2003 De viktigste momentene for utvikling av trafikksikker atferd hos unge, ferske førere: Mye kjøreerfaring og rutine (mengde og kvalitet) Utvikle god risikoforståelse Valg som tas med grunnlag i andre forhold enn trafikale Manglende (selv)innsikt om egne evner og egen atferd Motivasjon for sikker atferd