Mer kamp og kultur for Opposisjonsbyggerne!

Mer kamp og kultur for Opposisjonsbyggerne! Gratulerer med overstått; Tømrer og Byggfagforeningen (se midtsidene) Gamleformannen retter side 5 Vikarbyrådirektivets utfordringer side 16 Vi må prioritere HMS-arbeidet side8 EUs Vikarbyrådirektiv side 18 Jubileumsdebatt side 10 Ungdom og boliger side 21 Pensjonistforeningens jubileum side 19

LEDER Bortsetting/innleie = Sosial Dumping. Ansett Folk. (Foreningens Parole i 1. mai toget de siste 3 årene) Leder: Ken Gordon Solfjell Det kan synes som at det i noen bedrifter er en felles holdning mellom klubb og bedriftsledelse om å bruke UE eller innleie for å ta toppene. Det på tross av at i flere av disse bedriftene viser det seg at toppene sågar kommer opp i 60% av produksjonen som normalt har vært gjennomført av egne ansatte. Felles begrunnelse fra bedriftenes side har i disse tilfellene vært at man skal slippe å permittere eller si opp egne ansatte. Min påstand er derfor at ved flere tilfeller av permitteringer de siste 10 årene har det vært enten bortsatt arbeid eller/og innleide samtidig med at våre medlemmer har blitt permittert. Jeg tror nok at klubber og tillitsvalgte har et visst press for å gå med på avtaler om innleie og bortsetting, og at de mener at dette kan beskytte egne kolleger. Men slike avtaler er ingen garanti for at kolleger får beholde jobben. Og hva med solidariteten med bransjekolleger? Det er få, om ingen, av UE som betaler en lønn som er lik eller bedre enn det som egne håndverkere får. Det å er bare noen av bemanningsbyråene som betaler sine ansatte ventelønn. Mange ansatte i bemanningsselskapene opparbeider de for lite inntekt for å få arbeidsledighetstrygd fra NAV. Ved å godta avtaler om innleie og bortsetting i stedet for å ansette folk er vi med og bidrar til større usikkerhet og dårligere forhold i bransjen. Her er noen konsekvenser jeg mener vil følge: 1. Dårligere ledere og dårligere logistikk. Det er veldig enkelt å ringe et bemanningsselskap for å skaffe folk til i morgen og kvitte seg med dem i overimorgen uten å planlegge annet en å ta telefonen. Undertegnede var så heldig/uheldig å kunne jobbe på prosjektet Nye Operahus der logistikken var mangelfull for å si det pent. På Operaen florerte det av både underentrepriser og innleie. Det medførte bl. a. budsjettsprekker. 2. Press på lønn som vil medføre lønnsnedslag. Når vi lar oss presse til å gå med på innleie/bortsetting kan det bli som å skjære over den greina vi sitter på sjøl. Jeg vil hevde at hvis vi godtar dette vil det snarere bidra til å undergrave våre medlemmers lønns -og arbeidsvilkår enn til å redde egne arbeidsplasser. 3. Manglende utdanning av fagarbeidere. Som de fleste vet driver ikke bemanningsbyråer opplæring, og få av UE. Som situasjonen er i dag får bare 1 av 4 lærlinger lærlingplass. Konsekvensene ser vi alt, færre og færre unge søker seg inn i de praktiske fagene. Bemanningsbyråer driver ikke fagopplæring. Dette er enda et argument mot innleie og bortsetting, og for å ansette i stedet. Innleie og bortsetting fører til kortere hopp (Nytt Ken G ordtak.) Byggfagbladet utgis av Stiftelsen Byggfag Redaktør: Egil Mongstad Adresse: Grønland 12, 0188 Oslo - Telefon: 22 99 28 70 - Telefaks: 22 99 28 71 E-post: post@byggfag.org - web-adr.: www.byggfag.org Åpningstider: Mandag - torsdag kl. 8.00-15.30, 15. mai - 15. sept. kl. 8.00-15.00 Fredag kl. 8.00-13.30 Redaksjonskomité: Egil Mongstad (ansv. red.), Ken Gordon Solfjeld, Bård Sogge, Pål Austad Solfjeld, Svein-Dagfinn Vestheim, Bjørn Larsen, Mikal Olechnowicz, Thomas Rustestuen Grafisk produksjon: Gjerholm Design AS, Telefon: 23 15 70 00 Forsidefoto: Bård Sogge ISSN 1890-3452 2 Styret i Tømrer og Byggfagforeningen: Leder: Ken Gordon Solfjeld Nestleder: Jan Åke Persson Sekretær: Kristinn Sigurjonsson Styremedlem: Per O. Grönlund Styremedlem: Piotr Oklecinski Styremedlem: Michal Olechnowicz Styremedlem: Jukka Siikaluoma Styremedlem: Roger Andersson Styremedlem: Thomas Rustestuen Studieleder: Ivar Dahl Hansen Ungdomsleder: Christoffer Sørensen 1. vararepr.: Dirk Flick(1 år) 2. vararepr.: Svein D. Vestheim 3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld 4. vararepr.: Bård Sogge

Dikt Dikt Jeg drømte en natt at jeg klistret tapeter, jeg klistret og klistret - mangfoldige meter. Jeg våknet om morgenen sturen og gnaven med kosten i hånden og klister på maven. Diktet er valgt av Vidar Svindal Av Hermann Wildenvey Jeg valgte dette diktet fordi det var det første jeg tenkte på, når jeg ble utfordret til å legge inn et dikt i fagbladet. Det er drøm som han ikke glemmer så lett (stakkars). Jeg utfordrer Tore Hokstad til å sende inn neste dikt. (Foto Egil Mongstad) 23

fagforeningskamerater Hjelp til selvhjelp blant polske bygningsarbeidere i Norge Kvinner og jobb market 29. september 2010 AV: Hannah adams Anna Aarsheim, en representant fra Fellesforbundet i Stavanger, presenterte på det siste møtet for kvinner, som en del av Hjelp til selvhjelp blant polske bygningsarbeidere, prosjektet. Fellesforbundet beskytter rettighetene til arbeidstakere som tilhører fagforeningen. Som Fellesforbundets medlem har du rett til juridisk bistand i forbindelse med konflikter på arbeidsplassen. Det finnes også stipend for de som ønsker å ta ytterligere kvalifikasjoner. Anna snakket om mange situasjoner hvor rettighetene til polske ansatte i bygge,- og industribransjen blir brutt, samt hvordan problemer kan unngås. Det viktigste skrittet før nytt arbeid begynner, er å få tak i og undertegne en arbeidsavtale. Uten en slik avtale bør man ikke begynne arbeid, dens fravær kan føre til en rekke misforståelser og problemer. Vanlige former for sysselsetting er: fulltid substitute (vikariatet) arbeidet med prosjektet Før man begynner i en midlertidig ansettelse, skal det avklares med Arbeidstilsynet eller Fellesforbundet om dette tilbudet tilfredsstiller kravene i norsk lov. Retten til overtidsbetaling, størrelsen på overtidsbetalingen, kontra oppsamling av timer og avspasering/ferie, ble også diskutert i detalj. Dessverre er det folk som velger å jobbe uten registrering og som ikke betaler skatt, så kalt svartarbeid. Slik sysselsetting kan føre til følgende problemer: lav timelønn fare for sosial dumping og diskriminering manglende forsikring mangel på tilgang til fastlegen mangel av pensjonsavgift bot og muligens fengselsstraff for skatteunndragelse utvisning Anna Aarsheim, Fellesforbundet avd. 730 Den andre delen av økten ble viet til informasjon om hvor å finne arbeid, eksempler på CVer og jobbsøknader er distribuert til deltakerne i prosjektet. NAV Eures viste filmen Flytte til Norge. Hvordan registrere eget firma samt anerkjennelse av vitnemål og kvalifikasjoner i Norge var andre tema som ble diskutert. Retten til tolk for utlendinger er også en viktig sak, særlig når man besøker et sykehus eller søker juridisk bistand. Møtet endte med utveksling av erfaringer og råd om hvordan å håndtere bestemte situasjoner. 4

ARTIKKEL Gamleformannen retter! I forbindelse med sitt 125års jubileum utgav Tømrer og Byggfagforeningen et hefte med tilttelen; Opposisjonsbyggern Tømrer og Byggfagforeningen 125 år. AV: Johan Østberg Heftet har to forfattere, hvorav redaktør i Byggfagbladet, Egil Mongstad har skrevet del 1, under tittelen Sett innenfra og Paul Bjerke fra DeFacto har skrevet del 2, under tittelen Sett utenfra. I sistnevnte del forekommer det flere feil knyttet til mine tidligere stillinger og verv i foreningen, som jeg ønsker å få rettet opp. Et innlegg i Byggfagbladet kan være en tilnærmet måte å gjøre det på. På side 89 (i heftet) står det: På medlemsmøte 5. mai 1982 vant opposisjonen sin langvarige kamp for å utgi medlemsblad. Dette er feil. Bladet kom ut som planlagt til Årsmøtet i 1981 med undertegnede som redaktør, - et verv jeg skjøttet til og med første nr. i 1982. Deretter som ansvarlig redaktør med Johan Hjort som redaktør fram til og med første nr. i 1986. Jeg tok på meg denne dobbeltstillingen for å hjelpe på foreningens sårbare økonomi, ved å spare en årslønn. På side 90 (i heftet) står det: Men ingen utfordret arbeiderpartimannen Jan Steinar Vang i ledervalget. Han ble enstemmig valgt etter Johan Østberg som gikk av for å overta som forretningsfører i foreningen. Omtalen av meg er ikke riktig. På dette tidspunktet, altså Årsmøtet i 1986, hadde jeg innehatt stillingen som forretningsfører i 3 år ved siden av formannsvervet i foreningen. Ansettelsen av meg skjedde på Årsmøtet i 1983, da Thor Becher gikk av med pensjon. Jeg tok på meg denne dobbeltstillingen for å hjelpe på foreningens sårbare økonomi, ved å spare en årslønn. Derfor var det noe traumatisk å oppleve at bladet Klassekampen, dagen etter, hadde et oppslag om at nå hadde Johan Østberg, formann i Tømrer og Snekkernes Fagforening, sikret seg dobbelt lønn! Jeg ringte omgående redaktøren i Klassekampen og spurte ham hvor han hadde slikt vås fra? Jeg fikk inn en lapp på pulten min, svarte han. Ja, er dette arbeidsstilen i avisen din så må jeg si at dette er lavmål, sa jeg. Så nå må du rette dette og at det er det motsatte som er sannheten; At Johan Østberg gjør to jobber for en lønn! Det er ikke interessant, svarte han. Men jeg fikk mitt dementi! 5

Tømrer og Byggfagforeningen; billigere og bedre! R F & Redaktør og Frifant Egil Mongstad Med denne ambisjonen som er formulert av Årsmøtet i Tømrer og Byggfagforeningen, og behandlet gjennom en rapport med samme tittel, vil jeg denne gang kommentere noen utspill som er kommet fra enkelte klubbmiljøer. Det skulle kanskje ikke vært nødvendig, men av og til må vi minne våre medlemmer i enkelte bedriftsklubber om at det virkelig finnes tre ulike fagforeninger for bygningsarbeidere i Oslo; Oslo Bygningsarbeiderforening (OBF), Tømrer og Byggfagforeningen (TBF) og Rørleggernes Fagforening Oslo (RF) Det skulle vel, egentlig, heller ikke være nødvendig å minne om at disse foreningene har egne styrer som fatter suverene vedtak innenfor Fellesforbundets, og egne, vedtekter. Når vi vet dette så skulle det ikke komme som en overraskelse for noen at disse tre foreningene har litt ulik tilnærming til ulike saker, - deriblant lokal streikestøtte. Det er jo en av fordelene ved å ha ulike foreninger; At man kan prøve ut forskjellige løsninger på samme problem. Under streiken i vår, fikk TBF en henvendelse fra Morten Rønningen, klubbleder i Veidekke. Henvendelsen kom på vegne av noen tillitsvalgte og medlemmer i vår forening som jobber i Veidekke. Essensen i henvendelsen var at man reagerte på at det ikke var samme regler for lokal streikestøtte i TBF som i OBF. Ettersom vi syntes at dette ikke var en sak å reise midt under en streik, sa vi til Morten Rønningen at vi skulle komme tilbake til saken, - og det gjør vi herved. At vi ikke er enige i alle detaljer, ikke noe reelt problem, - i hvert fall bare et luksusproblem. Først må det presiseres t det er Fellesforbundet som i henhold til sine vedtekter og vedtak på Landsmøter skal sørge for streikestøtte til våre medlemmer. Det er og de som tar medlemmene ut i streik. Bare noen få fagforeninger gir tilleggsstøtte fra egen kasse. Deretter vil jeg si at det ikke er negativt at foreningene blir sammenlignet, dersom det skjer på bakgrunn av reelle fakta. Ettersom disse spørsmålene er reist, finner vi grunn til å gi en enkel orientering om TBFs forhold til kontingent og streikestøtte: 1. TBF har en kontingent på 1,8%, mens OBF har en kontingent på 2%. For et medlem som tjener 450 000 i året utgjør dette en besparelse på kr. 900 i året. Det betyr at medlemmene i TBF har spart kr. 1 800, - mer enn OBFs streikestøtte (1 250), i løpet av en tariffperiode. 2. Målekontoret Byggfag har et målegebyr på 3,4%, mens OBF har et målegebyr for sine fag på 3,5%. Denne forskjellen gjør at de som bruker Målekontoret Byggfag (TBF m. fl.) betaler kr. 450 i året mindre i målegebyr enn gruppene i OBF. I en tariffperiode blir dette kr. 900,- 6

3. Sammenlagt betyr dette at medlemmene av Tømrer og Byggfagforeningen, i en tariffperiode, betaler kr. 2 700,- mindre i avgifter til sin fagforening enn medlemmene i Oslo Bygningsarbeiderforening. Selv om disse ikke fikk noe lokal streikestøtte, ville medlemmene i TBF ha kr. 1 450 mer å rutte med. 4. Så er det i tillegg slik at Stiftelsen Byggfag, i henhold til sine vedtekter, kan gi støtte til de som får økonomiske vansker p.g.a. arbeidskamp. Denne stiftelsen bevilger henholdsvis 500, 1000 eller 1500 kroner etter søknad. Poenget har dere sikkert forstått; Vi mener at medlemmene av Tømrer og Byggfagforeningen kommer svært godt ut av denne sammenligningen, rent økonomisk. Så får våre medlemmer vurdere om det tilbudet som de får for pengene er godt nok! (?) TBF har nå en gang vedtatt å prøve å bli en billigere og bedre fagforening. Den ambisjonen står fortsatt ved lag! Streiekestøttefond En grunn til forskjellen i streikestøtte er at OBF har et streikestøttefond, som er opprettet for en god del år siden. Dersom medlemmene i TBF ønsker seg et slikt streikestøttefond, så er det selvsagt fritt frem for å fremme forslag om dette på foreningens Årsmøte. Men da må eventuelle forslagsstillere være klar over at et slikt forslag ville bety en økning i kontingenten. Per dags dato har vi i foreningen ikke mottatt noe slikt forslag. Sammenslåing? Men ikke noe av det jeg har skrevet ovenfor er noe fasitsvar. Forskjellene mellom de to foreningene OBF og TBF er små, men de er viktige eksempler på foreninger som prøver ut ulike ordninger for å kunne være et best mulig redskap for sine medlemmer. At vi ikke er enige i alle detaljer, er ikke noe reelt problem, - i hvert fall bare et luksusproblem. Og kanskje er disse forskjellene bare midlertidige? Det pågår jo drøftelser om sammenslåing av de to foreningene; OBF og TBF, så hvem vet om ikke disse forskjellene vil opphøre å eksistere? Men inntil videre må det jo være en fordel om vi bryner oss på hverandre for å bli et kvassere redskap for våre medlemmer! Eller??? Gapskratten En fotballdrøm blir til: Frank og hans venner planla en 5-dagers fotballtur. Dessverre måtte Frank fortelle sine venner at han ikke kunne være med fordi hans kone ikke ville la han reise. Etter en masse fleip og mobbing, drar Frank hjem - totalt frustrert. Den følgende uke, da Franks venner ankom puben, ble de overrasket over å se Frank sitte i lobbyen, med en øl og konjakk og noen engelske/skotske babes! Hvordan har du overtalt din kone til å la deg reise, Frank? Det har jeg heller ikke svarte Frank. I går kveld da jeg satte meg i min stol med en øl for å drukne mine sorger, snek min kone seg opp bak meg, holdt for mine øyne og sa, surprise. Da jeg dyttet vekk hendene hennes, sto hun der i en liten gjennomsiktig neglisjé og sa, Bær meg inn i soverommet, bind meg til sengen, og gjør hva du har mest lyst til. Så her er jeg! 7

ARTIKKEL Vi må opprioritere HMS-arbeidet Innføringen av arbeidsmiljøloven i 1977 var en av fagbevegelsens store seire i forrige århundre. Loven ble endret fra at det skulle dreie seg om vern mot fare og ulykker til å se på hele arbeidsmiljøet. Loven gir en klar føring til at arbeidslivet skulle både gi meningsinnhold og unngå psykiske og fysiske skadevirkninger. AV: Steinar Krogstad Loven har vært gjennom flere revisjoner og vært utsatt for angrep fra borgelige regjeringer. Når de rødgrønne vant valget i 2005 var en av sakene vi mobiliserte på i fagbevegelsen å slå tilbake de svekkelsene som var innført. Så hvordan er situasjonen nå 33 år etter? Stortingets flertall mente tydeligvis at arbeidsmiljøet og helsetilstanden for arbeidstakerne var på rett vei når de innførte den nye pensjonsreformen. Den var basert på at helsetilstanden var slik at en ved en økonomisk gulrot ville få folk til å velge å arbeide lengre enn i dag. De fleste yrker og bransjer konkluderer de med at tømrerne er blant de grupper som har det mest fysiske belastende arbeidsmiljøet. Fra store deler av fagbevegelsen ble dette kritisert da vi mente store grupper er utslitte og ikke kan velge å arbeide lengre. Erfaringstall fra byggebransjen sier at ca 50 % av langtidsfraværet skyldes belastningsplager og at flertallet går av med uførepensjon og ikke AFP. Så selv om vi har blant verdens beste arbeidsmiljølover har vi ikke klart å utjevne helseforskjeller knyttet til yrke og klasse. I en undersøkelse fra STAMI (Statens Arbeidsmiljøinstitutt) om det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet for de fleste yrker og bransjer konkluderer de med at tømrerne er blant de grupper som har det mest fysisk belastende arbeidsmiljøet, samtidig som vi er den yrkesgruppen (sammen med advokater) som sier de har størst kontroll og innflytelse over arbeidet. At vi svarer vi har stor kontroll og innflytelse over arbeidet er positivt. Det er også en konsekvens av akkord- og lagssystemet hvor laget tar ansvar for å planlegge og gjennomføre arbeidet. I en annen rapport fra STAMI har de gjennomgått de fleste internasjonale undersøkelser om arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. Etter å ha rensket ut det de mener ikke er vitenskapelig holdbart står de igjen med de viktigste risikofaktorer som en må begynne å arbeide med: Vedvarende tungt fysisk arbeid som krever stor kraft og er energikrevende Tunge løft med samtidig vridning av kroppen eller foroverbøyning Arbeid med løftede armer uten støtte (over ca 600) > 1 time pr arbeidsdag 8

ARTIKKEL Bruk av tungt håndverktøy uten støtte, særlig med repeterte bevegelser Arbeid med store leddutslag i store deler av arbeidstiden Lav kontroll over egne arbeidsoppgaver (lite autonomi) Lite støtte fra nærmeste leder Lav jobbtilfredshet At vi også mener vi har det mest belastende arbeidet er som forventet, men må det være slik? Mange av oss mener dessverre det er en naturtilstand en ikke kan gjøre noe med. En må regne med å ha litt vondt når en arbeider som tømrer er et utsagn en ofte hører. I utgangspunktet er fysisk arbeid sunt, det er ensformig og belastende fysisk arbeid som skader helsa. Dette kan vi gjøre noe med hvis vi vil! I AML, byggherre- og internkontrollforskriften og forskriften om tungt og ensformig arbeid er det klare krav om arbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at det ikke skal føre til helseskader. Når vi har lover og forskrifter nok til at vi skal arbeide lenge med god helse så må dagens problemer skyldes andre forhold. Jeg vil derfor påpeke noen forhold som har betydning. Vi har vært for slappe Vi har vært mer opptatt av kompensasjon for svekket helse enn å gjøre noe med de egentlige årsakene. Vi har nok også akseptert belastende arbeidsoppgaver uten nødvendige hjelpemidler mot å få tillegg til akkorden, og vært stolte over det. Vi har sjeldent tatt opp HMS i fagforeningssammenheng eller brukt AMU ene aktivt. Vi kan ikke forvente å snu holdningen til arbeidsgiverne før vi har endret vår egen holdning. HMS har blitt definert til å dreie seg om sikkerhet Når HMS-fokuset kom for fullt i bransjen på 80-tallet kom det fra oljebransjen. Det ble innført rutiner for registrering av uønskede hendelser og småskader, oppfølging og statistikk. Resultatet ble mindre skader, men helsedelen ble glemt. Et kutt i fingeren blir registrert og tiltak blir gjennomført, men når en blir sykemeldt p.g.a. ensformig og belastende arbeid er det ingen gjennomgang av årsaken og ingen tiltak som blir satt i verk. Svaret medfører at 95 % av dagens platemontasje er i strid med forskriften. Arbeidstilsynet fokuserer på internkontrollen At arbeidsgiver har et klart ansvar er bra. Men det er en klar svakhet at når en skal utvikle og innføre bedre produkter og hjelpemidler kreves det at bedriftene samtidig gjennom internkontrollsystemet konkluderer med det samtidig for at leverandører ser at markedet endrer seg. I Sverige og Danmark gir arbeidstilsynet klarere krav noe som gjør at produkter og hjelpemidler kommer raskere i bruk der. I Danmark har også Arbeidstilsynet gått tilbake til mer inspeksjoner og pålegg overfor byggebransjen da de ser at tidligere praksis med veiledning ikke fører til forbedring. Avd. 766 sendte i fjor et brev til Arbeidstilsynet hvor vi stilte noen konkrete spørsmål om hvordan de vil fortolke forskriften om tungt og ensformig arbeid. Det mest aktuelle spørsmålet var om forskriftens regler om tunge løft ville medføre at arbeid med gipsplater på 120 cm bredde ville kreve håndtering av to mann eller hjelpemidler. Bakgrunnen for dette var at arbeidstilsynet i Sverige og Danmark hadde stilt det kravet basert på de samme anbefalinger som ligger i den norske forskriften. Svaret kom før sommerferien etter grundig vurdering i lovavdelingen. De svarer ikke på om tilsynet ville innføre pålegg, men sier imidlertid at de legger de samme vurderinger til grunn som i den danske gipsplateveiledningen og at arbeidsgiver også er forpliktet til det. Dvs at det kun er 90 x 250 gipsplater og mindre som kan håndteres av en person. For platedimensjoner over dette skal det i utgangspunktet benyttes hjelpemidler eller platene skal deles. Svaret medfører at 95 % av dagens platemontasje er i strid med forskriften. Styret i foreningen ba tillitsvalgte i de største bedriftene ta dette opp med ledelsen i sine møter og AMU ene. Det er også tatt opp sentralt i landsdekkende bedrifter som bl.a. Skanska, Veidekke, Bache og Block Watne. Vi avventer nå hva svaret blir før vi gjør nye framstøt. HMS må også inn i akkordkursene. Basene har viktige oppgaver med å tilrettelegge arbeidet. Skal akkordlønnssytemet overleve må vi også bruke det som et verktøy for god HMS. Aksepten for at vi selger helsa vår mot noen kroner må bort. Det er viktig at dette blir fulgt opp videre. Å ivareta medlemmenes psykiske og fysiske helse som det står i AML må også bli en høyt prioritert oppgave for en fagforening. Fakta: Steinar Krogstad er leder av Snekker og Tømmermennenes fagforening i Trondheim, og sentral tillitsvalgt i Veidekke. 89

Jubileumsdebatt Kommer alt godt ovenfra? Paul Bjerke har skrevet del to av Tømrer og Byggfagforeningens jubileumshefte Opposisjonsbyggerne. En del av hans oppgave var å gi kritiske kommentarer, sett utenfra, av mine litt personlige betraktninger av foreningens siste 25 år. Hans betraktninger er vel verdt å lese. AV: Egil mongstad Men noen av betraktningene får preg av ren politisk uenighet, og jeg vil i tiden fremover drøfte noen av disse uenighetene mellom oss to som har skrevet jubileumsheftet. Det skulle både gi meningsinnhold og unngå psykiske og fysiske skadevirkninger. Er fagforeningen til for medlemmene? På side 141, 2. avsnitt har Paul Bjerke en kritikk av foreningens holdninger om å være en forening eid av medlemmene. Jeg siterer; Noen lignende innvendinger kan reises mot en for streng fortolkning av prinsippet om at fagforeningen er til for medlemmene. På en måte er det selvsagt at fagforeninger er til for medlemmene og at tillitsvalgte må handle i tråd med medlemmenes uttrykte interesser. Men hva gjør for eksempel en fagforeningsledelse hvis foreningens medlemmer fatter vedtak som i ord eller konsekvens er rasistiske, kvinnediskriminerende eller direkte skadelige for fagforeningens langsiktige interesser? Da kan man ikke uten videre vise til prinsippet om medlemmenes fagforening. Hva gjør en fagforeningsleder når medlemmene åpenbart tar feil? For å sette dette problemet på spissen: Hvis TBF-medlemmene vedtar å nekte å delta i en streik som Fellesforbundets ledelse setter i gang, hva da? Ja, hva da? Dette er en situasjon vi aldri har opplevd! Men det kan nok komme andre tider, så spørsmålet er nok interessant å tenke igjennom. Hvis våre medlemmer fremmer slike forslag som fagforeningsledelsen er helt uenig i så må det få konsekvenser. For det første så håper jeg at ledelsen har kjempet durabelig for sine standpunkter, og evnet å gjøre konsekvensene klare for Årsmøtet. Hvis det allikevel skulle bli vedtatt forslag som er direkte skadelige for foreningen, så må ledelsen innkalle til ekstraordinært Årsmøte og stille sine plasser til disposisjon. Dersom ledelsen skulle bli nedstemt, så må den ta sin hatt og gå! Dette kalles medlemsdemokrati! Men det som kanskje er mer interessant er å spørre hvorfor Paul Bjerke bare advarer mot skadelige forslag som kommer fra medlemmene? Hva med alle de tallrike forslagene som kommer ovenfra? Gjennom den siste perioden har jeg sittet som fagforeningsleder i 20 år. Jeg har ikke tall på alle de forslag som LO og Fellesforbundet har fremmet som både jeg og fagforeningsstyret har vurdert som reaksjonære og bakstreverske. Vi har argumenter i mot disse, sabotert dem så godt vi har kunnet, og beveget oss så langt henimot vedtektsbrudd som vi har våget. Dette har vært forslag som har ost av sjåvinisme, arbeiderfiendtlighet, - og det kan vel ikke sies at LO og forbundenes tariffpolitikk er utpreget likestillingsfremmende? Vi har lært oss mange måter å kjempe mot og leve med vedtak som vi er dønn uenige i. I perioder har vi stilt spørsmål om vi er tjent med å være medlem av en slik organisasjon. Men igjen, Paul, - hvorfor er du bekymret for skadelige forslag fra medlemmene våre? Det finnes da ikke svært mange eksempler på slike forslag i virkelighetens verden? Og så kunne jeg være interessert i å høre hva du mener vi skal gjøre, for eksempel med denne sjåvinistiske finanspolitikken som LO og Fellesforbundet står som garantister for, og som har det ufortjente navnet Solidaritetsalternativet? Dette er ikke forslag som kommer fra våre medlemmer! 10

Jubileumsdebatt Åpent brev til Yngve Hågensen Kjære Yngve Hågensen! Først en hjertelig takk for at du tok deg tid til å komme til vårt jubileumsarrangement på Parkteateret, 8. september. Du bidro i stor grad til å gjøre samlingen vellykket. Jeg sa det på møtet og jeg gjentar; det er alltid hyggelig å høre på deg, Yngve, og du er oftest til å bli klokere av, - selv om man ikke er enig i ett og alt. Som du vet så har vi ikke laget noen historiebok, bare et debatthefte over noen av de valgene som Tømrer og Byggfagforeningen har gjort i de siste 25 år. Og vi har kanskje lagt vekt på noen av de mest kontroversielle. Det var derfor helt på sin plass da du i din tale trakk opp de store rammene, og bidro til å plassere oss inn i en større virkelighet Takk skal du ha! Du kommenterte flere saker fra vårt jubileumshefte, Opposisjonsbyggerne, men jeg vil denne gang fokusere på en, - nemlig internasjonalisme, og faren for at fagbevegelsen kan bli sjåvinistisk. Da du kommenterte det jeg har skrevet om dette samarbeidet mellom arbeid og kapital som kalles for Solidaritetsalternativet, - trakk du en klar konklusjon; Men vi må nå bygge velferdsstaten i vårt eget land. Selvsagt må vi det! Vi kan jo ikke begynne å bygge velferdsstat for kineserne? Norge er det redskapet vi har å arbeide med, det er her vi kan sette tanker ut i livet, og å bidra til et bedre liv for nordmenn flest. Men vi kan ikke bygge vår velferdsstat på ryggen til de land i verden som lever under elendige forhold, eller som har en arbeidsledighet som er 10 ganger høyere enn i Norge. Du husker sikkert da lederen for COSATU, fagbevegelsen i Sør-Afrika holdt sin tale til LO-kongressen i 2005. Litt unøyaktig sitert så sa han at det ikke hjalp med u-hjelp dersom de rike industrilandene ikke ville slippe, for eksempel Sør-Afrika, inn på våre markeder. Altså en kommunist som tok til orde for en styrt frihandel, og som fordømte den proteksjonismen som de rike land, med USA i første rekke, fører, og som rammer utviklingsland og andre hardt. Jeg har pekt på at det vil være fremtidige internasjonale, politiske konsekvenser av at Norge lager en nasjonal allianse, som solidaritetsalternativet er, for å konkurrere ut bedrifter og arbeidere i fattige land. Spesielt i en situasjon der noen av disse landene er i voldsom fremvekst og vi er en del av de gamle industriland som sliter i motvind. Jeg har ikke tatt til orde for at Norge, og LO, ikke skal ha en finanspolitikk, slik som du antydet i din tale. Jeg ønsker ikke at prisstigningen skal løpe løpsk igjen. Men den formen som finanspolitikken har fått gjennom Solidaritetsaternativet må kunne problematiseres. Du kan sikkert nok av historien til fagbevegelsen både i øst og vest til å vite at det kan oppstå uheldige og internasjonalt splittende forhold når fagbevegelsen i ett land allierer seg for sterkt med sine kapitalister og sin stat. Fagbevegelsen i øst-europa ble, mer eller mindre, en del av statsapparatet og ble ensidige forsvarere av systemet, og det som skjedde i Tyskland i mellomkrigstiden er et eget studium verdt. Jeg bekymrer meg over at LO er blitt en for ensidig forsvarer av systemet i Norge. Jeg frykter for at vi vil komme i fremtidige konflikter med andre lands arbeidere. Jeg frykter at samarbeidet gjennom Solidarititsalternativet, i et av verdens rikeste land, kan fremstå som så vellykket, nasjonalt, at det blir en tvangstrøye for LO, internasjonalt. Dette handler om å gjøre velferdsstaten politisk bærekraftig i et stadig mer internasjonalisert samfunn. Beste hilsener fra Egil Mongstad 10 11

REPOrTASJE Opposisjonsbyggere med kamp og kultur inn i fremtiden - Vel overstått jubileumsfeiring Tekst: Egil mongstad Bilder: Bård Sogge På vegne av Tømrer og Byggfagforeningens styre, vil jeg få lov til å takke alle deltakere og fremmøtte for at dere gjorde jubileumsfeiringen vår til en uhøytidelig, hyggelig og verdig samling. Spesiell takk til Yngve Hågensen for en tankevekkende tale. Ellers lar vi noen utvalgte bilder tale for seg selv! Og så må vi takke for alle de gode ord, vakre gaver, - og ikke minst bevilgningene til flomkatastrofeofrene. Men fremfor alt; Takk for at dere kom! Hans Graasvold, vikar for Kika Hjort på gitar. Egil Mongstad sang Strilagut. Prominente gjester foran Parkteateret (foto: Erling Henriksen). Thorkild Thorkildsen med ståbass. 12

REPORTASJE Paul Bjerke redegjør for sin del av Opposisjonsbyggerne. Yngve Hågensen viser som vanlig finger n, og holdt en god tale for jubilanten, - som varslet med både ris og ros. Bygg Band-sjefen, Geir Otnæs, i fint driv på sitt trekkspill. Tellef Hansen fra DeFacto overleverte gave; Et bilde av en verktøykasse. Leder; Petter Vellesen hilste jubilanten fra Oslo Bygningsarbeiderforening. Pensjonistsjefen; Reidar Mørkhagen, sang en tåredryppende skillingsvise. 12 13

Jeg blei så sliten av å høre på den jævla surmulinga at det rett og slett gikk på humøret løs. Sigurd spekulerer Det var sol, sommer og det var juli. Jeg blei 18, og det var to måneder for sent. Etter fire kjøretimer var jeg klar til å ta lappen, sa kjøre læreren. Jeg krangla meg til fire timer til, men da var det slutt. Skolen slutta i mai, og det var på Voss. Ennå hadde jeg ikke prøvd meg på bykjøring, og det var to måneder til jeg ble atten. Jeg hadde ikke sett hverken lyskryss eller rundkjøringer siden jeg var hjemme sist. Det gikk som det måtte gå, timene rant på og bilsakkyndige hadde fellesferie. En hvit løgn redda meg den sommeren, og endelig var lappen i boks. Men egentlig var jeg født for tidelig, starta opp i kuvøse et par uker tror jeg det var. Og kanskje var det derfor jeg ble 10 cm for lav. Jeg måtte bestandig dra med meg den dumme krakken for å nå opp til taket. Gipsplatene skulle jo skrus i toppen også. Ja ja, heller det enn å krabbe rundt på gulvet. Ja og så bodde jeg i feil kommune, nemmelig Oslo. Jeg søkte på tomt i Ski kommune den gangen jeg drømte om eget hus. Hadde ikke lang nok botid i kommunen sa dem. Skulle vel helst vært tredje generasjons innbygger tror jeg. Men å flytte derfra til Grønnmo fyllingene hadde kanskje ikke vært det beste alternativet. Det er rart med det, sånn tror jeg at jeg kunne holdt på lenge, ramsa opp den ene uheldige, triste tingen etter den andre. Og når jeg først har fått de tankene så er det så lett å huske mer. Men nei, nok er nok. Det er liksom ikke meg! Men jeg får det til hvis jeg vil. Jeg hadde med meg en lærling en gang, han gikk å klagde hele tiden. Absolutt alt dreide seg om klaging. Enten det var lønna som var for dårlig, prisene som var for høye (i butikken altså) jobben som var kjedlig, været som var for varmt, kaldt, vått eller gud veit hva. Jeg blei så sliten av å høre på den jævla surmulinga at det rett å slett gikk på humøret løs. Så er det på tide med en positiv hyggelig avslutning, for å få tankene på plass der de burde være. Neimen om det var så lett da. Jeg prøvde å rope ut tenk positivt! Nei det funka ikke, men jeg kom på et gammelt tømrerord, eller ordtak om du vil som jeg tror på. Som du roper i skogen får du svar...! Men lykken smilte til meg likevel, etter noen år fikk jeg være med på loddtrekning om tomt i Oslo. Det ble ingen gevinst, og det var kanskje like greit. Jeg vokste opp på Veitvet, og fyllingene langs Loelva, som Alnaelva het den gangen var den beste lekeplass en kunne ønske seg. Det var den gangen ingen hadde hørt om miljøvern. 14

Visste du at... AV: PER AURLAND Du har rett til velferdspermisjon med lønn ved flytting til ny fast bopel. Permisjonens varighet er nødvendig tid, inntil en dag. Bilag 10 i fellesoverenskomsten for byggfag 2010-2012 omhandler hvilke situasjoner som gir mulighet for velferdspermisjon med lønn. Kort velferdspermisjon Med kort velferdspermisjon etter overenskomstens regler, menes permisjoner for nødvendig tid, inntil en dags varighet. Godtgjørelsen er kr. 202,83 pr time. Tidligere inngåtte avtaler Det forutsettes at tidligere bedriftsvise avtaler om korte velferdspermisjoner, som er likeverdige eller bedre enn avtalen i bilag 10 fortsatt skal gjelde. Ved bedrifter hvor partene skulle ønske å inngå egen avtale om korte velferdspermisjoner, er det adgang til dette. Noen eksempler Permisjon til å følge barn første gang det begynner i barnehave og første gang det begynner på skolen. Permisjon for resten av arbeidsdagen i de tilfeller arbeidstakeren på grunn av sykdom må forlate arbeidsstedet Ektefelle / samboer Permisjon for ektefelle / samboer når det er nødvendig i forbindelse med fødsel i hjemmet eller ved innleggelse på sykehus. Det kan være greit og vite at med samboer menes person som har hatt samme bopel som den ansatte i minst 2 år, og har vært registrert i folkeregisteret på samme bopel som den ansatte i samme tidsrom. Anmodning om velferdspermisjon. Anmodning om velferdspermisjon leveres til nærmeste overordnede så tidlig som mulig. Dersom anmodningen ikke kan fremmes på forhånd, må nærmeste overordnede varsles omgående og anmodning leveres så snart det lar seg gjøre. Det forutsettes at arbeidstakeren så snart som mulig gis svar på anmodningen. 14 15

Kronikken Løsarbeid og likebehandling: Vikarbyrådirektivets utfordringer EUs vikarbyrådirektiv er ute på høring denne høsten. Hensikten med direktivet er å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere og å utvikle fleksible former for arbeid. AV: Jonas bals I bytte mot en slik liberalisering foreslår direktivet å innføre likebehandling av innleide arbeidstakere med de fast ansatte i innleiebedriften hva angår lønn og en del andre arbeidsvilkår. Direktivet gir staten stort spillerom i den praktiske gjennomføringen av disse to (potensielt motstridende) prinsippene. Derfor er det viktig at fagbevegelsen tar en grundig debatt om hvorvidt, og i tilfelle hvordan, vi ønsker at direktivet skal implementeres i Norge. I lengre tid har bemanningsselskapene ikke bare omgått, men også undergravd, flere fundamentale rettigheter som fagbevegelsen har kjempet frem. De useriøse aktørenes torpedering av lov- og avtaleverk er én ting. Alvorligere er det at bransjens seriøse flaggskip, sekundert av NHO Service, nå bidrar til å snikinnføre en helt ny stillingskategori: Faste ansatte uten rett til lønn mellom oppdrag, som kan sendes hjem uten lønn fra én dag til en annen. Kampen mot disse ansettelsene kan ikke vinnes med ett enkelt grep, men krever en kombinasjon av virkemidler. Kanskje byr direktivet på én slik mulighet i så fall må den gripes. I lengre tid har bemanningsselskapene ikke bare omgått, men også undergravd, flere fundamentale rettigheter som fagbevegelsen har kjempet frem. Det som hittil har vært en glidning vekk fra faste ansettelser til løsarbeid, er i alle fall i byggebransjen i ferd med å bli et formidabelt ras. For mange tillitsvalgte i bransjen er en krisestemning i ferd med å bre seg: Det føles som et nå eller aldri og vi vet av erfaring at det kan være vanskelig, om ikke umulig, å reversere utviklingen når den har kommet til et visst punkt. Vikarbyrådirektivets hensikt om å normalisere utleiebedriftene ytterligere har derfor ikke mange tilhengere i landets byggfagforeninger. Det er det siste vi trenger. Høringen vil gi oss en pekepinn om hvilke konsekvenser NHO mener direktivet vil få for lovgivning og tariffbestemmelser. Det vil ha betydning for hvordan vi skal stille oss. Men uansett kan vi ikke stille oss likegyldige til hvordan direktivet blir gjennomført, i tilfelle det blir gjennomført. Direktivet kan påvirke arbeidsvilkårene til dem som arbeider i bemanningsforetakene både til det bedre og til det verre, avhengig av hvordan det blir implementert. I Fellesforbundet avd 603 Oslo Bygningsarbeiderforening har vi påbegynt diskusjonen. Tre av de spørsmålene vi har diskutert så langt er disse: 1. Krav om garantilønn? Som nevnt opererer direktivet med et likebehandlingsprinsipp. Det finnes to muligheter for å få unntak fra dette prinsippet. Det ene er ved landsomfattende tariffavtaler, det andre 16

er ved at de utleide arbeiderne har lønn mellom oppdrag. Erfaringene fra den tyske lovgivningen, som kan sies å ha stått som modell for direktivet, er ikke særlig oppløftende, verken hva angår likebehandlingsprinsippet eller mulighetene for å få unntak ved tariffavtale. Om noe, så viser de tyske erfaringene at likebehandlingsprinsippet lett kan forbli i prinsippenes fagre verden. De viser også at man må tenke nøye gjennom både hvordan et slikt prinsipp enkelt og effektivt kan håndheves, og hvilke muligheter man skal gi for å unntas fra det. Hva sier så departementet? De går inn for unntak i tilfeller der det er tariffavtale, men ikke der det er garantilønn. En utilsiktet følge av det kan bli at ingen leieansatte lenger vil få lønn mellom oppdrag. Da kan i så fall heller ikke direktivets hensikt om likebehandling sies å være oppfylt. Den største forskjellsbehandlingen mellom ansatte og innleide arbeidstakere består jo ikke i ulik lønn, men i at de ansatte i innleiebedriften er fast ansatt, har arbeidsplikt og arbeidsgivere med lønnsplikt, mens de innleide arbeiderne er løsarbeidere. Departementets forslag gjør ingenting med dette. Begrunnelsen er merkelig nok at likebehandlingsprinsippet kan undergraves, for eksempel ved at garantilønna blir for lav. Men det er jo mulig å foreta et valg om hvor høyt eller lavt man vil sette nivået for en slik garantilønn. I Sverige har man for eksempel valgt lønn tilsvarende 90 prosent av gjennomsnittlig lønn siste tre måneder. Nå er heller ikke dette ukomplisert, men det er ikke noe som tilsier at en slik garantilønn må bli en minilønn (slik den på mange tariffområder har blitt i Tyskland). Og gjør man unntak for bemanningsforetak som er omfattet av tariffavtale med landsomfattende arbeidstakerorganisasjon med innstillingsrett, og som betaler arbeiderne sine lønn mellom oppdrag, vil det være tariffavtalen som regulerer ventelønna. Det vil være en garanti mot at ventelønna blir for lav. Departementets forslag om å gi unntak for tariffavtale uten å samtidig kreve garantilønn, vil derimot bety at et bemanningsselskap kan unngå likebehandling ved å inngå tariffavtale med en landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. Det behøver verken å likebehandle arbeiderne sine med de ansatte i innleiebedriften eller betale dem mellom oppdrag. En slik gjennomføring av direktivet må vi unngå. Kronikken 2. Hvem sin tariffavtale? Departementet går altså inn for at likebehandling kan fravikes ved tariffavtale som er inngått av landsomfattende arbeidstakerorganisasjon. Men hvilken tariffavtale er det snakk om? Den som gjelder for innleiebedriften, den som gjelder for utleiebedriften, eller begge deler? Uansett burde det ikke kunne være sånn at organisasjoner som ikke representerer de innleide arbeidstakerne skal kunne avtale bort rettighetene deres. Det bør derfor avklares at det gis adgang til å fravike likebehandlingsprinsippet ved tariffavtale i utleiebedriften, men ikke ved tariffavtale i innleiebedriften. 3. Solidaransvar? Hva om utleiebedriften ikke betaler den lønna de utleide arbeidstakerne har krav på? Ifølge forslaget har ikke innleiebedriften noe ansvar. Særlig for utenlandske arbeidstakere, som utgjør en svært stor del av de ansatte i bemanningsselskapene, kan det fort skje at likebehandlingen forblir på papiret. Det bør derfor innføres solidaransvar for innleier. Erfaringene våre med solidaransvar i byggebransjen viser at det både har en preventiv virkning og er et effektivt redskap for ansatte som ikke får det de har krav på. Tariffkurs Tømrer og Byggfagforenigen inviterer medlemmer til tariffkurs på Bæk kurs og konferansesenter på Tømrernes feriehjem på Nesset. Kurset er for tømrere og taktekkere. Kurset går over to onsdagskvelder, 3. nov.og 10. nov. fra kl 17.00 til ca kl 20.00. Fredag den 12. nov fra 16.30 til 21.00 og lørdag 13. nov fra 09.00 til 16.00. Det blir servert mat fra kl 16.15. De som ønsker overnatting fra fredag til lørdag må gi beskjed 10. nov. (obs! taktekkere kurses 3. nov, 10. nov og 12. nov) Påmelding innen fredag 29. november 2010 til Ivar Dahl Hansen, telefon 922 08 204 Temaer: - Situasjonen i Byggebransjen - Fellesoverenskomsten for Byggfag - Akkordtariffene - Akkordforhandlinger med rollespill - Akkordseddel - Hvordan skrive protokoll - Hvordan jobbe akkord Kurset går over 2 onsdagskvelder, 3.nov. og 10. nov. fra kl 17.00 til ca kl 20.00. Fredag den 12.nov fra 16.30 til 21.00 og lørdag 13.nov fra 09.00 til 16.00 16 17

INNLEGG EUs VIKARBYRÅDIREKTIV -En trussel mot arbeidsmiljøloven EU vedtok et nytt vikarbyrådirektiv i 2008. Direktivet må implementeres i EUs medlemsland før 5. desember 2011. AV: Boye Ullmann, faglig leder i Nei til EU Norge som EØS-land har muligheter til å nytte sin reservasjonsrett i EØSavtalen ( veto ). Formålet med vikarbyrådirektivet er å fjerne hindringer for at bemanningsselskap/vikarbyråer skal operere fritt i arbeidsmarkedet. Dette undergraver målet om at faste ansettelser skal være hovedregelen i arbeidslivet. Innleie og outsourcing fragmenterer arbeidskollektivet og vil endre maktballansen i disfavør av fagbevegelsen. Faste ansettelser, kontinuitet og forutsigbarhet er fundamentalt for å bygge organisasjon med skolerte tillitsvalgte. Mye innleie med gjennomtrekk av ansatte undergraver derimot fagbevegelsens maktgrunnlag. Vikarbyrådirektivet utvider markedet for vikarbransjen. NHO har meldt at direktivet kommer i konflikt med Arbeidsmiljøloven (AML) og viktige overenskomster i LO i både privat og offentlig sektor. Samtidig har direktivet en intensjon om at innleide skal ha samme vilkår som i innleiefirmaet. Dette må utnyttes for alt det er verdt. Likevel åpner direktivet for unntak og i praksis blir dette vanskelig. Den rød-grønne regjeringa sikret fortsatt forbud mot midlertidige ansettelser i den ordinære virksomheten ( 14.9) i AML etter valgseieren i 2005. AML 14.9 om forbud mot midlertidige ansettelser i den ordinære virksomhet gjelder også for vikarbyråer/ bemanningsselskaper som er nedfelt i 14.12 i AML. Regjeringa har nylig sikret en ny bestemmelse 14.9 pkt.3) om at ledelse og tillitsvalgte skal drøfte bruken av midlertidige ansettelser for å begrense midlertidige ansettelser som tilkallings vikarer. Etter mediapress og møter med Tommy Sharif, ble gutta ansatt fast og tariffavtale er undertegnet. Det gir ca kr.120 000 i tillegg mer i året for latvierne (ca. 320 000 pr.år). Lovendringen kom på bakgrunn av boka En såkalt drittjobb skrevet av Lotta Elstad om hotellbransjen. Boka fokuserte bl.a om misbruk av tilkallings vikarer i hotellkjeden til Olav Thon. AML er et viktig utgangspunkt for når Oslo Hotell og Restaurant fører forhandlinger med hotellene. De krever faste stillinger basert på timelister slik at ansatte får arbeidskontrakter fortrinnsvis på 100% stillinger. Jeg var med på forhandlinger med ledelsen i Gate Gourmet på Gardemoen som driver catering for flyselskaper. Gate Gourmet leide inn folk fra Vikarformidlingen til kr. 110 pr time. Tre fornøyde personer fikk faste stillinger med kr. 25 mer pr time. Fagforeningene fører diskusjoner med entreprenører for å oppnå faste ansettelser framfor innleie. Dette er en diskusjon som føres innad blant byggefirmaer. Faste ansettelser med egne ansatte betyr muligheter for kompetanseheving og fagopplæring med lærlingeordninger. Kortsiktighet med mye innleie preger byggebransjen. Ofte er det useriøse firmaer som blir innleid. Oslo Bygningsarbeiderforening har argumentert overfor Bundebygg at Bygg og anleggsteam behandler sine polske ansatte dårlig. De har en ukes kontrakter og får f.eks ikke sykelønn. Likevel fortsetter Bundebygg å avtale med Bygg og anleggsteam. De tillitsvalgte forsøker å få polakkene fast ansatt uten å lykkes. Nylig viser det seg at en stor trønderentreprenør Hent nå satser på egne 18

ansatte framfor innleie. De ansetter både nordmenn og polakker fast fra bemanningsbedrifter. Dette er meget bra for både bransjen og de ansatte. I tillegg har Fellesforbundet oppnådd tariffavtale med bemanningsselskapene Adecco Bygg og Jobzone. Dette er viktig! Oslo Bygningsarbeiderforening m.fl kjemper for at medlemmene skal ha betalt mellom oppdrag ( ventelønn ) siden de er ansatt. Tommy Sharif leide inn latviere fra bemanningsbedriften Sjanse som fikk kr. 90 og kr. 100 pr time. Russeren Jacov Helgeson hadde 4 ulike bemanningsbedrifter alle registrert i Storbritannia og ble da Norsk registrert utenlandsk foretak i Norge (NUF). Det koster kun 1 i UK å få et britisk AS (ltd). Latvierne ble tvunget til å bli selvstendige næringsdrivende i tillegg. Etter mediapress og møter med Tommy Sharif, ble gutta ansatt fast og tariffavtale er undertegnet. Det gir ca kr. 120 000 i tillegg mer i året for latvierne (ca. 320 000 pr.år). Nå får vikarbransjen et kjærkommet EU-direktiv. Artikkel 4.1 i EU direktivet forbyr restriksjoner og forbud mot vikararbeide dersom det ikke kan begrunnes i allmenne hensyn. NHOs syn er at overenskomster og AMLs bestemmelse 14.12 som omhandler begrensinger for bemanningsselskaper står i motstrid til Artikkel 4.1 i direktivet. Flere overenskomster som transport og spedisjon, Fellesoverenskomst for Byggfag, elektro, heis og overenskomster innafor NNN, har bestemmelser som krever forhandlinger med de tillitsvalgte. Overenskomstene er i strid med direktivet fordi dette kan betraktes som en restriksjon for vikararbeid dvs en hindring for at bemanningsselskap kan operere fritt. Regjeringa og FAFO mener norsk lov og avtaler består. Utover dette, er det meget tyst fra LO og regjeringa. NHO vil på bakgrunn av vikarbyrådirektivet garantert sende lover og avtaler til ESA og kanskje norsk rett for å endre lov og avtaler. I siste instans vil det være EFTAdomstolen som vil bestemme om Norge følger EU-regler. Det er altså INNLEGG verken regjering og Storting eller partene i arbeidslivet som vil bestemme om norske lover og tariffavtaler er i overensstemmelse med EU-regler. For EU-land vil det være EU domstolen. Da blir faglige rettigheter overlatt til den juridiske arena uten innflytelse for partene i arbeidslivet. Fagbevegelsen jobber hele tiden i retning av at arbeidstakere skal ha faste ansettelser. Det gir mulighet til lån og forutsigbarhet i livet. Med innleie fører til undergraving av de ansattes lønns og arbeidsvilkår. Vikarbyråer med vikarbyrådirektivet kan protestere med hjelp fra NHO og sende saker til ESA dersom de mener tillitsvalgte hindrer innleie. Direktivet betyr økt innleie. Fagbevegelsen vil motsatt øke faste ansettelser. Nå må regjeringa slutte å behandle EU-systemet i Brussel som biskopene underordnet seg Paven i Vatikanet under middelalderen. Stoltenberg må da kunne si NEI èn gang til Brussel dvs bruke reservasjonsretten i EØS mot et direktiv som skader faglige rettigheter. Inntak av lærlinger 2010 AV: Ken Gordon Solfjeld Tallene er basert på de klubbledere/tillitsvalgte vi har fått kontakt med i høstferien. AF Bygg Oslo 90 Håndverkere. Tømrer 1 stk. Mur 1 stk. Betong 1 stk. AF Byggfornyelse 48 Håndverkere. Tømrer 1 stk. Alliero Entr.AS 240 Håndverkere. Bunde Bygg AS 80 Håndverkere. Tømrer 1 stk. Moderne Byggf. 70 Håndverkere. Tømrer 2 stk. PEAB 92 Håndverkere. Betong 1 stk. Veidekke Oslo 175 Håndverkere. Tømrer 4 stk. Mur 1 stk. Betong 4 stk. Veidekke Byggf. 11 Håndverkere. Skanska ASA 165 Håndverkere. Tømrer 4 stk. Betong 5 stk. Selvaagbygg 150 Håndverkere. Tømrer 1 stk. Betong 4 stk. NCC 90 Håndverkere. Tømrer 1 stk. Betong 4 stk. Moderne Byggf. 70 Håndverkere. Tømrer 2 stk. Stensrud Vedlikeh. 10 Håndverkere. Icopal Tak 40 Håndverkere. 1 taktekker. Hesselberg Tak 28 Håndverkere. Vi kan vel ikke påstå at bedriftene har anstrengt seg veldig for fremtidens fagopplæring. Dette virker ikke oppløftene med tanke på kunnskapsløftet, som har delegert mer av ansvaret for opplæring til bedriftene. Vi vet at flere av disse bedriftene har ansettelsesstopp eller et tak på antall ansatte. Det er store oppdrag i Oslo og Akershus som utføres av bedrifter som har få eller ingen egne ansatte. Skal vi klare å snu denne utviklingen og få flere lærlinger inn i bransjen må vi få flere ansatte i bedriftene og her har tillitsvalgte, klubber, fagforeninger, forbund og LO en jobb å gjøre. 18 19

OPPSLAGSTAVLA Ved en feil, kom det ingen jubilanter i forrige nummer av Byggfagbladet. I dette nummeret trykker vi derfor alle de som fyller runde år i 3. og 4. kvartal 2010 90 år Peer Rustad 28.07.20 85 år Bjarne Bruget 30.07.25 Willy J. Larsen 02.07.25 80 år Osvald Karstensen 28.09.30 Leif Larsen 31.08.30 Olav A. Watterud 29.09.30 75 år Kåre T. Lund 01.09.35 Knut Wold 23.09.35 70 år Lars J. Bodding 11.07.40 Kjell O. Lindheim 09.07.40 65 år Roy E. Lindberg 17.08.45 Johnny Løkkemo 02.07.45 Reidar Mamelund 21.07.45 Terje Tømte 27.08.45 60 år Anders Andersson 16.07.50 Snorri Asgeirsson 17.08.50 Lennart G. Bergquist 24.07.50 Jens Gisselbäck 20.07.50 Trond Kristiansen 06.07.50 Bertil Melin 20.07.50 50 år Jörgen Engdahl 29.08.60 Frank D. Jalass 24.07.60 Eivind H. Mathisen 01.08.60 Peter Schwenk 15.07.60 Jon Strømsrud 31.07.60 STYREMØTER 2. HALVÅR 2010 Torsdag 12. aug Torsdag 2. sept Torsdag 23. sept Torsdag 14. okt Torsdag 4. nov Torsdag 25. nov Torsdag 16. des MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT James M. Campbell 22.01.28 06.07.10 Halvard Dyreng 09.02.28 28.08.10 Lars Dynna 31.08.33 28.03.10 Arne Foss 10.10.24 04.05.10 Hans M. Haug 27.06.40 04.06.09 Johannes Andersen 01.06.29 03.06.10 Knut M. Knudsen 16.05.27 23.04.10 1/2 ÅRSMØTE TORSDAG 21. OKTOBER 20