DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Tegneprosjekt med billedkunstnerne Elisabeth Mathisen og Even Bie- Larsen Fagernes skole, Narvik, uke 19, 2006 98 elever fra 1. til og med 7. klassetrinn
den som fant opp kunsten må HA VÆRT eh..en mester!
Prosjektet er et samarbeid mellom Den Kulturelle skolesekken i Nordland Fylke, Nordnorsk Kunstnersenter og Fagernes skole Ide og opplegg: Elisabeth Mathisen/Even Bie Larsen
å samle hele gruppen tett I ring på gulvet, oppe på papiret, og la dem tegne seg utover, viste seg vellykket, da dette brakte alle sammen I en tett sosial setting
Vår målsetting var å bringe ungene ut av A4 formatets begrensning
Vi valgte å ta ut det tredimensjonale aspekt, og fokusere på tegning spesielt.
Gymsalen var fylt med tegninger langs veggene og utover gulvene (I flere lag)
En interessant erfaring er ungenes iboende evne til å samarbeide og jobbe med fellestegninger, eller la streker gå over I hverandre. Skape nye konstellasjoner hvor formatet ikke begrenser utfoldelsen.
I lange perioder var det musestille, 45 individer I dyp konsentrasjon, eller i lavmælt samtale med hverandre og kullets skraping mot papiret.
Nordnorsk Kunstnersenter takker Even og Elisabeth så mye for innsatsen og ønsker dem velkommen tilbake for nye kunstprosjekt i regi av Den Kulturelle Skolesekken. NNKS Svolvær 23. mai 2006 Kristin Risan, kunstpedagog
Rapport: Opplegget ble I grove trekk fordelt på tre faser. Fase 1. tegning med blyant og kull (de magiske blyanter er en ubetinget suksess). Herunder improviserte vi I vekselvirkning med små enkle oppgaver og fri fabulerende utfoldelse. Fase 2. tegning med pensel og tusj. Fase 3. primærfargene rød gul og blå (acryl) med enkel pensel. Vi avsatte liten tid med fargene. Dette viste seg I ettertid å være et riktig valg innenfor den tidsramme og gruppestørrelse vi arbeidet med. Mange av ungene kom så godt inn i tegneprosessen at farge ble overflødig. De opptaget at det meste kan utrykkes i blyantens strek, kullet og tusjens valører. En interessant erfaring er ungenes iboende evne til å samarbeide og jobbe med fellestegninger, eller la streker gå over I hverandre. Skape nye konstellasjoner hvor formatet ikke begrenser utfoldelsen. Ved å samle hele gruppen tett I ring på papirflaten på gulvet, oppe på papiret, og la dem tegne seg utover viste seg vellykket, da dette brakte alle sammen I en tett sosial setting hvor vårt inntrykk er at hele spekteret av personligheter fikk utfolde seg, hvor utadvendte og innadvendte unger kan utfolde seg likeverdig. Som tilretteleggere og inspirasjonskilder må man holde et stadig grep om situasjonen, til enhver tid være oppmerksom, men samtidig stole på at ungene er I besittelse av en skapende og sosial evne som holder prosjektet gående. I lange perioder var det musestille, 45 individer I dyp konsentrasjon, eller i lavmælt samtale med hverandre og kullets skraping mot papiret.
Fagernes skole har 98 elever fra 1. til og med 7. klassetrinn. I samråd med skolens stab ble elevene fordelt på to grupper. Første andre tredje og fjerde klasse I en gruppe, femte sjette og syvende klasse I andre gruppe. Noen elever var fraværende, så hver gruppe besto av ca 45 elever. Vi hadde skolens gymsal (størrelse basketbane) til disposisjon. Under den praktiske tilrettelegging innså vi at prosjektets ambisjon I forhold til prosjektbeskrivelsen måtte reduseres noe. Vi valgte å ta ut det tredimensjonale aspekt, og fokusere på tegning spesielt. Smågruppen fikk en skoledag, mens vi jobbet 2 dager med den eldste gruppen. Vi arbeidet etter samme plan og progresjon med begge grupper, men de eldste fikk flere konkrete oppgaver, og litt mer tid til fordypning og individuell kontakt. Vår målsetting var å bringe ungene ut av A4 formatets begrensning. Ikke tenke flinkhet og talent, men bringe frem den evnen vi alle har I oss til å tegne og fabulere sammen med andre, hvor alle har de samme forutsetninger til å være skapende mennesker. Vi la ut store papirer (Pettersons kraftpapir) på ledige veggflater og utover gulvene. startet med å vise noen lysbilder av helleristninger, og tegninger av en samtidskunstner som passet til tema og arbeidsmetoden for prosjektet. Tanken var å bruke lysprojeksjonen til et skyggespill. Det fungerte dårlig med så mange unger, så vi sløyfet den delen, og skapte heller en samtale om det å tegne. At menneskene kan tegne og danse før de tilegner seg skrift og tall som uttrykksform, og at tegningen kan uttrykke noe annet enn fotografiet og fjernsynsbildet. Særlig på småtrinnet forstår unger dette aldeles utmerket. De eldre ungene er mer preget av tillærte konvensjoner, og må bearbeides litt mer før de slipper seg løs.
Oppmerksomheten og veiledningen vi kunne gi hver enkelt ble begrenset av gruppens størrelse og tidsaspektet. Men av felles samtale med gruppene ved prosjektets slutt fikk vi inntykk av (for begge grupper) at ungene var særdeles fornøyd med opplegget. At de syntes det var artig, at det var fint å bli kjent med dokker kunstnera, og at svært mange kunne tenke seg å fortsette videre med tegning. Gymsalen var fylt med tegninger langs veggene og utover gulvene (I flere lag). En gutt I 5. klasse var så sitrende fornøyd at han lenge måtte lete etter de rette ord, men så fant han dem, direkte henvendt til undertegnede: den som fant opp kunsten måtte være eh..en mester! Elisabeth Mathisen og Even Bie- Larsen Oslo/ Kabelvåg 18.mai 2006